Den store fysikkassistansetråden

[saila]

 

"En beholder med oksygengass har volum 200 L og temperatur 313 K. Trykket i beholderen er 101 kPa. Beholderen utvider seg slik at volumet blir 300 L og trykket 106 kPa"

 

 

Hva blir temperaturen etter utvidelsen?

Jeg brukte [tex] pv=nrt[\tex].Med v=300l og trykk=106kpa. Og fant antall mol ved oksygengass=7.7mol

Jeg klarer fortsatt ikke å finne temperaturen etter utvidelsen.Noen som har tips

 

p1V1/T1 = p2V2/T2

[Snerk]

Rakett blir skutt opp loddrett med konstant akselerasjon på 25 m/s^2. Etter 20s slutter motoren å virke. Hvor høyt kommer den? (ser bort fra luftmotstand)

 

Fasit er 18km men det får ikke jeg. Hvordan setter man det opp matematisk?

[Gjest Slettet+45613274]

Rakett blir skutt opp loddrett med konstant akselerasjon på 25 m/s^2. Etter 20s slutter motoren å virke. Hvor høyt kommer den? (ser bort fra luftmotstand)

 

Fasit er 18km men det får ikke jeg. Hvordan setter man det opp matematisk?

Del opp problemet i mindre deler. De første 20s har du veldig god peiling på hva som skjer. Akselerasjonen er konstant -> du regner enkelt ut den tilbakelagte distansen. Formelen står i læreboka eller i notatene dine. Husk at v0 er 0, siden raketten starter stillestående.

 

Etter de 20 sek. mister raketten all fremdrift (men ikke farten). Dvs. at den blir negativt akselerert av gravitasjonen som også er en konstant akselerasjon. Ved hjelp av en annen formel kan du nå finne denne strekningen.

 

Beklager om det er litt vagt, men poenget er at du skal lete etter formlene du trenger slik at du forstår. Bare spør igjen om noe er uklart.

[Snerk]

 

Rakett blir skutt opp loddrett med konstant akselerasjon på 25 m/s^2. Etter 20s slutter motoren å virke. Hvor høyt kommer den? (ser bort fra luftmotstand)

 

Fasit er 18km men det får ikke jeg. Hvordan setter man det opp matematisk?

 

Etter de 20 sek. mister raketten all fremdrift (men ikke farten).

Ah ja, det hadde jeg ikke tatt høyde (heh) for. Da falt svaret ut.

 

 

Beklager om det er litt vagt, men poenget er at du skal lete etter formlene du trenger slik at du forstår. Bare spør igjen om noe er uklart.

Jo det er fint det men det kan bli litt i overkant pedagogiskt i disse trådene 

Takk for hjelpen!

[-Jensen]

Trenger hjelp med fysikk oppgave.

«En stein blir sluppet utfor en klippe. Den treffer bakken nedenfor klippen etter 3,8 s. Hvor høy er klippen?» ifølge fasiten er svaret 71m. Edit: fant svar og forklaring på nette.

Måtte bruke formeln S=VoT+1/2at2

Endret 18. desember 2017 av -Jensen

[Snerk]

Formelen for fritt fall på mars er gitt ved s(t)=(1.85 m/s^2)t^2

 

a) tegn grafen til s med et digitalt verktøy

 

Jeg blir litt satt ut av notasjonen til uttrykket ettersom den har m/s^2 i funksjonen. Hva skriver jeg in i f.eks geogebra får å få grafen til s.

[ATWindsor]

Det er bare formelen s = v(0)t + 0,5 a t^2 skrevet ut. (v(0) er 0).  Du skriver det bare inn uten enheter. 1,85 t^2.

 

AtW

[PetterK445]

"Hvor mye varme må vi tilføre for å få vann fra 0 ᵒC i væskeform til 100 ᵒC som vanndamp?"

 

Hvordan finner jeg ut dette uten å vite hvor mye vann vi prater om?

[-trygve]

Oppgi svaret som J/kg.

[ole_marius]

"Hvor mye varme må vi tilføre for å få vann fra 0 ᵒC i væskeform til 100 ᵒC som vanndamp?"

 

Hvordan finner jeg ut dette uten å vite hvor mye vann vi prater om?

Fin tabell på nettet evt i boken din som inneholder "entalapy". Det er mengden indre energi + energi som er i trykk*volum.

Eks på tabell i pdf format. Se på tabell 4A.

 

Vi kan kalle entalapy for benevnelsen "h". I tillegg bruker vi mengden energi tilført arbeid med benevnelsen "W".

Derimot så er det mye teori her som er med hensyn på at væske kan ha fasene; sub coold liquid, saturated liquid, mixed liquid, saturated vapor og superheated vapor. I tillegg vil entalapy endre seg også med hensyn på om du har fast trykk eller fast temperatur men la oss ikke gå så mye inn på dette nå..

 

Tabellen jeg gav deg har to forskjellige entalapy. Her må du vite i hvilken tilstand oppgaven din snakker om. Først er det væske, noe som betyr at da skal du hente entalapy for saturated liquid, altså flytende vann ved 0 grader.

Dernest skal du hente entalapy for damp for saturated vapor, alt vanndamp ved 100 grader. 

 

h(1) er entalapy ved 0 grader mens h(2) er entalapy ved 100 grader. Husk fasene om det er liquid eller vapor.

 

Så gjør vi en energibetraktning E(før) = E(etter).

 

E(før) = h(1) + W

E(etter) = (h2) 

 

Grunnen til at E(før) har med W er at det er den samlede energien av vannet samt tilført energi som skal gi tilstand to.

 

Da blir ligningen  E(før) = E(etter) lik;

 

h(1) + W = h(2)

 

løs med hensyn på W

 

W = h(2) - h(1) som gir svaret med benevnelsen kj/kg

.

 

Endret 5. januar 2018 av ole_marius

[PetterK445]

 

"Hvor mye varme må vi tilføre for å få vann fra 0 ᵒC i væskeform til 100 ᵒC som vanndamp?"

 

Hvordan finner jeg ut dette uten å vite hvor mye vann vi prater om?

Fin tabell på nettet evt i boken din som inneholder "entalapy". Det er mengden indre energi + energi som er i trykk*volum.

Eks på tabell i pdf format. Se på tabell 4A.

 

Vi kan kalle entalapy for benevnelsen "h". I tillegg bruker vi mengden energi tilført arbeid med benevnelsen "W".

Derimot så er det mye teori her som er med hensyn på at væske kan ha fasene; sub coold liquid, saturated liquid, mixed liquid, saturated vapor og superheated vapor. I tillegg vil entalapy endre seg også med hensyn på om du har fast trykk eller fast temperatur men la oss ikke gå så mye inn på dette nå..

 

Tabellen jeg gav deg har to forskjellige entalapy. Her må du vite i hvilken tilstand oppgaven din snakker om. Først er det væske, noe som betyr at da skal du hente entalapy for saturated liquid, altså flytende vann ved 0 grader.

Dernest skal du hente entalapy for damp for saturated vapor, alt vanndamp ved 100 grader. 

 

h(1) er entalapy ved 0 grader mens h(2) er entalapy ved 100 grader. Husk fasene om det er liquid eller vapor.

 

Så gjør vi en energibetraktning E(før) = E(etter).

 

E(før) = h(1) + W

E(etter) = (h2) 

 

Grunnen til at E(før) har med W er at det er den samlede energien av vannet samt tilført energi som skal gi tilstand to.

 

Da blir ligningen  E(før) = E(etter) lik;

 

h(1) + W = h(2)

 

løs med hensyn på W

 

W = h(2) - h(1) som gir svaret med benevnelsen kj/kg

.

 

 

 

 

Hei!

 

Takk for ett godt og utfyllende svar. Jeg gjorde dette ganske enkelt egentlig, og læreren sa også at jeg kunne bruke 1 kg. Jeg tok utgangspunkt i 1 kg før han svarte meg. Jeg brukte den spesifikke varmekapasiteten til vann - 4180 J/(kgK) - brukte deretter Q = c*m*delta T og da ble varmen som var nødvendig for oppvarmingen 41800 J. Deretter brukte jeg den spesifikke fordampningsvarmen for vann - 2,26MJ/Kg. La deretter disse to sammen og fikk ut den mengden varme som trengtes for å først varme opp vannet, og deretter "fordampe det". Er dette helt på villspor?

[ole_marius]

 

 

 

Hei!

 

Takk for ett godt og utfyllende svar. Jeg gjorde dette ganske enkelt egentlig, og læreren sa også at jeg kunne bruke 1 kg. Jeg tok utgangspunkt i 1 kg før han svarte meg. Jeg brukte den spesifikke varmekapasiteten til vann - 4180 J/(kgK) - brukte deretter Q = c*m*delta T og da ble varmen som var nødvendig for oppvarmingen 41800 J. Deretter brukte jeg den spesifikke fordampningsvarmen for vann - 2,26MJ/Kg. La deretter disse to sammen og fikk ut den mengden varme som trengtes for å først varme opp vannet, og deretter "fordampe det". Er dette helt på villspor?

 

 

Hei, så bra. Er mange måter å regne på disse oppgavene. Tror at svaret skal bli ca det samme.

ei det er en forenkling som er lov det med kg og varmetallet..

 

Derimot skulle dette vært på ingeniørnivå (som jeg er på) er den spesifikke varmekapasiteten en enhet som forteller hvor mye energi som skal til for å varme opp med 1 grader. Men til forenklet beregning funker det læreren sier.

 

Dette vil si at for hver eneste gradsforskjell så vil det være forskjellige spesifikke varmekapasitets-tall. Så det læreren gjør der er å velge en av de lavere varmetallene som gjennomsnitt fra 0 grader til 100 grader. Dette vil da gi utslag på prosent feilberegning.

 

For ditt siste spørsmål vil velger jeg å tolke det dit hen at først velger du vannets varmetall som du har funnet mellom 0 grader og 100 grader. Dernest plusser du spesifikk fordapningsvarmetallet (om det er dette tallet du har funnet) som du viser til. Husk at vannet er i joule mens det andre er i mega joule som enheter. Teorien bak plussingen er at når vannet når 100 grader og dernest over i en annen faseform som krever ytterligere energi for omdanningen.

[PetterK445]

 

 

 

 

Hei!

 

Takk for ett godt og utfyllende svar. Jeg gjorde dette ganske enkelt egentlig, og læreren sa også at jeg kunne bruke 1 kg. Jeg tok utgangspunkt i 1 kg før han svarte meg. Jeg brukte den spesifikke varmekapasiteten til vann - 4180 J/(kgK) - brukte deretter Q = c*m*delta T og da ble varmen som var nødvendig for oppvarmingen 41800 J. Deretter brukte jeg den spesifikke fordampningsvarmen for vann - 2,26MJ/Kg. La deretter disse to sammen og fikk ut den mengden varme som trengtes for å først varme opp vannet, og deretter "fordampe det". Er dette helt på villspor?

 

Hei, så bra. Er mange måter å regne på disse oppgavene. Tror at svaret skal bli ca det samme.

ei det er en forenkling som er lov det med kg og varmetallet..

 

Derimot skulle dette vært på ingeniørnivå (som jeg er på) er den spesifikke varmekapasiteten en enhet som forteller hvor mye energi som skal til for å varme opp med 1 grader. Men til forenklet beregning funker det læreren sier.

 

Dette vil si at for hver eneste gradsforskjell så vil det være forskjellige spesifikke varmekapasitets-tall. Så det læreren gjør der er å velge en av de lavere varmetallene som gjennomsnitt fra 0 grader til 100 grader. Dette vil da gi utslag på prosent feilberegning.

 

For ditt siste spørsmål vil velger jeg å tolke det dit hen at først velger du vannets varmetall som du har funnet mellom 0 grader og 100 grader. Dernest plusser du spesifikk fordapningsvarmetallet (om det er dette tallet du har funnet) som du viser til. Husk at vannet er i joule mens det andre er i mega joule som enheter. Teorien bak plussingen er at når vannet når 100 grader og dernest over i en annen faseform som krever ytterligere energi for omdanningen.

 

 

Tusen takk for nok et grundig svar! Ja, jeg så fort at svaret ditt var på et høyere nivå en jeg er kommet riktig enda. Tusen takk for tiden :-)

[Snerk]

Får ikke til denne. Får at endringen i mekanisk energi blir -32J men klarer ikke bruke det til å finne s. Hur gjør man?

Endret 11. januar 2018 av Snerk

[-trygve]

Har du prøvd arbeid = kraft * vei ?

[Snerk]

Har du prøvd arbeid = kraft * vei ?

Kommer ikke lengre enn 32=(F-3)*s. Mao to ukjente.

[-trygve]

Hvorfor (F-3)? Det er vel bare en kraft som gjør noe arbeid her? Alternativt kan du også angripe oppgaven med F = ma og så regne ut hvilken stopplengde akselerasjonen du finner gir.

[Snerk]

Hvorfor (F-3)? Det er vel bare en kraft som gjør noe arbeid her?

Ah, stemmer! Jeg tenkte feil. Da faller svaret ut. s=10.7m. Takk!

[Vulpes Vulpes]

Hei! Jeg vurderer å ta fysikk 2 som privatist, men er usikker ettersom jeg hører at dette er det vanskeligste faget i vgs.

 

Jeg har 6 i 1P, 6 i S1 og 5 i S2 matte, samt 6 i fysikk 1.

 

Høres det sannsynlig ut at jeg kan klare 5 i både skriftlig og muntlig? Eller er det vesentlig mer krevende enn fysikk 1?

[ole_marius]

Får ikke til denne. Får at endringen i mekanisk energi blir -32J men klarer ikke bruke det til å finne s. Hur gjør man?

 

Er to formler du skal kombinere.

 

Summen av krefter = masse * akselerasjon

 

Summen av krefter er -R = M*a (minus R fordi den går i negativ retning)

 

andre formelen du skal bruke er 

 

2a*s = V0^2 - V1^2

 

Sett inn for a i denne formelen og løs med hensyn på s