Gjest Slettet+123412 Skrevet 20. mai 2013 Del Skrevet 20. mai 2013 Prøver å lære meg litt fysikk på egenhånd, før jeg skal ta faget som privatist nå til høsten, men synes boken forklarer ting litt dårlig. Skulle prøve å løse en oppgave uten å se på utregningen i boken, men jeg forstår ikke hva de mener med "aJ", står ikke forklart noen plass i boken heller såvidt jeg kan se. Har lagt bilde av oppgaven og utregningen i spoileren Lenke til kommentar
''' Skrevet 20. mai 2013 Del Skrevet 20. mai 2013 (endret) ' Endret 15. april 2016 av ''' Lenke til kommentar
Gjest Slettet+123412 Skrevet 20. mai 2013 Del Skrevet 20. mai 2013 Takker, men jeg kom akkuratt tilbake til PCen for å si at jeg hadde funnet ut hva jeg hadde gjort feil . De hadde brukt 10^-18 på forrige side når de skulle regne ut grunntilstanden og eksiterte (sp?) tilstander til hydrogenatomet. Så faktisk igjennom prefikslisten, men tydeligvis ikke godt nok. Lenke til kommentar
saddams_madame Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Fysikk 2: Er det slik at det finnes flere leptontall (Le, Lu og Lt)? Kan noen gi meg svar på hvorfor C er rett svar her (reaksjon C går ikke an)? Her er link til bildet: http://db.tt/sMD00Sb9 Fasiten sier: "I reaksjon C er elektrontallet 0 før reaksjonen og 1 etter reaksjonen. Myontallet er 1 før reaksjonen og 0 etter reaksjonen." Har eksamen snart Lenke til kommentar
Potetmann Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 De tre ulike leptontallene er altså ikke alltid bevart hver for seg, så oppgaven var litt rar. Lenke til kommentar
maikenflowers Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Fysikk 2: Er det slik at det finnes flere leptontall (Le, Lu og Lt)? Kan noen gi meg svar på hvorfor C er rett svar her (reaksjon C går ikke an)? Her er link til bildet: http://db.tt/sMD00Sb9 Fasiten sier: "I reaksjon C er elektrontallet 0 før reaksjonen og 1 etter reaksjonen. Myontallet er 1 før reaksjonen og 0 etter reaksjonen." Har eksamen snart Oppgaven spør etter hvilken reaksjon som IKKE er mulig Lenke til kommentar
lilepija Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 En ting jeg har lurt litt på så kanskje dere kan svare på. Hvorfor er det bestandig slik at det er kaldere i vann/sjøen enn i lufta? I fysikken så sier de at to elementer prøver å gjøre hverandre lik. Da skulle jo egentlig lufta og vannet prøve å få samme temperatur? Og inne i jordas kjerne er det jo varmere enn det er lengre ut i mot verdensrommet..... Lenke til kommentar
Torbjørn T. Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 (endret) En ting jeg har lurt litt på så kanskje dere kan svare på. Hvorfor er det bestandig slik at det er kaldere i vann/sjøen enn i lufta? Det er ikkje alltid slik. Lufttemperaturen på høge breiddegrader er ofte langt under null, og sjøvatn til dømes vert ikkje kaldare enn rundt -1.9 grader Celsius før det frys. Redigert: So lenge det er forskjell i temperaturen i lufta og vatnet vil det vere overføring av varme mellom dei. Endret 21. mai 2013 av Torbjørn T. 1 Lenke til kommentar
lilepija Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Det er ikkje alltid slik. Lufttemperaturen på høge breiddegrader er ofte langt under null, og sjøvatn til dømes vert ikkje kaldare enn rundt -1.9 grader Celsius før det frys. Redigert: So lenge det er forskjell i temperaturen i lufta og vatnet vil det vere overføring av varme mellom dei. Nei, det blir det ikke, men det har jo med saltet i vannet å gjøre. Om man ser på et vann uten saltinnhold så fryser det. Men la oss se på sommeren, jeg vet ikke om noen plasser der vannet er lik lufta eller varmere. Kanskje om det er sånn "husker ikke hva det heter, men sånn småkulper der vannet kan koke". Lenke til kommentar
Torbjørn T. Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Unødvendig av meg å dra inn salt. Poenget mitt var at lufta ofte er kaldare enn havet, spesielt om vinteren på høge breiddegrader. Det er du vel einig i? For sommaren kan eg tenkje meg at om ein får transport av litt kjøligare luft inn over vatn som er varma opp, so kan ein ha at vatnet er varmare enn lufta. 1 Lenke til kommentar
lilepija Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Unødvendig av meg å dra inn salt. Poenget mitt var at lufta ofte er kaldare enn havet, spesielt om vinteren på høge breiddegrader. Det er du vel einig i? For sommaren kan eg tenkje meg at om ein får transport av litt kjøligare luft inn over vatn som er varma opp, so kan ein ha at vatnet er varmare enn lufta. Ja, skjønner deg nå Når du drar inn lufta, så er det jo sant, noe som jeg har oversett. Er nok derfor at vannet er så mye kaldere her i nord, en i sør, fordi vi har nordavinden som kommer meg kald gufs hele tiden. Takk for svar 1 Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Det er imidlertidlig riktig at det tar kortere tid for luften å endre temperatur, enn sjøen. Årsaken til dette er en dypere blanding av densitet, volum osv. Lenke til kommentar
lilepija Skrevet 21. mai 2013 Del Skrevet 21. mai 2013 Det er imidlertidlig riktig at det tar kortere tid for luften å endre temperatur, enn sjøen. Årsaken til dette er en dypere blanding av densitet, volum osv. Ja, tenkte også litt på at det er nok en faktor som spiller inn her, men ville høre hva dere hadde å si Lenke til kommentar
ph10m Skrevet 22. mai 2013 Del Skrevet 22. mai 2013 (endret) Tvilsomt at noen som ser dette før morgendagen, men kan vel prøve. I morgen skal jeg ha en gjennomgang av atomfysikk, kjernefysikk og elektrisitet (fysikk 1), siden jeg mangler vurdering i disse kapitlene. Jeg har blitt spurt om å lage 3 oppgaver fra hvert kapittel, slik at læreren skal trekke en tilfeldig oppgave og la meg løse den. Det virker utrolig lett, men hver av disse oppgavene skal være ganske kompliserte og må helst ta 10-15 min+ å løse (for å sikre karakteren 6). Jeg har god forståelse for disse temaene, men det å lage oppgaver var et større trøbbel enn jeg hadde regnet med. Om noen har idéer for problemstillinger/oppgaver (som ikke står i ERGO-boka) hadde det vært supert! Finner desverre ikke noe på nett. Endret 22. mai 2013 av phen0m Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274 Skrevet 22. mai 2013 Del Skrevet 22. mai 2013 Under elektrisitet kan jo du velge å forklare/løse en oppgave med to strømforsyninger og 3 motstander. De er ganske avanserte og krever god forståelse for å klare å gjennomføre. Lenke til kommentar
HusKatt123 Skrevet 24. mai 2013 Del Skrevet 24. mai 2013 Oppgave om sampling: Jeg finner først frekvensen: Så er jeg litt usikker- Hvordan finner man samplingsfrekvensen? Skal man dele antallet samplingsmålinger på antallet topper og bunner (her 7)? Ser at man i oppgaven her skal tegne to grafer med et antall samplingsprikker. Blir antallet samplingsmålinger i den første grafen: som gir ? Det kan vel ikke stemme at jeg skal tegne 2000 samplings "prikker"? Det er noe jeg ikke har skjønt her Takk for svar:) Lenke til kommentar
HusKatt123 Skrevet 24. mai 2013 Del Skrevet 24. mai 2013 (endret) Oppgave om induksjon og rotasjon: Oppgaven: En kvadratisk bøyle på 1mx1m blir plassert i et homogent magnetfelt med flukstetthet, B=2.0T. Ved tiden 0s er magnetfeltet parallelt med normalvektorene til bøyleplanet. Bøylen roterer 15 ganger pr. minutt. 1) Finn gjennomsnittlig elektromotorisk spenning som induseres i spolen fra 0s til 2s. Jeg tenker at jeg skulle bruke Faradays induksjonslov, som gir gjennomsnittlig spenning: Kan dette stemme? Lurer også på 2): Finn absuluttverdien av den største spenningen som induseres i spolen. Her tenker jeg å derivere uttrykket for spenning, Jeg regner meg frem til at vinkelfarten w=(pi/2) S^-1. Finner den maksimale spenningsverdien: På tentamen fikk jeg at begge disse svarene var feil, men jeg ser ikke hvofor. Kan noen hjelpe? Takk Mente ikke å spamme her nå, men fant ut av den forrige posten. Endret 24. mai 2013 av HusKatt123 Lenke til kommentar
maikenflowers Skrevet 25. mai 2013 Del Skrevet 25. mai 2013 Oppgave om induksjon og rotasjon: Oppgaven: En kvadratisk bøyle på 1mx1m blir plassert i et homogent magnetfelt med flukstetthet, B=2.0T. Ved tiden 0s er magnetfeltet parallelt med normalvektorene til bøyleplanet. Bøylen roterer 15 ganger pr. minutt. 1) Finn gjennomsnittlig elektromotorisk spenning som induseres i spolen fra 0s til 2s. Jeg tenker at jeg skulle bruke Faradays induksjonslov, som gir gjennomsnittlig spenning: Kan dette stemme? Lurer også på 2): Finn absuluttverdien av den største spenningen som induseres i spolen. Her tenker jeg å derivere uttrykket for spenning, Jeg regner meg frem til at vinkelfarten w=(pi/2) S^-1. Finner den maksimale spenningsverdien: På tentamen fikk jeg at begge disse svarene var feil, men jeg ser ikke hvofor. Kan noen hjelpe? Takk Mente ikke å spamme her nå, men fant ut av den forrige posten. Den første ser riktig ut, så jeg ser i alle fall ikke hvorfor du har fått feil, men det er nok noe jeg ikke får med meg. I den andre oppgaven bruker du riktig formel, men den maksimale spenningen er gitt vet nBAω. Hvis du har R2, vet du jo at det tallet som står foran sinus-/cosinusfunksjonen angir amplituden, altså må det være den maksimale spenningen. Lenke til kommentar
maikenflowers Skrevet 25. mai 2013 Del Skrevet 25. mai 2013 Uff, nå ser jeg hvorfor a) blir feil! Jeg er nok litt trøtt ennå ... Du må bruke Faradays induksjonslov, men dele i to: finn først emsen i intervallet 0-90, så 90-180. Deretter legger du de sammen og deler på 2, og da skal du få 1,5 V. Lenke til kommentar
''' Skrevet 25. mai 2013 Del Skrevet 25. mai 2013 (endret) ' Endret 15. april 2016 av ''' Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå