Den store fysikkassistansetråden

[Drjazzman]

Hei.

Er det noen som har Fysikkboken Ergo, og som kan gi meg et løsningsforslag til oppgave 1.14 b og d?

 

Eventuelt om det er noen kapitler fra matematikk 1T eller R1 som vil kunne gi meg bedre forståelse av slike oppgaver?

[Meridies]

Hei.

Er det noen som har Fysikkboken Ergo, og som kan gi meg et løsningsforslag til oppgave 1.14 b og d?

 

Eventuelt om det er noen kapitler fra matematikk 1T eller R1 som vil kunne gi meg bedre forståelse av slike oppgaver?

Jeg er nettopp ferdig med fysikk 1(hadde ERGO), og hjelper deg gjerne, men da hadde det vært fint om du skrev oppgaven her eller sendte den på PM(da ser jeg det fortere). Husker jeg rett handlet første kapittell om akselerasjon, fart og strekning og du kommer borti dette i siste kapittel i R1 som handler om parameterframstillinger osv, men bare når det kommer til derivasjon av parametere for å få fart av å derivere strekning, og akselerasjon av å derivere fart. I 1T er det jo kapitlene om funksjoner som kan være til hjelp, men som jeg sa, skriver du oppgaven her kan jeg hjelpe deg.

[Bernoulli]

Stemmer det at oppgaven er slik?

 

[Drjazzman]

Stemmer det at oppgaven er slik?

 

Stemmer at dette er oppgaven. Takk for det.

 

Angående oppgave b; Ser selv at dette er fordi grafen blir lineær. Men skal man bare prøve seg frem for å komme fram til dette eller er det en regel at en funksjon er lineær dersom y(x)=ax^2 * b   ?

 

Og på oppgave d står jeg litt fast, så her hadde jeg satt pris på en detaljert beskrivelse av hvordan man går frem for å løse dette. Fant en løsning som så ganske lik ut som i fasiten, men i min løsning var kvadratroten av M inkludert så mistenker at jeg har gått frem feil.

 

Gikk rett fra matematikk 1P til R1 og det går egentlig ganske bra, men noen steder må jeg lese meg litt opp fra 1T-boken.

[2FYMAS]

Hei, lurte på om noen kunne hjelpe meg med følgende oppgave fra Ergo Fysikk 1. Oppgave 1.23: 

 

"En stafettløper tilbakelegger strekningen s(t)= (5.0m/s) x t + (0.10m/s^2) x t^2 på tiden t etter at han får stafettpinnen. 

Hvor langt kommer løperen på 10 s? Hva er gjennomsnittsfarten i denne tiden?" 

 

Jeg skjønner at t = 10 sekunder. Fra dette får jeg svaret s(t)= 51. Ifølge fasiten er dette feil, skjønner ikke hva jeg gjør galt. Jeg har ellers ikke problemer med selve formelen eller å finne gjennomsnittsfart generelt sett. 

 

Setter veldig pris på all hjelp jeg kan få! 

[Chris93]

Hvordan har du regnet det ut?

[2FYMAS]

Ser nå at jeg har prøvd å opphøye 0.10m/s da jeg regnet ut fordi jeg av en eller annen grunn fjernet betegnelsene. Sleit med dette tullet i nesten 40 min ... ugh. 

 

Altså at jeg regnet ut 0.10m/s^2 til 0,01 og fikk 1 på høyresiden istedenfor 10 som er riktig svar. 

Endret 8. august 2015 av 2FYMAS

[2FYMAS]

Hei igjen, mer fra samme oppgave som sist. 

 

Som dere sikkert har skjønt sliter jeg egentlig en del med litt mer grunnleggende matte. i Oppgave 1.23 som jeg nevnte ovenfor skulle man finne ut hvor langt løperen hadde kommet på 10 sekunder (60m) og gjennomsnittsfarten (6.0m/s). Etter å ha funnet ut hva jeg gjorde galt klarte jeg dette greit. 

 

Neste oppgave er å finne farten (ikke snittfarten) ved tidspunktene t=2, t=6 og t=10. Ved å tegne opp grafen på kalkulatoren er dette ganske enkelt, men jeg klarer ikke å gjøre det for hånd. Det er kanskje litt mye å spørre om, men er det noen som har lyst til å forklare dette? 

[ZerothLaw]

Hei igjen, mer fra samme oppgave som sist. 

 

Som dere sikkert har skjønt sliter jeg egentlig en del med litt mer grunnleggende matte. i Oppgave 1.23 som jeg nevnte ovenfor skulle man finne ut hvor langt løperen hadde kommet på 10 sekunder (60m) og gjennomsnittsfarten (6.0m/s). Etter å ha funnet ut hva jeg gjorde galt klarte jeg dette greit. 

 

Neste oppgave er å finne farten (ikke snittfarten) ved tidspunktene t=2, t=6 og t=10. Ved å tegne opp grafen på kalkulatoren er dette ganske enkelt, men jeg klarer ikke å gjøre det for hånd. Det er kanskje litt mye å spørre om, men er det noen som har lyst til å forklare dette? 

 

Du har jo funksjonen uttrykt med t som variabel. Du må vite at den deriverte av en funksjon for en strekning, blir funksjonen for farten. Den dobbelderiverte blir likeledes funksjonen for akselerasjonen. Dersom du deriverer funksjonen én gang, og setter verdiene for t inn i funksjonen og regner ut, vil du få farten for de spesifikke øyeblikkene. 

[2FYMAS]

Tusen takk for svar. Derivasjon har alltid vært et svakt område for meg (planlegger å ta 1Fy som privatist til jul). Etter å ha repertert det grundig gikk oppgaven fint. 

[2FYMAS]

Kommer med enda et spørsmål her, har nå kommet meg til Newtons lover og slikt, men jeg sliter litt med å forstå hvordan boken formulerer svar når man regner ut masse/massetetthet. 

 

Oppgave 2.01

A) En bjelke av eik har massen 87kg og volumet 0.12m^3. Hva er massetettheten av eik? 

B) Hva er massen av luften i et klasserom som måler 10m * 6.0m * 3.5m når luften har massetetthet 1.3kg/m^3? 

 

A) Løste jeg  ved å følge formelen for massetetthet = m/V = 725kgm^3

B) Løste jeg ved å gjøre om på formelen slik at massetetthet * volum = masse = 273kg

Fasiten skriver det derimot slik for A) 0.73*10^3kg/m^3 og B) +.27*10^3kg - Er det en regel for avrunding jeg går glipp av, eller mistforstår jeg benevninger noe sted? 

[ZerothLaw]

Kommer med enda et spørsmål her, har nå kommet meg til Newtons lover og slikt, men jeg sliter litt med å forstå hvordan boken formulerer svar når man regner ut masse/massetetthet. 

 

Oppgave 2.01

A) En bjelke av eik har massen 87kg og volumet 0.12m^3. Hva er massetettheten av eik? 

B) Hva er massen av luften i et klasserom som måler 10m * 6.0m * 3.5m når luften har massetetthet 1.3kg/m^3? 

 

A) Løste jeg  ved å følge formelen for massetetthet = m/V = 725kgm^3

B) Løste jeg ved å gjøre om på formelen slik at massetetthet * volum = masse = 273kg

Fasiten skriver det derimot slik for A) 0.73*10^3kg/m^3 og B) +.27*10^3kg - Er det en regel for avrunding jeg går glipp av, eller mistforstår jeg benevninger noe sted? 

 

For det første så er det viktig at benevninger behandles på samme måte som verdiene i regnestykket. Dermed vil du med formelen p = m/V få et svar i kg/m^3 (kilogram per kubikkmeter).

 

Årsaken til at svarene i fasiten ser annerledes ut er fordi de skrives i såkalt engineering notation. Da gis tallet alltid som en verdi multiplisert med ti opphøyd i en potens som går opp med 3 (eks. 10^3 eller 10^6 eller 10^9) alt etter hvor stort tallet er. Alternativt kan en benytte vitenskapelig notasjon (standardform), hvor verdien som multipliseres med 10 i en passende potens må være mellom 1 og 10. 

 

Et annet viktig konsept er antallet gyldige siffer. Dette bestemmer hvor mange siffer du skal runde av svaret ditt til. Dette kan du lese mer om her. Standardform og engineering notation finner du mer om her og her.

[2FYMAS]

Takk for svar, er med på det du skriver, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor f.eks svaret i A  blir 0.73*10^3kg/m^3 => 730, når utregningen blir 725? 

 

Beklager om dette blir frytkellig dumt, mistenker at det er noe som går over hodet på meg  

[ZerothLaw]

Takk for svar, er med på det du skriver, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor f.eks svaret i A  blir 0.73*10^3kg/m^3 => 730, når utregningen blir 725? 

 

Beklager om dette blir frytkellig dumt, mistenker at det er noe som går over hodet på meg  

 

I oppgavene du beskriver er verdiene gitt med to gjeldende siffer. Dermed skal også svaret gis med to gjeldende siffer. 725 har tre gjeldende siffer, og for at det skal få to gjeldende siffer må det rundes av.

[2FYMAS]

Tusen takk! Jeg tenkte at gjeldene siffer gjalt desimaler alene. Ser man altså bort ifra gjeldene siffer dersom man skriver tallet på standardform eller engineering notation, siden det endelige tallet man kommer frem til allerede er avrundet med to gjeldene siffer? Kanskje veldig vanskelig forklart. 

 

Beklager igjen for teite spørsmål, sitter med dette alene og vil veldig gjerne forstå  

[ZerothLaw]

Tusen takk! Jeg tenkte at gjeldene siffer gjalt desimaler alene. Ser man altså bort ifra gjeldene siffer dersom man skriver tallet på standardform eller engineering notation, siden det endelige tallet man kommer frem til allerede er avrundet med to gjeldene siffer? Kanskje veldig vanskelig forklart. 

 

Beklager igjen for teite spørsmål, sitter med dette alene og vil veldig gjerne forstå

 

Man ser ikke bort fra det når man omgjør til standardform. Det er da først tallet rundes av iht gjeldende siffer. Det viktige er at gjeldende siffer blir oppretthold under utregningene, ellers får du svar med stor usikkerhet.

 

Eksempel:

 

Du skal beregne gjennomsnittsfarten til en bil. Du har målt opp en strekning på 86,76 meter, og måler tiden med en analog klokke. Du beregner tiden til 10 sekunder. Problemet ditt nå er at siden du ikke har et mer nøyaktig tidsanslag, så gir det svaret ditt stor usikkerhet (det kunne jo ha vært 10,5 sekunder, men med analog klokke får du bare hele sekunder). Da har du ett måleparameter med fire gjeldende siffer, og et annet med to gjeldende siffer. Hadde du benyttet en digital klokke som også måler hundredeler, og fått nøyaktig ti sekunder, så hadde det blitt skrevet som 10,00 sekunder, altså fire gjeldende siffer. Da vil svaret ditt få mye større nøyaktighet.

 

På grunn av dette så er det ikke noe poeng å skrive svaret sitt med et større antall gjeldende siffer en det tallet i beregningene som har færrest antall siffer. Hadde du da beregnet gjennomsnittsfarten med 10 sekunder hadde svaret blitt 8,7 m/s, mens det med 10,00 sekunder blir 8,676 m/s.

 

Merk at man aldri bør runde av tall før man sitter med det endelige svaret. Dette er en typisk ting man gjør når oppgaven består av flere delberegninger, og man bør heller da sette alle delberegningene sammen til en stor beregning.

 

Håper dette klarte litt opp i ting.

[2FYMAS]

Det gjør det, takk for tålmodigheten! 

[OVOXO]

Hei, trenger hjelp med følgende oppgave;

Bestemresultanten til de tre sammenløpende kreftene i figuren; både størrelse og retning skal bestemmes.

 

Her prøvde å lage et kraftpolygon, og fikk til svar 120N. Fasiten derimot kom frem til 30kN. Tenker jeg feil i oppgaven?

[Flin]

Hei, trenger hjelp med følgende oppgave;

Bestemresultanten til de tre sammenløpende kreftene i figuren; både størrelse og retning skal bestemmes.

 

Her prøvde å lage et kraftpolygon, og fikk til svar 120N. Fasiten derimot kom frem til 30kN. Tenker jeg feil i oppgaven?

 

Her er fremgangsmåten:

1. Bruk trigonometri til å finne x og y komponentene av de tre kraftvektoren.
2. Legg de sammen. Total kraftvektoren er da gitt av Ftot =  [F1_x + F2_x + F3_x,F1_y + F2_y + F3_y]
3. Regn ut lengden av den vektoren.
4. Ferdig.

EDIT: Virker ikke 30kN som litt mye? Du har tre krefter som er av størrelsesorden 10 N og det skal bli til flere tusen?

EDIT2: Virker ikke 120N som litt mye? 50 + 40 + 30 = 120. Det vil si at hvis du skal få en nettokraft på 120N så må alle tre kreftene virke i samme retning. Er lurt å tenke over svaret, ikke bare regne.

Endret 25. august 2015 av Flin

[OVOXO]

Stemmer det at kraften lengst til høyre blir F1x=sqrt(675)N og F1y=-15N

Mens for den øverst til høyre så er F2x=30N og F2y=40N og den siste gir F3x=0 F3y=-40N (er det riktig å anta at den lille trekanten med lengde 4 og 3 fastsetter forholdet mellom katetene?)

 

EDIT2: Virker ikke 120N som litt mye? 50 + 40 + 30 = 120. Det vil si at hvis du skal få en nettokraft på 120N så må alle tre kreftene virke i samme retning. Er lurt å tenke over svaret, ikke bare regne.

 

 

 

Jo er enig, men hvorfor vil ikke parallellogramloven fungere her? Ved å sette kraftparrene sammen til en resultant og danne et kraftpolygon?