Den store fysikkassistansetråden

[Inge Rognmo]

Takk. Jeg tenkte litt for komplisert, ser jeg, når det egentlig var så enkelt som

 

Fa+Fb=mg+ma

og Fa=Fb (var her jeg tenkte feil, at disse ikke er like når tauet er i bevegelse, men det er de jo, selv om den oppadrettede kraften i tauet er høyere enn den nedadrettede mg/2; det er jo nettopp motstanden mot akselerasjon, ma, som utgjør den ekstra kraften, men som må fordeles på begge sider av trinsa...)

[Kaneltryne]

Noen som kan hjelpe meg litt på vei med dette kompetansemålet?

• bruke parameterframstilling til å beskrive rettlinjet bevegelse for en partikkel, og bruke derivasjon til å regne ut fart og akselerasjon når posisjonen er kjent, både med og uten digitale verktøy

Kan derivere, men mener ikke at jeg var gjennom dette i løpet av fysikkboka? 

[Snerk]

 

Kan noen være behjelpelig med denne? Har prøvd litt forskjellige framgangsmåter med Newton's lover, men får ikke til.

 

(bilde)

 

Fasit: 430 N

Tegn opp alle krefter som virker på vinduspusseren/heiskurven.

• Tyngdekraft nedover (mg)
• Kraft fra snoren kurven henger i oppover (F)
• Kraft fra snoren vinduspusserenholder i oppover (F)

Den siste kraften finner vi ved hjelp av Newtons tredje lov. Når mannen vinduspusseren trekker nedover i snoren med en kraft F, trekker snoren vinduspusseren oppover med en like stor og motsatt rettet kraft.

 

Så lenge vi ser bort fra friksjon og massen til tau og trinse er snordraget i de to endene av tauet å betrakte som like. Derfor er de to siste kreftene i listen min like stor.

 

Newtons andre lov gir nå

      2F - mg = ma

og da er det bare å løse med hensyn på F.

 

 

Flott forklart! Takker.

 

Noen som kan hjelpe meg litt på vei med dette kompetansemålet?

• bruke parameterframstilling til å beskrive rettlinjet bevegelse for en partikkel, og bruke derivasjon til å regne ut fart og akselerasjon når posisjonen er kjent, både med og uten digitale verktøy

Kan derivere, men mener ikke at jeg var gjennom dette i løpet av fysikkboka? 

 

Har du hatt R1 matte?

[Kaneltryne]

 

Noen som kan hjelpe meg litt på vei med dette kompetansemålet?

• bruke parameterframstilling til å beskrive rettlinjet bevegelse for en partikkel, og bruke derivasjon til å regne ut fart og akselerasjon når posisjonen er kjent, både med og uten digitale verktøy

Kan derivere, men mener ikke at jeg var gjennom dette i løpet av fysikkboka? 

 

Har du hatt R1 matte?

 

Ja, men altså jeg lærte bare å derivere, fant liksom ikke ut ''fart og akselerasjon når posisjonen er kjent''. I hvertfall sa aldri boka at det var det jeg fant ut

[Snerk]

a(t)=v'(t)=s''(t)

 

Altså farten er den deriverte av posisjonen, deriverer du igjen får du akselerasjonen. 

[Kaneltryne]

a(t)=v'(t)=s''(t)

 

Altså farten er den deriverte av posisjonen, deriverer du igjen får du akselerasjonen. 

Takk, så i grunn simpelt ut, men skjønner ikke helt i hvilken situasjon dette skal brukes. Eneste ''posisjonen'' jeg har vært borti er i kapittel om bevegelse, hvor posisjon f eks er 50 meter - altså er det den avstanden en bil med en viss startfart og akselerasjon har kommet i løpet av tida t. Men 50m er jo ikke mye ''deriverbart''.

 

Kan du gi eksempel på en slik oppgave hvor man får oppgitt en posisjon og skal finne fart og akselerasjon?

[Snerk]

s(x)=2x^2+2 kan være et uttrykk for posisjonen (m) til et objekt i en rettlinjet bevegelse etter x sekunder.

 

Hvor er objektet etter 5s?

s(5)=52 svar: 52m fra startpunktet.

 

Hva er farten etter 5s?

Deriverer vi s(x) får vi 4x. Så farten kan vi trykke som v(x)=4x. v(5)=20. svar: 20m/s

 

Hva er akselerasjonen til objektet etter 5s?

Vi deriverer v(x) og får 4. svar: objektet har en konstant akselerasjon på 4m/s^2

[Kaneltryne]

s(x)=2x^2+2 kan være et uttrykk for posisjonen (m) til et objekt i en rettlinjet bevegelse etter x sekunder.

 

Hvor er objektet etter 5s?

s(5)=52 svar: 52m fra startpunktet.

 

Hva er farten etter 5s?

Deriverer vi s(x) får vi 4x. Så farten kan vi trykke som v(x)=4x. v(5)=20. svar: 20m/s

 

Hva er akselerasjonen til objektet etter 5s?

Vi deriverer v(x) og får 4. svar: objektet har en konstant akselerasjon på 4m/s^2

Takk for forklaring, det var heldigvis ikke så vanskelig, synes selve kompetansemålet hørtes voldsomt komplisert ut. Bare viktig at jeg klarer å huske riktig rekkefølge, posisjon -> ' fart -> '' akselerasjon.

 

Merker jeg begynner å bli litt stressa for muntlig eksamen denne uka, noen som kan svare på dette om eksamen?:

 

- Skal jeg egentlig ha med bærbar pc? Jeg skal forberede en presentasjon om et kapittel i løpet av forberedelsestida, skal dette være powerpoint presentasjon, eller skal jeg bare stå å holde den uten noen midler/kanskje bare tavlebruk om nødvendig?

 

- Regner med at jeg ikke har tilgang til internett på forberedelsesdelen (?)

[Kaneltryne]

Regner bølgelengde til emittert lys og ska finne frekvens som er f = Ef / h (planckkonstant)

 

Det blir 0,409 * 10^-18 / 6,63 * 10^-34  =  6,1689 * 10^14

 

Hvorfor blir svaret 6,16 * 10^14 når kalkulatoren sier at det blir 6,16 * 10^-54 ??

[kristian009]

Hei.

 

Jeg er litt uenig i fasiten vår lærer leverte til oss under en fysikkprøve, men han påstår den er rett. Hva er egentlig rett? Jeg mener han burde ta toppfarten delt på 4s.

[Inge Rognmo]

Oppgaven gir ikke de nødvendige forutsetningene for å kunne svare på spørsmålet. Men å regne med 20m/s (eller 72km/t) som sluttfart etter de fire første sekundene blir åpenbart feil, ettersom geparden kommer opp i 20m/s allerede etter to sekunder (men ikke nødvendigvis helt opp i toppfarta etter fire, altså mangler en forutsetning).

Endret 2. mai 2018 av Inge Rognmo

[-sebastian-]

Hei.

 

Jeg er litt uenig i fasiten vår lærer leverte til oss under en fysikkprøve, men han påstår den er rett. Hva er egentlig rett? Jeg mener han burde ta toppfarten delt på 4s.

 

Fasiten er feil. I oppgave a) er det en skrivefeil i mellomregningen, 3,39 m/s skal være 31,39 m/s (som han korrekt bruker senere i oppgaven). Oppgave b) er mer direkte feil, her er det blitt sagt allerede at geparden når 72 km/t (20 m/s) allerede etter to sekunder, da vil den selvsagt nå høyere hastighet etter fire, gitt at den fortsetter å akselerere. Jeg ville antatt at den fortsatte med samme akselerasjon de neste to sekundene, altså at den klarer samme akselerasjon som den bruker fra 0 til 72 km/t helt til toppfart. I så fall er a konstant og lik 10 m/s^2.

 

*edit: i løpet av fire sekunder vil den selvsagt med overnevnte akselerasjon overgå oppgitt maksfart. Jeg er enig med deg om å bruke maksfarten delt på 4 sekund for gjennomsnittlig akselerasjon!

Endret 2. mai 2018 av -sebastian-

[PetterK445]

Et veldig enkelt spørsmål angående desimaler i svaret.

 

Jeg blir aldri helt klok på hvor mange desimaler jeg skal regne med, og bruke i svaret når det kommer til fysikk.

 

Hvor mange desimaler skal være med i avrundinger og f.eks. i tall på standardform? Det sies at svaret

skal ha like mange gjeldende siffer som opplysningen med minst gjeldene siffer. Vil det si at hvis oppgaven gir f.eks. masse som 2,0kg - så kan fasiten være bare ett tall?

 

Betyr også dette at hvis jeg får svaret til å være 1000J, burde jeg i realiteten gjøre det om til 1kJ?

 

Noe så enkelt, men så vanskelig..

Endret 2. mai 2018 av Chrisfox

[-trygve]

Tommelfingerregelen er at du skal bruke like mange gjeldende sifre som det av inn-tallene som har færrest. 2,0 kg har to gjeldende sifre (alle tall etter komma skal telles) så i ditt eksempel ville 1,0 kJ vært riktig svar.

 

Denne tommelfingerregelen fungerer som regel greit, men kan noen ganger - spesielt hvis beregningen inneholder subtraksjon eller divisjon - gi inntrykk av at man kjenner svaret med større nøyaktighet enn det er grunnlag for. For eksempel følger 1,0 kg - 0,983 kg = 0,017 kg = 17 g denne tommelfingerregelen. Men når man skriver 1,0 kg i stedet for 1,00 kg er det implisitt at usikkerheten i tallet er av størrelsesorden 0,1 kg. Og hvis usikkerheten i det ene tallet er så stort er det meningsløst å oppgi et svar som 0,017 kg.

 

Skal ting gjøres skikkelig må du vite usikkerheten til de ulike inn-tallene og propagere den usikkerheten gjennom beregningen for å finne riktig usikkerhet i svaret. Først da vet du hvor mange siffer du egentlig skal ha med i svaret. Om man skulle gjøre dette hele tiden ville det overskygge det fysikk-oppgaven du jobber med egentlig skal gi deg øving i. Derfor er tommelfingerregelen kjekk å bruke.

[PetterK445]

a)    Posisjonen til en vogn som ruller nedover en rampe er gitt som:

 

x(t) = 0,32 m/s² ∙ t² + 0,0013m

 

Hva blir akselerasjonen til vogna?

 

Noen som kan hjelpe?

[PetterK445]

a)    Posisjonen til et legeme som beveger seg i planet er uttrykt ved følgende parameterframstilling:

 

x(t) = 2,0 m/s ∙ t + 0,4 m

y(t) = - 0,35 m/s² ∙ t² + 3,0 m/s ∙ t

 

 

Tiden blir startet vet t₀ = 0 s. Hva er startfarten v₀ til legemet?

 

og med denne? Jeg har satt v_x0 til 2m/s og v_y0 til 3m/s også har jeg sagt at farten til legemet blir summen av disse kvadrert inni kvadratrot, svaret blir da 3,6m/s - høres det riktig og? 

[-trygve]

 

a)    Posisjonen til en vogn som ruller nedover en rampe er gitt som:

 

x(t) = 0,32 m/s² ∙ t² + 0,0013m

 

Hva blir akselerasjonen til vogna?

 

Noen som kan hjelpe?

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1062631&page=278&do=findComment&comment=24416330

 

 

a)    Posisjonen til et legeme som beveger seg i planet er uttrykt ved følgende parameterframstilling:

 

x(t) = 2,0 m/s ∙ t + 0,4 m

y(t) = - 0,35 m/s² ∙ t² + 3,0 m/s ∙ t

 

 

Tiden blir startet vet t₀ = 0 s. Hva er startfarten v₀ til legemet?

 

og med denne? Jeg har satt v_x0 til 2m/s og v_y0 til 3m/s også har jeg sagt at farten til legemet blir summen av disse kvadrert inni kvadratrot, svaret blir da 3,6m/s - høres det riktig og? 

 

Ja, det høres riktig ut. Vet du hvorfor v_x0 og v_y0 har de verdiene du satte de til?

[Trrn13P]

EDIT: Det er ikke så farlig.

Endret 10. mai 2018 av Trrn13P

[-trygve]

EDIT: Det er ikke så farlig.

Jo, der er det;-) Jeg rakk å se på det før du redigerte innlegget ditt og spørsmålet var faktisk meget interessant.

 

Poenget med oppgaven er at strømmen i staven gir opphav til en magnetisk kraft som sender staven til venstre. Når staven begynner å bevege seg induseres et magnetisk felt i motsatt retning av det opprinnelige. Hvis dette induserte feltet blir like sterkt som det opprinnelige forsvinner den magnetiske kraften og farten blir konstant.

 

Problemet er bare ser for at det indusere verket skal kunne vi like sterkt som det opprinnelige må hele kretsen være laget av superledere.

 

Redigert:

Jeg tenkte litt feil her, så staven vil faktisk ende opp med konstant fart selv om materialet ikke er superledende. Det er forsåvidt riktig at vi får indusert et magnetisk felt i motsatt retning av det ytre feltet, men viktigere er det at vi får indusert et elektrisk felt i kretsen som motvirker feltet som driver strømmen. Dette feltet kan bli sterkt nok til å hindre at det går noen strøm i det hele tatt, og dermed blir det ikke lenger noen magnetisk kraft.

Endret 18. mai 2018 av -trygve

[PetterK445]

Noen som har løsningsforslag til fysikk eksamen 2014 (6.Juni)?