Den store fysikkassistansetråden

ZerothLaw · 12. mars 2015

Når en ladning på 20 C går gjennom ledningen fra den positive til den negative polen på et batteri, blir det utført et elektrisk arbeid på 240 J.

a) Hvor stor spenning har batteriet? Hvor mye energi er batteriet tappet for?

Her må jeg bruke formelen U = W / Q = 240 J / 20 C = 12 V

Men hvordan kommer jeg fram til svaret på hvor mye energi som batteriet blir tappet for?

Er det bare å tenke logisk at når det blir utført et elektrisk arbeid så blir batteriet tappet for den mengden, eller må jeg gjøre noen beregninger?

Også lurer jeg på noen ting til: det er de frie elektronene som går gjennom en strømkrets som gir strøm, ikke sant? Eller er det feil? Og hvilken vei går disse elektronene? Hvilken vei er positiv strømretning?

Edit: skrivefeil

Når det angår energimengden så ser ikke jeg noen annen løsning en at det er 240 J som er tappet fra batteriet. Siden I = dQ/dT, så bestemmer ladningens fortegn hvilken retning strømmen har. Strømretningen er alltid fra negativ til positiv pol på grunn av elektronenes negative ladning (tiltrekkes positive ladninger).

Fallacious · 15. mars 2015

Når en ladning på 20 C går gjennom ledningen fra den positive til den negative polen på et batteri, blir det utført et elektrisk arbeid på 240 J.

a) Hvor stor spenning har batteriet? Hvor mye energi er batteriet tappet for?

Her må jeg bruke formelen U = W / Q = 240 J / 20 C = 12 V

Men hvordan kommer jeg fram til svaret på hvor mye energi som batteriet blir tappet for?

Er det bare å tenke logisk at når det blir utført et elektrisk arbeid så blir batteriet tappet for den mengden, eller må jeg gjøre noen beregninger?

Også lurer jeg på noen ting til: det er de frie elektronene som går gjennom en strømkrets som gir strøm, ikke sant? Eller er det feil? Og hvilken vei går disse elektronene? Hvilken vei er positiv strømretning?

Edit: skrivefeil

Når det angår energimengden så ser ikke jeg noen annen løsning en at det er 240 J som er tappet fra batteriet. Siden I = dQ/dT, så bestemmer ladningens fortegn hvilken retning strømmen har. Strømretningen er alltid fra negativ til positiv pol på grunn av elektronenes negative ladning (tiltrekkes positive ladninger).

Hvordan vet man hvilket fortegn ladningen har?? Det er det jeg aldri klarer å finne ut av :hm:

Fallacious · 15. mars 2015

Hva betyr utstrålingstetthet per bølgelengdeintervall? Hva er det i det hele tatt? :huh:

Ajax · 15. mars 2015

Hva betyr kvalitativt fotonenergien?
Hvis jeg skal se på sammenhengen mellom kvalitativt fotonenergien og frekvensen blir det riktig å bruke formelen E=hf?

Setter veldig pris på om noen kan hjelpe meg

ZerothLaw · 15. mars 2015

Når en ladning på 20 C går gjennom ledningen fra den positive til den negative polen på et batteri, blir det utført et elektrisk arbeid på 240 J.

a) Hvor stor spenning har batteriet? Hvor mye energi er batteriet tappet for?

Her må jeg bruke formelen U = W / Q = 240 J / 20 C = 12 V

Men hvordan kommer jeg fram til svaret på hvor mye energi som batteriet blir tappet for?

Er det bare å tenke logisk at når det blir utført et elektrisk arbeid så blir batteriet tappet for den mengden, eller må jeg gjøre noen beregninger?

Også lurer jeg på noen ting til: det er de frie elektronene som går gjennom en strømkrets som gir strøm, ikke sant? Eller er det feil? Og hvilken vei går disse elektronene? Hvilken vei er positiv strømretning?

Edit: skrivefeil

Når det angår energimengden så ser ikke jeg noen annen løsning en at det er 240 J som er tappet fra batteriet. Siden I = dQ/dT, så bestemmer ladningens fortegn hvilken retning strømmen har. Strømretningen er alltid fra negativ til positiv pol på grunn av elektronenes negative ladning (tiltrekkes positive ladninger).

Hvordan vet man hvilket fortegn ladningen har?? Det er det jeg aldri klarer å finne ut av

Et elektron har alltid negativ ladning. Et proton har alltid positiv ladning.

ZerothLaw · 15. mars 2015

Hva betyr utstrålingstetthet per bølgelengdeintervall? Hva er det i det hele tatt?

Hvis jeg ikke tar feil er det vel snakk om strålingsintensitet i forhold til bølgelengde. Plancks lov og slikt.

Ajax · 17. mars 2015

Hvordan kan man regne ut grensefrekvensen når jeg vet at bølgelengden er 538 nm?

Flin · 17. mars 2015

Hvordan kan man regne ut grensefrekvensen når jeg vet at bølgelengden er 538 nm?

Hva er en grensefrekvens?

Fallacious · 17. mars 2015

I en parallellkobling med tre motstander er resistansene 18 ohm, 24 ohm og 36 ohm. Strømmen inn mot parallellkoblingen er 4.5 A. Regn ut strømmen gjennom hver av motstandene.

Kunne noen hjulpet meg? Oppgaven er utrolig enkel, men jeg får det ikke til å stemme :hm:

takker på forhånd!

mroal · 17. mars 2015

Hvordan kan man regne ut grensefrekvensen når jeg vet at bølgelengden er 538 nm?

$chart?cht=tx&chl=f_{min} = \frac{c}{ \lambda_{max} }$ ?

Endret 17. mars 2015 av mroal

Chris93 · 17. mars 2015

I en parallellkobling med tre motstander er resistansene 18 ohm, 24 ohm og 36 ohm. Strømmen inn mot parallellkoblingen er 4.5 A. Regn ut strømmen gjennom hver av motstandene.

Kunne noen hjulpet meg? Oppgaven er utrolig enkel, men jeg får det ikke til å stemme

takker på forhånd!

Regn den totale resistansen for å finne spenningen først.

blomsterhjerte · 24. mars 2015

Hei, kan noen versåsnill hjelpe meg dette oppgåvene, og tusen takk om dere kan det. Det betyr utrolig mye, håper noen kan det er veldig viktig, og ikke minst tusen tusen takk.

Fysikk1 ergo astrofysikk 8.102

Utstrålingstettleiken frå jordoverflata er i gjennomsnitt 392 W/m^2. Finn gjennomsnittstemperatur på jordoverflata. Finn også bølgelengde for energimaksimumet i strålingen.

Fasiten sei 288K(gjennomsnittemperatur) og 10( bølgelengde for energimaksimumet)

Endret 24. mars 2015 av blomsterhjerte

25. mars 2015

Ved et sentralt støt mellom to gjenstander med forskjellig masse og ukjent fart, vil impulsen som virker på de to være lik?

Elefantmesteren · 25. mars 2015

ja. impuls = kraft(avg) per tid, og newtons 3. fører til at kraften på begge objekter er like stor i absoluttverdi

Endret 25. mars 2015 av BrentPizzaMedBanan

Fotballmannen · 2. april 2015

Vi skal se på det som kalles dreiemoment. Tenk deg at du vurderer punkt C på bommen. Enheten for dreiemoment er Nm, og dermed må vi altså regne ut kraften F ganger distansen s fra hvor kraften virker til det punktet vi tenker at bommen vil rotere rundt.

Vi kan tenke oss at det virker tre krefter på bommen: Tyngdekraft, som vil tegnes akkurat i bommens sentrum, normalkraft fra steinen på bommen, og snordraget i tauet. Normalkraften vil virke på enden i punkt A. Siden vi vurderer bommen ut i fra punkt C kan vi overse snordraget foreløpig, ettersom $F*s=0$ .

Det vi så gjør er å se på hva det er som får bommen til å ville dreie rundt punkt C. Siden bommen ikke roterer, må nødvendigvis dreiemomentet med klokken være lik dreiemomentet mot klokken.

Dette gir oss likningen

$chart?cht=tx&chl= F__{N} * 4 m = F_{mg} * 1 m$

(Dette vet vi ettersom steinen er 4 meter fra C, og midten av bommen er 1 meter fra C.)

Ser så lett att

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = \frac{mg}{4}$

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = \frac{100*9,81}{4}$

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = 245,25 N$

Dette ble kanskje litt som å skyte spurv med kanon, men.[/quote.

Hei ser det er lenger siden denne ble lagt ut men har en lignende oppgave , lurer bare på hvorfor man ikke kan vurdere avstanden fra c til b når det skal vurderes rotasjon rundt punktet c , b ville jo være motkraft til armen fra a til c, ville tro at siden c er rotasjonpunktet så ville det være arm avstand a til c x kraft med plussfortegn + armavstand c til b x kraft minusfortegn På grunn av med -klokkaretning = 0 , som likningen er for momentberegning, eller tenker jeg helt feil, Ser at momentarmen fra c til b ikke er tatt noe hensyn til , Veldig takknemlig for et svar her

Fotballmannen · 2. april 2015

Vi skal se på det som kalles dreiemoment. Tenk deg at du vurderer punkt C på bommen. Enheten for dreiemoment er Nm, og dermed må vi altså regne ut kraften F ganger distansen s fra hvor kraften virker til det punktet vi tenker at bommen vil rotere rundt.

Vi kan tenke oss at det virker tre krefter på bommen: Tyngdekraft, som vil tegnes akkurat i bommens sentrum, normalkraft fra steinen på bommen, og snordraget i tauet. Normalkraften vil virke på enden i punkt A. Siden vi vurderer bommen ut i fra punkt C kan vi overse snordraget foreløpig, ettersom $F*s=0$ .

Det vi så gjør er å se på hva det er som får bommen til å ville dreie rundt punkt C. Siden bommen ikke roterer, må nødvendigvis dreiemomentet med klokken være lik dreiemomentet mot klokken.

Dette gir oss likningen

$chart?cht=tx&chl= F__{N} * 4 m = F_{mg} * 1 m$

(Dette vet vi ettersom steinen er 4 meter fra C, og midten av bommen er 1 meter fra C.)

Ser så lett att

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = \frac{mg}{4}$

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = \frac{100*9,81}{4}$

$chart?cht=tx&chl= F_{N} = 245,25 N$

Dette ble kanskje litt som å skyte spurv med kanon, men.[/quote.

Hei ser det er lenger siden denne ble lagt ut men har en lignende oppgave , lurer bare på hvorfor man ikke kan vurdere avstanden fra c til b når det skal vurderes rotasjon rundt punktet c , b ville jo være motkraft til armen fra a til c, ville tro at siden c er rotasjonpunktet så ville det være arm avstand a til c x kraft med plussfortegn + armavstand c til b x kraft minusfortegn På grunn av med -klokkaretning = 0 , som likningen er for momentberegning, eller tenker jeg helt feil, Ser at momentarmen fra c til b ikke er tatt noe hensyn til , Veldig takknemlig for et svar her

Hva med å velge rotasjonpunktet i A , hva blir kraften fra steinen på bommen da , ?

Ljóseind · 2. april 2015

Jeg skulle gjerne hjulpet deg her, men jeg har null peiling på hva situasjonen er.

TheNarsissist · 7. april 2015

Hei, dette er sikkert et idiotisk spm, men jeg prøver. Leser om radioaktivitet nå, og har forstått det slik at Uran kan sende ut alfapartikkel med to protoner og to nøytroner, den blir da gjort om til Thorium. Er det mulig å reversere denne prosessen? Altså gå fra Thorium til Uran?

ole_marius · 7. april 2015

Hei ser det er lenger siden denne ble lagt ut men har en lignende oppgave , lurer bare på hvorfor man ikke kan vurdere avstanden fra c til b når det skal vurderes rotasjon rundt punktet c , b ville jo være motkraft til armen fra a til c, ville tro at siden c er rotasjonpunktet så ville det være arm avstand a til c x kraft med plussfortegn + armavstand c til b x kraft minusfortegn På grunn av med -klokkaretning = 0 , som likningen er for momentberegning, eller tenker jeg helt feil, Ser at momentarmen fra c til b ikke er tatt noe hensyn til , Veldig takknemlig for et svar her

Momentarm anvedes kun ved punktet du har valgt å se fra. Om du står på punkt C er det arm ut fra C som gjelder. Om du står på punkt B, så er det alltid avstanden fra punktet B som er armen.

lur4d · 8. april 2015

Mekanikk, men sikkert noen som er flinke i det også

Endret 8. april 2015 av jdmik

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Gjest Slettet-cvVoQz

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer