Den store fysikkassistansetråden

[Elnix]

Det er korrekt, men du skal ikke bruke at µ = tan α flere ganger, det gjelder, som tidligere nevnt, ved konstant fart

 

Aha, så når vinkelen endrer seg blir dette kompensert i sinus-faktorene, i stedet for friksjonskoeffisienten?

 

Uansett, takk for innspill!

[ole_marius]

 

 

Hint. summen av moment.

[Chris93]

Aha, så når vinkelen endrer seg blir dette kompensert i sinus-faktorene, i stedet for friksjonskoeffisienten?

 

Uansett, takk for innspill!

 

 

Som sagt, dersom du løser oppgave a) korrekt så vil du se at dette kun gjelder på et skråplan der summen av kreftene er lik 0, altså konstant fart. Jeg skal være snill nå og vise deg det, slik at du forstår hvorfor det bare gjelder i dette ene tilfellet

 

Jeg er jævlig fyllesyk,ta hensyn til feil

 

 

Flytter litt om

Setter inn, og dekomponerer

Setter inn igjen

Vi vil ha µ, så vi deler på alt som ikke er µ på høyre side

Da styker vi G, og som du vet får man tanges når man deler sinus på cosinus

 

 

[Heisann12]

.

Endret 24. januar 2015 av Heisann12

[Elnix]

 

 

Doh. Jeg har tenkt alt for avansert.

 

Takker for hjelp.

[startside]

 

 

 

Hint. summen av moment.

Det sier meg ikke så mye =)

[ole_marius]

 

 

 

 

Hint. summen av moment.

Det sier meg ikke så mye =)

 

[startside]

 

 

 

 

 

Hint. summen av moment.

Det sier meg ikke så mye =)

 

 

Takk.

 

men hjalp meg ikke så mye da vi snakker om rekomprimerte krefter i min oppgave som blir litt mer avansert tanke gang en det man ser i videoen.

[MT-Sci]

Sliter med en oppgave:

 

En jernbjelke er 5,40 m lang og veier 1340 kg. Bjelken henger i en vaier som er festet til endepunktene på bjelken. Vaieren tåler en stramming på 16 kN uten å slitne. Hvor lang må vaieren minst være?
Fastisvar: 5,9 m

[ole_marius]

Sliter med en oppgave:

 

En jernbjelke er 5,40 m lang og veier 1340 kg. Bjelken henger i en vaier som er festet til endepunktene på bjelken. Vaieren tåler en stramming på 16 kN uten å slitne. Hvor lang må vaieren minst være?

Fastisvar: 5,9 m

 

Edit:

 

 

Summen av moment = 0 ved punkt A (helt til venstre for bjelken)

 

Der ene kraften har en tyngde på 1340 kg med arm lik halve lengden av jernbjelken.

Det som holder bjelken oppe er dermed vaieren med tyngde lik K= 16KN som hypotenus. Fokuser på krefter i y retning når du tar summen av moment og finn Ky som har arm lik 5,40 m. Når du har funnet størrelsen på Ky har du i kraft i hypotenus og kraft i Y retning. Finn vinkel mellom Ky og K.

 

Nå som du har funnet vinkel for kreftene kan du bruke cosinus med vinkel og hostliggende lengde på halvparten av 5,40 m (2,7m) for å finne hypotenus lengden, denne må du gange med 2 for å finne lengden av kabelen.

Endret 26. januar 2015 av ole_marius

[papegøya]

Fra en sprengning 750 m unna merker vi at trykkbølgene kommer fram til oss 2,0 sekunder tidligere gjennom grunnen enn gjennom luften. Regn ut bølgefarten i fjellgrunnen.

 

Har sittet med denne altfor lenge nå. Hjelp?

[Jaffe]

Hvor lang tid bruker trykkbølgene i lufta? (Lydhastigheten er ca. 340 m/s) Hvor lang tid bruker da trykkbølgene i grunnen?

[MT-Sci]

 

Sliter med en oppgave:

 

En jernbjelke er 5,40 m lang og veier 1340 kg. Bjelken henger i en vaier som er festet til endepunktene på bjelken. Vaieren tåler en stramming på 16 kN uten å slitne. Hvor lang må vaieren minst være?

Fastisvar: 5,9 m

 

Edit:

 

 

Summen av moment = 0 ved punkt A (helt til venstre for bjelken)

 

Der ene kraften har en tyngde på 1340 kg med arm lik halve lengden av jernbjelken.

Det som holder bjelken oppe er dermed vaieren med tyngde lik K= 16KN som hypotenus. Fokuser på krefter i y retning når du tar summen av moment og finn Ky som har arm lik 5,40 m. Når du har funnet størrelsen på Ky har du i kraft i hypotenus og kraft i Y retning. Finn vinkel mellom Ky og K.

 

Nå som du har funnet vinkel for kreftene kan du bruke cosinus med vinkel og hostliggende lengde på halvparten av 5,40 m (2,7m) for å finne hypotenus lengden, denne må du gange med 2 for å finne lengden av kabelen.

 

 

 

Ja, men sliter fortsatt med å finne ky.

[ole_marius]

Summen av moment om a)

 

1340*9,81*(5,40/2) = Ky* 5,40

[Fallacious]

I et bolighus blir elektrisk energi brukt til å varme opp vannet i varmtvannstanken. Energien som er lagret i varmtvannstanken var tidligere å finne i en dam på fjellet. Hva kan du si om energikvaliteten på de to stedene?

[ZerothLaw]

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Endret 31. januar 2015 av ZerothLaw

[Fallacious]

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

[ole_marius]

Sikkert et skudd helt i mørke..

I følge bernoulli's ligning utgjør lagret energi per høydemeter over laveste punkt i vannkretsløpet, at jo høyere dammen ligger er det des høyere fart vil vannstrømning bli gjennom et rør. Dette kan også brukes til å finne ut hvor mye watt pumpe som ville ha krevdes for å pumpe vannet tilbake.

bernoulli's er riktig nok på ingeniørpensum 1 året, men kan gi en pekepinne på energimengde.

Derimot vil jo vann i en varmvannstank ha oppvarmet vannet i antall watt.


Watt pumpe = watt oppvarmet vann?

Endret 31. januar 2015 av ole_marius

[ZerothLaw]

 

 

Energikvaliteten i dammen er større enn i varmtvannstanken. Les litt om termodynamikkens andre lov.

 

Edit: Ikke helt riktig av meg å si "større" siden kvaliteten ikke etter det jeg kjenner til kan kvantifiseres direkte; den er rettere sagt bedre. Det handler om at energi i seg selv ikke kan forsvinne når den forbrukes (1. lov), men for hvert trinn i en energikrevende prosess (en energikjede) så blir energikvaliteten dårligere. Dette skyldes en økning i entropi (2. lov).

Vi har lært om dette, men jeg har et stort problem med å forstå det. Har sett på alle videoer som er og lest teksten i ERGO-boka flere ganger. Økning i entropi? Det har vi lært om i kjemi, ikke i fysikk (enda??). Hvordan vet du at energikvaliteten blir dårligere? Er det fordi energien går over til andre former eller tar jeg helt feil? Har høyverdig og lavverdig energi noe å gjøre med dette? Hvordan må jeg tenke?

 

Tusen takk på forhånd!

Kjemi og fysikk går hånd i hånd. Men ja, det har noe med dette å gjøre. Energi blir mer og mer lavverdig etterhvert som den brukes. I alle prosesser (unntatt en perfekt, eller isentropisk, prosess) vil en grad av entropi øke. Derfor kan du si at den kinetiske energien til vann som renner gjennom rør og driver en kraftverkturbin er mer høyverdig enn den elektriske energien som driver varmekolben i tanken.

[ZerothLaw]

Sikkert et skudd helt i mørke..

 

I følge bernoulli's ligning utgjør lagret energi per høydemeter over laveste punkt i vannkretsløpet, at jo høyere dammen ligger er det des høyere fart vil vannstrømning bli gjennom et rør. Dette kan også brukes til å finne ut hvor mye watt pumpe som ville ha krevdes for å pumpe vannet tilbake.

 

bernoulli's er riktig nok på ingeniørpensum 1 året, men kan gi en pekepinne på energimengde.

 

Derimot vil jo vann i en varmvannstank ha oppvarmet vannet i antall watt.

 

 

Watt pumpe = watt oppvarmet vann?

Husk at watt er joule per sekund, og at dette kan relateres til arbeid med hensyn til tid. Arbeid = W = Fs, og har enhet joule. Således er formel for kinetisk energi utledet fra formel for arbeid, så effekt (watt) og det å pumpe en vannsøyle er relevant til hverandre.