Den store fysikkassistansetråden

[2019]

a) sumF_x i x retning= 0

G_x=m*a

m*g sin 40= m*a

a= g*sin40

a= 6.31m/s²

 

S= (v²-v₀ ²) / (2*a)

S= 3,89.

 Altså ballen treffer bakken 3,89m fra kanten.

 

Kan det stemme?og hvordan løser jeg b)

[Snerk]

Sett akselerasjon, fart og posisjon uttrykt med vektorer med x og y verdier.

 

a(t): [0,-g]

v(t): [startfart x-komponent, startfart y-komponent-g*t]

s(t): integrer v(t)

 

Da kan du bruke s(t) til å finne ut om mannen blir truffet.

Endret 16. februar 2019 av Snerk

[2019]

Sett akselerasjon, fart og posisjon uttrykt med vektorer med x og y verdier.

 

a(t): [0,-g]

v(t): [startfart x-komponent, startfart y-komponent-g*t]

s(t): integrer v(t)

 

Da kan du bruke s(t) til å finne ut om mannen blir truffet.

hvordan skriver jeg v som en funksjon av tiden? x-komponent er lik 7? hva er y-komponenten?

hva a) riktig?

[-trygve]

a) sumF_x i x retning= 0

G_x=m*a

m*g sin 40= m*a

a= g*sin40

a= 6.31m/s²

 

S= (v²-v₀ ²) / (2*a)

S= 3,89.

 Altså ballen treffer bakken 3,89m fra kanten.

 

Kan det stemme?

Nei, det stemmer ikke. Du kan egentlig glemme hvilke krefter som gjelder så lenge ballen er på skråplanet. Det eneste viktige du får fra bevegelsen på skråplanet er hastigheten (størrelse og retning på farten) ballen har idet den kommer ut i fritt fall. For bevegelsen i fritt fall setter du opp Newtons andre lov og innser at du kan bruke bevegelsesligningene for konstant akselerasjon.

[2019]

Nei, det stemmer ikke. Du kan egentlig glemme hvilke krefter som gjelder så lenge ballen er på skråplanet. Det eneste viktige du får fra bevegelsen på skråplanet er hastigheten (størrelse og retning på farten) ballen har idet den kommer ut i fritt fall. For bevegelsen i fritt fall setter du opp Newtons andre lov og innser at du kan bruke bevegelsesligningene for konstant akselerasjon.

 

er jo det jeg har brukt S= (v²-v₀ ²) / (2*a)

[N o r e n g]

er jo det jeg har brukt

S= (v

²

-v

₀ ²

) / (2*a)

Du kan ikke bruke den ligningen, da du ikke vet sluttfart i det ballen treffer bakken.

 

Det som skjer er at i det øyeblikket ballen ruller av planet har ballen en hastighet på 7.0 m/s, i den samme retning som planet heller. Altså er ballen 14.0 meter over bakken med en hastighet på 7.0 m/s rettet 40 grader fra vertikalt/horisontalt plan.

[-trygve]

er jo det jeg har brukt S= (v²-v₀ ²) / (2*a)

Ja, men det er et par problemer med det du har gjort. For det første har du regnet med feil akselerasjon siden du brukte kreftene mens ballen var på skråplanet, og ikke mens den var i fritt fall. For det andre må du ta hensyn til at det er bevegelse i både horisontal- og vertikalretning.

 

For å hjelpe deg litt lenger på vei:

1) Finn startfart og akselerasjon i både horisontal- og vertikalretning

2) Bruk bevegelsesligningen i vertikalretning til å finne ut hvor lang tid det tar før ballen treffer bakken.

3) Bruk bevegelsesligningen i horisontalretning med tiden du fant i punkt 2) for å finne ut hvor langt fra veggen ballen treffer.

[2019]

Ja, men det er et par problemer med det du har gjort. For det første har du regnet med feil akselerasjon siden du brukte kreftene mens ballen var på skråplanet, og ikke mens den var i fritt fall. For det andre må du ta hensyn til at det er bevegelse i både horisontal- og vertikalretning.

 

For å hjelpe deg litt lenger på vei:

1) Finn startfart og akselerasjon i både horisontal- og vertikalretning

2) Bruk bevegelsesligningen i vertikalretning til å finne ut hvor lang tid det tar før ballen treffer bakken.

3) Bruk bevegelsesligningen i horisontalretning med tiden du fant i punkt 2) for å finne ut hvor langt fra veggen ballen treffer.

 

ok. tror at jeg har funnet a) nå. Ballen treffer bakken 6.91m fra kanten

Men hvordan regner jeg ut om mannen blir truffet av ballen i b)

[N o r e n g]

ok. tror at jeg har funnet a) nå. Ballen treffer bakken 6.91m fra kanten

Men hvordan regner jeg ut om mannen blir truffet av ballen i b)

Hva er den vertikale posisjonen til ballen når den har beveget seg 4.0m horisontalt?

[PetterK445]

    Du står på en badevekt, inne i en kasse - og holder denne kassen i luften ved hjelp av et tau som er festet i en fastholdt trinse. Du veier 70kg, kassen veier 25kg, og badevekten veier 3kg. Hvor mye vil badevekten vise? 

[N o r e n g]

    Du står på en badevekt, inne i en kasse - og holder denne kassen i luften ved hjelp av et tau som er festet i en fastholdt trinse. Du veier 70kg, kassen veier 25kg, og badevekten veier 3kg. Hvor mye vil badevekten vise? 

Tegn!

Hvor mye trekker kassen på deg? I hvilken retning?

Hvor mye trekker tyngdekraften på deg? I hvilken retning?

Hvor mye trekker badevekten på deg? I hvilken retning?

 

Når du har funnet disse kreftene, så kan du summere dem opp.

[Gjest Slettet+45613274]

En fri partikkel (ikke-relativistisk) med hastighet v og masse m. Til partikkelen er det assosiert en gaussian wave-packet med kjent bredde delta_x.

 

Estimer den relative usikkerheten delta_p/p og delta_E/E av massefarten og energien til partikkelen.

 

Hvordan gå frem her? Står helt på bar bakke. Bare et push i riktig retning er veldig velkomment.

[Snerk]

Vet ikke helt men du skal nok innom Heisenbergs uskarphetsrelasjoner vil jeg tro

 

delta_p*delta_x>h/(4*pi) og delta_E*delta_t>h/(4*pi)

[Gjest Slettet+45613274]

Ja, det er naturlig. Men jeg forstår ikke hvordan delta_p og delta_E kan beskrives.

[Flin]

Hvis du har Kvantemekanikk av P.C Hemmer så anbefaler jeg deg å slå opp på side 77, ta der etter en titt på ligning 4.35. Beviset for denne ligningen er alt du trenger. Det du må gjøre er å regne ut uskarphetsrelasjonen for to fysiske størlser. Heisenberg sin er kun for impuls og posisjon, men kanskje du kan lure den inn på en smart måte.

Hvis du ikke har Hemmer så burde du sporenstreks kjøpe den boka.

Forresten: Blir uttrykket massefart faktisk brukt? Jeee.

[Gjest Slettet+45613274]

Takk, har ikke boken, men skal sjekke.

 

Massefart: husket ikke hva det korrekte norske ordet var... (oversatte)

[Flin]

Det finnes sikkert i en del andre bøker også, men Hemmer forklare det veldig godt og det var den jeg hadde for hånden. 

[Jennyar]

Halla, skal man bruke regresjonsanalyse på geogebra når man skal omgjøre en veigraf til en fartsgraf, eller hvordan gjør jeg dette. Funksjonsuttrykket blir ofte litt unøyaktig og tuller til derivasjonen...    Fysikk 1 btw.

Endret 26. august 2019 av Jennyar

[Flin]

Halla, skal man bruke regresjonsanalyse på geogebra når man skal omgjøre en veigraf til en fartsgraf, eller hvordan gjør jeg dette. Funksjonsuttrykket blir ofte litt unøyaktig og tuller til derivasjonen...    Fysikk 1 btw.

 

Hva har du gjort så langt? Har du punkter eller en funksjon? Greit hvis du utdyper oppgaven litt.

[Ikke For M3g]

Noen kloke hoder som kan hjelpe meg og komme på rett spor?