Den store fysikkassistansetråden

[norway12]

f

Endret 6. januar 2015 av norway12

[cuadro]

Må skaffe en fysikk 1 bok nå til privatisteksamen. Ergo eller Rom stoff og tid? Har ikke hatt faget før eller lærer.

Mange foretrekker Ergo som lesebok, men trenger ofte veiledning under løsing av oppgaver, spesielt de 'vanskelige' som egner seg som eksamenslesing og kontroll av generelt god forståelse i faget. Derfor kan Rom Stoff og Tid være bedre egnet for selvstudie, da de har en ganske god nett-ressurs..

Endret 7. januar 2015 av cuadro

[Alex T.]

Må skaffe en fysikk 1 bok nå til privatisteksamen. Ergo eller Rom stoff og tid? Har ikke hatt faget før eller lærer.

Hei, jeg har hatt Ergo, men den er ikke så god til selvstudie tror jeg. Rom stoff & tid har godt innhold og har bedre ressurser. Min mening da

[thisismeisthatyou]

Trenger hjelp til følgende oppgave:

En stein med massen 0.20 KG blir kastet rett oppover.
I A er farten 14 m/s. Etter en stund passerer steinen punktet B, som er 9.0m høyere oppe.
a) hva er endringen i potensiell energi?
b) Bruk bevegelseslikningene til å vise at farten til steinen i B er 4,4 m/s

 

Oppgave a) var ikke noe problem, men sliter med å få til b).

Setter pris på hjelp!

 

Edit: Fant ut at jeg kunne bruke infoen i oppgave b), altså at sluttfarten er 4,4 m/s. Da var det bare å løse første bevegelseslikning med hensyn på t og deretter med hensyn på v.

Endret 7. januar 2015 av thisismeisthatyou

[Heisann12]

Hei, jeg sliter litt med denne

 

 

Det står at jeg skal finne stømretningen, så jeg lurer på hvordan jeg kan finne den?
Det første jeg tenkte var å prøve å bruke en av høyrehåndsreglene, men finner ingen jeg kan bruke til å bestemme strømretningen :/

Setter veldig stor pris på hjelp

[Jaffe]

Strømretningen er den retningen en positiv ladning vil bevege seg. Tenk deg at du har en positiv ladning i lederstykket. I hvilken retning vil denne få en kraft?

[Heisann12]

Strømretningen er den retningen en positiv ladning vil bevege seg. Tenk deg at du har en positiv ladning i lederstykket. I hvilken retning vil denne få en kraft?

Kan jeg da bruke høyrehåndsregelen for magnetisk kraft for positiv ladning? I følge den regelen går kraften oppover, og kan det da stemme at strømretningen er oppover?

[Jaffe]

Ja, det skal stemme

[Heisann12]

Hvordan kan jeg finne strømretningen?


Jeg antar at man skal bruke høyrehåndsregelen, men jeg får det ikke helt til. Hvilken vei går feltstyrken?

Endret 10. januar 2015 av Heisann12

[ChFN]

Trenger hjelp til oppgave c

[Alex T.]

Trenger hjelp til oppgave c

Du vet at A frastøter prøveladningen og B tiltrekker prøveladningen. Så kan du bruke Coulombs lov og bare bruke Pytagoras til å finne summen av feltstyrken fra A og feltstyrken fra B. (Si ifra hvis du trenger mer hjelp)

Endret 13. januar 2015 av Alex T.

[Drømmeren]

Noen som kan forklare meg treghet?

F.eks. hvis en boks sklir langs et bord, er det 3 typer krefter. Normalkraft, gravitasjon og resistens (bremsing). Grunnen til at den enda går framover er at den er treg med å stoppe, altså treghet. Det forstår jeg.


Dersom vi har to lodd, ett på 1kg og ett på 2kg vil de ifølge læreren treffe bakken samtidig fra f.eks 10 meters høyde. Tyngdekraften er større på det store, og mindre på det lille, men tregheten holder det store igjen. Har litt problemer med å forstå dette. Skulle ikke også luftmotstand ha noe å si? Eller er luftmotstanden en del av tregheten? Luftmotstand er jo en kraft, men det er tydeligvis ikke treghet, ifølge læreren?

Hjelp?

[Alex T.]

Noen som kan forklare meg treghet?

 

F.eks. hvis en boks sklir langs et bord, er det 3 typer krefter. Normalkraft, gravitasjon og resistens (bremsing). Grunnen til at den enda går framover er at den er treg med å stoppe, altså treghet. Det forstår jeg.

 

 

Dersom vi har to lodd, ett på 1kg og ett på 2kg vil de ifølge læreren treffe bakken samtidig fra f.eks 10 meters høyde. Tyngdekraften er større på det store, og mindre på det lille, men tregheten holder det store igjen. Har litt problemer med å forstå dette. Skulle ikke også luftmotstand ha noe å si? Eller er luftmotstanden en del av tregheten? Luftmotstand er jo en kraft, men det er tydeligvis ikke treghet, ifølge læreren?

 

Hjelp?

Vet ikke helt om jeg har forstått spørsmålet ditt, men treghet er rett og slett legemers egenskap til å motsette seg endringer av bevegelsestilstanden. Newtons første lov blir ofte kalt treghetsloven pga dette.

 

Det med luftmotstand skjønner jeg er forvirrende. Luftmotstanden avhenger av legemets størrelse og form. Pga luftmotstand vil ikke disse treffe bakken samtidig hvis formen er den samme...

 

Luftmotstand er ikke treghet. F=ma viser at større masser krever en større kraft for å få samme bevegelsesendring/akselerasjon.

[Ljóseind]

Noen som kan forklare meg treghet?

 

F.eks. hvis en boks sklir langs et bord, er det 3 typer krefter. Normalkraft, gravitasjon og resistens (bremsing). Grunnen til at den enda går framover er at den er treg med å stoppe, altså treghet. Det forstår jeg.

 

 

Dersom vi har to lodd, ett på 1kg og ett på 2kg vil de ifølge læreren treffe bakken samtidig fra f.eks 10 meters høyde. Tyngdekraften er større på det store, og mindre på det lille, men tregheten holder det store igjen. Har litt problemer med å forstå dette. Skulle ikke også luftmotstand ha noe å si? Eller er luftmotstanden en del av tregheten? Luftmotstand er jo en kraft, men det er tydeligvis ikke treghet, ifølge læreren?

 

Hjelp?

 

Du kan tenke på dette på flere måter. Se for deg at hvert av loddene dine egentlig er individuelle atomer og molekyler. La oss si at begge loddene består av jern, og således består av en stor samling individuelle atomer.

Hvert eneste atom i loddet på 2kg blir påvirket akkurat like mye av tyngdekraften. Derfor aksellererer de akkurat like fort mot jorden - og denne aksellerasjonen er 9.81m/s^2.

Og hvert eneste atom i loddet på 1kg blir påvirket akkurat like mye. I tillegg blir hvert og ett av dem påvirket akkurat like mye som hvert og ett av atomene i loddet på 2kg.

 

En annen måte du kan tenke deg det på er:

Kraften som virker nedover på loddet på 2kg er ca. 20N (9.81m/s^2 * 2kg). Kraften som virker på loddet er 1kg*9.81m/s^2 =(ca)=10N. En har lyst til å tro at den større kraften gjør at 2kg-loddet faller fortere. Men selv om kraften på den er dobbelt så stor, har loddet dobbelt så mye masse. Det gjør opp for forskjellen i masse, og gjør at de likevel faller like fort.

 

Luftmotstand er er egentlig helt identisk med friksjon, bare at det er luft som virker mot bevegelsen, og ikke overflaten på f.eks. et bord.

 

Du må holde krefter og treghet adskilt. Når man snakker om treghet så er det ofte bevegelsesmengde (masse*fart) man snakker om. For å endre bevegelsesmengden yter man en kraft.

Når et lodd faller gjør luftmotstanden at akselerasjonen til loddet nedover mot jorda blir mindre enn tyngdeakselerasjonen fordi luftmotstanden er en kraft som er rettet i motsatt retning av den retningen loddet faller.

[Heisann12]

Hei, kan noen hjelpe meg med denne oppgaven:

Figuren viser en kobberring som henger i en tråd nær den ene enden av en jernfylt spole. Når vi slår på strømmen med bryteren K, vil ringen bevege seg uten å dreie. Hvilken vei beveger den seg? Forklar fenomenet.

Hvordan kan jeg finne ut hvilken vei ringen beveger seg, og hvordan kan jeg evt. forklare det?

Setter veldig stor pris på hjelp

[Elnix]

Sliter med en oppgave som jeg vet er enkel, men blir forvirret av fasiten i boka.

 

Here it goes:

 

En kloss glir med konstant fart nedover et skråplan. Skråplanets hellingsvinkel er lik

α.

a) Vis at friksjonskoeffisienten da er µ = tan α. Regn ut friksjonskoeffisienten når α er 17,5º.

Vi øker hellingsvinkelen til 29º og sender klossen oppover skråplanet med en startfart lik 10,0 m/s.

b) Regn ut akselerasjonen til kossen når den beveger seg oppover skråplanet.

c) Hvor langt oppover skråplanet glir klossen før den stanser?

 

Det er hovedsaklig b) jeg sliter med, men mistenker at dette er pga jeg blir lurt av a). Når jeg regner ut tan 17,5º så sier kalkulatoren 0,32, men fasit sier at µ = 0,135. Er dette feil i fasit? Ser flere plasser på nettet at andre har regnet ut tan 17,5º og også fått 0,32.

 

Når vi så kommer til b), så velger jeg å regne ut friksjonskoeffisienten med ny vinkel; tan 29º = 0,55.

Denne friksjonen bruker jeg da i følgende formel:

-Gx -R = ma => a = -Gx -R / m
a = -g sin(29) - µ g cos(29) = -9,81*sin(29) - 0,55*9,81*cos(29) = -9,47 m/s²

Igjen, fasiten sier -7,46 m/s², noe som stemmer visst jeg bruker den første friksjonskoeffisienten; 0,32.

Er det jeg eller boka som er på villspor her? Friksjonen skal da endre seg i forhold til vinkel på skråplanet?

[Chris93]

i a) skal du først vise at friksjonskoeffisienten er lik tan α ved konstant fart ned et skråplan, og deretter skal du regne ut hva koeffisienten er når α = 17,5º

 

Gjør du første delen av a) riktig så ser du hvorfor svarene dine er feil.

Endret 24. januar 2015 av Chris93

[Elnix]

µ = R/N = Gx/Gy = mgsin(α)/mgcos(α) = tan(α)

Ser nå at jeg har brukt cos i stedet for sin i R-leddet ja. Men tan(17,5º) = 0,32, er ikke dette rett?

[Chris93]

Det er korrekt, men du skal ikke bruke at µ = tan α flere ganger, det gjelder, som tidligere nevnt, ved konstant fart

[startside]

Hei! vi er 2 i samme klasse som diskuterer en oppgave i fysikk og vi er litt uenige i en oppgave som omhandler å finne et utrykk for T_x. oppgaven lyder som følger:

e) Finn et uttrykk for T_x.

jeg har tenkt meg fram til følgende.

ved å bruke at bommen er i ro i x - retninga

 

Siden bommen er i ro i x- retninga, bruker vi Newtons 1. lov i x- retninga:

 

 

(EF)_x = 0

 

T_x + F – S_x - G = 0

T_x = - F + S_x + G

 

 

Med eleven sitt svar på oppgaven:

 

 

Bommen er i ro, og bruker derfor Newtons første lov.

 

 

(EF)_x = 0

 

T_x - S_x = 0

 

T_x = S

 

 

Mitt spørsmål er hvem av våres svar stemmer? eller har ingen av oss rett?

 

Takk =)

 

Endret 24. januar 2015 av startside