Gjest Slettet+45613274 Skrevet 2. november 2017 Del Skrevet 2. november 2017 Kunne noen hjulpet meg med denne? Har prøvd å bruke først superposisjon (siden det er både en strømkilde og spenningskilde). Og deretter brukt nodespenningsmetoden. Men jeg ender opp med uttrykk som ikke gir meg noen resultater. Noen som kunne hjulpet meg litt? Har du sjekket Thevenins teorem? Du må bruke to operasjoner, en for thevenin-motstanden og en for spenningen. Hva har du funnet? Det er enklest å starte med motstanden. Lenke til kommentar
Olecjen Skrevet 3. november 2017 Del Skrevet 3. november 2017 Kunne noen hjulpet meg med denne? Har prøvd å bruke først superposisjon (siden det er både en strømkilde og spenningskilde). Og deretter brukt nodespenningsmetoden. Men jeg ender opp med uttrykk som ikke gir meg noen resultater. Noen som kunne hjulpet meg litt? Har du sjekket Thevenins teorem? Du må bruke to operasjoner, en for thevenin-motstanden og en for spenningen. Hva har du funnet? Det er enklest å starte med motstanden. Har funnet thevenin motstanden, det jeg ikke får til er å sette opp for thevenin spenningen Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 3. november 2017 Del Skrevet 3. november 2017 Kunne noen hjulpet meg med denne? Har prøvd å bruke først superposisjon (siden det er både en strømkilde og spenningskilde). Og deretter brukt nodespenningsmetoden. Men jeg ender opp med uttrykk som ikke gir meg noen resultater. Noen som kunne hjulpet meg litt? Har du sjekket Thevenins teorem? Du må bruke to operasjoner, en for thevenin-motstanden og en for spenningen. Hva har du funnet? Det er enklest å starte med motstanden. Har funnet thevenin motstanden, det jeg ikke får til er å sette opp for thevenin spenningen Ok, ser du at V-thev må være lik spenningen over R3 og R5? Sett opp matrisen for å finne strømmene i hver av de to kretsene og finn ut spenningsfallet over disse to resistorene. Lenke til kommentar
Olecjen Skrevet 5. november 2017 Del Skrevet 5. november 2017 Kunne noen hjulpet meg med denne? Har prøvd å bruke først superposisjon (siden det er både en strømkilde og spenningskilde). Og deretter brukt nodespenningsmetoden. Men jeg ender opp med uttrykk som ikke gir meg noen resultater. Noen som kunne hjulpet meg litt? Har du sjekket Thevenins teorem? Du må bruke to operasjoner, en for thevenin-motstanden og en for spenningen. Hva har du funnet? Det er enklest å starte med motstanden. Har funnet thevenin motstanden, det jeg ikke får til er å sette opp for thevenin spenningen Ok, ser du at V-thev må være lik spenningen over R3 og R5? Sett opp matrisen for å finne strømmene i hver av de to kretsene og finn ut spenningsfallet over disse to resistorene. Er du sikker på det? Hvis jeg kortslutter spenningskilden for å finne bidraget fra strømkilden er jeg ikke da nødt til å bruke spenningsdeling? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 5. november 2017 Del Skrevet 5. november 2017 (endret) Ok, ser du at V-thev må være lik spenningen over R3 og R5? Sett opp matrisen for å finne strømmene i hver av de to kretsene og finn ut spenningsfallet over disse to resistorene. Er du sikker på det? Hvis jeg kortslutter spenningskilden for å finne bidraget fra strømkilden er jeg ikke da nødt til å bruke spenningsdeling? Ja, derfor er det greiest å sette opp en matrise fordi denne vil ta hensyn til alle spennings og strømdelinger. Du kan nok også bruke superposisjon, har ikke testet. Edit: beklager om jeg misforstår hva du spør etter, men et annet tips kan være å se at negativ på strømforsyningen er direktekoblet til negativ på spenningsforsyningen. Da vet du at disse har samme spenningsnivå og på turen rundt kretsen for strømmen fra strømforsyningen blir spenningspunktet V0 = V-IR Endret 5. november 2017 av Slettet+45613274 Lenke til kommentar
Znaniye Skrevet 7. november 2017 Del Skrevet 7. november 2017 Fra en oppgave: Dersom vi slipper en ball fra en høyde h uten startfart, og den mister 50 % av den kinetiske energien sin etter hvert sprett, hva er da høyden etter første sprett? Svaret skal bli 1/4 av h, men har noen en forklaring på hvorfor? Muligens et dårlig spørsmål men jeg ser ikke helt sammenhengen her. Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 8. november 2017 Del Skrevet 8. november 2017 (endret) Fra en oppgave: Dersom vi slipper en ball fra en høyde h uten startfart, og den mister 50 % av den kinetiske energien sin etter hvert sprett, hva er da høyden etter første sprett? Svaret skal bli 1/4 av h, men har noen en forklaring på hvorfor? Muligens et dårlig spørsmål men jeg ser ikke helt sammenhengen Endret 8. november 2017 av Janhaa Lenke til kommentar
kohnsaa Skrevet 11. november 2017 Del Skrevet 11. november 2017 Sitter å øver til en fysikkeksamen, og står litt fast på en oppgave. En bil har masse m=1000 kg. Hastigheten er v=80 km/t. Tyngdens aks. g= 10 m/s2 Bilen bremser opp fra 80km/t til 30 km/t på 3 sekund. Hvor stor netto bremsekraft virker det på bilen. Mulig dette er veldig enkelt, men jeg finner ikke ut hvordan jeg kan regne ut bremsekraften. Noen som har peiling? Lenke til kommentar
Janhaa Skrevet 11. november 2017 Del Skrevet 11. november 2017 Sitter å øver til en fysikkeksamen, og står litt fast på en oppgave. En bil har masse m=1000 kg. Hastigheten er v=80 km/t. Tyngdens aks. g= 10 m/s2 Bilen bremser opp fra 80km/t til 30 km/t på 3 sekund. Hvor stor netto bremsekraft virker det på bilen. Mulig dette er veldig enkelt, men jeg finner ikke ut hvordan jeg kan regne ut bremsekraften. Noen som har peiling? F = m*a = m*(delta v) / t Lenke til kommentar
kohnsaa Skrevet 12. november 2017 Del Skrevet 12. november 2017 Sitter å øver til en fysikkeksamen, og står litt fast på en oppgave. En bil har masse m=1000 kg. Hastigheten er v=80 km/t. Tyngdens aks. g= 10 m/s2 Bilen bremser opp fra 80km/t til 30 km/t på 3 sekund. Hvor stor netto bremsekraft virker det på bilen. Mulig dette er veldig enkelt, men jeg finner ikke ut hvordan jeg kan regne ut bremsekraften. Noen som har peiling? F = m*a = m*(delta v) / t m = 1000kg a = -4,63m/s F = 1000*-4,63 F = -4,63 kN (skal det være minus her?) Blir dette korrekt? Lenke til kommentar
primax Skrevet 13. november 2017 Del Skrevet 13. november 2017 (endret) Sitter å øver til en fysikkeksamen, og står litt fast på en oppgave. En bil har masse m=1000 kg. Hastigheten er v=80 km/t. Tyngdens aks. g= 10 m/s2 Bilen bremser opp fra 80km/t til 30 km/t på 3 sekund. Hvor stor netto bremsekraft virker det på bilen. Mulig dette er veldig enkelt, men jeg finner ikke ut hvordan jeg kan regne ut bremsekraften. Noen som har peiling? F = m*a = m*(delta v) / t m = 1000kg a = -4,63m/s F = 1000*-4,63 F = -4,63 kN (skal det være minus her?) Blir dette korrekt? Ser riktig ut. Bremsekraften skal være minus siden du har valgt positiv retning den veien bilen kjører (80kmh og 30kmh istedenfor -80 og -30). Da er bremsekraften og akselerasjonen negativ siden de virker mot retningen bilen kjører. Endret 13. november 2017 av primax Lenke til kommentar
OleVegar Skrevet 27. november 2017 Del Skrevet 27. november 2017 (endret) Ved hjelp av en løftekran skal en kasse med massen 500 kg heises opp fra en kai til et skipsdekk. Vaieren i løftekranen er garantert å holde for 5 kN. Vaierens egen masse antas å være lik null. -Beregn strekkraften i vaieren når kassen henger i ro-Gjør det samme når kassen får en akselerasjon oppogver på 3,5 m/s2-Gjør det samme når kassen får en akselerasjon nedover på 3.5 m/s2-Finn ut den høyeste akselerasjonen kassen kan løftes opp dersom garantien til varieren holdesKan noen hjelpe litt her, vet ikke helt hvordan jeg skal angripe. Det jeg skjønner ved å lage en tegning er at kassen har en masse på 500 kg, en tyngdekraft som virker nedover og en normalkraft som virker oppover, og vaieren klarer å holde 5kN. Noen som kan tipse litt? I hvilke situasjoner er normalkraften N lik G? Endret 27. november 2017 av OleVegar Lenke til kommentar
mickrs Skrevet 30. november 2017 Del Skrevet 30. november 2017 Hva betyr "normalt på kraftretningen". En kraft på 90N virker på et legeme. Hvor stort arbeid gjør denne kraften når angrepspunktet flytter seg 9,0 m.. ..normalt på kraftretningen Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 30. november 2017 Del Skrevet 30. november 2017 Hva betyr "normalt på kraftretningen". En kraft på 90N virker på et legeme. Hvor stort arbeid gjør denne kraften når angrepspunktet flytter seg 9,0 m.. ..normalt på kraftretningen 90 grader. Lenke til kommentar
Znaniye Skrevet 1. desember 2017 Del Skrevet 1. desember 2017 I et interferensforsøk med dobbeltspalte bruker vi lys med bølgelengde 550 nm = 550 * 10 ^-9 m . Spalteavstanden er 0,120 mm. Regn ut retningen for theta(vinkelen) for lysmaksimum av første orden. Jeg regnet ut ved hjelp av formelen for lysmaksimum og fikk at sin(theta) = 458*10^-5, men kan jeg finne theta på kalkulatoren? Isåfall hvordan? Lenke til kommentar
Chris93 Skrevet 1. desember 2017 Del Skrevet 1. desember 2017 Altså sinus invers? Trykk shift også snius knappen og fyll inn 458*10^-5 slik at det står(mest sannsynlig)(458\times10^{-5})" align="middle" /> Vil du ha helt presise instrukser må du si hvilken kalkulator du har Lenke til kommentar
Znaniye Skrevet 1. desember 2017 Del Skrevet 1. desember 2017 Altså sinus invers? Trykk shift også snius knappen og fyll inn 458*10^-5 slik at det står(mest sannsynlig) Vil du ha helt presise instrukser må du si hvilken kalkulator du har Tusen takk for hjelpen, det ga rett svar! Lenke til kommentar
Phoenix007 Skrevet 7. desember 2017 Del Skrevet 7. desember 2017 Hei lurer på denne oppgaven: I en hydrogengass er alle atomene eksitert til energinivå n=4 - Hva skjer når gassen overlates til seg selv? Lurer på da om den går til n=1 alltid uansett etter uendelig tid? vet at den kan gå fra 4-3 4-2 4-1 osv men vil den alltid gå til grunntilstanden? eller fins det et nivå f.eks n=2 der den holder seg? Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 7. desember 2017 Del Skrevet 7. desember 2017 Det kommer faktisk litt an på hva som menes med at gassen overlates til seg selv. Det enkleste, og mest realistiske tilfellet, er at fotonene som atomene sender ut når de de-eksiterer kan slippe unna. Da vil alle atomene til slutt ende opp i grunntilstanden. Hvis fotonene derimot ikke kan slippe unna, og heller ikke vekselvirke med noe annet enn hydrogenatomene i gassen blir situasjonen annerledes. Siden energien ikke kan komme seg unna vil ikke alle atomene kunne falle ned i grunntilstanden og bli der fordi det da alltid vil være fotoner til stede som eksiterer dem igjen. Et foton som kommer fra en av overgangene 4->2 eller 4->1 har nok energi til å ionisere et atom i tilstanden n=4. 4->2 har også nok energi til å ionisere atomer fra tilstanden n=3. Den nye likevekten vil derfor inneholde en blanding av atomer i tilstandene n=1,2,3,4 samt ioniserte atomer og fotoner. Det er mulig å regne ut fordelingen av de ulike "artene" i denne likevekten, men det er en litt for omfattende beregning til å gjøre her. Lenke til kommentar
harcoregeek Skrevet 11. desember 2017 Del Skrevet 11. desember 2017 "En beholder med oksygengass har volum 200 L og temperatur 313 K. Trykket i beholderen er 101 kPa. Beholderen utvider seg slik at volumet blir 300 L og trykket 106 kPa" Hva blir temperaturen etter utvidelsen? Jeg brukte [tex] pv=nrt[\tex].Med v=300l og trykk=106kpa. Og fant antall mol ved oksygengass=7.7mol Jeg klarer fortsatt ikke å finne temperaturen etter utvidelsen.Noen som har tips Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå