Den store fysikkassistansetråden

[herbiwere]

 

 

http://fysikknett.cappelendamm.no/elevreal/tekst.html?tid=1769530&sec_tid=1757833

 

til denne figuren, hvis dere skulle ha funnet resultantresistansen av de to paralellkoblede motstandene, hva ville dere gjort? bruker formelen i boka, men får helt feil svar, så kanskje jeg overser noe.

Hvordan skrev du det opp på kalkulatoren? Det kan ofte være her mange bommer litt på utregning/inntasting.

 

Men du har generelt to muligheter:

1: (1/R1) + (1/R2)

2: (R1 * R2) / (R1 + R2)

 

 

 

Brukte mulighet 1

1/R_res = (1/R1) + (1/R2)

(er det ikke egentlig bare å snu brøkene?)

tenkte jeg kanskje skrev det inn feil ja, så brukte likning funksjonen og skrev inn 1/X =  (1/R1) + (1/R2), dvs 1/X = (1/4,0)+(1/6,0). Bruker jeg feil tall?

 

På min fx9860Gll så er det SHIFT + ). Skal stå en X^-1 over tasten. Tast inn alternativ 1 med parantes, når du får svaret så snur du svaret direkte med x^-1. Ikke skriv det inn som likning.

 

Eller du snur selve stykket direkte når du legger inn: R1^-1 + R2^⁻1, så med x^-1 igjen på svaret.

 

ELLER bare legge inn alternativ 2 rett frem med parantes som er litt enklere..

Endret 6. april 2018 av herbiwere

[Kovalevskaja]

Ja, fikk riktig når jeg brukte alternativ 2. Tusen takk!

[Kovalevskaja]

.

Endret 6. april 2018 av Kovalevskaja

[Kaneltryne]

Forsto aldri hva det betydde at energien var ''kvantisert'' da jeg leste om Bohrs atommodell.

 

Menes det at det ikke er noenting mellom energinivåene i de forskjellige energitilstandene? Den ''hopper'' fra forskjellige energitilstander, den går ikke gradvis fra en energitilstand til en annen, men direkte?

[Sandy Koufax]

Bohr kom med fire postulater eller antagelser for sin atommodell (som senere ble vist å være feil, tror den bare beskriver hydrogen nøyaktig eller noe sånt). Kvantisering av energi fra Planck var den såkalte fjerde antagelse.

 

Jeg copypastet noe jeg fant i en lærebok om kvantefysikk.

 

[sitat]

Energikvantisering

 

Vi er vant til å tenke på energi som en kontinuerlig størrelse. Den potensielle energien ½*kx^2 til en fjær, for eksempel, kan ifølge klassisk mekanikk anta en hvilken som helst verdi. Men ser vi på verden med stort nok forstørrelsesglass (dvs. på atomært nivå), finner en at energier bare kan anta visse, diskrete verdier. Dette kalles kvantisering. Vi vil se mange eksempler på dette, bl.a. for elektroner som er bundet til atomer, og energien til fotoner (“partiklene” som lyset består av).

[sitat]

 

Kvantisering kommer fra Plancks postulasjon om at den elektromagnetiske strålingen i hulrommet kan representeres som et stort antall kvantiserte enheter som har energi:

 

E = nhv, med h = Plancks konstant og v = frekvens.

 

Edit: til ditt siste spørsmål. Det kan ikke ha andre energitilstander enn visse energitilstander. Så det medfører da at det "hopper" fra energitilstand til energitilstand ja. Derav begrepet "kvantesprang".

Endret 8. april 2018 av Sandy Koufax

[herbiwere]

Hei! Kan noen forklare meg hvorfor spenningen over hver av greinene i en parallellkopling er lik spenningen over hele parallellkoplingen? Hvorfor stemmer dette med krichhoffs 2.lov? Gir ikke mening for min del 

Fikk du svar på spm ditt?

 

Kirchhoffs 2. lov sier at Ut = U1 + U2 + U3.  Også kalt spredningsloven. Strøm eller Ampere er Coulumb over tid ("antall elektroner med kinetisk energi gjennom noe på det tidspunktet"). Kretsen må også samsvare med ohms lov som sier at det er en direkte kobling mellom spenning, strøm og motstand.

 

Det er enklest å tenke at når vi bygger kretser så bygger vi med tanke på at spenningskilden er fastsatt og motstanderne har faste verdier, så da vil bare elektronstømmen fordele seg i kretsen.

 

U = I * R --> det må også bety at dersom I synker så vil også U synke.

 

I prinsippet så er spenning egentlig bare et uttrykk for spenningspotensialet mellom + og -. Fra minus vandrer elektronene som er overskuddssiden, mens det stort sett er hull på + siden som elektronene skal fylle. Og for hvert punkt som krever arbeid/motstand så synker trykket.

 

Du kan tenke deg en slags omvendt vannkraftverk med rør fra et basseng og opp til fjellet der elektronene blir "sugd" opp mot +. Jo høyere det er jo større er "sugepotensialet" mellom + og -  ---> høyere spenningsforskjell. Trykket er høyest nede på - og lavere opp mot +

 

Alt som ikke har en form for generering av "trykk" (elektromotorisk spenning ala kjemisk batteri eller en turbin som tar mekanisk energi over til elektrisk energi) er en motstand, også ledninger. Det er andre faktorer som spiller inn men det er ikke så viktig her.

 

Så, dersom vi har en ulukket enkel krets med ett batteri og en lampe, så er trykkforskjellen (høyden) mellom  +  og - det samme som bestemmes av batteriet. Lukker vi kretsen så vil spenningsforskjellen rundt kretsen bli brukt til å presse elektronene gjennom lampen med samme trykk, og på + siden så blir denne egentlig utlignet mot 0 på grunn av "tapt arbeid".

 

I seriekobling av flere motstandere vil den totale motstanden øke fordi elektronene må gå igjennom flere veisperringer på samme veien som tar noe av elektronenes kinetiske energi og dermed "sakker ned" elektronene for hvert trinn, og så får man trykkfall på den andre siden av veisperringen (Et voltmeter/multimeter måler forskjellen parallelt over en "veisperring" før og etter).  12v - 9v = 3v, 9v - 7v = 2v, 7v - 3v = 4v, 3v - 0v = 3v.

 

Setter vi nå inn en lampe til i parallell vil den totale motstanden synke fordi den samme mengden elektroner har nå to veier å gå, da må også spenningen fordele seg over lampene. Når ledningene fra de to lampene møtes igjen så er spenningen 0 pga spenningsfallet over begge lampene. Fall på 6v + fall på 6v = 12v.

 

Endret 9. april 2018 av herbiwere

[crimot8]

Hei.

 

Jeg er ny i fysikk og har en stor eksamen nå i slutten av mai og sliter veeldig med kapittelet «Arbeid».

 

Jeg har 2 oppgaver jeg prøver å løse for å komme meg videre, men står helt fast. Undervisningen på institusjonen er ferdig og det er opp til meg selv å klare de, noe jeg finner vanskelig så setter stor pris på hjelp om noen kan.

 

Gjerne legg til en liten forklaring om det gjør det lettere å forstå svaret

 

Oppg 1:

 

En kraft på 90N virker på et legeme. Hvor stort arbeid gjør denne kraften når angrepspunktet(?) flytter seg 9,0 meter.

A) i kraftretningen

B) motsatt av kraftretningen

C) i en retning som danner 60 grader med kraftretningen

D) normalt på kraftretningen

 

Oppg 2.

 

Det trengs en kraft på K = 300N for å dra en 50kg sandsekk bortover golvet med en konstant fart når kraftsretningen danner en vinkel på 38 grader med golvet. Sekken blir dratt 5,0 meter.

 

Finn arbeidet som kraften K gjør på sekken

 

 

Hadde også satt pris på om noen kunne forklart formeøen for arbeid når man ikke får oppgitt vinkelen? fordi W=Fs*cos a innebærer vel at man vet vinkelen?

 

Setter pris på all hjelp til en som sliter!

[Kaneltryne]

Energiloven: Energi verken oppstår eller forsvinner, det bytter bare form

 

En varm kopp kaffe står på stuebordet, det mister energi og blir kaldt over tid, fordi varmeenergien overføres til lufta i rommet. Fair enough. 

 

Men sliter allikevel med å forstå den i alle tenkelige scenarioer. Jeg kaster en tennisball, den spretter tre ganger bortover bakken også ligger helt i ro. Hvor har energien blitt av? Friksjon/luftmotstand/tyngdekraft? Isåfall, hvor har friksjonskraften gått, har den varmet opp lufta???

[Kaneltryne]

Hei.

 

Jeg er ny i fysikk og har en stor eksamen nå i slutten av mai og sliter veeldig med kapittelet «Arbeid».

 

Jeg har 2 oppgaver jeg prøver å løse for å komme meg videre, men står helt fast. Undervisningen på institusjonen er ferdig og det er opp til meg selv å klare de, noe jeg finner vanskelig så setter stor pris på hjelp om noen kan.

 

Gjerne legg til en liten forklaring om det gjør det lettere å forstå svaret

 

Oppg 1:

 

En kraft på 90N virker på et legeme. Hvor stort arbeid gjør denne kraften når angrepspunktet(?) flytter seg 9,0 meter.

A) i kraftretningen

B) motsatt av kraftretningen

C) i en retning som danner 60 grader med kraftretningen

D) normalt på kraftretningen

 

Oppg 2.

 

Det trengs en kraft på K = 300N for å dra en 50kg sandsekk bortover golvet med en konstant fart når kraftsretningen danner en vinkel på 38 grader med golvet. Sekken blir dratt 5,0 meter.

 

Finn arbeidet som kraften K gjør på sekken

 

 

Hadde også satt pris på om noen kunne forklart formeøen for arbeid når man ikke får oppgitt vinkelen? fordi W=Fs*cos a innebærer vel at man vet vinkelen?

 

Setter pris på all hjelp til en som sliter!

Oppgave 2. F = Kraft 300N   s= Forflytning 5m    cos a=38 grader =0,79

 

W/arbeid = F * s * cos a        =       300N * 5m * 0,79 = 1185J = 1.1 kJ     

 

Samme med oppgave 1 C:     F=90N   s= 9m   Cos a= 60 grader = 0,5

 

90N*9m*0.5 = 405J  =  0,405kJ

 

 

Ikke stol blindt på meg, jeg er som deg og har eksamen i mai og begynte nettopp med fysikk. Jeg må ta 1 kapittel om dagen for å komme gjennom pensum og alt går i surr i hodet på meg. Blir da ferdig med pensum 1 uke før eksamen hvor jeg skal lære labøvelser og repetere pensum

 

*EDIT* Så nederst i innlegget at du skrev formelen for arbeid, hva hindret deg i å klare å løse oppgaven?

Og angående det å ikke få oppgitt vinkelen stusset jeg på det og. Jeg ville enten bare gange kraft med meter, og utelukke vinkelen, eller anta at den er 180 grader (flatt). Hvis du har en fasit finner du ut om det er riktig.

Endret 11. april 2018 av Kaneltryne

[Kaneltryne]

Er det sånn at når man har eksamen kan man ringe skolen å høre hvilke forsøk som er plukket ut til eksamen? Hvis det f eks er slik at pensum inneholder 15 forsøk, så velger bare ut skolen f eks 5 stykker, kanskje pga mangel av utstyr. Husker å ha lest noen har skrevet her tidligere at de fikk vite hvilke 5 forsøk det var, og slapp å øve på de 10 andre.

[rjxyz]

Er det sånn at når man har eksamen kan man ringe skolen å høre hvilke forsøk som er plukket ut til eksamen? Hvis det f eks er slik at pensum inneholder 15 forsøk, så velger bare ut skolen f eks 5 stykker, kanskje pga mangel av utstyr. Husker å ha lest noen har skrevet her tidligere at de fikk vite hvilke 5 forsøk det var, og slapp å øve på de 10 andre.

 Jepp, jeg gjorde det og fikk svar. Men la det frem på en måte som om jeg ikke visste hvilke forsøk det stod mellom. 

[Kaneltryne]

 Jepp, jeg gjorde det og fikk svar. Men la det frem på en måte som om jeg ikke visste hvilke forsøk det stod mellom. 

Da sendte jeg bare enkelt nok det her på mail ''Hei, skal ha praktisk-muntlig eksamen i fysikk i Mai. Da skal jeg gjennomføre et forsøk har jeg hørt, hvilke forsøk er dette?''.

 

Hvis de svarer ''forsøkene som er en del av pensum'' eller ''de du finner i boka'' eller noe, så får jeg bare bite i det sure eplet og øve på alle sammen.

[-trygve]

Men sliter allikevel med å forstå den i alle tenkelige scenarioer. Jeg kaster en tennisball, den spretter tre ganger bortover bakken også ligger helt i ro. Hvor har energien blitt av? Friksjon/luftmotstand/tyngdekraft? Isåfall, hvor har friksjonskraften gått, har den varmet opp lufta???

Den har varmet opp luften, ballen og bakken. Hvor stor andel av energien som går hvor er ikke lett å svare på uten videre, men magefølelsen min tilsier at det er ballen som blir varmet mest opp. Oppvarmingen skjer pga friksjon når ballen trykkes litt sammen idet den spretter.

 

Det er ikke så vanskelig å estimere hvor stor oppvarmingen er. En tennisball har en masse på omtrent 60g. Hvis du slipper den fra 1 meter høyde er da den potensielle energien Ep = mgh = 0.59 J. Varmekapasiteten til gummi er ca  C = 1400 J/kg^oC. Dermed blir oppvarmingen hvis all den potensielle energien går inn i ballen ΔT = Ep/(m*C) = 0.007^oC. Det er dermed opplagt at du ikke merker at ballen har blitt varmere.

[Snerk]

Kan noen være behjelpelig med denne? Har prøvd litt forskjellige framgangsmåter med Newton's lover, men får ikke til.

 

 

Fasit: 430 N

[Kaneltryne]

Har skumlest gjennom elektrisitet kapitlene og ser nå på forsøk. I slutten av krets har man et motstandsbrett, hvorfor? Hvorfor skal du ''drepe'' strømmen før den returnerer til positiv pol av strømforsyneren?

[Inge Rognmo]

Kan noen være behjelpelig med denne? Har prøvd litt forskjellige framgangsmåter med Newton's lover, men får ikke til.

 

Fasit: 430 N

Burde etter min forståelse være så enkelt som Kraft (N) = masse (kg) ganger akselerasjon (m/s2); F=m x a,

hvor m =(65+17) 82 og a=0,75.  82 x 0,75=61,5N.

 

Men det stemmer jo ikke på langt nær med fasiten...

 

I tillegg må jo vinduspusseren dra i tauet med halvparten av sin egen og kurvens vekt (eller mer presist; halvparten av 82kg x 9,8m/s2 /2 =en kraft på 401,8N) bare for å nøytralisere tyngdeakselerasjonen og balansere i utgangsstillingen uten å falle ned.

 

Summerer man 401,8 og 61,5N, så blir svaret for høyt. Kan det være at fasiten forutsetter at det er bare den halvparten av vekta som ikke allerede balanseres ut for å holde seg i ro, som akselereres? Da er vi på 401,8+31,25=433,05N, og veldig nært fasiten...

[Snerk]

Presisering: fasit oppgir 0.43 kN. Så kan fint være avrunding involvert.

 

Skal se nærmere på resonneringen din når jeg får litt tid.

[Inge Rognmo]

Tenkte litt videre nå, og en annen måte å se på det er antakelig at summen av kreftene på begge sider av talja fortsatt skal være lik 82kg x 9,8m/s2= 803,6N, pluss at kraften i den løse tauenden skal være så så mye høyere enn kraften på siden med kurven til å oppnå den rette akselerasjonen. Lukter en ligning (med flere ukjente?) her, men har ikke helt fått 100% klart for meg hvordan den eventuelt skal se ut. 

 

edit: kan det bli slik? :

 

A+B = 803,6N + 61,5N, og

A=B+61,5N?

 

Da skulle man vel kunne regne den ut (har ikke tid å regne ligning med to ukjente nå, i den grad jeg husker hvordan...), og komme fram til omtrent samme resultat som i mitt forrige innlegg...

 

edit 2: nei, det blir vel heller slik, naturligvis:

 

A+B=803,6N

A=B+61,5N

 

Det gir (B+61,5)+B=803,6 > 2B+61,5=803,6 > 2B=803,6-61,5 > B= 742,1/2 > B=371,05

og A=371,05+61,5=432,55N =0,43kN.  

 

Nå tror jeg det ble rett...

Endret 26. april 2018 av Inge Rognmo

[#EmeryOut]

Sett på heisoppgaver? Minner litt om dem

[-trygve]

Kan noen være behjelpelig med denne? Har prøvd litt forskjellige framgangsmåter med Newton's lover, men får ikke til.

 

 

Fasit: 430 N

Tegn opp alle krefter som virker på vinduspusseren/heiskurven.

• Tyngdekraft nedover (mg)
• Kraft fra snoren kurven henger i oppover (F)
• Kraft fra snoren vinduspusserenholder i oppover (F)

Den siste kraften finner vi ved hjelp av Newtons tredje lov. Når mannen vinduspusseren trekker nedover i snoren med en kraft F, trekker snoren vinduspusseren oppover med en like stor og motsatt rettet kraft.

 

Så lenge vi ser bort fra friksjon og massen til tau og trinse er snordraget i de to endene av tauet å betrakte som like. Derfor er de to siste kreftene i listen min like stor.

 

Newtons andre lov gir nå

      2F - mg = ma

og da er det bare å løse med hensyn på F.