Den store fysikkassistansetråden

[lolstone]

Jeg forstår ikke formlene i boken.

 

Jeg forsøker å regne ut oppgave C.

Jeg bruker P=P0+PGH-formelen.

 

Men når jeg trykker inn 101300+1030*9.81*10 (for 10 meter) får jeg 2,2 ATM. Det stemmer jo ikke!

Hva gjør jeg galt?

 

Du gjør ikke noe galt. Greia er bare at i eksemplet i boka har de rundet av tallet til 10m, når det egentlig er 10,025m. Og det er bare derfor du får den lille differansen.

 

edit: så litt feil... Trodde du lurte på om eksemplet..

Endret 22. mai 2009 av stonescar

[Imaginary]

Det er en vanlig skrivemåte i fysikk (og andre fag for øvrig) å bruke subskript 0 til å benevne en initialtilstand.

[GeO]

Jeg forstår ikke formlene i boken.

 

Jeg forsøker å regne ut oppgave C.

Jeg bruker P=P0+PGH-formelen.

 

Men når jeg trykker inn 101300+1030*9.81*10 (for 10 meter) får jeg 2,2 ATM. Det stemmer jo ikke!

Hva gjør jeg galt?

Absolutt trykk på de to dybdene 10 m og 20 m:

 

101300 Pa + 1030·9.81·20 Pa = 303386 Pa = 3,00 atm

101300 Pa + 1030·9,81·10 Pa = 202343 Pa = 2,00 atm

 

Merkelig at du får 2,2 atm på den siste.

[2bb1]

Kunne trengt litt hjelp til denne oppgaven (som utifra teksten virker ganske enkel...).

 

Oppgave:

Et hustak har helningsvinkelen 45*. Takflaten er 6,0 m fra øverst til nederst. Nederste kanten på takflaten er 3,0 m over bakken og stikker 0,6 m ut fra husveggen.

 

Etter kraftig snøfall blir det mildevær, og snøen begynner å gli ned fra taket. Hvor langt fra husveggen kan snøen maksimalt lande?

 

Svar:

S_y = V₀(y)*t + 0,5*at²

S_x = V₀(x)*t + 0,5*at² + x₀

 

Hva er startfarten til snøen i X/Y-retning? Får ikke ting til å gå opp ved å sette den lik 0.

 

Legger ved en liten paint-tegning til slutt for å se hvordan jeg har tenkt.

Endret 22. mai 2009 av 2bb1

[Daniel]

Ta utgangspunkt i en masse som begynner å gli helt fra toppen av taket. Bruk bevaring av mekanisk energi og regn ut farten dens idet den forlater taket, så har du v₀-en din.

[Imaginary]

Forslag til løsning:

Tenk energibevarelse fra den øverste til den nederste kanten av takplaten. Da sitter du igjen med en hastighet som du så splitter opp i x,y-retning, og løser den resterende bevegelsesligningen. Du kjenner da akselerasjon, starthøyde og initialhastigheter.

[2bb1]

Takk begge to!

[clfever]

Vi kan bruke uttrykket

til å beregne overflatetemperaturen på en stjerne, der R avstanden til stjernen, stjernens diameter og E innstrålingstettheten fra stjernen.

 

Vis hvordan man kommmer fram til det uttrykket over?

 

Så langt har jeg kommer;

Stefan-Boltzmannslov

 

 

 

Trenger hjelp!

Endret 23. mai 2009 av YNWA8

[2bb1]

På Phobos (ene månen til Mars) så har jeg følgende opplysninger:

g = 0,0045 m/s²

r = 12 000 m

 

Den ene deloppgaven sier følgende:

Tenk deg et lite hopp på jorda som hever tyngdepunktet til en hoppende person 0,1 meter. Hvor høyt ville den samme startfarten bringe en hoppende astronaut på Phobos?

 

Svarforslag:

Først finne V₀ på jorda.

 

I: S = V₀*t - 0,5*9,81*t²

I: 0,1 = V₀*t - 4,905*t²

 

II: V = V₀ + a*t

II: 0 = V₀ - 9,81*t

II: V₀ = 9,81*t

 

I: 0,1 = (9,81*t)*t - 4,905*t²

I: 0,1 = 9,81*t² - 4,905*t²

I: 0,1 = 4,905*t²

I: t = 0,143 s

 

V₀ blir da:

V = V₀ + a*t

0 = V₀ - 9,81*0,143

V₀ = 1,4 m/s

 

Da har jeg altså funnet startfarten som skal brukes på Phobos, og skal nå regne ut høyden astronauten ville kunne hoppet på Phobos:

 

V = V₀ + a*t

0 = 1,4 + 0,0045*t

t = 311,1 sekund

 

S = V₀*t + 0,5*a*t²

S = 1,4*311,1 - 0,5*0,0045*311,1²

S = 435,5 - 0,7

S = 434,8 meter

 

MEN, fasit sier ca. 220 meter, altså halva av svaret jeg får. Hvor gjør jeg feil?

[Frexxia]

På Phobos (ene månen til Mars) så har jeg følgende opplysninger:

g = 0,0045 m/s²

r = 12 000 m

 

Den ene deloppgaven sier følgende:

Tenk deg et lite hopp på jorda som hever tyngdepunktet til en hoppende person 0,1 meter. Hvor høyt ville den samme startfarten bringe en hoppende astronaut på Phobos?

 

Svarforslag:

Først finne V₀ på jorda.

 

I: S = V₀*t - 0,5*9,81*t²

I: 0,1 = V₀*t - 4,905*t²

 

II: V = V₀ + a*t

II: 0 = V₀ - 9,81*t

II: V₀ = 9,81*t

 

I: 0,1 = (9,81*t)*t - 4,905*t²

I: 0,1 = 9,81*t² - 4,905*t²

I: 0,1 = 4,905*t²

I: t = 0,143 s

 

V₀ blir da:

V = V₀ + a*t

0 = V₀ - 9,81*0,143

V₀ = 1,4 m/s

 

Da har jeg altså funnet startfarten som skal brukes på Phobos, og skal nå regne ut høyden astronauten ville kunne hoppet på Phobos:

 

V = V₀ + a*t

0 = 1,4 + 0,0045*t

t = 311,1 sekund

 

S = V₀*t + 0,5*a*t²

S = 1,4*311,1 - 0,5*0,0045*311,1²

S = 435,5 - 0,7

S = 434,8 meter

 

MEN, fasit sier ca. 220 meter, altså halva av svaret jeg får. Hvor gjør jeg feil?

Jeg tror du gjør oppgaven vanskeligere enn den egentlig er.

[2bb1]

Takker! Det var nok en lettere måte å gjøre det på, ja. Men det skal da vel gå an å gjøre på "min" måte også?

 

Du òg får V₀(jord) = 1,4 m/s, så det er tydeligvis i utregningene på Phobos feilen min ligger. Men jeg finner ikke hvor.

Endret 24. mai 2009 av 2bb1

[aspic]

Takker! Det var nok en lettere måte å gjøre det på, ja. Men det skal da vel gå an å gjøre på "min" måte også?

 

Du òg får V₀(jord) = 1,4 m/s, så det er tydeligvis i utregningene på Phobos feilen min ligger. Men jeg finner ikke hvor.

S = 1,4*311,1 - 0,5*0,0045*311,12²

S = 435,5 - 217,8

S = 217,7 meter

 

Du gløymte berre ²

[2bb1]

Æsj, er det mulig. Regnet så mye med formelen V = V₀ + a*t, så sikkert derfor jeg glemte å opphøye den i andre.

[2bb1]

Denne oppgaven her er garantert lett - MEN, jeg klarer ikke å se for meg hvordan det hele skjer. Det ligger vel et "skjult" budskap i den uthevede setningen, men jeg klarer ikke å se hvordan ting skjer her.

 

Oppgave:

Et elektron med farten 1,3*10⁷ m/s kommer inn i et homogent elektrisk felt med feltstyrken 1,0*10³ V/m. Farten til elektronet har motsatt retning av E. Finn den kinetiske energien til elektronet etter 4,9*10^-8 s.

 

Forsøk på svar:

 

Men altså, når farten går parallelt med feltet: gjør feltet noe arbeid på elektronet da?

Endret 25. mai 2009 av 2bb1

[Frexxia]

Retningen til E er definert som retningen til kraften på en positiv prøveladningen i feltet. På det negativt ladde elektronet vil derfor kraften virke i fartsretningen.

 

Hint: Husk at elektronet allerede har kinetisk energi når det kommer inn i feltet.

 

edit: For å svare på det andre spørsmålet ditt. Husk at det er snakk om elektriske felt her, ikke magnetiske felt.

Endret 25. mai 2009 av Frexxia

[2bb1]

Ja, den har når den kommer inn i feltet.

 

Det var med magnetiske felt det ja, stemmer det. Men hvordan får jeg formlet tiden, t, inn i det hele?

[Frexxia]

 

Tror dette skal stemme. Klarer du det herifra?

Endret 25. mai 2009 av Frexxia

[Imaginary]

Det enkleste er vel å sette kraften lik F = qE = ma. Da bruker du en standard bevegelsesligning til å vinne finne farten ved gitt tidspunkt, og ergo kan du finne den kinetiske energien.

 

Arbeidet er null hvis kraften står ortogonalt på strekningen.

Endret 25. mai 2009 av Fredrikern

[Frexxia]

Det enkleste er vel å sette kraften lik F = qE = ma. Da bruker du en standard bevegelsesligning til å vinne farten ved gitt tidspunkt, og ergo kan du finne den kinetiske energien.

 

Arbeidet er null hvis kraften står ortogonalt på strekningen.

Eller det ja Ble litt sent nå.

 

edit: Selv om min noe tungvindte løsning burde gi riktig svar tror jeg

Endret 25. mai 2009 av Frexxia

[2bb1]

Ahh, fikk det til nå. Gjorde det på Fredrikern sin metode. Men formlene dine Frexxia stemmer, så det skulle vel gå an på den måten også ja.

 

Arbeidet er null hvis kraften står ortogonalt på strekningen.

Trodde kraften sto ortogonalt på fartsretningen når elektronet beveget seg parallelt med det elektriske feltet. Men jeg blandet visst med magnetiske felt.