Den store fysikkassistansetråden

[2bb1]

Kommer garantert noen teorispørsmål som jeg ikke har peiling på. Kan alle formlene, men hvem som har utarbeidet dem, når de utarbeidet dem, og hvordan de er blitt utarbeidet har jeg ikke den minste snøring om.

[Reeve]

Dere kan vel forvente en 15-20 (kanskje fler, vi fikk 29) flervalgsoppgaver. Disse er forholdsvis lette. I tillegg til dette, en større oppgave som indeholder en enkel regnedel (regning som man kan gjøre på papir/i hodet), og en tekstdel, altså noe ala. forklare et fenomen eller noe slikt. Det vi fikk på tentamen, var drøfting om oppgaven vi regnet på, var realistisk, noe den ikke var.

[saladin waits for alice]

vi fikk på tentamen en oppgave hvor vi måtte lage lærerplan for fysikk elever angående måter å finne sykdommer på i kroppen, lol

så lenge det ikke blir stryk på meg, så blir jeg fornøyd.

[hillmar]

Sitter på et bilforum å diskuterer et tema. Spørsmålet er; hva akselrerer en bil, momentet eller effekten? Det er da en problemstilling vi sliter litt med; Hvis du har en bil som har 400NM på både 2000o/min og 3000O/min vil den akselrere kraftigere på 3000o/min enn på 2000o/min eller vil den akselrere like kraftig? Se bort i fra alle ytre påvirkninger som rullemotstan, vind ol. Og utvekslingen er lik ved begge tillfellene?

 

Er det noen her som kan gi et godt svar på det, og en god begrunnelse?

 

På forhånd takk!

[Imaginary]

Effekt er dreiemoment multiplisert med vinkelhastighet, er treghetsmomentet (konstant) og er vinkelakselerasjonen. Siden dreiemomentet ikke endres, kan heller ikke vinkelakselerasjonen forandres, og vinkelakselerasjonen er dessuten proporsjonal med baneakselerasjonen. Og dermed kan vi si at baneakselerasjonen er proporsjonal med dreiemomentet, i dette tilfellet konstant.

[hillmar]

Det var noe i den rettningen jeg tenkte også, har bare ikke kunnskapen til å sette ord og formler på det! Takk for svar.

Det vil altså si at g-kraften er lik ved 2000 og 3000o/min?

Endret 5. juni 2009 av hillmar

[Imaginary]

Teoretisk simplifisert mener jeg akselerasjonen er lik i de to tilfellene, ja.

 

Det er jo interessant i samme slengen å nevne betydningen av dreiemoment. En bil som kjører med høy effekt på høyt turtall, men har middels dreiemoment, og møter motstand, f.eks. en oppoverbakke, vil påvirkes ganske raskt fartsmessig. Da hjelper det ikke å bare øke bensininnsprøytningen, - man må i tillegg gire ned for å opprettholde hastigheten. Med høyt dreiemoment vil man derimot slippe denne nedgiringen.

Endret 5. juni 2009 av Fredrikern

[hillmar]

Ja når vi ser på dette i praksis blir det plutselig mye annet som spiller inn...

 

Det vi har kommet fram til er at alt kommer ann på hvor langt turtallsregisteret er og hvordan momentkurven er igjennom dette registeret... Et ekstremt eksempl er F1 biler: De har maksmoment på under 300NM men kurven er flat igjennom hele registeret opp til 19k o/min. Dermed kan man ha masse utveksling i girkassa og dermed få mye mer moment ut på hjulene...

Når det gjelder vanlige biler har du som hovedregel mer moment ut av girkassa på turtallssperra i et gir enn på momenttoppen i neste gir.

Derfor blir det feil å tenke isolert på at bilen akselrerer kraftigest der motoren har mest moment siden du sannsynligvis har mer moment ut av girkassa hvis du girer ned et gir...

Er du enig her, eller er jeg helt ute på tur?

[Imaginary]

Jeg kan dessverre altfor lite om bil til å gå i dybden, men synes du har ganske god argumentasjon. Proporsjonaliteten jeg nevnte i sted mellom dreiemoment og baneakselerasjon gjelder jo i og for seg kun i ett ledd, og med utveksling får man flere ledd som påvirker hverandre slik at netto dreiemoment på hjulene er avhengig av sammensatte faktorer.

 

Ved nedgiring tenker jeg meg at treghetsmomenentet går ned, og dermed også dreiemomentet. Siden bilen allerede har en viss effekt, må nedgangen i dreiemoment kompenseres med økt vinkelhastighet (turtall).

[hillmar]

Jeg kan dessverre altfor lite om bil til å gå i dybden, men synes du har ganske god argumentasjon. Proporsjonaliteten jeg nevnte i sted mellom dreiemoment og baneakselerasjon gjelder jo i og for seg kun i ett ledd, og med utveksling får man flere ledd som påvirker hverandre slik at netto dreiemoment på hjulene er avhengig av sammensatte faktorer.

 

Ved nedgiring tenker jeg meg at treghetsmomenentet går ned, og dermed også dreiemomentet. Siden bilen allerede har en viss effekt, må nedgangen i dreiemoment kompenseres med økt vinkelhastighet (turtall).

 

Tror jeg forstår hva du mener

 

Uansett så har jeg fått svar på det oprinnelige spørsmålet mitt så da sier jeg meg fornøyd sålenge ingen har noe å tilføre...

 

Takk skal du ha!

[2bb1]

Til dere som hadde eksamen i Fysikk 2 i dag: jeg husker en del av oppgavene, så legger derfor ut hva jeg fikk (får å finne ut hvor jeg evt. har gjort feil).

 

DEL 1:

 

Gjeldende siffer-oppgaven:

a = 2,0 og t = 4,000 s

v = 14 m/s (to gjeldende siffer)

 

Spørsmålet om lyset i den akselererte romfergen:

* Dag måler en mindre bølgelengd

 

Strømretningen i leder 1 og 2:

* Begge har strømretning oppover

 

Toget som kjører forbi to lys på perrongen:

* Høyre lyser før venstre (men når det venstre lyset igjen toget..?)

 

Hvilke partikkelreaksjon som ikke kunne skje:

* p + p -> p + n + (anti)p

 

Hvilken partikkel i betastråling (datterpartikkelen til elektronet):

* Nøytrino

 

DEL 2:

 

Oppgave 3:

Tapet av mekanisk energi i marihøne-støtet fikk jeg lik:

E(tapt) =

 

Oppgave 4:

Kraften på B når ABC dannet en likesidet trekant fikk jeg lik:

 

Startfart for at C skulle komme 0,01 m fra B fikk jeg lik ca. 1,3 m/s

 

Oppgave 5:

Fallskjermhopperen har på det meste en fart lik 26,3 m/s (48 m under brua)

 

Noen med andre/samme svar?

Endret 5. juni 2009 av 2bb1

[JUL]

Til dere som hadde eksamen i Fysikk 2 i dag: jeg husker en del av oppgavene, så legger derfor ut hva jeg fikk (får å finne ut hvor jeg evt. har gjort feil).

 

DEL 1:

 

Gjeldende siffer-oppgaven:

a = 2,0 og t = 4,000 s

v = 14 m/s (to gjeldende siffer)

 

Spørsmålet om lyset i den akselererte romfergen:

* Dag måler en mindre bølgelengd

 

Hvilken partikkel i betastråling (datterpartikkelen til elektronet):

* Nøytrino

Disse var de jeg hadde forsjellig fra deg, usikkerhet har jeg ikke peiling på svarte 14,0 , Dag måler en større fordi a og d på den oppg betyr det samme så da må det være større bølgelende. På den siste svarte jeg antinøytrino tror jeg men er hller ikke sikker.

De med fysikkeksamen i dag kan poste i denne tråden, post posten din der

[Imaginary]

Her er en liten fundamental test på krefter: Hvilket kraftpilpar er korrekt?

 

 

Du kan anta at vi har med punktpartikler å gjøre. Hvis du ikke har noe kunnskap om elektrisitet, opplyses det om at elektrisk kraft er proporsjonal med ladning.

[Jaffe]

Blir vel A?

[Reeve]

Selvsagt A. Kraft er lik motkraft.

 

Hvis du ikke har noe kunnskap om elektrisitet, opplyses det om at elektrisk kraft er proporsjonal med ladning.

 

Hehe, jeg kan tenke meg at det er noen som har gått i fellen der og trodd at det skulle være B eller C.

[Erlend85]

Selvsagt A. Kraft er lik motkraft.

 

Ikke i det universet jeg er fra! Der var motkraft alltid det dobbelt av framkraft! Rart å komme hit og det er IKKE det...

[Imaginary]

Jeg lagde oppgaven for å sjekke om det var noen som kanskje kunne falle for å tro at det var B. Newtons 3. lov er det ofte mange som bommer på.

[Reeve]

Den er også en gjenganger på eksempeloppgaver og tentamener jeg har sett. Det er ofte en del slike lureoppgaver. Vi hadde for eksempel en oppgave som var svært lik den over, bare med Jorden og Månen. Vi hadde også en som var noe sånt som:

 

Et romskip bruker X energi på å aksellerere til 0,5c. Hvor mye energi bruker det for å aksellerere til c? Svaret var selvsagt uendelig.

Endret 6. juni 2009 av Zeke

[Davidhg]

Har kommet opp i fysikk 1 muntlig og holder på med litt oppgaver, lurte på om noen kunne hjulpet meg med to oppgaver som jeg ikke helt får til å gå opp.

 

1:

 

på denne oppgaven får jeg tall som avviker litt fra fasit, så jeg lurer på om de enten har runda opp tall til nærmeste hele, eller om det er jeg som gjør noe feil

 

a) a= 2s/t^2

2*0.6m/0.95^2

a=1.33 m/s^2

dette stemmer overens med fasit

 

b)

G-S=ma

G-Ma=ma

a=G/(M+m)

a=mg/(M+m)

a=1,635

S=Ma = 10*1,635= 16,35 N (i fasit har de oppgitt 17N)

 

c) Snorstrammingen vi fant i b) - Akselerasjonen vi fant i A* massen til A

 

= 16,35 - 10*1,33 = 3.05N (i fasit har de oppgitt 3.7N)

 

d) a=mg/M+m

a= 2,26

S= 2,26*10=22,6N

22,6N-3,05N (friksjonen)= 19,55N

F=ma

a=F/m

a=1,95

her har de oppgitt 2 i fasit, så denne er jo ganske nær, men om jeg hadde brukt friksjonstallet som står i fasit fra oppgave b så hadde akselerasjonen i d) blitt 1,89.

 

Har jeg gjort denne oppgaven riktig? eller er jeg helt på bærtur?

 

2)

Dette er med brytning av lys i lysgitter:

 

jeg brukter formelen d sinθ = nλ på oppgavene her.

a) d= 1mm/300 = 3,33m^-6

sinθ= tan^-1(0,193m)= 10,9°

siden det er første ordens maksima så er n=1

3.33^-6*sin10,9=λ = 631nm

 

b)her gjetta jeg virkelig:

 

d sinθ = nλ

sinθ=nλ/d

 

3*631^-9/3.33^-6 = 0,5684

sin^-1 0,5684= 34,64

tan 34,64= 0,69 m

 

2*631^-9/3.33^-6 = 0,37897

sin^-1 0,07897 = 22,27

tan 22,27 = 0,49 m

 

0,69-0,41=0,28m

 

 

c) siden veggen er 2 meter så kan lysmaksimaene ligge 1 meter til hver sin side så her bare prøvde jeg med 4 som ordenstall.

 

sinθ=nλ/d

4*631^-9/3.33^-6 = 0,7579

sin^-1 0,7579= 49,28

tan49,28= 1,16m altså ikke innenfor 1 meter. så vi kan maks ha 3 maksima på skjermen.

 

Alle disse svarene stemmer med fasit, men lurer på om jeg har gjort oppgavene riktig, det er nemlig ingen eksempel på hvordan man gjør dette, så er veldig usikker..

[Jaffe]

Vet ikke helt hvordan du har tenkt i b), men det er feil. Akselerasjonen til B må jo være lik akselerasjonen til A, altså 1.33m/s^2. Da har du at G - S = 2kg * 1.33m/s^2 som vil gi S = 16.96N ~ 17N.