Den store fysikkassistansetråden

[lysbringer]

 

 

Hei!

Jeg har prøve på mandag, og greier ikke å løse disse oppgavene! Kunne noen ha hjulpet meg frem, eller er det noen som vet hvordan man gjør dem? (kjernefysikk)

 

 

Kan gi noen hint og tips:

 

7.29: Hvor mange timer er det i et år?

 

7.30: a) les litt om betastråling, og b) søk litt på Google. 

 

7.31: Google!

 

7.33: Finn ut hva som er så spesielt med grunnstoffet jern i forhold til fusjon og fisjon, så skjønner du nok hvordan du skal løse den. Bruk Google.

 

7.34: Finn ut hvor mange slike reaksjoner som skjer (tips: antall mol deuterium)

 

7.35: a) E=mc^2, b) som 7.34, og c) Fordi man per i dag benytter mer energi på å opprettholde prosessen enn hva man får ut av den.

 

takk, hjelp en god del  

[lysbringer]

Hei! Jeg har om en måned, og har dessverre ikke råd til å kjøpe RST-fysikk 1 boken. (bruker ergo nå).

Derfor lurer jeg på om noen har den boka, og kan sende meg bilde av oppgave sidene om atomfysikk, og kjernefysikk?

Jeg er ferdig med alle oppgavene i Ergo, og trenger mer trening i ulike typer oppgaver! Evt. har noen andre gode oppgaver fra nett?

takker på forhånd

[Smooshball]

Noen som kan ta en titt her?

Hvordan finne den elektriske feltstyrken? Ved hjelp av akselerasjonen, men hvordan?

http://www.fysikk.no/Fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=11138&sid=98c39e2d1c133b4036d0792fefe3082c

 

[lals]

trenger visst litt hjelp igjen jeg. har denne oppgaven:

 

her er det jeg har svart men fasiten sier 360N/m

 

[lals]

fikk det til, regnet 2W/x^2=k

Endret 9. mars 2016 av lals

[Ljóseind]

Noen som kan ta en titt her?

 

Hvordan finne den elektriske feltstyrken? Ved hjelp av akselerasjonen, men hvordan?

 

http://www.fysikk.no/Fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=11138&sid=98c39e2d1c133b4036d0792fefe3082c

 

 

 

Kanskje du kan finne akselerasjonen som partikkelen må ha hatt innenfor det elektriske feltet for å treffe akkurat der den traff?

 

Siden akselerasjonen er bestemt av kraften som igjen er bestemt av den elektriske feltstyrken, så må det være mulig å uttrykke E ved akselerasjonen.  

 

F=ma og E = F/q --> E=ma/q

[BigJackW]

Åpen tank med vann har en slang med D=2.5cm. Slangens utløp er 2 meter lavere enn vannets nivå. Slangens lengde er 2.5m og væskemendgen er oppgitt til Q=0.0015 m^3/s.

 

Hvordan kan jeg avgjøre om strømningen er laminær eller ikke når viskositeten ikke er oppgitt? Må jeg bare gjøre en antagelse om at den er 1 mPa*s og sette inn i formel for reynolds tall? Skjønner heller ikke hvordan jeg kan finne friksjonsfaktoren. Trodde den hadde en sammenheng med relativ ruhet og reynolds tall (moodys diagram).

[Egron123]

Hei, Jeg sliter litt med å skjønne bernoullis ligning og hvordan en kan bruke den til å finne hastigheten av væsker ut av dyser.

 

 

Finner på noen tall for en hageslange...

 

I hoveddelen av slangen har vi: 

 

P₁ = 2 atm (202,65 kPa)

V₁ = 10 m/s

A₁ = π m²

 

Rett utenfor slangen og forbi dysen, hvor vannet har sprutet ut av dysene har vi: 

 

P₂ = 1 atm

V₂ = ?

A₂ = Antar samme som rett innenfor dysen = 0,1π m²

 

Ved bruk av bernoullis ligning, om vi antar konstant høyde, får vi: 

 

V₁²/2 + P₁/ρ = V₂²/2 + Patm/ρ 

 

 

... Dette ser en umiddelbart er feil. V₂ vil ikke være være avhengig av arealet det blir sprutet ut av. Det blir som om dysen ikke har påvirkning. Jeg ser at det er feil og kunne funnet svaret på andre måter, men hvorfor blir regnemåten over feil? Hva er forskjellen mellom dette og "torricelli's theorem" ? Gjøres ikke de samme antakelsene?

 

Takk  

[Janhaa]

Hei, Jeg sliter litt med å skjønne bernoullis ligning og hvordan en kan bruke den til å finne hastigheten av væsker ut av dyser.

Finner på noen tall for en hageslange...

I hoveddelen av slangen har vi: 

P₁ = 2 atm (202,65 kPa)

V₁ = 10 m/s

A₁ = π m²

Rett utenfor slangen og forbi dysen, hvor vannet har sprutet ut av dysene har vi: 

P₂ = 1 atm

V₂ = ?

A₂ = Antar samme som rett innenfor dysen = 0,1π m²

Ved bruk av bernoullis ligning, om vi antar konstant høyde, får vi: 

V₁²/2 + P₁/ρ = V₂²/2 + Patm/ρ 

... Dette ser en umiddelbart er feil. V₂ vil ikke være være avhengig av arealet det blir sprutet ut av. Det blir som om dysen ikke har påvirkning. Jeg ser at det er feil og kunne funnet svaret på andre måter, men hvorfor blir regnemåten over feil? Hva er forskjellen mellom dette og "torricelli's theorem" ? Gjøres ikke de samme antakelsene?

Takk

kan du ikke bruke kontinuitetslikningen:

 

A1*v1 = A2*v2

?

 

eller kombinere kontinuitetslikningen og Bernpulli likning, slik at

 

_V1²/2  +  P₁/ρ  = (v1*A1/A2)²/2  +  Patm/ρ 

[AdilBabrak]

/cgi-bin/mimetex.cgi?s=\frac{t_0*v}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}

[Egron123]

 

Hei, Jeg sliter litt med å skjønne bernoullis ligning og hvordan en kan bruke den til å finne hastigheten av væsker ut av dyser.

Finner på noen tall for en hageslange...

I hoveddelen av slangen har vi: 

P₁ = 2 atm (202,65 kPa)

V₁ = 10 m/s

A₁ = π m²

Rett utenfor slangen og forbi dysen, hvor vannet har sprutet ut av dysene har vi: 

P₂ = 1 atm

V₂ = ?

A₂ = Antar samme som rett innenfor dysen = 0,1π m²

Ved bruk av bernoullis ligning, om vi antar konstant høyde, får vi: 

V₁²/2 + P₁/ρ = V₂²/2 + Patm/ρ 

... Dette ser en umiddelbart er feil. V₂ vil ikke være være avhengig av arealet det blir sprutet ut av. Det blir som om dysen ikke har påvirkning. Jeg ser at det er feil og kunne funnet svaret på andre måter, men hvorfor blir regnemåten over feil? Hva er forskjellen mellom dette og "torricelli's theorem" ? Gjøres ikke de samme antakelsene?

Takk

kan du ikke bruke kontinuitetslikningen:

 

A1*v1 = A2*v2

?

 

eller kombinere kontinuitetslikningen og Bernpulli likning, slik at

 

_V1²/2  +  P₁/ρ  = (v1*A1/A2)²/2  +  Patm/ρ 

 

 

Ja, det er det jeg ville gjort, men jeg sliter fortsatt med å se helt hvor jeg går feil ved første "metoden". Jeg begynner å lure på om P_atm blir feil å bruke? La oss si at det er et rør som ikke endrer areal mot åpningen. Da vil V1 = V2 etter kontinuitetslikningen. Da får vi:

P₁/ρ = P_atm/ρ ... som mest sannsynlig ikke er rett.

Endret 14. mars 2016 av Egron123

[Janhaa]

pV = nRT

kan skrives slik

 

pM = dRT

slik at

 

p/d = konstant

der 

d = density, ): tetthet

M: molmasse

p: trykk

R= ideelle gass-konstant

T: temperatur (K, C).

så du kan egentlig det

Endret 15. mars 2016 av Janhaa

[Egron123]

Jeg ser fortsatt ikke hvorfor det jeg opprinnelig skrev er feil. Jeg skrev vedlegget på bussen i dag, håper det er lesbart  Anta at det er et horisontalt rør, det er en pumpe i begynnelsen av røret som gir trykk/får det til å strømme og figuren i vedlegget er åpningen og utganget av dysen på slutten av røret. Det er vann som går gjennom.

 

 

Bernoulli.pdf

Endret 15. mars 2016 av Egron123

[fox11]

Hei, jobber med en innlevering i fysikk og kunne gjerne trening litt hjelp med en oppgave, om noen kanskje har mulighet. Har ikke fått med meg forelesningene om temaet, så hadde hjulet mye med noe å gå ut ifra. På forhånd takk!

 

______________

En tynn homogen stav med massen M og lengden L henger rett ned fra et festepunkt i en akse A. Staven kan rotere uten friksjon om festet. En geværkule med masse m passerer i løpet av et meget kort tidsrom, delta t, gjennom staven i avstand l fra opphenget A. Før kollisjonen hadde kulen hastigheten v, mens kulens hastighet etter kollisjonen er v/2. Luftmotstand tas ikke i betraktning. 

 

1) Bruk parallellakseteoremet til å finne trenghetsmomentet til staven om akse A. (Anta treghetsmomentet for en tynn stav om en akse gjennom massefellespunktet som kjent)

 

2) Finn bevegelsesmengden p til systemet (kule+stav) like før kula treffer staven. Er bevegelsesmegden til systemet bevart under støtet?

 

3) Finn systemets spinn L om A like før kula treffer staven. Er systemets spinn om A bevart under støtet? Hva er  betingelsene for at spinnet om en akse skal være bevart?

 

4) Med grunnlag i svar på 1 og 2, bruk den rette konserveringsloven til å finne vinkelhastigheten W0 for staven like etter at kula har passert.

[sara1997]

Skal ha en svær fysikk 1 tentamen som blir karakteren i faget, er det noen som har hatt noen lignende som kunne sendt den med fasit 

[Martin Phan]

Er denne tråden død?

[Ljóseind]

Nei, den har bare lite aktivitet.

[Gjest Slettet-8OkEXm]

Er helt på bærtur og trenger hjelp

 

Kjernefysikk: 

 

Et nøytron kan gå over til et proton, et elektron og et antinøytrino(I denne oppgaven ser vi vekk fra antinøytrinot)

skriv reaks.lign. med protontall og nukleontall, og regn ut hvor mye energi som blir omdannet til kinetisk energi i denne prosessen .

 

1 0 N -> 1 1 Proton, og 0 -1 elektron

 

Hvordan kan man regne ut energien når man ikke har noe verdier å regne ut ifra? Eller har man det? Tenkte kanskje man kan bruke vekten til et nøytron=1,008 665 u, og deretter "something"..

Endret 5. april 2016 av Slettet-8OkEXm

[Imsvale]

1 0 N -> 1 1 Proton, og 0 -1 elektron

 

Har du like mye masse på venstre og høyre side her?

[Momspaghetti]

Er helt på bærtur og trenger hjelp

 

Kjernefysikk: 

 

Et nøytron kan gå over til et proton, et elektron og et antinøytrino(I denne oppgaven ser vi vekk fra antinøytrinot)

skriv reaks.lign. med protontall og nukleontall, og regn ut hvor mye energi som blir omdannet til kinetisk energi i denne prosessen .

 

1 0 N -> 1 1 Proton, og 0 -1 elektron

 

Hvordan kan man regne ut energien når man ikke har noe verdier å regne ut ifra? Eller har man det? Tenkte kanskje man kan bruke vekten til et nøytron=1,008 665 u, og deretter "something"..

Tror du må ta massen til startproduktet (nøytronet) minus massen til sluttproduktene (protonet og elektronet). Da vil du oppdage at litt masse har gått tapt. Deretter omgjør du massen til kg (gange med 1,66 x 10^-27), og setter den inn i E=MC^2 for å finne energien som har "erstattet" massen.

Endret 5. april 2016 av Momspaghetti