Den store fysikkassistansetråden

[Imaginary]

Elektriske felt kan endre både fart og retning. Magnetiske felt kan ikke endre partikkelfart, kun bevegelsesretning. Dette ser man også av uttrykket for Lorentzkraften:

 

 

Dette viser at kraften alltid er ortogonal på hastigheten. Derfor kan ikke den magnetiske kraften gjøre noe arbeid på partikkelen.

Endret 25. mai 2009 av Fredrikern

[2bb1]

Okioki.

 

Ny oppgave:

En rett strømleder PQ er hengt opp i to lette ledere som vi kan se bort fra massen av. Strømlederen kan svinge i et homogent magnetfelt slik figuren viser. Vi lar det gå strøm gjennom lederen, og vinkelutslaget er 20 grader. Avgjør om påstandene nedenfor er sanne eller usanne.

 

1) Strømretningen i den rette lederen er fra P til Q.

2) Den magnetiske kraften på lederen er mindre enn tyngden.

3) Hvis vi øker strømmen gjennom lederen til det dobbelte, vil vinkelutslaget også øke til det dobbelte.

 

Forsøk på svar:

1) Klarer ikke å huske en høyrehåndsregel som kan hjelpe meg her.

2)

3)

[2bb1]

"Bump".

 

OG, hvilken dag neste uke er det eksamen i "Fysikk 2" VG3?

[Frexxia]

Fredag 5.6

[Requi]

"Vi setter en ny grein inn i parallellkoblingen. Vil pæra lyse sterkere/svakere/som før?"

 

Kan noen si svaret, og forklare hvorfor ?

Endret 30. mai 2009 av Requi

[Imaginary]

Her har du nok ikke oppgitt tilstrekkelig informasjon til at vi kan løse oppgaven.

[Requi]

Her har du nok ikke oppgitt tilstrekkelig informasjon til at vi kan løse oppgaven.

Om man har en parallellkobling, og man setter inn en ny grein i denne parallellkoblingen, vil da en lyspære lyse sterkere/svakere/som før? ... Og hvorfor.

[aspic]

Altså, du meiner om ein set inn ein ny motstand i parallellkoplinga? Som og ligg i parallell?

[Requi]

Altså, du meiner om ein set inn ein ny motstand i parallellkoplinga? Som og ligg i parallell?

 

Ja.

[Imaginary]

Det kommer helt an på hvor lyspæren er koblet til. Jeg antar du mener at den er koblet til i én av greinene i parallellkoblingen. Er det tilknyttet et motstandselement i den nye greinen? Hvis ikke vil det oppstå kortslutning. Er det derimot koblet inn en motstand (ledningen antas å være praktisk resistansfri), vil den «stjele» strøm, men det betyr ikke at spenningen går ned. Lyspæren vil derfor lyse like sterkt som før.

 

- I parallellkoblinger av motstander er spenningsforskjellen over hver motstand lik, mens strømmen fordeles gjennom motstandene i tråd med Ohms lov.

 

- I seriekoblinger av motstander er strømmen gjennom motstandene lik (hvis ikke ville det jo blitt opphopning av ladning), men spenningsforskjellen varierer.

 

Requi: Jeg anbefaler deg å legge ved hele oppgaven neste gang, da blir det lettere å svare.

Endret 30. mai 2009 av Fredrikern

[Requi]

Fredrikern: Ja, er helt enig. Det eneste teite med dette var at jeg ikke hadde opplysningene over hvor lyspæren var. Noen som hadde glemt å tegne det inn i koblingsskjemaet.

 

Oppgaven lyder slik: (oppgave-teksten mangler).

 

a) Tegn koblingsskjema (se bilde?)

b) Finn totalresistansen i paralellkoblingen

c) Finn motstanden R i lyspæra.

d) Finn effekten i pæra

e) Vis på koblingsskjemaet hvordan du vil sette inn aktuelle måleinstrumenter for å bestemme lyspæras effekt ved måling.

f) Vi setter en ny grein i parallellkoblingen. Vil pæra lyse sterkere/svakere/som før?

g) I greina med de to seriekoblede motstandene kobles det en til i serie. Hvordan endres lysstyrken i pæra?

 

Koblingsskjemaet ser slik ut (tror jeg, ut ifra en kladd, men lyspæra er da ikke tegnet inn. Derfor kan den være på disse mulige plassene).

 

 

Mulig å si hvordan lyspæren vil reagere på de forskjellige plassene? ...

På 1 og 2, vil lyspæren lyse normalt (like sterkt) pga. Kirchoffs 1. lov (tror jeg).

Men på 3 til 7? ...

_____________________________

 

b) Totalresistansen i parallellkoblingen blir ((1/15)+(1/30))^-1 = 10 ohm (?).

Men, når man regner ut R=U/I i hele kretsen, får man R=24. Hva er dette?

Endret 30. mai 2009 av Requi

[Imaginary]

Omstendig satt opp!

 

b) Du har regnet ut resistansen i parallelkoblingen (når det ikke er noen lyspære) helt riktig. Siden totalmotstanden i kretsen ikke stemmer overens med det du fant for parallellkoblingen, er det eneste jeg kan tenke meg at verdien for totalresistansen også inkluderer lyspæren.

 

Nå har du 7 mulige resistanser for lyspæren avhengig av hvordan den blir plassert (setter opp og lar deg løse for den ukjente selv):

 

Punkt 1 og 2 vil være det samme som en seriekobling av lyspæren og paralellkoblingen, altså

 

 

Punkt 3, 4 og 5 vil være en seriekobling av den øverste greinen av parallellkoblingen:

 

 

Punkt 6 og 7 er også seriekoblinger, men nå med den nederste greinen av parallellkoblingen:

 

[thinkdifferent]

Leser til eksamen i fysikk 2 nu, og får ikke helt grepet på hvorfor et legeme ikke kan komme opp i lysfarten. Noen som kan forklare meg det enkelt? Eller er det bare slik?

[Imaginary]

Det vil kreve uendelig mengder energi. Matematisk:

 

[hockey500]

endring i kinetisk energi = arbeid påført

og får tilført slik at , blir farten ikke , men

 

EDIT: alt for sein der ja...

Endret 31. mai 2009 av hockey500

[2bb1]

... og uendelig mye energi er ikke tilgjengelig.

[GeO]

... og uendelig mye energi er ikke tilgjengelig.

Minner meg om noe en foreleser sa. «Dette kan vi oppnå ved å bruke en varmeveksler med uendelig stort areal, men det er ikke økonomisk optimalt.»

[Merk.]

Skal for øyeblikket sette opp en I-U karakteristikk. Noen som vet hvordan jeg kan gjøre dette på PC?

[Erlend85]

Treg masse, og tung masse... skjønner ikke det i det hele tatt! Noen lenker hvor noen forklarer det litt bedre?

[Frexxia]

Treg masse, og tung masse... skjønner ikke det i det hele tatt! Noen lenker hvor noen forklarer det litt bedre?

http://en.wikipedia.org/wiki/Mass#Inertial...vitational_mass

 

Treg masse er et objekts motstand mot akselerasjon og tung masse er et objekts evne til å bli påvirket av tyngdekraften. De er like store.