Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Kan noen peke meg i riktig retning på denne? Svaret skal bli a) F=0.866G og b) F=0.330G. Får ikke til noen av de, men på B ender jeg opp med F=0.660G, så virker som jeg er på riktig retning men regner feil en plass. 

 

0ggmlwj.png

Endret av primax
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Beskriv prosessene som måtte forekomme hvis bly skulle blitt til gull, gjennom alfa og/eller beta stråling. 

Hva blir reaksjonslikningen for dette? 

De relevante prosessene som kan være aktuell, og konsekvensen av dem er:

  • chart?cht=tx&chl=\alpha: Kjernen ender opp med 2 protoner og 2 nøytroner færre enn den hadde før
  • chart?cht=tx&chl=\beta^-: Et nøytron blir gjort om til et proton
  • chart?cht=tx&chl=\beta^+: Et proton blir gjort om til et nøytron
  • chart?cht=tx&chl=\epsilon (elektroninnfangning): Et proton blir gjort om til et nøytron.

Med denne listen på plass kan du konstruere deg en hypotetisk vei fra bly til gull. Problemet er at disse prosessene kun skjer spontant i bestemte isotoper, og alle blyisotoper som forekommer i vesentlig mengde er stabile slik at de ikke skjer. Det finnes imidlertid ustabile blyisotoper som faktisk henfaller radioaktivt. Om noen av de kjedene fører frem til gull vet jeg ikke, men du kan sjekke ved å starte her: https://en.wikipedia.org/wiki/Isotopes_of_lead og følge de ulike henfallskjedene og se hvor de ender.

 

Om du skulle få lyst til å syntetisere gull fra bly tipper jeg nøytronbestråling er det som fungerer best. Da får du laget diverse nye isotoper som så henfaller. Du har ikke kontroll på hvilke isotoper som blir laget og hva de ender opp med, men det blir nok noe gull og noe annet utav det.

Lenke til kommentar

Kan noen peke meg i riktig retning på denne? Svaret skal bli a) F=0.866G og b) F=0.330G. Får ikke til noen av de, men på B ender jeg opp med F=0.660G, så virker som jeg er på riktig retning men regner feil en plass. 

 

0ggmlwj.png

Tegn frilegemediagram med alle kreftene. Hvis det ikke er friksjon på skråplanet vil du kun få kraft normalt ut fra skråplanet her. Hvis det er friksjon får du en komponent normalt ut fra skråplanet og en komponent langs skråplanet. Komponenten langs planet regner du ut som vanlig med friksjonskraft, altså Ff = µFN der µ er friksjonskoeffisienten og FN er normalkraften.

Endret av -trygve
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

En bølgekilde lager en bølge med konstant frekvens i et stoff. Vi skal finne bølgefarten ved eksperimenter og gjør følgende forsøk:


* I løpet av 6,0 s passerer 200 bølgetopper et bestemt punkt.


* Vi får i stand en stående bølge i stoffet. Avstanden mellom første og femte knutepunkt blir målt til 3,0 m.


Hvor stor fart har bølgen i stoffet?


 


Frekvensen blir vel 33.3 og får å finne bølgefart må jeg vel ha frekvens * bølgelengde? Vet ikke om det er formuleringen på oppgaven, men skjønner ikke hvordan jeg skal finne bølgelengden? Er ikke sikker på hva knutepunkt er, er det en bølgelengde per knutepunkt? Isåfall blir 3m / 5 knutepunkt = 0.6m bølgelengde? Får det bare ikke til å stemme, til tross for at det ser ut som om det burde være en simpel oppgave


 


*edit* Fant ut at et knutepunkt vil si en halv bølgelengde, og det blir vel 4 knutepunkt ettersom den første ikke skal ''telles''. med 33.3 hz og 3m/2 bølgelengder blir det vel 33.3 * 1,5 = 50 m/s? Ble det riktig?


Endret av Kaneltryne
Lenke til kommentar

Hei, jeg går første året på vgs. Skal ta ta fysikk neste år. Lurer om hva fysikk faget innebærer? Bør man være flink i feks matte for å klare seg i fysikk?

Ja det er fordel å ha mengdetrening i matte. Vil være mye ligninger som du må kunne snu. I tillegg avhengig av pensumbok vil du få se hva derivasjon og integrasjon har av betydning for enkle fysikkformler.

 

I all hovedsak er det;

- Enkel kloss og friksjon på underlag mot kloss. 

- Snordrag, to bokser som henger etter hverandre, så hvilken kraft har snoren.

- Kanskje enkel mekanikk, finne ut stavkrefter eller balansepunkt for en bukk.

- Finne kraft i en fjær på et friksjonsfritt underlag som blir truffet av en kloss.

- Bevegelsesligning på kast av en ball opp i luften, samt av en bil med konstant akselerasjon.

- Litt termosfysikk, veldig forenklet om varme og faseendringer til eksempelvis vann.

- Kan inneholde enkel fysikk om lydbølge og lydbølgespredning i et rom fra en lydkilde.

 

Alt jeg har ramset opp kan avvike med hva den enkelte skole har, eller endring av læreplanmål.

Lenke til kommentar

Hei, jeg går første året på vgs. Skal ta ta R1 neste år. Lurer da på om noen der ut som har hatt Matematikk R1 på vgs og kan dele sine erfaringer? Jeg har T-matte nå, og fikk karakter 5 i terminkarakter første halvåret. Blir det da stort hopp fra T-matte til R1? Er det slik at de av dere som hadde det; dere måtte jobbe mye ekstra med det hjemme for å henge meg? (Skjønner at dette varierer veldig og er individuelt, men vil gjerne høre andres erfaringer :grin2: )

Lenke til kommentar

Følg med i undervisning og arbeid med det på skolen, så går det greit. Nivåendringen følger en ganske slakk økning, så med ditt utgangspunkt er ikke dette i seg selv et problem. Det er heller fare for at ting blir for enkelt helt i starten og at du velger å legge det bort som følge av det, og plutselig finner deg i en situasjon der du må hente deg inn igjen.

 

Dette er min erfaring både som underviser og student.

Lenke til kommentar

Hei sliter med en oppgave i astrofysikk:

 

Hos Andromedagalaksen er det målt en blåforskyvning på 0,41 nm for en spektrallinje som vi normalt finner ved 396,8nm.

 

Bestem radialfarten(størrelse og retning) til Andromedagalaksen . 

 

Det eneste jeg har forstått er at jeg skal bruke denne formelen:

Hubbles lov

 

v=H*r

hvor H= (21.7 ± 1,0)km/s per million lysår

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal finne r.

Endret av fluff4
Lenke til kommentar

Se heller om du finner ut hvordan du beregner farten fra Dopplerskift.

 

Andromeda er for nær Melkeveien til at Hubbles lov kan brukes - det er gravitasjonskraften mellom de to galaksene som dominerer bevegelsen. Og dessuten har du uansett ikke avstanden til Andromeda, så selv om Hubbles lov hadde vært gyldig her ville du ikke kunnet regnet ut farten med de opplysningene du har.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Ok så C = 3 * 10^8 som er lysets hastighet i vakum?

 

Hvorfor står ikke det noe sted i boka, lei av å regne med variabler jeg ikke blir fortalt hva de er eller hvorfor jeg bruker de, og ikke engang når jeg skal bruke de.

Ja. Det er nok nevnt, kanskje det er en tabell i starten/slutten av boken hvor slike ting er oppgittt?

 

(Det er forresten en definert konstant.)

Endret av -sebastian-
Lenke til kommentar

 

Ok så C = 3 * 10^8 som er lysets hastighet i vakum?

 

Hvorfor står ikke det noe sted i boka, lei av å regne med variabler jeg ikke blir fortalt hva de er eller hvorfor jeg bruker de, og ikke engang når jeg skal bruke de.

Ja. Det er nok nevnt, kanskje det er en tabell i starten/slutten av boken hvor slike ting er oppgittt?

 

(Det er forresten en definert konstant.)

 

Det var ikke nevnt underveis i boka, men du hadde rett i at det var en tabell med alle konstanter bakerst i boka, så takk for det, har vært litt frustrert over mange av disse tallene jeg ikke vet hvor kommer fra

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...