Tunky Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Invariable = ikke variable. Disse har du nok vært borti. For å ta de to originale utsagnene du kom med (kl 11.24): - Halverer man spenningen over en (ikke variabel) motstand så vil også strømmen halveres. Effekten = spenning * strøm. Siden begge faktorene halveres så vil effekten bli 1/4 originalt. - For å doble strømmen gjennom en (ikke variabel) motstand må man også doble spenningen. Effekt = spenning * strøm. Siden begge faktorene dobles så vil effekten bli 4 ganger originalt. _____________ Så til de to spørsmålene (kl 11.53): - Total motstand i en seriekobling er summen av motstandene i seriekoblingen. - Total motstand i en paralellkobling er mindre enn den minste av motstandene i paralellkoblingen. Tusen takk for svar! Ser nå at jeg siterte feil oppgave, den siste (11.53) hadde jeg allerede svart på. Takk for svar på begge! Stor hjelp! Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 (endret) Hvordan gjør jeg a? Endret 21. januar 2014 av Prospect Lenke til kommentar
Pentel Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Hvordan gjør jeg a? tmp_DSC_0242988607555.JPG Spenningsfallet er 8V over lyspæren, da må spenningsfallet over motstanden være 12-8 = 4V. Klarer du da å finne resistansen i lyspæren? Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Resistanten er vel da 8? Forstår ikke helt. Hvordan gjør jeg a? tmp_DSC_0242988607555.JPG Spenningsfallet er 8V over lyspæren, da må spenningsfallet over motstanden være 12-8 = 4V. Klarer du da å finne resistansen i lyspæren? Lenke til kommentar
Pentel Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Siden spenningsfallet over lyspæren er dobbelt så stor som spenningen over motstanden, må også resistansen være dobbel så stor. Nå kan lett finne strømmen ved ohms lov. Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Siden spenningsfallet over lyspæren er dobbelt så stor som spenningen over motstanden, må også resistansen være dobbel så stor. Nå kan lett finne strømmen ved ohms lov. Ahh, takk! Men jeg forstår ikke elektrisk strøm generelt. Alt jeg får opp er noen bilder av noen kretsløp også går det strøm gjennom. Jeg vet hvor man regner parallelt forgreninger osv, men føler ikke at jeg har knekket 'koden' Jeg forstår for eksempel ikke denne heller. Lenke til kommentar
Rune2014 Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Hei folkens! Jeg føler meg egentlig ganske dum som spør, men står dønn fast her. Har ei oppgave som består i følgende: En bilist som kjører i 80 km/h må plutselig stoppe for å unngå å kollidere. Hvor lang tid tar det å stanse bilen når sjåføren ved maksimal bremsing kan få en akselerasjon på 4,0 m/s2 rettet bakover? Har sittet og tittet i formelsamlingen, og på gamle notater, men er helt fortapt. Kan noen være snille å forklare meg hvilke formler jeg skal bruke, og gjerne hvorfor ... Har ingen andre opplysninger enn de i teksten ... Håper en der ute kan være grei å forklare meg det. Lenke til kommentar
-sebastian- Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 (endret) Gjør først om 80 km/t til m/s. Når du har like enheter, kan du begynne å jobbe med tallene. 4m/s^2 vil si at for hvert sekund minker farten med 4 m/s. Du trenger ikke noen formel for å regne ut dette. Endret 21. januar 2014 av -sebastian- Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 Siden spenningsfallet over lyspæren er dobbelt så stor som spenningen over motstanden, må også resistansen være dobbel så stor. Nå kan lett finne strømmen ved ohms lov.Ahh, takk! Men jeg forstår ikke elektrisk strøm generelt. Alt jeg får opp er noen bilder av noen kretsløp også går det strøm gjennom. Jeg vet hvor man regner parallelt forgreninger osv, men føler ikke at jeg har knekket 'koden'Jeg forstår for eksempel ikke denne heller.DSC_0243.JPG Noen? Lenke til kommentar
Qpb96 Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 a) Finn antall mol uran i 1 kg 235U. 1000/235 = 4,255 mol. Gang 32 pJ med antall mol og avogadros tall. b) Energimengden er 82 TJ og effekten 2,5 GW. Tid = energi/effekt. Pass på benenvingene. Hvis jeg har regnet rett blir det 9,11 time. c) Ett år er ca 365,25 døgn a 24 timer, altså 8766 timer. 8766 timer / 9,11 timer per kg = 962 kg. d) Hvis 962 kg = 2,6%, så er 100% = 962/0,026 = 37 tonn. Et år er 8766 timer. 1 GW * 8766 timer = 8766 GWh, eller 8,766 TWh. For å gi 138 TWh trenger man altså 138/8,766 = 15,74 reaktorer. Siden det ikke finnes trefjerdedels-reaktorer blir svaret 16. a) 1 kg deuterium delt på atomvekta 2 = 500 mol deuterium. Energimengden 0,52 pJ frigis fra 2 fusjonerte deuteriumatomer. Det vil si 0,26 pJ per atom. 500 mol * 0,26 pJ * avogadros tall = 78 TJ b) Regn om 78 TJ til TWh ved å dele på 3600. Svaret blir 21,66 GWh. Dersom bare 40% blir omdannet til elektrisk energi blir det 21,66 * 0,4 = 8,66 GWh elektrisk energi fra 1 kg deuterium. For å produsere 138 TWh elektrisk energi trenger man altså 138/0,00866 = 15923 kg deuterium. Hvorfor deler du på 3600? Lenke til kommentar
Alex T. Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 (endret) a) Finn antall mol uran i 1 kg 235U. 1000/235 = 4,255 mol. Gang 32 pJ med antall mol og avogadros tall. b) Energimengden er 82 TJ og effekten 2,5 GW. Tid = energi/effekt. Pass på benenvingene. Hvis jeg har regnet rett blir det 9,11 time. c) Ett år er ca 365,25 døgn a 24 timer, altså 8766 timer. 8766 timer / 9,11 timer per kg = 962 kg. d) Hvis 962 kg = 2,6%, så er 100% = 962/0,026 = 37 tonn. Et år er 8766 timer. 1 GW * 8766 timer = 8766 GWh, eller 8,766 TWh. For å gi 138 TWh trenger man altså 138/8,766 = 15,74 reaktorer. Siden det ikke finnes trefjerdedels-reaktorer blir svaret 16. a) 1 kg deuterium delt på atomvekta 2 = 500 mol deuterium. Energimengden 0,52 pJ frigis fra 2 fusjonerte deuteriumatomer. Det vil si 0,26 pJ per atom. 500 mol * 0,26 pJ * avogadros tall = 78 TJ b) Regn om 78 TJ til TWh ved å dele på 3600. Svaret blir 21,66 GWh. Dersom bare 40% blir omdannet til elektrisk energi blir det 21,66 * 0,4 = 8,66 GWh elektrisk energi fra 1 kg deuterium. For å produsere 138 TWh elektrisk energi trenger man altså 138/0,00866 = 15923 kg deuterium. Hvorfor deler du på 3600? Jeg er ikke Simen1, men tror jeg kan svare på hvorfor. Altså kort fortalt gjør han det for å gjøre om fra joule til wattime: 1 Wh= 1W*3600s = 3600 J Man må altså dele på 3600 for å gjøre om fra J til Wh. Ga det mening? Endret 21. januar 2014 av Mathkiller Lenke til kommentar
inexx Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 (endret) Noen som har Terminprøve fra fysikk 2 høsten 2013? (Lokus) Endret 21. januar 2014 av inexx Lenke til kommentar
Engm Skrevet 21. januar 2014 Del Skrevet 21. januar 2014 (endret) a) Finn antall mol uran i 1 kg 235U. 1000/235 = 4,255 mol. Gang 32 pJ med antall mol og avogadros tall. b) Energimengden er 82 TJ og effekten 2,5 GW. Tid = energi/effekt. Pass på benenvingene. Hvis jeg har regnet rett blir det 9,11 time. c) Ett år er ca 365,25 døgn a 24 timer, altså 8766 timer. 8766 timer / 9,11 timer per kg = 962 kg. d) Hvis 962 kg = 2,6%, så er 100% = 962/0,026 = 37 tonn. Et år er 8766 timer. 1 GW * 8766 timer = 8766 GWh, eller 8,766 TWh. For å gi 138 TWh trenger man altså 138/8,766 = 15,74 reaktorer. Siden det ikke finnes trefjerdedels-reaktorer blir svaret 16. a) 1 kg deuterium delt på atomvekta 2 = 500 mol deuterium. Energimengden 0,52 pJ frigis fra 2 fusjonerte deuteriumatomer. Det vil si 0,26 pJ per atom. 500 mol * 0,26 pJ * avogadros tall = 78 TJ b) Regn om 78 TJ til TWh ved å dele på 3600. Svaret blir 21,66 GWh. Dersom bare 40% blir omdannet til elektrisk energi blir det 21,66 * 0,4 = 8,66 GWh elektrisk energi fra 1 kg deuterium. For å produsere 138 TWh elektrisk energi trenger man altså 138/0,00866 = 15923 kg deuterium. Hvorfor deler du på 3600? Konversjon fra Joule til Watt-timer (Wh). Watt = Joule / sekund Watt-timer = (Joule / s) * timer = (Joule / s) * 3600s = Wh Endret 22. januar 2014 av Engm Lenke til kommentar
Qpb96 Skrevet 22. januar 2014 Del Skrevet 22. januar 2014 a) Finn antall mol uran i 1 kg 235U. 1000/235 = 4,255 mol. Gang 32 pJ med antall mol og avogadros tall. b) Energimengden er 82 TJ og effekten 2,5 GW. Tid = energi/effekt. Pass på benenvingene. Hvis jeg har regnet rett blir det 9,11 time. c) Ett år er ca 365,25 døgn a 24 timer, altså 8766 timer. 8766 timer / 9,11 timer per kg = 962 kg. d) Hvis 962 kg = 2,6%, så er 100% = 962/0,026 = 37 tonn. Et år er 8766 timer. 1 GW * 8766 timer = 8766 GWh, eller 8,766 TWh. For å gi 138 TWh trenger man altså 138/8,766 = 15,74 reaktorer. Siden det ikke finnes trefjerdedels-reaktorer blir svaret 16. a) 1 kg deuterium delt på atomvekta 2 = 500 mol deuterium. Energimengden 0,52 pJ frigis fra 2 fusjonerte deuteriumatomer. Det vil si 0,26 pJ per atom. 500 mol * 0,26 pJ * avogadros tall = 78 TJ b) Regn om 78 TJ til TWh ved å dele på 3600. Svaret blir 21,66 GWh. Dersom bare 40% blir omdannet til elektrisk energi blir det 21,66 * 0,4 = 8,66 GWh elektrisk energi fra 1 kg deuterium. For å produsere 138 TWh elektrisk energi trenger man altså 138/0,00866 = 15923 kg deuterium. Hvorfor deler du på 3600? Jeg er ikke Simen1, men tror jeg kan svare på hvorfor. Altså kort fortalt gjør han det for å gjøre om fra joule til wattime: 1 Wh= 1W*3600s = 3600 J Man må altså dele på 3600 for å gjøre om fra J til Wh. Ga det mening? Takk for hjelpen , ja skjønte det a) Finn antall mol uran i 1 kg 235U. 1000/235 = 4,255 mol. Gang 32 pJ med antall mol og avogadros tall. b) Energimengden er 82 TJ og effekten 2,5 GW. Tid = energi/effekt. Pass på benenvingene. Hvis jeg har regnet rett blir det 9,11 time. c) Ett år er ca 365,25 døgn a 24 timer, altså 8766 timer. 8766 timer / 9,11 timer per kg = 962 kg. d) Hvis 962 kg = 2,6%, så er 100% = 962/0,026 = 37 tonn. Et år er 8766 timer. 1 GW * 8766 timer = 8766 GWh, eller 8,766 TWh. For å gi 138 TWh trenger man altså 138/8,766 = 15,74 reaktorer. Siden det ikke finnes trefjerdedels-reaktorer blir svaret 16. a) 1 kg deuterium delt på atomvekta 2 = 500 mol deuterium. Energimengden 0,52 pJ frigis fra 2 fusjonerte deuteriumatomer. Det vil si 0,26 pJ per atom. 500 mol * 0,26 pJ * avogadros tall = 78 TJ b) Regn om 78 TJ til TWh ved å dele på 3600. Svaret blir 21,66 GWh. Dersom bare 40% blir omdannet til elektrisk energi blir det 21,66 * 0,4 = 8,66 GWh elektrisk energi fra 1 kg deuterium. For å produsere 138 TWh elektrisk energi trenger man altså 138/0,00866 = 15923 kg deuterium. Hvorfor deler du på 3600? Konversjon fra Joule til Watt-timer (Wh). Watt = Joule / sekund Watt-timer = (Joule / s) * timer = (Joule / s) * 3600s = Wh takk Lenke til kommentar
ChFN Skrevet 23. januar 2014 Del Skrevet 23. januar 2014 Trenger hjelp til følgende oppgave: En flaggermus sender ut et ultralydsignal, og registrerer et ekko 0,030 s senere. Hvor langt unna er byttet? Lenke til kommentar
Selvin Skrevet 24. januar 2014 Del Skrevet 24. januar 2014 Ultralyd går ved lydens hastighet, 340.29 m/s. Vi har også konstant akselerasjon lik 0. Hvilken formel kan vi da bruke? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 24. januar 2014 Del Skrevet 24. januar 2014 Er ekkoet byttet? I så fall har lyden beveget seg i 0,015 sekunder hver vei. Lydens hastighet er ca 340 m/s og da er det bare å gange ut. Hastighet med tid. La benevningene følge med i regnestykket som kontroll på at du har gjort riktig. Lenke til kommentar
CoffinKriz Skrevet 25. januar 2014 Del Skrevet 25. januar 2014 Hei. Jeg har lekt meg litt med å få heat equation inn i python. Bruker metoden hvor man oppretter ett linært likningssett og løser denne. Ved punktet 33 i en 5x5 plate blir likningen for temperaturen i det punktet T(y,x) = T(3,3)= T23 + T34 + T43 + T32 - 4T33 + initial_temp_T33 = 0 Dette funker helt fint og gir riktig løsninger. Men når jeg prøver å la tiden "gå" for systemet, øker temperaturen noe helt sykt. En temp på 10*, vil få systemet til å gå over 200* Iløpet av 20 runder. Jeg ønsker å se at temperaturen fordeler seg utover hele platen. Nå vet jeg såvidt hvordan heat equation funker, så ønsker noen tips Lenke til kommentar
hurdava Skrevet 27. januar 2014 Del Skrevet 27. januar 2014 Vi har i det siste gått igjennom radioaktivitet og forskjellige strålingstyper i naturfag. Men hva er det som opprinnelig gjør at en atomkjerne er ustabil og dermed sender ut stråling? Naturfaglæreren sier at det finnes noe godt svar på det, men jeg mistenker at hun egentlig ikke har så god peiling på det hun snakker om. Er det noen her som har et bedre svar, som en førsteklassing klarer å forstå? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå