Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse

attachicon.giffysikk.PNG

 

attachicon.giffysikk1.PNG

 

er dette riktig? føler at jeg har gjort noe feil her..

Oppsettet skulle være riktig, men du har en regnefeil: Hvor du har regnet ut 0.13 m/s skal rett svar være 1.35 m/s.

 

Ville ellers unngått mellomregninger med avrunding ettersom dette gir større feilmargin i det endelige svaret. Sett heller opp en likning hvor alle komponentene du har inngår, og regn ut i én operasjon. Det vil ikke ha så mye praktisk betydning i dette tilfellet, men når du løser større problemer med behov for mange mellomregninger, vil du kunne få en del avvik.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Spol frem til 2:19

 

Kunne noen forklare hva hvor tallene han setter inn i Pythagoras setningen kommer fra?

Snoren er 100 cm. Når snoren står vertikalt vil den være ved bunnlinjen, og før forsøket starter er den løftet 20 cm fra bunnlinjen. Tenk en trekant som består av A) horisontal avstand mellom kulen og den vertikale midtlinjen, B) den vertikale avstanden mellom snorfestet og kulens høyde over bunnpunktet i startposisjon, og C) snorens lengde.

 

Da får du at A = A (ukjent), B = 100 cm - 20 cm = 80 cm, og C = 100 cm.

 

Da har du to av tre sider i en rettvinklet trekant, og kan benytte Pythagoras setning til å løse for A.

Lenke til kommentar

Snoren er 100 cm. Når snoren står vertikalt vil den være ved bunnlinjen, og før forsøket starter er den løftet 20 cm fra bunnlinjen. Tenk en trekant som består av A) horisontal avstand mellom kulen og den vertikale midtlinjen, B) den vertikale avstanden mellom snorfestet og kulens høyde over bunnpunktet i startposisjon, og C) snorens lengde.

 

Da får du at A = A (ukjent), B = 100 cm - 20 cm = 80 cm, og C = 100 cm.

 

Da har du to av tre sider i en rettvinklet trekant, og kan benytte Pythagoras setning til å løse for A.

 

 

 

Aha. Takker!!

 

+/- 60cm er amplituden fordi dette er den største avstanden (det største utslaget) fra likevektslinja i midten, sant?

Lenke til kommentar

 

Snoren er 100 cm. Når snoren står vertikalt vil den være ved bunnlinjen, og før forsøket starter er den løftet 20 cm fra bunnlinjen. Tenk en trekant som består av A) horisontal avstand mellom kulen og den vertikale midtlinjen, B) den vertikale avstanden mellom snorfestet og kulens høyde over bunnpunktet i startposisjon, og C) snorens lengde.

 

Da får du at A = A (ukjent), B = 100 cm - 20 cm = 80 cm, og C = 100 cm.

 

Da har du to av tre sider i en rettvinklet trekant, og kan benytte Pythagoras setning til å løse for A.

 

 

 

Aha. Takker!!

 

+/- 60cm er amplituden fordi dette er den største avstanden (det største utslaget) fra likevektslinja i midten, sant?

 

 

Helt korrekt. Den er en konstant amplitude så lenge det ikke finnes noe i systemet som påvirker (friksjon, luftmotstand, etc). Hadde det vært gitt at det finnes en kvantifisert påvirkning, og at amplituden vil avta, måtte denne vært gitt som en funksjon.

Lenke til kommentar

En fin sommerdag har solstrålingen strålingstettheten 750W/m^2 vinkelrett på strålingen . Strålingen danner 55 grader vindusplanet på et vindu med målene 90 cm x 120 cm 

Hvor stor er energifluksen inn mot vinduet ? 

er det ikke bare: 750W/m^2 *(0,90m*1,20m)*cos 55=0.0179

fasiten sier 0,66KW hvordan ?

Lenke til kommentar

Har denne oppgaven:

post-265609-0-52476100-1453036413_thumb.png

 

Har regnet meg fram til at R=750*0,6=450N

men må ikke da F være -450N?

kassen står jo i ro, og da må jo summen av alle krefter være 0.

 

så når F=+200N så blir det F=-450N+200N og R= 450N-200N?

 

noen som kan hjelpe? :)

Lenke til kommentar

Har denne oppgaven:

attachicon.giffysikk.PNG

 

Har regnet meg fram til at R=750*0,6=450N

men må ikke da F være -450N?

kassen står jo i ro, og da må jo summen av alle krefter være 0.

 

så når F=+200N så blir det F=-450N+200N og R= 450N-200N?

 

noen som kan hjelpe? :)

 

450 N er maksimal hvilefriksjon og maksimal glidefriksjon - ikke en kraft som er tilstede hele tiden. Altså er dette en grenseverdi for når kassen vil settes i bevegelse. Når du drar kassen med eksempelvis 400 N så vil friksjonskraften virke andre veien med en lik kraft på 400 N. Som du sier så er det da balanse i kraftregnskapet. Dersom du drar med eksempelvis 600 N, så vil friksjonen overvinnes, og kassen vil akselerere. Da gjelder ikke lenger Newtons 1. lov siden summen av kreftene ikke er lik 0. Kraften vil få retning i skyveretningen med en mengde lik summen av kreftene med hensyn til retning, altså 600 N - 450 N = 150 N. siden F=ma kan du dermed beregne akselerasjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei :) 
Jeg har nettopp begynt på fysikk og sliter med denne oppgaven, noen som kan komme med noen hint om hvordan jeg skal begynne? :)

 

Motorene til en oljetanker har brutt sammen og vinden har akselerert skipet til en konstant fart på 3,0 knop rett mot et skjær. Idet skipet er 500 m fra skjæret dør vinden bort akkurat samtidig som maskinsjefen har fått motorene i gang igjen. Roret på skipet er også ødelagt slik at eneste mulighet er å akselerere rett bakover bort fra skjæret. Massen til skip og last er 3,6 x 10^7 kg, og motorene gir en horisontal kraft på 8,0 x  10^4 N på skipet.

Anta at vi kan se bort fra friksjonskraften mellom båten og vannet siden farten er så liten. Vil skipet treffe skjæret? Vil oljen renne ut hvis skipet går på grunn? Skroget tåler et slikt støt hvis farten er mindre en 0,20 m/s.

 

a= -0,002222 m/s^2

Lenke til kommentar

Hei :) 

Jeg har nettopp begynt på fysikk og sliter med denne oppgaven, noen som kan komme med noen hint om hvordan jeg skal begynne? :)

 

Motorene til en oljetanker har brutt sammen og vinden har akselerert skipet til en konstant fart på 3,0 knop rett mot et skjær. Idet skipet er 500 m fra skjæret dør vinden bort akkurat samtidig som maskinsjefen har fått motorene i gang igjen. Roret på skipet er også ødelagt slik at eneste mulighet er å akselerere rett bakover bort fra skjæret. Massen til skip og last er 3,6 x 10^7 kg, og motorene gir en horisontal kraft på 8,0 x  10^4 N på skipet.

Anta at vi kan se bort fra friksjonskraften mellom båten og vannet siden farten er så liten. Vil skipet treffe skjæret? Vil oljen renne ut hvis skipet går på grunn? Skroget tåler et slikt støt hvis farten er mindre en 0,20 m/s.

 

a= -0,002222 m/s^2

 

Først så er det greit å ha enheter som går overens, så knop kan konverteres til m/s. 1 knop er ca 1,852 km/t, og siden 1 m/s er 3,6 km/t så får man at farten til båten er 1,543 m/s. 

 

Hvis du først finner ut om båten i det hele tatt treffer skjæret, så kan du benytte bevegelseslikningen V^2 - Vo^2 = 2as. Snu formelen for strekning, og løs for at båten skal stoppe. Husk korrekte fortegn. Om båten trenger mer enn 500 meter på å stoppe, så vil den jo da treffe skjæret.

 

Dersom båten bruker mer enn 500 meter på å stoppe, så vil den ha en viss fart når den treffer skjæret. Siden du nå da kjenner strekningen båten benytter bort til skjæret, så kan du benytte samme formel for å finne farten V. Husk at Vo er farten båten har ved starten, altså 1,543 m/s.

Lenke til kommentar

 

Hei :)

Jeg har nettopp begynt på fysikk og sliter med denne oppgaven, noen som kan komme med noen hint om hvordan jeg skal begynne? :)

 

Motorene til en oljetanker har brutt sammen og vinden har akselerert skipet til en konstant fart på 3,0 knop rett mot et skjær. Idet skipet er 500 m fra skjæret dør vinden bort akkurat samtidig som maskinsjefen har fått motorene i gang igjen. Roret på skipet er også ødelagt slik at eneste mulighet er å akselerere rett bakover bort fra skjæret. Massen til skip og last er 3,6 x 10^7 kg, og motorene gir en horisontal kraft på 8,0 x 10^4 N på skipet.

Anta at vi kan se bort fra friksjonskraften mellom båten og vannet siden farten er så liten. Vil skipet treffe skjæret? Vil oljen renne ut hvis skipet går på grunn? Skroget tåler et slikt støt hvis farten er mindre en 0,20 m/s.

 

a= -0,002222 m/s^2

Først så er det greit å ha enheter som går overens, så knop kan konverteres til m/s. 1 knop er ca 1,852 km/t, og siden 1 m/s er 3,6 km/t så får man at farten til båten er 1,543 m/s.

 

Hvis du først finner ut om båten i det hele tatt treffer skjæret, så kan du benytte bevegelseslikningen V^2 - Vo^2 = 2as. Snu formelen for strekning, og løs for at båten skal stoppe. Husk korrekte fortegn. Om båten trenger mer enn 500 meter på å stoppe, så vil den jo da treffe skjæret.

 

Dersom båten bruker mer enn 500 meter på å stoppe, så vil den ha en viss fart når den treffer skjæret. Siden du nå da kjenner strekningen båten benytter bort til skjæret, så kan du benytte samme formel for å finne farten V. Husk at Vo er farten båten har ved starten, altså 1,543 m/s.

Ååh tusen takk for hjelpa! Klarte den nå :D

Lenke til kommentar

 

Hei, jeg lurer på en viktig ting!

Jeg har funnet ut av hva en supernova type Ia er, men jeg skjønner ikke hvorfor den er så viktig i avstandmåling?

noen som har anelse?

 

 

Man benytter type 1a supernova for avstandsmåling fordi energimengden/lyset som genereres alltid er det samme (massen til stjernen er alltid like stor når supernovaen inntreffer). Det er alltid det samme utgangspunktet, og da kan man sammenligne målte verdier opp mot verdiene man allerede kjenner til at eksplosjonen utløser, og bestemme avstand utifra dette. I andre supernovaer vil det kunne være store forskjeller i energi som utløses, og dette vil medføre store marginer ettersom man må anta energimengden man skal ha som utgangspunkt. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...