Den store fysikkassistansetråden

[Fallacious]

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

 

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. Kunne du forklart termofysikkens 2. lov for meg med egne ord?

 

 

[ZerothLaw]

 

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

 

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. Kunne du forklart termofysikkens 2. lov for meg med egne ord?

 

 

 

Den forteller egentlig, kort forklart, at energi blir dårligere etterhvert som den benyttes. Mer spesifikt er det da entropien som aldri kan reduseres i et system. Den kan i beste fall holdes stabil i et isolert system, men vil i de aller fleste tilfeller øke.

[Fallacious]

 

 

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

 

Jeg tror jeg skjønner litt mer nå. Kunne du forklart termofysikkens 2. lov for meg med egne ord?

 

 

 

Den forteller egentlig, kort forklart, at energi blir dårligere etterhvert som den benyttes. Mer spesifikt er det da entropien som aldri kan reduseres i et system. Den kan i beste fall holdes stabil i et isolert system, men vil i de aller fleste tilfeller øke.

 

Takk!

 

Jeg lurer på en ting til

Det er sløsing med energikvalitet å bruke elektrisk energi til oppvarming, Hvorfor? Er det fordi, som du sa, at energien blir dårligere etter hvert som den brukes/omformes?

[Flin]

Energikvalitet, er det bare jeg som ikke helt skjønner hva det betyr? Det blir kanskje litt rart å dra inn entropi her. Jeg ville gjort det lettere.

 

Når vannet ligger i en demning så har den potensiale energi i vannet mye potensial(pun intended), den kan bli gjort om til elektrisk energi og brukes til en hel rekke prosesser. Vannet holder også bedre på energien sin i demningen. Når du skruer på dusjen så forsvinner all energien til omgivelsene og vi kan ikke lengre direkte dra nytte av den. Vi kan ikke lenger utvinne den om du vil. Det kan vi når vannet ligger på fjellet.

 

Når det kommer til "sløsing" så vet jeg ikke helt hva du mener. Vi bruker den potensielle i vannet til å lage elektrisitet og så lenge vi gjør det på en effektiv måte kan man ikke si at vi sløser.

[Inge Rognmo]

Når det kommer til "sløsing" så vet jeg ikke helt hva du mener. Vi bruker den potensielle i vannet til å lage elektrisitet og så lenge vi gjør det på en effektiv måte kan man ikke si at vi sløser.

Elektrisk energi er en høyverdig energiform som kan brukes til så mange andre formål enn oppvarming, som å drive elektriske motorer og elektronikk. Oppvarming kan man derimot gjøre med mye lavere energiformer, eksempelvis med vedfyring eller fjernvarmeanlegg. (jada, man kan forsåvidt produsere strøm av varme også, som i kull- og oljekraftverk, men det er dårligere utnyttelse av energien å bruke brensel (enten det er kull, olje, ved eller avfall) for å produsere varm damp som gir elektrisk energi som nyttes til oppvarming når man heller kunne brukt varmen direkte.)

 

Fallacious trekker den helt korrekte slutningen når han konkluderer med at energien blir "mindre verdt" (vanskeligere å utnytte) etterhvert som den går over fra høyverdige til lavverdige energiformer. Høyverdig energi bør brukes til formål hvor man vanskelig kan bruke lavverdig energi.

 

Eksempelvis inneholder et basseng med varmt vann store mengder energi, som enkelt kan omformes til varme (gjennom radiatorer eller gulvvarme), men som ikke uten videre kan omformes til elektrisk energi. (med mindre man varmer det videre opp til damp som sendes gjennom en turbin, men da må man tilføre ekstra energi.)

 

Et par wikipedia-linker:

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yverdig_energiform

http://no.wikipedia.org/wiki/Lavverdig_energiform

Endret 3. februar 2015 av Inge Rognmo

[Gjest Slettet-cvVoQz]

Hei!

 

Kan noen enkelt forklare overgangen fra Vs (voltsekund) til Weber (T/m^2)?

[Bakitafrasnikaren]

Viss eg set saman ein krets som ser slik ut, kva straumar vil eg få i dei einskilde greinene i parallellkoplinga?

 

[Drømmeren]

På skolen har vi lært at hvis du dytter hånda mot en dør er dørkraften like stor som kraften fra hånden. Hvorfor kan vi da åpne en dør?

 

Og angående tegning av krefter, newtons 3. lov. Hvordan tegner man kreftene på en gjenstand som er hengt opp med spiker på en vegg?

[ole_marius]

Nja, døra har mulighet til å svinge fritt dog med en dempningsfaktor.
Sikker på at dem ikke mente å dytte mot en vegg eller et gulv?

[Raspeball]

Selvfølgelig er kraften på døren fra deg like stor som kraften på deg fra døren (Newtons 3 lov). Det er viktig å huske at disse to kreftene virker på forskjellige legemer/objekter (Newtons 3 lov beskriver alltid krefter som virker på to forskjellige objekter/ting): En kraft på deg, og en på døren. Disse kreftene kansellerer ikke hverandre, nettopp fordi de virker på forskjellige objekter. Du greier å åpne døren, fordi kraften fra deg på døren er tilstrekkelig stor til at du greier å rotere døren i hengslene. Døren virker tilbake med en kraft på deg, men du merker fint lite til det, av forskjellige grunner (friksjon fra gulvet, kroppen er "stiv", etc.).

Endret 11. februar 2015 av Raspeball

[Jaffe]

Viss eg set saman ein krets som ser slik ut, kva straumar vil eg få i dei einskilde greinene i parallellkoplinga?

 

20150211_120246.jpg

 

Over hver grein er det 5V. Da er det i alle fall greit å finne strømmen i greina til venstre. Hvor stort spenningsfall er det over motstanden til høyre?

[Bakitafrasnikaren]

 

Viss eg set saman ein krets som ser slik ut, kva straumar vil eg få i dei einskilde greinene i parallellkoplinga?

 

20150211_120246.jpg

 

Over hver grein er det 5V. Da er det i alle fall greit å finne strømmen i greina til venstre. Hvor stort spenningsfall er det over motstanden til høyre?

 

 

Vil løysinga berre vere eintydig bestemt om eg definerer spenningsfallet på 5 Ω-motstanden til høgre?

[Jaffe]

Ja; spenningen over den motstanden er nødt til å være 5V - 2V = 3V. Da kjenner du spenningsfallet over begge motstander, og kan finne strømmen i hver gren.

[sony23]

Oppgaven lyder slik; "En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m, og det blir målt at bilen har farten 20.7m/s i retningen mot gutten. Fartsgrensen er på 80 km/h. Bryter sjåføren denne?"

 

Jeg brukte Pytagoras og fant lengden bilen kjører før han blir målt. Den var på 28.3m.

Jeg brukte så f=a/t for å finne hvor langt tid han brukte på strekningen. t= 3.72*10^-3 h.

 

Så brukte jeg samme formelen for å finne farten, f=a/t. f= = 76km/h

Stemmer dette oppsette ?

[sony23]

Oppgaven lyder slik; "En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m, og det blir målt at bilen har farten 20.7m/s i retningen mot gutten. Fartsgrensen er på 80 km/h. Bryter sjåføren denne?"

 

Jeg brukte Pytagoras og fant lengden bilen kjører før han blir målt. Den var på 28.3m.

Jeg brukte så f=a/t for å finne hvor langt tid han brukte på strekningen. t= 3.72*10^-3 h.

 

Så brukte jeg samme formelen for å finne farten, f=a/t. f= = 76km/h

 

Stemmer dette oppsette ?

 

 

 

*

[Flin]

Oppgaven lyder slik; "En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m, og det blir målt at bilen har farten 20.7m/s i retningen mot gutten. Fartsgrensen er på 80 km/h. Bryter sjåføren denne?"

 

Jeg brukte Pytagoras og fant lengden bilen kjører før han blir målt. Den var på 28.3m.

Jeg brukte så f=a/t for å finne hvor langt tid han brukte på strekningen. t= 3.72*10^-3 h.

 

Så brukte jeg samme formelen for å finne farten, f=a/t. f= = 76km/h

 

Stemmer dette oppsette ?

 

 

 

 

Her er det flere ting jeg ikke forstår.

 

1) Hvordan kan du vite hvor lang bilen har kjørt før den blir målt? Hvor langt den har kjørt fra hva?

2) Hva mener du med at f = a/t?

3) Hvorfor er a = 0.293km?

 

 

For å svare helt enkelt på spørsmålet ditt, nei oppsettet ditt stemmer dessverre ikke.

 

 

Du må løse oppgaven ved å bruke geometri og dekomposisjon av hastighets vektoren til bilen.

Mitt første råd i alle slike oppgaver er enkelt: Tegn en skisse av hva oppgaven beskriver.

 

Det som står i oppgaven er at avstanden fra bilen og politimannen er 30m og at avstanden fra politimannen og veien er 10m.

 

Noe sånt her kanskje.

 

Kanskje ikke den beste skissa i verden, men kanskje den hjelper deg litt på vei. Hvis ikke får du si i fra. Du vil altså vite hvor stor farten bilen har rett frem over, men siden politimannen ikke står rett foran bilen kan han ikke måle farten i den rettingen direkte.

[sony23]

 

Oppgaven lyder slik; "En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m, og det blir målt at bilen har farten 20.7m/s i retningen mot gutten. Fartsgrensen er på 80 km/h. Bryter sjåføren denne?"

 

Jeg brukte Pytagoras og fant lengden bilen kjører før han blir målt. Den var på 28.3m.

Jeg brukte så f=a/t for å finne hvor langt tid han brukte på strekningen. t= 3.72*10^-3 h.

 

Så brukte jeg samme formelen for å finne farten, f=a/t. f= = 76km/h

 

Stemmer dette oppsette ?

 

 

 

 

Her er det flere ting jeg ikke forstår.

 

1) Hvordan kan du vite hvor lang bilen har kjørt før den blir målt? Hvor langt den har kjørt fra hva?

2) Hva mener du med at f = a/t?

3) Hvorfor er a = 0.293km?

 

 

For å svare helt enkelt på spørsmålet ditt, nei oppsettet ditt stemmer dessverre ikke.

 

 

Du må løse oppgaven ved å bruke geometri og dekomposisjon av hastighets vektoren til bilen.

Mitt første råd i alle slike oppgaver er enkelt: Tegn en skisse av hva oppgaven beskriver.

 

Det som står i oppgaven er at avstanden fra bilen og politimannen er 30m og at avstanden fra politimannen og veien er 10m.

 

Noe sånt her kanskje.

Drawing.png

 

Kanskje ikke den beste skissa i verden, men kanskje den hjelper deg litt på vei. Hvis ikke får du si i fra. Du vil altså vite hvor stor farten bilen har rett frem over, men siden politimannen ikke står rett foran bilen kan han ikke måle farten i den rettingen direkte.

 

 

 

"Oppgaven lyder slik; En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m, og det blir målt at bilen har farten 20.7m/s i retningen mot gutten. Fartsgrensen er på 80 km/h. Bryter sjåføren denne?"

 

 

Politimannen står 10 m fra en rett vei*! Med andre ord, hvis vi tenker oss en rettvinklet trekant. Der hyp er 30 m og den ene kateten representerer avstanden fra politimannen og veien (10m). Så må vi fortsatt finne den andre kateten som representerer avstanden bilen kjører.

 

Derfor brukte jeg Pytagoras for å finne denne lengden som tilsvarer strekningen bilen kjørte, og den ble på 28.3m. Etter det så brukte jeg formelen, t=S/V for å finne hvor fort duden kjørte i den strekningen.

 

1) Hvordan kan du vite hvor lang bilen har kjørt før den blir målt? Hvor langt den har kjørt fra hva?

Det er irrelevant. Vi trenger ikke å vite det.

 

2) Hva mener du med at f = a/t?

Jeg mente formelen; t=s/v

 

3) Hvorfor er a = 0.293km?

 

Fordi strekningen bilen kjører er 28.3m. Burde heller stått 0.0283km.

 

 

Det kan hende jeg er på bærtur, siden det var lenge siden jeg jobbet med slike oppgaver. Men de måtte selvfølgelig stille slike spørsmål når jeg driver med matte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Flin]

Hvorfor representerer den andre kanten hvor langt bilen har kjørt?

 

 

Du må løse oppgaven ved å bruke geometri og dekomposisjon av hastighets vektoren til bilen.

Mitt første råd i alle slike oppgaver er enkelt: Tegn en skisse av hva oppgaven beskriver.

[sony23]

 

Hvorfor representerer den andre kanten hvor langt bilen har kjørt?

 

 

Du må løse oppgaven ved å bruke geometri og dekomposisjon av hastighets vektoren til bilen.

Mitt første råd i alle slike oppgaver er enkelt: Tegn en skisse av hva oppgaven beskriver.

 

"En politimann står 10 m fra en rett vei. På denne rette veien så kjører det en bil. Avstanden mellom politimannen og bilen er 30m"

Men jeg har brukt geometri og dekomposisjon av hastighets vektoren til bilen, og får fortsatt samme svar. Men jeg får vite fasiten på fredag uansett, så får vente til da.

 

 

[Ajax]

Hei, kan noen hjelpe med med denne oppgaven her?

En robåt skal tvers over en 120 m bred elv. Båten har farten 1.5 m/s i forhold til vannet. Ved landing viser det seg at båten har drevet 36 m nedover.
a) Hvilken fart (størrelse og retning) har båten i forhold til elvebredden?

Jeg jeg sliter litt med hvordan jeg skal starte på denne oppgaven