Nebuchadnezzar Skrevet 6. november 2009 Del Skrevet 6. november 2009 (endret) La oss si at han sykler 20m/s strekningen er 100meter Så sykler han igjen men denne gangen er luftmotstanden 10m/s Uten vind Endret 6. november 2009 av Nebuchadnezzar Lenke til kommentar
Islanbadsj Skrevet 6. november 2009 Del Skrevet 6. november 2009 100/30 blir vel 3,33s og ikke 0,33s. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 6. november 2009 Del Skrevet 6. november 2009 Redigert, men det forandrer ikke spørsmålet mitt eller resultatet av regningen min Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 (endret) Kari hopper pendelhopp fra en bro. Pendeltauet er 30m langt. Kari har massen 58kg. I virkeligheten er det mye luftmotstand, slik at Kari bare svinger ut 35* til motsatt side. Hvor stort arbeid utfører luftmotstanden fra starten til Kari snus første gang? EDIT: Har et spørsmål til. Har en rapport hvor vi brenner en peanøtt og prøver å finne ut hvor mye energi den har og hvor mye som blir tatt opp av vannet vi varmer opp. Men, det er noe som ikke stemmer: Virkningsgraden blir på 0,0223%, noe som burde være alt for lite. Disse talllene har jeg regnet ut: Vi varmet opp 20mL vann 46c. Dvs vi har tilført en energi på 0.92 cal. 0,92 cal = 3,9 J. Nøtta veier 0.64g Energi i nøtta: (2650000J*0.64g)/100 = 16960J Virkningsgrad = 3.9J/16960J = 0,0223J. I den orginale oppgaven står det at 100g peanøtter inneholdt 2650J. Da stemmer svaret (22,3%). Men dette er feil, da det skal være 2650kJ (står på peanøttpakken, samt oppgaven er fikset). Men når jeg fikser feilen og gjør det om til J, blir virkningsgraden altfor lav. Endret 7. november 2009 av Todda7 Lenke til kommentar
fotkoos Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Hei! Trenger litt hjelp med en fysikkoppgave her i heimen. Oppgaven lyder som følger: Vi skal studere hvordan man løfter en bjelke med stropper. Bjelken har masse m=3 tonn. Stroppene tåler 2 tonn. Vi skal finne ut hvor stor kraft (strekk) som virker i stroppene. Finn hvor stor kraft som virker i stroppene når vinkelen er 30 grader. Håper på raskt svar. Har prøvd mange ganger å løse denne nå, begynner å bli frustrerende Lenke til kommentar
fotkoos Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Hva sier fasiten? Ingen fasit dessverre, er innlevering :/ Lenke til kommentar
clfever Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Her, som du ser av på bildene så sliter jeg med begge oppgavene. 7.05: Jeg er usikker på retningen på snordragene. Lenke til kommentar
Jonern Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 Hei!Trenger litt hjelp med en fysikkoppgave her i heimen. Oppgaven lyder som følger: Vi skal studere hvordan man løfter en bjelke med stropper. Bjelken har masse m=3 tonn. Stroppene tåler 2 tonn. Vi skal finne ut hvor stor kraft (strekk) som virker i stroppene. Finn hvor stor kraft som virker i stroppene når vinkelen er 30 grader. Håper på raskt svar. Har prøvd mange ganger å løse denne nå, begynner å bli frustrerende Lenge siden jeg har holdt på med dette, men bør vel bli så enkelt som at hver stropp bærer halve vekten, altså 1,5 tonn. Siden det er 30 graders vinkel (fra vertikalen) blir det enkel trigonometri, 1,5t/cos(30)=1,73 tonn på hver stropp. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 Her, som du ser av på bildene så sliter jeg med begge oppgavene. 7.05: Jeg er usikker på retningen på snordragene. På den første kan du tenke deg at begge kulene faller like langt, og derfor vil få like høy slutthastighet. Derfor vil kulen som trilles på a-planet komme frem først, ettersom den når toppfart mye fortere enn den på B-planet, så triller den med toppfart frem til mållinjen. Når det kommer snordragene, så vil snoren mellom den fremste vognen og lokomotivet være 1,2N, og snoren mellom vogn 1 og to være 0,6N, hvis jeg har tenkt riktig. Jeg kom frem til det ved å finne alsellerasjonen på toget (), og så finne ut kraften som trengtes for å aksellerere begge vognene (), og så for en vogn (snoren mellom de to vognene () Lenke til kommentar
clfever Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 Ser riktig ut, takk Sliter forøvrig med denne oppgaven. Kan en her løse den for meg ? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 a) Energibevarelse: b) Energibevarelse: Lenke til kommentar
clfever Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 Er litt usikker på hva du har gjort i oppgave a) og b). Satte du nullnivå for potensiell energi i startpunktet for a)? Hva med b)? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 Jeg satte h = 0 ved bakkenivå. I både a) og b) har jeg brukt helt standard bevaring av mekanisk energi. I a) satte jeg null kinetisk energi ved toppunktet i luften, og innførte bare , der h og h0 er hhv. slutt- og starthøyde (siden det bare er forskjell i potensiell energi som er interessant). I b) har jeg gjort helt tilsvarende og til og med skrevet energiligningen fullt ut. Siden subskript 0 var brukt som identifikasjon for startfarten, mener jeg det burde være ganske åpenbart at et tilsvarende subskript på høyden betyr det samme. Lenke til kommentar
tarQue Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Har et spørsmål jeg ikke får til her folkens: En vogn kan rulle nedover en bakke uten friksjon. Når startfarten er null, er sluttfarten 4,0 m/s. A) Hvor høy var bakken. Noen som kan gi meg en pekepinn? Endret 10. november 2009 av tarQue Lenke til kommentar
TheMaister Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 Se på forskjell i kinetisk energi, hvilken forskjell i potensiell energi tilsvarer det? Lenke til kommentar
tarQue Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Altså, det er ingen forskjell i energien? Hvordan setter jeg opp dette? Endret 10. november 2009 av tarQue Lenke til kommentar
greiven Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Prøv å bruk formelen Gang med to og del med m. Så må du prøve å finne ut hvilken tallverdi bokstavene har, noe du vil finne ut om du prøver, og så bytter du om på formelen (hint: skal stå alene) Endret 10. november 2009 av greiven Lenke til kommentar
Henrik C Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Her kommer en vrien en. B-3.5 fra Ergo Fysikk 2. Figuren viser en renne der den nederste delen av banen er sirkelformet med radius r=0,70 m. Nederst er tangenten til banen horisontal. En stålkloss A med masse 0,10 kg starter med null fart fra toppen og glir nedover uten friksjon inntil den treffer en stålkule B som ligger i ro nederst i renna. A har farten 5,3 m/s idet den støter mot B. Etter støtet glir stålklokksen A oppover renne før den snur i et punkt 0,13 m høyere enn bunnen av banen. Klikkbart a) Finn høydeforskjellen H mellom toppen og bunnen av banen. (Brukte b) Finn kraften som virker på stålklossen fra renna rett før klossen treffer kula. c) Finn stålklossens fart rett etter støtet. d) Etter støtet får stålkula B horisontal fart ut fra kanten av renna og beveger seg 0,97 m i horisontal retning før den treffer gulvet. Gulvet ligger 0,80 m lavere enn kanten av renna. Hvor stor fart fikk B etter støtet? Hvor stor masse har B? e) En kort tid etter støtet vil stålklossen gli utfor kanten og til slutt lande på gulvet. Hvor stor er avstanden mellom nedslagspunktene der stålklossen og stålkula treffer gulvet? Trenger ikke svar på alle, men litt tips til fremgangsmåte er veldig velkomment! Tok med alle oppgavene slik at man ser sammenheng etc. Endret 11. november 2009 av Henrik C Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå