Den store fysikkassistansetråden

[Imsvale]

 

2s/(vo + v) = t

Men hvordan kom du ditt?    Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne med å gjøre om formelen.   Kravet til oppgaven er blant annet å vise hvordan du gjør det (den jeg driver med altså )

 

 

kan også skrives slik:

 

 

 

 

 

Kanskje det hjelper litt så du lettere ser hva som er hva.

[28teeth]

 

Jeg forstår heller ikke hvordan jeg skal løse oppgaven under:

 

5.103 i FY2

 

"Figuren viser tre små ladde kuler A, B og C. Summen av kreftene som virker på C, kalles F. Retningen til F er gitt på figuren, og F = 2.8*10^-6 N

 

 

De to kulene A og B bytter så plass. Bestem størrelse og retning for F nå. Se bort fra andre krefter enn de elektriske."

 

Denne oppgaven virket grei nok, men får ikke størrelsen på kraften til å stemme med fasit.

Har kommet frem til at kraften i y-retning firedobles i motsatt retning, mens kraften i x-retning blir motsatt og deles på 4, slik at kraftvektoren nå peker nedover mot venstre.

 

Vinkelen jeg får mellom kraften og horisontalplanet blir 86*, som stemmer med fasit. Men selve størrelsen jeg regner ut blir 6.0*10^-6 N, mens det står 7.9*10^-6 N i fasit.

 

Noen som har peiling på hva jeg har oversett her?

 

 

 

Ingen som har en idé? 

[Flin]

 

Jeg forstår heller ikke hvordan jeg skal løse oppgaven under:

 

5.103 i FY2

 

"Figuren viser tre små ladde kuler A, B og C. Summen av kreftene som virker på C, kalles F. Retningen til F er gitt på figuren, og F = 2.8*10^-6 N

 

 

De to kulene A og B bytter så plass. Bestem størrelse og retning for F nå. Se bort fra andre krefter enn de elektriske."

 

Denne oppgaven virket grei nok, men får ikke størrelsen på kraften til å stemme med fasit.

Har kommet frem til at kraften i y-retning firedobles i motsatt retning, mens kraften i x-retning blir motsatt og deles på 4, slik at kraftvektoren nå peker nedover mot venstre.

 

Vinkelen jeg får mellom kraften og horisontalplanet blir 86*, som stemmer med fasit. Men selve størrelsen jeg regner ut blir 6.0*10^-6 N, mens det står 7.9*10^-6 N i fasit.

 

Noen som har peiling på hva jeg har oversett her?

 

 

 

Ingen som har en idé?

 

Sannsynligvis har du regnet feil, men det er det ingen av oss som kan vite hva du har gjort feil uten å se utregningene dine. Kanskje fasiten er feil, men holder en knapp på at du har regna feil.

[Inventory]

er det noen som har fasiten til fysikk2 vår 2016 eksamen? Jeg ser de har lagt den ut på studienett, men lite higen på å betale 100kr for den..

[cuadro]

Sikkert ikke mangen som er så veldig interessert i å lage løsningssett gratis heller. Har du en enkelt oppgave med ditt forsøk, så kan jeg forsøke å hjelpe.

[The Martian]

Heisann!
Trenger litt innspill/hjelp angående oppgavene under som hører til bilde-vedlegget som dere finner nederst i vedlegget.

Dette er for øvrig ikke fysikk, men T&Fx.

 

R1 og R2 er to motstander som kan varieres.

a) Hvis R1 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte!

- Vil lysstryken til pæra i dette tilfelle øke ettersom resistansen står i motstand før elektronene går gjennom lyspæra? Vet også at elektron - og strømretningen er forskjellig, men har dette noe å si isfåfall?

b) Hvis R2 blir mindre, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte!

- Resistans R2 står jo i motstand etter lyspæra når vi tenker på elektronretningen. Jeg tenker at lysstyrken ikke vil ha noen som helst betydning isåfall, med mindre jeg som sagt også må ta strømretningen i betraktning(!?).

c) Hvis R1 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte!

- Her tenker jeg likens som i a), jeg tror lysstyrken vil minke ettersom elektronene får større motstand.

d) Hvis R2 blir større, kommer lysstyrken i pæra til å øke, minke eller være uforandret? Forklar hvordan du tenkte!

- Og akkurat samme tenkning her, jeg tror det ikke vil ha noe å si for styrken i lyspæren da som sagt resistansen står i motstand etter elektronpasseringen.

 

Vist jeg er helt på villspor her setter jeg pris på tilbakemelding. Bare å spytte det ut! Takk på forhånd 

Endret 21. november 2016 av The Martian

[Chris93]

Om resistansen er før eller etter lyspæren har ingenting å si. Strømmen er lik alle steder i en seriekobling som det her. Øker man resistanen et sted vil strømmen minke overalt som i denne kretesen resulterer i an lyspæren lyser svakere.

 

En annen måte å se det på er å vite at spenningsfallet over hele kretsen er konstant. Endrer man resistansen på den ene resistoren må det kombinerte spenningfallet over den andre resistoren og lyspæren minke.

 

Ohms lov og Kirchoffs lover må du kunne, har du ikke hatt om de? Jeg vet ikke hva T&Fx er, og heller ikke Google.

[Broseph]

Ingen som vet hvor lang tid det tar for en liter kokende vann å nå 93 grader?

[Ljóseind]

Ingen som vet hvor lang tid det tar for en liter kokende vann å nå 93 grader?

 

Det vil vel komme helt an på vannkokeren din og romtemperaturen. Hvis vannkokeren din er laget av gull og befinner seg på sørpolen vil det jo gå adskillig fortere enn om den var varmeisolert og plassert i en badstue.

[Broseph]

 

Ingen som vet hvor lang tid det tar for en liter kokende vann å nå 93 grader?

Det vil vel komme helt an på vannkokeren din og romtemperaturen. Hvis vannkokeren din er laget av gull og befinner seg på sørpolen vil det jo gå adskillig fortere enn om den var varmeisolert og plassert i en badstue.

Hehehe det skjønner jeg jo. Det er ikke mulig å være litt mer behjelpelig i fysikkassistansetråden?

 

Vannkokeren er av stål og romtemperaturen 21°. Er det umulig å gjøre et estimat?

[cuadro]

Spørsmålet ditt er faktisk ikke så enkelt.

http://www.physicsclassroom.com/class/thermalP/Lesson-1/Rates-of-Heat-Transfer.

For å gå fra 100 grader celcius til 93 grader celcius, så tror jeg dette er snakk om få sekunder. Men det er, som du ser, mye å ta hensyn til.

[Broseph]

Spørsmålet ditt er faktisk ikke så enkelt.

 

http://www.physicsclassroom.com/class/thermalP/Lesson-1/Rates-of-Heat-Transfer.

 

For å gå fra 100 grader celcius til 93 grader celcius, så tror jeg dette er snakk om få sekunder. Men det er, som du ser, mye å ta hensyn til.

Forståelse for det. Takk!

[Flin]

Hvis du har litt mer detaljer om kjelen så kan vi forsøke oss på noen estimater. Personlig ville jeg bare målt det. Mye enklere.
 

Hvis du ikke har ett passene termometer så finnes det mye billig på nette.

 

https://www.amazon.de/DROK-Digital-Thermometer-Temperatur%C3%BCberwachung-Temperaturf%C3%BChler-K%C3%B6rpertemperatur/dp/B00HN08EFS/ref=pd_day0_201_4?_encoding=UTF8&psc=1&refRID=FWXRVCSQRQXNDWVP39ME
 

[ZerothLaw]

 

 

Ingen som vet hvor lang tid det tar for en liter kokende vann å nå 93 grader?

Det vil vel komme helt an på vannkokeren din og romtemperaturen. Hvis vannkokeren din er laget av gull og befinner seg på sørpolen vil det jo gå adskillig fortere enn om den var varmeisolert og plassert i en badstue.

Hehehe det skjønner jeg jo. Det er ikke mulig å være litt mer behjelpelig i fysikkassistansetråden?

 

Vannkokeren er av stål og romtemperaturen 21°. Er det umulig å gjøre et estimat?

 

 

Tingen med fysikkassistansetråden er at det stort sett kommer konkrete oppgaver som skal løses i forbinelse med skole og utdanning. Da er det en konkret beregning med en ukjent verdi, hvor et sett andre verdier ligger til grunn for beregningen. Jeg tipper i ditt tilfelle at du skal ha den perfekte temperaturen på vannet fordi du skal lage kaffe - riktig? Da beveger vi oss fra teori - som oftest diskuteres i denne tråden - til praksis.

 

Det er mange variabler i en slik beregning, alt fra stålets tykkelse, varmekapasitet, varmetap i beholderens åpning, luftfuktighet, lufttrykk og romtemperatur, for å nevne noen. Rimelig komplisert egentlig i sakens relevans, men fullt mulig. Så med mindre du er spesielt interessert i termodynamikken i det hele så ville jeg, som det har blitt nevnt, måle temperaturen selv med termometer og notere tiden det tar.

[TastyFroyo]

Hei! 

Jeg trenger litt hjelp med denne oppgaven om lysbrytning.

 

  

 

Jeg får regnet ut brytningsvinklene, men skjønner ikke hva jeg skal gjøre videre.

[Broseph]

 

 

 

Ingen som vet hvor lang tid det tar for en liter kokende vann å nå 93 grader?

Det vil vel komme helt an på vannkokeren din og romtemperaturen. Hvis vannkokeren din er laget av gull og befinner seg på sørpolen vil det jo gå adskillig fortere enn om den var varmeisolert og plassert i en badstue.

Hehehe det skjønner jeg jo. Det er ikke mulig å være litt mer behjelpelig i fysikkassistansetråden?

 

Vannkokeren er av stål og romtemperaturen 21°. Er det umulig å gjøre et estimat?

Tingen med fysikkassistansetråden er at det stort sett kommer konkrete oppgaver som skal løses i forbinelse med skole og utdanning. Da er det en konkret beregning med en ukjent verdi, hvor et sett andre verdier ligger til grunn for beregningen. Jeg tipper i ditt tilfelle at du skal ha den perfekte temperaturen på vannet fordi du skal lage kaffe - riktig? Da beveger vi oss fra teori - som oftest diskuteres i denne tråden - til praksis.

 

Det er mange variabler i en slik beregning, alt fra stålets tykkelse, varmekapasitet, varmetap i beholderens åpning, luftfuktighet, lufttrykk og romtemperatur, for å nevne noen. Rimelig komplisert egentlig i sakens relevans, men fullt mulig. Så med mindre du er spesielt interessert i termodynamikken i det hele så ville jeg, som det har blitt nevnt, måle temperaturen selv med termometer og notere tiden det tar.

Det er helt riktig at jeg lager kaffe. Imidlertid er det slik at jeg er ganske nysgjerrig, så «problemet» mitt fikk meg til å lure på hvordan det egentlig funker. Altså er jeg faktisk interessert i fysikken bak det. Fordi jeg er interresert, men ikke særlig bevandret i fysikk, kom jeg hit. Da passet det ypperlig med lenken jeg fikk her, som kunne fortelle meg litt mer om emnet. I tillegg håpet jeg noen, med sin kompetanse, kunne gi meg et mer kvalifisert tipp enn meg.

 

Mest sannsynlig kommer jeg til å skaffe meg en Bonavita vannkoker med temperaturmåler. Men det er gøy å lære litt.

[Vulpes Vulpes]

Vurderer å ta fysikk 2. Hvor vanskelig er dette faget i forhold til fysikk 1? Jeg vil fylle opp 4 realfagspoeng, så derfor har jeg valget mellom fysikk 2 (1 realfagspoeng) og for eksempel kombinasjonen kjemi 2 + biologi 2 (til sammen 1 realfagspoeng). Hva er minst jobb? Kan nevne at jeg har 6 i fysikk 1, men jobba også mye for det.

[Raspeball]

Når er det riktignok 8 år siden jeg hadde fysikk på VGS (har hatt veldig mye fysikk etter det, dog), men jeg minnes fysikk 1 (den gang 2FY) som mer utfordrende enn fysikk 2 (3FY). Det har riktignok skjedd en del endringer i læreplanen, men i praksis tror jeg ikke det har skjedd så voldsomt mye.

[Nagasaki]

Er det noen som har et løsningsforslag til fysikkeksamenen som var nå i høst? Vedlagt H2016 FY2-eksamen.

REA3005_fysikk2_H2016.pdf

[Måsabjørn]

Jeg lurer på en ting som kanskje dere kan hjelpe meg med.

Stålbadekar utendørs, uten noe isolasjon.

200 liter med vann

-15°C omgivelsestemperatur

Varmekolbe/varmekabel direkte forelagt oppi vannet

 

Hvor mye effekt trenger jeg for å holde dette vannet kontinuerlig isfritt, helst fra 5-15°C?