Chris93 Skrevet 8. april 2016 Del Skrevet 8. april 2016 Det blir jo ikke noe annerledes i prinsippet. Det er ingen spenningskilde i delkretsen og da må summen av spenningsfallene i delkretsen bli null. Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 8. april 2016 Del Skrevet 8. april 2016 Det blir jo ikke noe annerledes i prinsippet. Det er ingen spenningskilde i delkretsen og da må summen av spenningsfallene i delkretsen bli null. Takker :-) Lenke til kommentar
Martin Phan Skrevet 9. april 2016 Del Skrevet 9. april 2016 Noen som kan hjelpe meg med b)? Lenke til kommentar
TRCD Skrevet 10. april 2016 Del Skrevet 10. april 2016 Har hatt 2 oppgaver, hvor jeg trenger å finne den nye høyden. En ball henger i en snor 90 grader rett ned, hvor tråden har en lengde 6 meter. Når ballen svinger får den en største vinkel på 22,5 grader. Hvordan skal jeg finne den nye høyden ved bruk av disse opplysningene? Lenke til kommentar
Taake89 Skrevet 10. april 2016 Del Skrevet 10. april 2016 Her trenger du bare litt cos 2 Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 14. april 2016 Del Skrevet 14. april 2016 La oss si vi har en vannrett fartsgraf (y-aksen er fart, mens x-aksen er tid) med konstant akselerasjon. Arealet under grafen tilsvarer strekningen. Snakker vi da om strekningen som tilbakelegges etter t tid når farten er konstant? Lenke til kommentar
Taake89 Skrevet 14. april 2016 Del Skrevet 14. april 2016 Ja. Men hvilke andre strekkninger lurte du på om det var? Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 15. april 2016 Del Skrevet 15. april 2016 Ja. Men hvilke andre strekkninger lurte du på om det var? I timen en gang lærte vi at hvis vi har en veigraf (der y aksen er strekningen i meter og x aksen er tid i sek) til en bil som kjører bortover en rett strekningen, og skal finne gjennomsnittsfarten når x=4 gjør vi ved å ta f(4)/4. Ikke tilbakelagt strekning frem til f(4) dividert med 4. Hvorfor er det slik? Lenke til kommentar
Taake89 Skrevet 15. april 2016 Del Skrevet 15. april 2016 f(x) viser deg hvor langt unna startpunktet du har bevegd deg. Så f(4) vil være tilbakelagt strekning etter 4 sekunder.Formelen for gjennomsnittsfart er jo tilbakelagt strekning/tid Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 15. april 2016 Del Skrevet 15. april 2016 f(x) viser deg hvor langt unna startpunktet du har bevegd deg. Så f(4) vil være tilbakelagt strekning etter 4 sekunder. Formelen for gjennomsnittsfart er jo tilbakelagt strekning/tid Etter 3 sekunder har bilen kjørt 25 meter fra startposisjonen, men etter 4 sekunder er det 20 meter. Bilen har kjørt tilbake 5 meter. Når vi skal finne gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder sa læreren at det blir 20 meter / 4 sek. Da blir det jo ikke tilbakelagt strekning delt med tida den har brukt for å tilbakelegge strekningen? Lenke til kommentar
Taake89 Skrevet 15. april 2016 Del Skrevet 15. april 2016 Åja, du tenker slik. Dersom man beveger seg 50m vekk også 50m tilbake har man flyttet seg 0m ifra utgangspunktet. Og får en snitthastighet på 0m/s. Den grafen viser avstanden relativt til ett punkt, og det er den relative hastigheten vekk ifra punktet du regner på. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 15. april 2016 Del Skrevet 15. april 2016 (endret) IMG_3494.JPG Etter 3 sekunder har bilen kjørt 25 meter fra startposisjonen, men etter 4 sekunder er det 20 meter. Bilen har kjørt tilbake 5 meter. Når vi skal finne gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder sa læreren at det blir 20 meter / 4 sek. Da blir det jo ikke tilbakelagt strekning delt med tida den har brukt for å tilbakelegge strekningen? Psj, det kommer jo an på hva man vil vite. Gjennomsnittshastigheten over hvilken strekning – faktisk kjørt eller avstanden fra utgangspunkt til nåværende posisjon? Det er to forskjellige spørsmål med to forskjellige svar. Til det opprinnelige spørsmålet ditt: Hvis bilen kjører bakover i forhold til positiv retning, er farten å anse som negativ. Fartsgrafen faller da under x-aksen, og området «under» grafen har en negativ del (som da egentlig er over grafen). Men du sa du hadde en vannrett fartsgraf, altså er farten konstant og akselerasjonen null. Da blir det ikke relevant hva som skjer når bilen kjører fram og tilbake på måfå. Bilen din kjører da enten framover eller bakover, med konstant fart. Da er det ingen forskjell på faktisk tilbakelagt strekning og avstand mellom utgangspunkt og nåværende posisjon. I sitatet over er det en forskjell. More to the point: Tenk på hvordan fartsgrafen til posisjonsgrafen på bildet ser ut, og vurder på nytt arealet «under» grafen. Edit: Teknisk sett er det forskjell på hastighet (vektor) og fart (vektorens størrelse). En vektor har retning og kan være negativ. Hvis du så regner at bilen har negativ hastighet, vil du ende opp med å trekke fra det som ville vært avstand tilbakelagt, og det du ender opp med er posisjon og dermed avstand fra origo. Regner du i stedet på fart, vil du ta absoluttverdien av hastigheten der bilen kjører bakover på grafen over, og fortsatt plusse på den tilbakelagte avstanden. Tilbakelagt avstand som sådan er potensielt forskjellig fra avstand fra origo. Så hvorvidt det er snakk om tilbakelagt avstand kommer an på hva man spør om (i den grad man er obs på forskjellen): gjennomsnittshastighet eller gjennomsnittsfart. Endret 15. april 2016 av Imsvale Lenke til kommentar
StianHMH Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 (endret) Leksehjelp!! Kan noen hjelpe meg? Denne gjør så jeg ikke kommer videre.. En kasse med tyngden G=600N ligger i ro på et plant underlag. Friksjonstallet mellom kassa og underlaget er µ=0.25 Hvor stor er friksjonskraften på kassa fra underlaget a) når kassa blir skjøvet med en horisontal kraft på 100N b) når kassa blir skjøvet med en horisontal kraft på 200N Endret 16. april 2016 av StianHMH Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 IMG_3494.JPG Etter 3 sekunder har bilen kjørt 25 meter fra startposisjonen, men etter 4 sekunder er det 20 meter. Bilen har kjørt tilbake 5 meter. Når vi skal finne gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder sa læreren at det blir 20 meter / 4 sek. Da blir det jo ikke tilbakelagt strekning delt med tida den har brukt for å tilbakelegge strekningen? Psj, det kommer jo an på hva man vil vite. Gjennomsnittshastigheten over hvilken strekning – faktisk kjørt eller avstanden fra utgangspunkt til nåværende posisjon? Det er to forskjellige spørsmål med to forskjellige svar. Til det opprinnelige spørsmålet ditt: Hvis bilen kjører bakover i forhold til positiv retning, er farten å anse som negativ. Fartsgrafen faller da under x-aksen, og området «under» grafen har en negativ del (som da egentlig er over grafen). Men du sa du hadde en vannrett fartsgraf, altså er farten konstant og akselerasjonen null. Da blir det ikke relevant hva som skjer når bilen kjører fram og tilbake på måfå. Bilen din kjører da enten framover eller bakover, med konstant fart. Da er det ingen forskjell på faktisk tilbakelagt strekning og avstand mellom utgangspunkt og nåværende posisjon. I sitatet over er det en forskjell. Fartsgrafen jeg snakket om er ikke fartsgrafen til posisjonsgrafen jeg hadde lagt til. More to the point: Tenk på hvordan fartsgrafen til posisjonsgrafen på bildet ser ut, og vurder på nytt arealet «under» grafen. Arealet under fartsgrafen etter t sekunder, er lik strekningen etter t sekunder i posisjonsgrafen? Edit: Teknisk sett er det forskjell på hastighet (vektor) og fart (vektorens størrelse). En vektor har retning og kan være negativ. Hvis du så regner at bilen har negativ hastighet, vil du ende opp med å trekke fra det som ville vært avstand tilbakelagt, og det du ender opp med er posisjon og dermed avstand fra origo. Regner du i stedet på fart, vil du ta absoluttverdien av hastigheten der bilen kjører bakover på grafen over, og fortsatt plusse på den tilbakelagte avstanden. Tilbakelagt avstand som sådan er potensielt forskjellig fra avstand fra origo. Så hvorvidt det er snakk om tilbakelagt avstand kommer an på hva man spør om (i den grad man er obs på forskjellen): gjennomsnittshastighet eller gjennomsnittsfart. Oppgaven jeg viste til spør om hva er gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder, og læreren ville at jeg skulle ta 20m/4s. Men da burde oppgaven heller spurt hva gjennomsnittshastigheten er, etter 4 sekunder? Fart og hastighet blir brukt om hverandre? Veldig forvirrende. Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 (endret) Fartsgrafen jeg snakket om er ikke fartsgrafen til posisjonsgrafen jeg hadde lagt til. Jeg er klar over det. På fartsgrafen du snakket om opprinnelig, er det ingen forskjell på tilbakelagt strekning og avstand mellom startposisjon og sluttposisjon. Det er det for posisjonsgrafen du senere viste. More to the point: Tenk på hvordan fartsgrafen til posisjonsgrafen på bildet ser ut, og vurder på nytt arealet «under» grafen. Arealet under fartsgrafen etter t sekunder, er lik strekningen etter t sekunder i posisjonsgrafen? Ja, enkelt fortalt, men tar du da hensyn til fortegn for arealet? Arealet under tidsaksen når hastigheten er negativ (der posisjonsgrafen peker nedover), legger du det til eller trekker du det fra den aktuelle strekningen? Fart og hastighet blir brukt om hverandre? Ja, det kan se sånn ut. Jeg skal ikke si hvor vanlig det er å skille mellom disse på norsk kontra engelsk (og dermed hvor langt du kommer med å klage og si: men du sa jo gjennomsnittsfart!), men du kan jo spørre læreren neste gang hvilken av de to han er ute etter. Fart (engelsk: speed) er relatert til total tilbakelagt strekning i tradisjonell forstand. Fart er en skalar; den tar ikke hensyn til retning (fortegn). Farten er dermed alltid positiv (absoluttverdien av hastighetsvektoren), og gir en alltid økende tilbakelagt avstand. I praksis spørres det vel sjelden om dette, siden det ikke er like lett å utlede fra et funksjonsuttrykk eller å lese fra en graf. Det er ikke noe galt med en slik tolkning, og det passer bedre i praktisk dagligdags matematikk. Hastighet (engelsk: velocity) er en vektor. Her tas det hensyn til retningen (fortegn). Når hastigheten er negativ (man kjører bakover), trekker man dette fra tilbakelagt avstand. Slik ender du alltid opp med . Hvis du så spør om gjennomsnittshastigheten din etter at du har kjørt Trondheim–Oslo–Trondheim, er den null, noe som i realiteten er absurd. Gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder, etter disse definisjonene, er altså total tilbakelagt avstand (uten hensyn til fortegn). Når posisjonsgrafen peker nedover, går tilbakelagt avstand fremdeles opp. Slik å forstå har bilen kjørt rundt 32 meter totalt (26 fram, 6 tilbake, sånn cirka). 32 m / 4 s = 8 m/s. Siden du ikke får runde tall med denne fremgangsmåten, men gjør det hvis du ser på hastighet, er det mer naturlig å velge sistnevnte, som da gir 20 m / 4 s = 5 m/s (lærerens tolkning). Trenger ikke krangle om definisjoner, bare klargjøre hva det egentlig spørres om. Endret 16. april 2016 av Imsvale Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 (endret) More to the point: Tenk på hvordan fartsgrafen til posisjonsgrafen på bildet ser ut, og vurder på nytt arealet «under» grafen. Arealet under fartsgrafen etter t sekunder, er lik strekningen etter t sekunder i posisjonsgrafen? Ja, enkelt fortalt, men tar du da hensyn til fortegn for arealet? Arealet under tidsaksen når hastigheten er negativ (der posisjonsgrafen peker nedover), legger du det til eller trekker du det fra den aktuelle strekningen? Jeg legger til arealet over tidsaksen med arealet under tidsaksen. Men, under tidsaksen er y-aksen negativ, så arealet her blir jo negativt .. Arealet under tidsaksen, 6 meter, trekker vi fra arealet over tidsaksen, 26 meter. Aha .. Fart og hastighet blir brukt om hverandre? Ja, det kan se sånn ut. Jeg skal ikke si hvor vanlig det er å skille mellom disse på norsk kontra engelsk (og dermed hvor langt du kommer med å klage og si: men du sa jo gjennomsnittsfart!), men du kan jo spørre læreren neste gang hvilken av de to han er ute etter. Fart (engelsk: speed) er relatert til total tilbakelagt strekning i tradisjonell forstand. Fart er en skalar; den tar ikke hensyn til retning (fortegn). Farten er dermed alltid positiv (absoluttverdien av hastighetsvektoren), og gir en alltid økende tilbakelagt avstand. I praksis spørres det vel sjelden om dette, siden det ikke er like lett å utlede fra et funksjonsuttrykk eller å lese fra en graf. Det er ikke noe galt med en slik tolkning, og det passer bedre i praktisk dagligdags matematikk. Hastighet (engelsk: velocity) er en vektor. Her tas det hensyn til retningen (fortegn). Når hastigheten er negativ (man kjører bakover), trekker man dette fra tilbakelagt avstand. Slik ender du alltid opp med . Hvis du så spør om gjennomsnittshastigheten din etter at du har kjørt Trondheim–Oslo–Trondheim, er den null, noe som i realiteten er absurd. Gjennomsnittsfarten etter 4 sekunder, etter disse definisjonene, er altså total tilbakelagt avstand (uten hensyn til fortegn). Når posisjonsgrafen peker nedover, går tilbakelagt avstand fremdeles opp. Slik å forstå har bilen kjørt rundt 32 meter totalt (26 fram, 6 tilbake, sånn cirka). 32 m / 4 s = 8 m/s. Siden du ikke får runde tall med denne fremgangsmåten, men gjør det hvis du ser på hastighet, er det mer naturlig å velge sistnevnte, som da gir 20 m / 4 s = 5 m/s (lærerens tolkning). Trenger ikke krangle om definisjoner, bare klargjøre hva det egentlig spørres om. Fagboka vår forteller at disse veiformlene for konstant akselerasjon, s = (v0+v)/2 * t s= v0 * t + 1/2 * a * t2 gir oss posisjonen og ikke tilbakelagt strekning. Hvordan henger dette sammen? Edit: Fjernet unødvendige siteringer. Endret 16. april 2016 av 28teeth Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 Jeg legger til arealet over tidsaksen med arealet under tidsaksen. Men, under tidsaksen er y-aksen negativ, så arealet her blir jo negativt .. Arealet under tidsaksen, 6 meter, trekker vi fra arealet over tidsaksen, 26 meter. Aha .. Nettopp. Hastighet kan gi negativt areal mellom grafen og tidsaksen. Fart er per definisjon absoluttverdien av hastighetsvektoren, og dermed alltid positiv. Siden tiden heller ikke kan være negativ, vil arealet under fartsgrafen (i motsetning til hastighetsgrafen) alltid være positivt. Derav forskjellen: 26-6 = 20 mot 26+6 = 32. Derav også forskjellen på posisjon og tilbakelagt strekning. Fagboka vår forteller at disse veiformlene for konstant akselerasjon, s = (v0+v)/2 * t s= v0 * t + 1/2 * a * t2 gir oss posisjonen og ikke tilbakelagt strekning. Hvordan henger dette sammen? Hvordan henger hva sammen? Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 (endret) Fagboka vår forteller at disse veiformlene for konstant akselerasjon, s = (v0+v)/2 * t s= v0 * t + 1/2 * a * t2 gir oss posisjonen og ikke tilbakelagt strekning. Hvordan henger dette sammen? Tenk deg at du for eksempel starter med negativ hastighet, men positiv akselerasjon. Ser du da at du har to nullpunkt? Dvs. formelen beskriver mens du beveger deg vekk fra et startpunkt, og så tilbake. Ser du hvordan du kan gjøre samme argumentet med den første formelen? Endret 16. april 2016 av cuadro Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 (endret) Fagboka vår forteller at disse veiformlene for konstant akselerasjon, s = (v0+v)/2 * t s= v0 * t + 1/2 * a * t2 gir oss posisjonen og ikke tilbakelagt strekning. Hvordan henger dette sammen? Tenk deg at du for eksempel starter med negativ hastighet, men positiv akselerasjon. Ser du da at du har to nullpunkt? Dvs. formelen beskriver mens du beveger deg vekk fra et startpunkt, og så tilbake. Ser du hvordan du kan gjøre samme argumentet med den første formelen? Du mener, hvis startfarten f.eks er -15m/s, og akselerasjonen er 10m/s2. Dette betyr at farten vil i løpet av en tid t bli 15m/s igjen, og s=0 da vi setter startfarten (15m/s) og sluttfarten (-15m/s) i formel 1. s sier ingenting om tilbakelagt strekning. Var det dette du mente? Edit: Imsvale, jeg ser det ble litt utydelig. Jeg mente hvorfor veiformlene forteller posisjon og ikke tilbakelagt strekning. Endret 16. april 2016 av 28teeth Lenke til kommentar
Imsvale Skrevet 16. april 2016 Del Skrevet 16. april 2016 Edit: Imsvale, jeg ser det ble litt utydelig. Jeg mente hvorfor veiformlene forteller posisjon og ikke tilbakelagt strekning. Det var i grunn det jeg trodde du mente ... Hvorfor akkurat disse formlene beskriver posisjon og ikke tilbakelagt strekning, det er nå bare sånn det er. At de gjør det ser du av cuadros eksempel: Du vil etter hvert komme tilbake til utgangspunktet og få 0 som svar på posisjonen, og det er åpenbart feil som svar på tilbakelagt strekning. Kan hende man kan utrede et stykke, men til syvende og sist er det nå bare slik forholdet er mellom posisjon, tid, ulike hastigheter og evt. akselerasjon. Hvorfor er sirkelens omkrets litt over 3 ganger dens diameter? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå