Henrikse Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 oppgave 7.345 b) Et lodd med massen 300 kg henger i et tau og blir heist opp av en motor. Når farten er blitt konstant, blir det brukt en effekt på g,8 kW. Vi ser bort fra friksjon. Hvor stor fart har loddet? oppgave 7.347 b) En motor driver en heisekran, og har virkningsgraden 36 %. motoren blir tilført en elektrisk kraft på 5 kW. Hvor fort kan kranen heise opp en kasse på 450 kg? Greier bare ikke å skjønne hvordan jeg skal løse det, noen som kan hjelpe? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Første oppgave: Effektlikning: Pmotor = Fmotor * vlodd = mlodd*g * vlodd Løs for vlodd. Den oppgitte effekten på "g,8 kW" er ugyldig, så jeg avventer meg å sette inn tallverdi. Andre oppgave: Netto effekt fra heisekranen: Pheisekran = Pmotor * virkningsrad = 5 kW * 0,36 = 1,8 kW Effektlikning: Pheisekran = Fheisekran * vkasse = mkasse*g * vkasse Løser for vkasse og får ≈ 0,4 m/s. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Hei, er det noen her som kan forklare meg kort og enkelt forskjellen mellom absolutt usikkerhet og relativ usikkerhet? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 La oss si at du har målt en planke til å være cirka 8 cm lang. Da vil den absolutte usikkerheten være 0,5 cm, siden du potensielt kan ha reelle verdier mellom >=7,5 cm og <8,5 cm. Som du ser avhenger den av antall gjeldende siffer i hovedverdien. Den relative (prosentvise) usikkerheten blir i dette tilfellet: (0,5 cm / 8 cm) * 100 % = 6,3 %. Lenke til kommentar
Mr. Bojangles Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Hvordan vil dere anbefale meg å jobbe med 2FY frem mot eksamen? Vil gjenre ha toppkarakter, og er villig til å jobbe ganske mye med faget for å få det til. Finnes det noen gode nettressurser som omhandler pensum i 2FY? Har skrevet sammendrag fra alle kapittelene i boken, med utledning av alle formlene - slik at jeg enkelt og greit kan lese på bussen på vei til skolen. Regner med at mange av dere som henger her inne har hatt gode karakterer i fysikk, hvordan jobbet dere? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Lær deg formelutledningene, bakgrunnen for dem hvis mulig og eksperimenter som verifiserte/bidro til å utlede disse. Kan sikkert også være greit å huske noen forsøksrapporter i større grad. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Tja, eg fekk berre 5 i 2FY så eg skal ikkje skryte på meg noko store greier. Det finnes absolutt ikkje noko magisk triks for å få gode karakterar. Formelen (som du sikkert har høyrt 1000 gongar før ) er å jobbe jamt og trutt, ikkje les for å hugse ting utanatt, men les for å forstå. Det å diskutere problemstillingar med andre folk/på disk f.eks. gjer at du får andre perspektiv, og gjer ting enklare å forstå. Eg er i alle fall typen som tente mykje på å jobbe i lag med andre elevar, medan andre klarar seg best når dei jobbar åleine. Lenke til kommentar
Henrikse Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Første oppgave:Effektlikning: Pmotor = Fmotor * vlodd = mlodd*g * vlodd Løs for vlodd. Den oppgitte effekten på "g,8 kW" er ugyldig, så jeg avventer meg å sette inn tallverdi. Andre oppgave: Netto effekt fra heisekranen: Pheisekran = Pmotor * virkningsrad = 5 kW * 0,36 = 1,8 kW Effektlikning: Pheisekran = Fheisekran * vkasse = mkasse*g * vkasse Løser for vkasse og får ≈ 0,4 m/s. Liten leif i første oppgave, skal stå 6,8 Men skjønte det nå, takk for svar Lenke til kommentar
Mr. Bojangles Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Takk for svar Fredrikern og Aspic. Fikk 3-er på forrige eksamen, men da leste jeg intensivt 5 dager før eksamen, skikkelig skippertak med andre ord - så jeg tenkte å lese jevnt og trutt i år. Trakk oppgaven: "interferens" og det trakk veldig ned at jeg ikke kunne utlede formelen, sa sensor. Han sa at for å få toppkarakterene holder det ikke å gjengi fakta, men man må reflektere og kunne utlede formlene. Skal jobbe bedre med faget dette semesteret. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 (endret) Hei, takk fredriksen. La oss si at du har målt en planke til å være cirka 8 cm lang. Da vil den absolutte usikkerheten være 0,5 cm, siden du potensielt kan ha reelle verdier mellom >=7,5 cm og <8,5 cm. Som du ser avhenger den av antall gjeldende siffer i hovedverdien. Er litt usikker på hva du mener her? Den relative (prosentvise) usikkerheten blir i dette tilfellet: (0,5 cm / 8 cm) * 100 % = 6,3 %. Hva er feilprosent, og hvordan kan det kompeneres i forhold til usikkerhet? Endret 25. januar 2009 av YNWA8 Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Litt dårlig forklaring, men den relative usikkerheten gir deg hvor stor usikkerheten er i forhold til det du har målt. (Jeg antar at feilprosent bare er et annet navn for den relative usikkerheten på prosentform.) Hvis du måler avstanden fra huset ditt til skolen er jo en usikkerhet på f.eks. en meter overkommelig, ikke sant? Den relative usikkerheten blir da f.eks. 1m/500m = 0.2%, med andre ord veldig liten. Hvis du derimot måler lengden av rommet ditt og det er en feil på 1m, vil jo det være en katastrofal usikkerhet, og den relative usikkerheten blir f.eks. 1m/4m = 25%! Med andre ord sier den relative usikkerheten hvor stor den er i forhold til de målte dataene. Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Er litt usikker på hva du mener her? Hadde det stått 8,0 cm, ville absolutt usikkerhet vært på 0,05 cm, 8,00 -> 0,005, osv. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Ahhh, takk for hjelpen Lenke til kommentar
Mr. Bojangles Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 (endret) Har litt "brain-malfunction" her, sikkert en enkel oppgave for folka her inne: En dykker lyser mot overflaten slik at lysstrålen danner vinkelen 39grader med en vertikallinje. Hvilken vinkel har lysstrålen når den kommer ut i luft. Bruker Snells brytningslov på generell form, slik: n1*sin(a1)=n2*sin(a2) Setter inn (brytningindeksen til luft er jo tilnærmet 1) brytningindeksen til vann fra tabell: 1,33*sin(39)=sin(a2) Får svaret 1,28 - og det er definitivt ikke siunsverdien til brytningsvinkelen. Hva gjør jeg feil? Takker. Radianer er en fin bil. Endret 25. januar 2009 av Mr. Bojangles Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 25. januar 2009 Del Skrevet 25. januar 2009 Jeg var interessert i oppgaven selv om du fant ut av det, så vennligst ikke strek over alt neste gang, hehe. Lenke til kommentar
Davidhg Skrevet 26. januar 2009 Del Skrevet 26. januar 2009 god dagen! noen som kan forklare hovedforskjellene mellom lydbølger og elektromagnetiske bølger? Elektromagnetisk beveger seg med lysets hastighet og bølgelengden avhenger om vi kan se farger eller ei. Lydbølger er tregere og kan ikke sees uansett? Lenke til kommentar
Mr. Bojangles Skrevet 26. januar 2009 Del Skrevet 26. januar 2009 Jeg var interessert i oppgaven selv om du fant ut av det, så vennligst ikke strek over alt neste gang, hehe. Skal huske det neste gang. Som mattelæreren min alltid sier: "Jeg kan ikke få presisert dette ofte nok: dere som har fysikk og 3mx MÅ huske å forandre innstillingene på kalkulatoren mellom timene - ellers går det ille på eksamen". Lenke til kommentar
aspic Skrevet 26. januar 2009 Del Skrevet 26. januar 2009 Som mattelæreren min alltid sier: "Jeg kan ikke få presisert dette ofte nok: dere som har fysikk og 3mx MÅ huske å forandre innstillingene på kalkulatoren mellom timene - ellers går det ille på eksamen". Been there ja. Ikkje akkurat på eksamen då, men etter å ha irritert meg over feil svar over lengre tid i ei oppgåve kor ALT berre MÅTTE stemme, er det ikkje kjekt å finne ut at kalkulatoren var innstilt på radianar og ikkje grader. Ellers så var det ein kompis av meg (ikkje akkurat mattegeni), i 3MX klassen som sleit litt med ei oppgåve. Eg spør då: "Du har riktige innstillingar på kalkulatoren? Du veit du skal ha på grader?", etter å ha sjekka svarar han: "Ja! Kalkulatoren står jo på GRA.". Læraren fniste i alle fall :< Lenke til kommentar
GeO Skrevet 26. januar 2009 Del Skrevet 26. januar 2009 god dagen! noen som kan forklare hovedforskjellene mellom lydbølger og elektromagnetiske bølger? Elektromagnetisk beveger seg med lysets hastighet og bølgelengden avhenger om vi kan se farger eller ei. Lydbølger er tregere og kan ikke sees uansett? Lydbølger forplanter seg som fortetninger og fortynninger i mediet bølgen beveger seg i (typisk luft eller vann). Disse tetthetsvariasjonene representerer svingninger frem og tilbake i samme retning som bølgen beveger seg, og dette kalles en longitudinal bølge. Elektromagnetiske bølger er variasjoner i elektriske og magnetiske felt, og trenger ikke luft eller andre medier å forplante seg gjennom (lys kan fint gå gjennom et vakuum, noe lyd ikke kan). Elektromagnetiske bølger er transversale, dvs. at utslaget er på tvers av bevegelsesretningen. Lenke til kommentar
gor Skrevet 26. januar 2009 Del Skrevet 26. januar 2009 (endret) Endret 27. januar 2009 av gor Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå