Den store fysikkassistansetråden

[Frexxia]

Jeg skjønner ikke helt hva du gjør i 1 b), men det burde vel være:

 

Videre får du da i c) at:

Endret 7. juni 2009 av Frexxia

[HansiBanzi]

Prøv og feil metoden du bruker i oppgave 2c er ikke å anbefale. Prøv å snu på formelen i stedet, du har tross alt bare en ukjent. Vinkelen er jo gitt ved arctan((halve bredden av skjermen)/(avstand fra lyskilde til skjermen)). Man finner da at man på enden har det "3,73." maksima, altså kan man maksimalt ha 3.

[Davidhg]

Takker og bukker for svarene, hjalp meg mye!

men hva er fremgangsmåten på d?

det er vel riktig det jeg har gjort på den?

Endret 7. juni 2009 av Davidhg

[Frexxia]

Takker og bukker for svarene, hjalp meg mye!

men hva er fremgangsmåten på d?

det er vel riktig det jeg har gjort på den?

[Reeve]

Gjelder virkelig trykk under vann som er relativt med dybden alltid? Jeg kan ikke se for meg at hvis en lager er tynt rør, for eksempel 4 mm i diameter og 3 meter tykt, med en slags utvidelse på bunnen, vil kunne trykke med mer enn sin egen vekt, og hvis da røret er tynt nok, vil jo dette ikke skje? Hvis vi regner på det, vil vannet i et slikt rør på 5 meter, veie (serbortifra volumet i selve "kjeglen":

 

 

2,46N fordelt på for eksempel en sirkel med radius 50 cm

, som så vidt jeg kan se er langt under det trykket egentlig skal være på en slik dybde.

 

Hvis jeg tar vekk trakten på bunnen, ser svaret riktig ut:

der er det atmosfæriske trykket på toppen, som stemmer med formelen jeg fant på wikipedia:

 

 

Se tegning for forklaring:

Endret 8. juni 2009 av Zeke

[SirDrinkAlot]

Zeke, jeg forstod ikke hva du ville fram til. Tror du må forklare på nytt.

[beerformyhorses]

Zeke:

 

Jeg er heller ikke helt sikker på hva du vil frem til.

Du kan jo selvfølgelig fint være under havoverflaten uten å oppleve noe høyere trykk enn på land, feks i en undervannsbåt. (obviously)

 

Hvis du stikker et åpent rør ned i vannet vil det inne i røret være like stort trykk som utenfor. Dette er ganske selvsagt hvis du tenker på hva som skulle ha vært alternativet.

 

Utdyp gjerne hvis det er noe annet du egentlig lurer på.

[Reeve]

En sier jo at vanntrykk er kun avhengig av dybden, altså, det har ingenting å si om en er 5 meter under overflaten i et basseng, eller om en putter en ert i bunnen av en fem meter lang vannslange som er stilt på høykant. Begge deler opplever like høyt trykk.

 

Poenget mitt er at dette ser ut til å være feil i spesielle tilfeller.

Endret 8. juni 2009 av Zeke

[A-Jay]

En sier jo at vanntrykk er kun avhengig av dybden, altså, det har ingenting å si om en er 5 meter under overflaten i et basseng, eller om en putter en ert i bunnen av en fem meter lang vannslange som er stilt på høykant. Begge deler opplever like høyt trykk.

 

Poenget mitt er at dette ser ut til å være feil i spesielle tilfeller.

Når man har en utvidelse med et mye større areal enn et lite rør på midten. Si at det røret er 5 meter høyt, mens det er nøyaktig 10 centimeter høyt i hele utvidelsen (for å forenkle diskusjonen videre noe).

 

Hvis jeg skjønner deg rett mener du å si at dyben skulle vært som om hele utvidelsen var 5 meter høy, når det i realiteten bare er et bittelite areal på midten som er 5 meter høyt. Man kan ikke regne på denne måten. Bidraget til trykk på hvert enkelt punkt på bunnen under røret kommer fra det 5 meter høye røret, mens bidraget på hvert enkelt punkt under utvidelsen kommer bare fra den 10 cm høyden i utvidelsen.

 

Når man da skal finne trykket i bunnen av hele greia må man summere bidragene fra røret og fra utvidelsen. Og det gjennomsnittlige trykket under hele greia blir da selvfølgelig lavere enn om det var 5 meter høyde også over der utvidelsen er. Så jeg ser ikke noe bemerkelsesverdig med det du har kommet fram til.

 

Hvis bidraget fra utvidelsen er relativt lite i forhold til fra røret trenger man bare å regne bidraget fra røret for å komme fram til et omtrentlig riktig svar. Jeg orker ikke gå over regnskapet ditt nå, jeg vil bare bemerke at hvis bidraget fra trykket under utvidelsen er noenlunde stort i forhold til under røret må man ta det med. Hvis ikke blir beregningen din av trykk sånn omtrent riktig.

 

(Merk at jeg er stuptrøtt mens jeg skriver dette, så ikke skyt meg om jeg skriver noe som er langt ute på finnmarksvidda og plukker moltebær nå. )

Endret 8. juni 2009 av A-Jay

[L4r5]

Jeg tror jeg skjønte hva du ville frem til, A-jay, så du kan ikke være så langt ute på vidda. Dog er jeg ganske trøtt selv så det kan hende vi tilfeldigvis befinner oss på samme vidde.

[guttorm]

Snipp.

Vekten av søylen din vil være konstant. Den hydrostatiske søylen veier det samme, uansett hvilket areal den hviler mot.

Formelen er ganske enkelt: Dybde i meter X densiteten til vann X 0,0981= trykket i bar.

Slik jeg ser det er det densiteten på væsken sammen med dybden som avgjør hva trykket blir.

Kraften som virker på den større sirkelen din er muligens redusert, men trykket skal være det samme.

 

Correct me if im wrong

[Pe2]

2,46N fordelt på for eksempel en sirkel med radius 50 cm

, som så vidt jeg kan se er langt under det trykket egentlig skal være på en slik dybde.

 

Feilen blir at du kun tar med vekten av vannet.

 

Du må også ta med kreftene som overføres fra beholderen til vannet i kjegle området. Uten disse ville kjeglen løftet seg og vannet strømmet ut.

 

Altså må du enten anta at beholderen din er boltet fast til underlaget eller er veldig tung, slik at den kan holde vannet på plass ved å trykke det ned.

[MariSafari]

Hei!

Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hvorfor akselerasjonen har retningen innover i banen i en sirkelbevegelse?

Vet at det er sentripetalakselerasjon, men jeg skjønner ikke helt hvordan man skal forklare at den går innover.

Takker for svar

[SirDrinkAlot]

Hei!

Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hvorfor akselerasjonen har retningen innover i banen i en sirkelbevegelse?

Vet at det er sentripetalakselerasjon, men jeg skjønner ikke helt hvordan man skal forklare at den går innover.

Takker for svar

Eh, fordi hvis den ikke hadde vært det hadde det ikke vært en sirkelbevegelse...

Hvis du løper i en rett linje og vil svinge til høyre, så må du akselereres mot høyre, fortsetter du å akselerere mot høyre så vil du tilslutt ha beveet deg i en sirkel. Akselerasjonen vil da altså i hvert punkt peke inn mot midten av sirkelen.

[Reeve]

2,46N fordelt på for eksempel en sirkel med radius 50 cm

, som så vidt jeg kan se er langt under det trykket egentlig skal være på en slik dybde.

 

Feilen blir at du kun tar med vekten av vannet.

 

Du må også ta med kreftene som overføres fra beholderen til vannet i kjegle området. Uten disse ville kjeglen løftet seg og vannet strømmet ut.

 

Altså må du enten anta at beholderen din er boltet fast til underlaget eller er veldig tung, slik at den kan holde vannet på plass ved å trykke det ned.

 

Slik jeg tenkte, var den også tett i bunnen, altså som en litt ekstrem variant av en koble. Men har det noe å si egentlig?

[eKreativ]

Muntlig eksamen Fysikk 1, altså andreklasse fysikk

 

En interessant problemstilling under temaet "Energi".

 

Noen forslag? Jeg har så langt kommet opp med en som muligens kan brukes, men det er ei i klassen som også ville ha det, og vi skal helst ikke ha det samme. Den var "Energien i en Stjernefødsel".

[Gjest medlem-75284]

Noe med vannkraftverk eller atomkraftverk kan fungere fint.

[Pe2]

2,46N fordelt på for eksempel en sirkel med radius 50 cm

, som så vidt jeg kan se er langt under det trykket egentlig skal være på en slik dybde.

 

Feilen blir at du kun tar med vekten av vannet.

 

Du må også ta med kreftene som overføres fra beholderen til vannet i kjegle området. Uten disse ville kjeglen løftet seg og vannet strømmet ut.

 

Altså må du enten anta at beholderen din er boltet fast til underlaget eller er veldig tung, slik at den kan holde vannet på plass ved å trykke det ned.

 

Slik jeg tenkte, var den også tett i bunnen, altså som en litt ekstrem variant av en koble. Men har det noe å si egentlig?

 

Nei, det har jo egentlig ikke noe å si. Poenget mitt var at du må huske på kreftene fra beholderen som trykker vannet ned. Disse kreftene må være like store som kreftene fra vannet presser på beholderen med.

 

Dermed blir kraften fra beholderen på vannet akkurat like store som kreftene fra en tilsvarende vannsøyle over kjeglebiten.

 

Kanskje litt krøkkete forklart. Kan sette opp en tegning og formler om du vil.

[MariSafari]

Hei!

Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hvorfor akselerasjonen har retningen innover i banen i en sirkelbevegelse?

Vet at det er sentripetalakselerasjon, men jeg skjønner ikke helt hvordan man skal forklare at den går innover.

Takker for svar

Eh, fordi hvis den ikke hadde vært det hadde det ikke vært en sirkelbevegelse...

Hvis du løper i en rett linje og vil svinge til høyre, så må du akselereres mot høyre, fortsetter du å akselerere mot høyre så vil du tilslutt ha beveet deg i en sirkel. Akselerasjonen vil da altså i hvert punkt peke inn mot midten av sirkelen.

 

Det var vel ikke helt dette svaret jeg ventet på. Såpass skjønner jeg.

En i klassen forklarte det i dag, i forbindelse med vektorer.

Ellers takk

[beerformyhorses]

Hei!

Jeg lurer på om noen kan fortelle meg hvorfor akselerasjonen har retningen innover i banen i en sirkelbevegelse?

Vet at det er sentripetalakselerasjon, men jeg skjønner ikke helt hvordan man skal forklare at den går innover.

Takker for svar

Eh, fordi hvis den ikke hadde vært det hadde det ikke vært en sirkelbevegelse...

Hvis du løper i en rett linje og vil svinge til høyre, så må du akselereres mot høyre, fortsetter du å akselerere mot høyre så vil du tilslutt ha beveet deg i en sirkel. Akselerasjonen vil da altså i hvert punkt peke inn mot midten av sirkelen.

 

Det var vel ikke helt dette svaret jeg ventet på. Såpass skjønner jeg.

En i klassen forklarte det i dag, i forbindelse med vektorer.

Ellers takk

 

Det er da et godt svar det du får her?

Hvis du vil ha det inn med teskje kan du holde fast i den ene enden av en kort hyssing på bordet foran deg og feste feks et kronestykke i den andre enden. Hvis du nå skyver på kronestykket vil hyssingen "dra" i retning mot fingeren din. Skyv lenge nok og du vil oppleve at vektoren peker mot midten av sirkelen hele tiden.