Den store fysikkassistansetråden

[Madde97]

Okei da tolket jeg det litt feil i stad fordi jeg trodde at jeg måtte ta hensyn til at ballen vil dette ned igjen etter at den får en potensiell energi- derfor tegnet jeg en buet kurve. Jeg tolket ordet total energi som energien ballen har fra tilsammen fra nullnivå-oppover til toppunktet-og ned til nullnivået igjen.😊

[Flin]

Madde97 skrev (10 timer siden):

snip

Siden dette er en tråd for hjelp til fysikk, la meg gi deg noen råd selv om du ikke har bedt om det. 

1. Sett deg bedre inn i grunnlegende prinsipper
2. Les oppgaven nøye
3. Vær kritisk til dine egnene resultater

Jeg er klar over at det er mange begreper, ligninger og konsepter i fysikk. Det er mange ting å huse og noen ting har flere navn.

• Total energi
  Dette begrepet er ett av de mer tvetydige, hva man mener med total energi kommer ann på situasjonen man ser på. Kort sagt er totalt energi summen av all energien i systemet (oppgaven) man ser på. Hvis du tenker på eksemplet med ballen. I dette eksempelet er det potensiell energi og kinetisk energi som er viktig for å regne ut banen til ballen. Derfor sier man at den totale energien er summen av de to. Hvis man vil være veldig pedantisk så er det flere former for energi i systemet. For eksempel, ballen har en viss termisk energi siden den er har en temperatur, men det vil ikke ha noen innvirkning på hvordan ballen beveger seg og er derfor irrelevant. 
• Mekanisk energi
  Summen av et legemes kinetisk energi og potensielle energi. I eksemplet med ballen blir den totale energien det samme som den mekaniske energien. Derfor har du mer eller mindre rett når du spør om de er de samme, men for meg vitner det om at du ikke er helt trygg på disse definisjonene. 

Hvis oppgaven ber deg tegne grafen fra ballens startpunkt til toppunktet så må du gjøre det og bare det. Hvis du ser på kurven du tegnet først og spør deg selv om det du har gjort gir mening hva kommer du frem til? Hvordan kan det gi mening å ha en linje når du blir spurt om å tegne tre? Det er dette jeg mener med å være kritisk til egnene resultater. Du får det til med litt hjelp, men du vil ikke alltid kunne få hjelp. Det er bare å forsette å øve og stille spørsmål. Når du får et litt bedre grep på grunnprinsippene tror jeg mye vil være gjort.

Veldig ofte har VGS fysikk et stor fokus på hvilken formel man skal bruke, hvis du blander inn litt forståelse og kjennskap til de viktige prinsippene vil du komme langt. 

[Madde97]

Tusen takk for gode råd. Skal ha dette i bakhodet når jeg løser oppgaver fremover.. Veldig nyttig .  

[Madde97]

Hei.. driver å sliter litt med oppgave B-5.2 oppgave b.

Oppgaven:

Figuren på neste side viser et kar med vann sett ovenfra. I karet står en loddrett vegg AB som rekker over vannflaten. På den ene siden av AB ligger en rektangulær plate ABCD i bunnen av karet. Vannet er derfor grunnere i området ABCD enn ellers i karet. Fra den venstre delen av karet sendes rettlinjede, periodiske vannbølger med en fartsretning som er parallell med AB. I det dype vannet er farten lik 0,30 m/s og bølgelengden lik 6,0 cm, mens farten er lik 0,20 m/s i det grunne vannet. Vi antar at bølgene ikke blir reflektert fra veggene i karet.

a Regn ut bølgelengden i det grunne området.

b Finn ut om bølgene som har gått på hver sin side av AB, er i fase i den høyre delen av karet når
1 AB = 0,60 m     2 AB = 0,80 m

Jeg har fått til  oppgave a). Gikk ut i fra at frekvensen (antall svingninger pr sekund) er lik på det dype og på det grunne området. Brukte den grunnleggende formelen for bølgefart v=bølgelengde*f, og omgjorde formelen for å finne frekvensen for bølgene på begge områdene: f= v/bølgelengde, og kom frem til at f=5 Hz. Så fant jeg bølgelengden for bølgene på det grunne området: 0.2 m/s/ 5 Hz= 4 cm eller 0.04 m bølgelengde.

Så var det oppgave b).. har sett i fasiten, og den sier at bølgene er i fase på høyre side av karet når linjestykket AB= 0.60 m, og ikke 0.80 m..  Jeg vet at når bølgene treffer et område som er grunnere, så vil bølgelengden og bølgefarten minke..  Jeg går ut i fra at på høyre side av karet så er vannet dypere igjen, men har bølgene som passerer det grunne området fortsatt den samme bølgelenden og farten når de kommer tilbake på det dype området?.  Hvordan regner jeg ut om bølgene er i fase?  Jeg vet at for at bølger skal være i fase, så må utslaget (amplituden) fra likevektslinjen være lik, og bølgene må gå i samme fartsretning..  Så vidt jeg har forstått går bølgene i samme retning, men jeg får ikke noe opplysninger om utslaget. Bølgelenden, og bølgefarten er ulik.. kun frekvensen er den samme på begge områder.

Endret 26. juli 2021 av Madde97

[Madde97]

Hei  er det noen som har mulighet til å svare?

[N o r e n g]

Hvor langt kommer bølgene i løpet av en svingning? Hvor mange svingninger må bølgene gjøre før de når veggen?

[Madde97]

Bølgene på det dype området kommer 0.06 m pr svingning. Har regnet meg frem til at en svingning itar 0.2 s, og frekvensen er 5 Hz. Frekvensen pr sekund blir da 10 Hz. Men skjønner ikke hvordan de bølgene på det dype området kan være i fase med bølgene på det grunne området når bølgelengden og bølgefarten er forskjellig? Eller er det kanskje ikke det oppgaven spør om? 

 

[N o r e n g]

Madde97 skrev (5 minutter siden):

Bølgene på det dype området kommer 0.06 m pr svingning. Har regnet meg frem til at en svingning itar 0.2 s, og frekvensen er 5 Hz. Frekvensen pr sekund blir da 10 Hz.

 

Her roter du. Frekvens oppgis i Hertz, som er tilsvarende å si per sekund. Da kan ikke en frekvens per sekund være Hz, men snarere Hz^2 (som ikke gir noe mening i denne sammenhengen).

 

Madde97 skrev (7 minutter siden):

Men skjønner ikke hvordan de bølgene på det dype området kan være i fase med bølgene på det grunne området når bølgelengden og bølgefarten er forskjellig? Eller er det kanskje ikke det oppgaven spør om?

 

Hvor mange svingninger har bølgene gjort etter 0.60 m? Hva med 0.80 m? Om en bølge har gjort 1/3 svingning, hva forteller det deg om fasen?

[Madde97]

Men frekvensen er vel antall svingninger på 1 sekund? Siden jeg får oppgitt at frekvensen er 5 Hz,  Så kan jeg regne ut perioden: 1/5 som blir 0.2 s på en bølgelengde? På 0.6 m har bølgene gjort 10 svingninger og på 0.8 m har de gjort 13.33 svingninger.. 1/3 svingning forteller vel at det ikke er gjort en hel svingning?

[N o r e n g]

Ja, 13.333... svingninger i dypt vann.

Så er det 20 svingninger i grunt vann.

Hva betyr det at bølgene er i fase?

[Madde97]

Bølgene er i samme fase når utslaget fra likevektslinjen er likt og at bølgene går i samme fartsretning? Også når det er like stor bølgelengde mellom bølgetoppene?

Men bølgene på dypt vann er vel ikke i samme fase når de gjør 13.33 svingninger? 

Må det ikke være hele svingninger på begge sider av AB for at bølgene skal gå bli i fase? 

Også lurer jeg på interferens.. er det relevant for denne oppgaven?

[emma206346]

Hei, jeg trenger hjelp til å forstå en fysikkoppgave og hvorfor det blir gjort det som står i fasiten. 

Her er oppgaven:

Vann som står u-tildekket fordamper fordi noen av molekylene forlater overflaten. I denne oppgaven skal vi se på en vanntank med temperatur 32 celsiusgrader. Fordampningsvarmen til vann er 2260 kJ/kg. Finn hvor mye energi som trengs for å løsrive et vannmolekyl fra overflaten til vann. 

Så langt har jeg prøvd å finne ut av hva det er de regner ut i løsningen og hvilke formler de bruker, men er fortsatt litt stuck. 

Q = (c * delta_T + lf) * (m/Na) 

varmeenergi = (spesifikk varmekapasitet til vann * endring i temp. + spesifikk fordampningsvarme til vann) * (massen til vann / avagadros konstant)

nH2O = 1 mol * 18 g/mol = 18 g = 0,018 kg = 18 * 10^-3 kg

delta_T = 100 - 32 = 68 K

[Plonky]

1 hour ago, emma206346 said:

Hei, jeg trenger hjelp til å forstå en fysikkoppgave og hvorfor det blir gjort det som står i fasiten. 

Her er oppgaven:

Vann som står u-tildekket fordamper fordi noen av molekylene forlater overflaten. I denne oppgaven skal vi se på en vanntank med temperatur 32 celsiusgrader. Fordampningsvarmen til vann er 2260 kJ/kg. Finn hvor mye energi som trengs for å løsrive et vannmolekyl fra overflaten til vann. 

Så langt har jeg prøvd å finne ut av hva det er de regner ut i løsningen og hvilke formler de bruker, men er fortsatt litt stuck. 

Q = (c * delta_T + lf) * (m/Na) 

varmeenergi = (spesifikk varmekapasitet til vann * endring i temp. + spesifikk fordampningsvarme til vann) * (massen til vann / avagadros konstant)

nH2O = 1 mol * 18 g/mol = 18 g = 0,018 kg = 18 * 10^-3 kg

delta_T = 100 - 32 = 68 K

Det de spør om er hvor mye energi som kreves for at et molekyl vann skal forlate væsken (fordampe). For å finne dette må du først regne ut hvor mye energi som kreves for å varme vannet opp til kokepunktet og så legge til energien som kreves for at væsken skal gå fra væskefase til gassfase. Metoden er den samme for alle slike oppgaver løses uansett hvilke faser / temperaturer du skal regne mellom. 

Her er en kort forklaring av ligningen: Det som står i den venstre parentesen er hvor mye energi ett kilo vann trenger. Første delen er hvor mye energi som trengs for å varme opp vannet til kokepunktet, og den andre delen er hvor mye energi som trengs for at vannet skal gå fra væske til gass (gitt at væsken er på kokepunktet). Brøken til høyre har du allerede beskrevet selv, den gir hvor mange kilo ett vannmolekyl veier.

Endret 7. mars 2022 av Plonky

[William_S]

Å gud da har jeg vært oppe i fysikk 1 privatisteksamen. Det var et salig rør fra min side. Et godt tips for folk som skal ha det - sett dere godt inn i de enklere forsøkene og matematikken rundt dem. Om forberedt del er fra moderne fysikk kan dere nesten banne på at uforberedt er fra klassisk fysikk og motsatt. 

Jeg kommer til å ha mareritt om friksjonstall iallfall. Og denne uforberedt oppgaven : en med masse 60 kg står i en heis som akselererer med 2.2 m/s ^2  finn summen av kreftene som virker. Gravitasjonskraften var grei med G = mg. Men så var det bom stopp.  Begynte å rote med F = ma formelen som åpenbart ikke er riktig. Hva er egentlig svaret på denne oppgaven? Dette er åpenbart ikke helt faget og kun lese på egenhånd.. spesielt ikke uka før selv om jeg har hatt faget på vgs for lenge siden. Endte opp med ståkarakter haha.  

Endret 30. april 2022 av William_S

[Flin]

William_S skrev (På 30.4.2022 den 12.02):

Å gud da har jeg vært oppe i fysikk 1 privatisteksamen. Det var et salig rør fra min side. Et godt tips for folk som skal ha det - sett dere godt inn i de enklere forsøkene og matematikken rundt dem. Om forberedt del er fra moderne fysikk kan dere nesten banne på at uforberedt er fra klassisk fysikk og motsatt. 

Jeg kommer til å ha mareritt om friksjonstall iallfall. Og denne uforberedt oppgaven : en med masse 60 kg står i en heis som akselererer med 2.2 m/s ^2  finn summen av kreftene som virker. Gravitasjonskraften var grei med G = mg. Men så var det bom stopp.  Begynte å rote med F = ma formelen som åpenbart ikke er riktig. Hva er egentlig svaret på denne oppgaven? Dette er åpenbart ikke helt faget og kun lese på egenhånd.. spesielt ikke uka før selv om jeg har hatt faget på vgs for lenge siden. Endte opp med ståkarakter haha.  

Du rota ikke med F = ma.
En masse med 60 kg opplever en akselerasjon på 2.2 m/s^2.
Newton: Summen av kreftene er lik akselerasjonen ganger massen, bedre kjent som F = ma.

Dermed får du F = 2.2*60 N = 132 N. Oppgaven ber deg kun om å finne summen av kreftene som virker på massen, intet mindre, intet mer. Hvis du lurer på hvilke krefter som virker på objektet så er det tyngdekraften og normalkraften fra gulvet. Hvor stor normalkraften er kan du finne ved å bruke Newton igjen. Normalkraft  - mg = 132 N, så Normalkraft = 720 N.

[William_S]

Ja nei egentlig så er jo ikke fysikk 1 noe veldig avansert sånn utregningsmessig. Men stålkontroll på hvilke formler man skal bruke i hvilke sammenehenger er viktig. Der er jo matte R1 og ikke minst R2 av en helt annen klasse. Så nei må nok om jeg skal prøve det der en gang til være enda mer forberedt enn jeg var og kanskje regnet enda flere oppgaver enn jeg gadd å bry meg med. Jeg vil nok si at selv om det ikke gikk så bra med meg så tror jeg nok det er et fag man skal kunne greie en bra karakter i uten å betale i  dyre dommer for Sonans. Men det fordrer jo at man kanskje har litt bakgrunn fra før da. 

[N o r e n g]

Hvis objektet står i ro, må normalkraften motvirke tyngdekraften, N = -G

Hvis objektet akselererer i motsatt retning av tyngdekraften med a m/s^2 må normalkraften motvirke tyngdekraften og påføre tilstrekkelig kraft for å akselerere objektet. N = -G + F

Der F = ma

Hvis normalkraften er mindre enn dette vil det blir et hull.

I tall:

N = - 60 kg * (- 9.8 m/s^2) + 60 kg * 2.2 m/s^2 = 60 kg * (12.0 m/s^2) = 720 N

[Flin]

William_S skrev (5 timer siden):

Ja nei egentlig så er jo ikke fysikk 1 noe veldig avansert sånn utregningsmessig. Men stålkontroll på hvilke formler man skal bruke i hvilke sammenehenger er viktig. Der er jo matte R1 og ikke minst R2 av en helt annen klasse. Så nei må nok om jeg skal prøve det der en gang til være enda mer forberedt enn jeg var og kanskje regnet enda flere oppgaver enn jeg gadd å bry meg med. Jeg vil nok si at selv om det ikke gikk så bra med meg så tror jeg nok det er et fag man skal kunne greie en bra karakter i uten å betale i  dyre dommer for Sonans. Men det fordrer jo at man kanskje har litt bakgrunn fra før da. 

Det er nok ikke umulig å lære seg fysikk nei, men man kan ikke kun fokusere på formler. Man må forstå noen grunnprinsipper. 

[Vallyy]

PLIS HJELP!!!!!!
En motorsykkel kjørere med en konstant hastighet på 100 km/t langs en rett vei. En 
personbil starter fra ro i en avstand lik 100 meter foran motorsykkelen. Personbilen har 
en akselerasjon på 2 m/s
2. Først vil motorsykkelen passere personbilen, så etter en tid 
vil personbilen ta igjen motorsykkelen.
1. Hvor langt tid tar det før motorsykkelen tar igjen personbilen?
2. Hvor langt har personbilen kjørt da?
3. Hvor langt tid tar det før personbilen tar igjen motorsykkelen?
4. Hva er den største avstanden motorsykkelen kan ha til personbilen når den starter, 
hvis den skal ta den igjen?
 

[Capitan Fracassa]

Vallyy skrev (På 14.9.2023 den 5:43 PM):

PLIS HJELP!!!!!!
En motorsykkel kjørere med en konstant hastighet på 100 km/t langs en rett vei. En 
personbil starter fra ro i en avstand lik 100 meter foran motorsykkelen. Personbilen har 
en akselerasjon på 2 m/s
2. Først vil motorsykkelen passere personbilen, så etter en tid 
vil personbilen ta igjen motorsykkelen.
1. Hvor langt tid tar det før motorsykkelen tar igjen personbilen?
2. Hvor langt har personbilen kjørt da?
3. Hvor langt tid tar det før personbilen tar igjen motorsykkelen?
4. Hva er den største avstanden motorsykkelen kan ha til personbilen når den starter, 
hvis den skal ta den igjen?
 

En halvt år gammel oppgave, men jeg sitter på jobb og venter på at noe SW skal oppdateres, så:

Vm (motorsykkels fart) = 100 km/t = 27,78 m/s

Vb (bilens gjennomsnittsfart) = 2 m/s2 * t / 2 (del på to for å få gjennomsnitt) = t * m/s2

Sm (motorsykkels strekning) = Vm * t = 27,78ms/s * t

Sb (bilens strekning) = 100 m + Vb * t = 100 + t^2

Svar på 1. og 3. er når de har samme strekning, dvs. Sm = Sb:

27,78 t = 100 + t2 -> t^2 - 27,78t + 100 = 0. 

Dette er en standard andregradslikning som har løsningene t1 = 4,25 og t3 = 23,5 

Så svaret på 1 er altså 4,25s og svaret på 3 er 23,5s

Svaret på 2 er Vb * t1, altså t^2 * m/s2 = 4,25 * 4,25 = 18,1m.

Svaret på 4, er når andregradsligningen t^2 - 27,78t + c har akkurat en løsning (c er ikke lenger 100m, men ukjent). Dette er når +/- leddet i løsningsfunksjonen er null, altså  når b^2 -4ac = 0. Kun c er ukjent, så hvis denne løses mhp c, får vi:
c = b^2 / 4a = (-27,78) ^ 2 / 4 = 192,9

Jeg har ikke tatt hensyn til avrundingsfeil i løsningen her.