Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg ser bare 9.15:

 

a) Tegn gjerne kretsen på en måte som gjør det lettere å tenke hvor strømmen går.

a1) To parallelle kretser: Motstand AB=1 ohm og seriekretsen bestående av motstand BD=1 ohm og parallellkrets 2: Motstand AD=1ohm og motstandene AC+CD = 2 ohm. Regn ut parallellkrets 2 først. Deretter legg inn seriemotstanden BD og regn til slutt ut parallellen fra AB.

a2) Tre parallelle kretser: AD=1ohm, AC+AD =2 ohm og AB+AD=2 ohm

a3) Denne er i utgangspunktet litt vrien siden man må vite hvilken vei strømmen gjennom AD går, men her er alle motstandene like og da blir det ingen strøm gjennom AD. Kretsen består altså i praksis av parallellene BA +BC=2 ohm og BD+DC=2 ohm.

 

b) På grunn av symmetrien blir det samme spenning i A og D, dermed går det ingen strøm mellom de punktene.

 

c) Se først bort fra motstanden med amperemeteret. Regn ut spenningen i det øverste og nederste koblingspunktet. Det gjøres enkelt ved å betrakte motstandene som spenningsdelere. Strømmen går fra punktet med høyest spenning til det med lavest spenning.

Lenke til kommentar

Noen som kan hjelpe meg på vei?

En flåte som brukes til å stupe fra under bading, har form som en kasse med rette vegger. Bunnflaten i kassen er kvadratisk med sider s=1,0 m. Høyden av flåten er h=0,70 m. Flåten har masse m=120 kg. Flåten skal brukes i ferskvann.

 

Hvor dypt stikker flåten når den ligger i vannet?

 

Jeg har tenkt litt slik:

Finne det totale volumet til flåten og dele med totale volumet til vannet.

 

Her:

1,2 * 10^3 Kg/m^3 / 1,0*10^3 Kg/m^3

 

Men da blir det jo 12/10. Og Hele flåten ligger jo ikke verken over eller under vannet...?

Lenke til kommentar

På oppgave 1a vil det da bli

1/R = 1/(AC+CD) + 1/AD

Perfekt så langt. Resten var galt (du ser sikkert hvorfor)

 

Kretsen på 2/3 ohm står i serie med motstanden DB=1 ohm. Det blir totalt 5/3 ohm.

 

Kretsen på 5/3 ohm omfatter alle motstandene unntatt AB. Disse står i parallell slik at

 

1/R = 1/(5/3) + 1/1 = 3/5 + 1 = 3/5 + 5/5 = 8/5

 

R = 5/8 = 0,625 ohm

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Perfekt så langt. Resten var galt (du ser sikkert hvorfor)

 

Kretsen på 2/3 ohm står i serie med motstanden DB=1 ohm. Det blir totalt 5/3 ohm.

 

Kretsen på 5/3 ohm omfatter alle motstandene unntatt AB. Disse står i parallell slik at

 

1/R = 1/(5/3) + 1/1 = 8/3

 

R = 3/8 = 0,375 ohm

 

Men I fasiten står det 0,63?

Lenke til kommentar

Noen som kan hjelpe meg på vei?

En flåte som brukes til å stupe fra under bading, har form som en kasse med rette vegger. Bunnflaten i kassen er kvadratisk med sider s=1,0 m. Høyden av flåten er h=0,70 m. Flåten har masse m=120 kg. Flåten skal brukes i ferskvann.

 

Hvor dypt stikker flåten når den ligger i vannet?

 

Jeg har tenkt litt slik:

Finne det totale volumet til flåten og dele med totale volumet til vannet.

 

Her:

1,2 * 10^3 Kg/m^3 / 1,0*10^3 Kg/m^3

 

Men da blir det jo 12/10. Og Hele flåten ligger jo ikke verken over eller under vannet...?

 

Tallene du har brukt stemmer ikke. 1,2*10^3 = 1200. Husk også at flåtens dimensjoner er 1,0m * 1,0m * 0,7m = 0,7m^3. Her må du gjøre om. Ellers er det riktig å bruke forholdet mellom masse og volum, massetetthet.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Tallene du har brukt stemmer ikke. 1,2*10^3 = 1200. Husk også at flåtens dimensjoner er 1,0m * 1,0m * 0,7m = 0,7m^3. Her må du gjøre om. Ellers er det riktig å bruke forholdet mellom masse og volum, massetetthet.

 

Blir det da 0,7 m^3 / 1,0 m^3?

Lenke til kommentar

Blir det da 0,7 m^3 / 1,0 m^3?

 

Du må arbeide med massetettheten. Det er vanlig å oppgi denne i kilogram per kubikkdecimeter, siden vannets massetetthet da er (normalt) 1kg/dm^3. Men vi kan jobbe med kilogram per kubikkmeter også, siden begge målene er i dette.

 

Vannets massetetthet har vi på formen 1000kg/m^3, mens vi har flåtens massetetthet på formen 120kg/0,7m^3. Her må vi altså gjøre en enkel regneoperasjon:

 

m^{3}

 

Nå har vi begge massetetthetene på riktig form. Når vi så skal finne ut hvor mye flåten synker ned i vannet, spør vi oss hva forholdet mellom massetettheten av en enhet vann og massetettheten av en enhet av samme størrelsen av materialet er.

 

m^{3}} = 0,1714

 

Vi har da funnet ut at forholdet mellom flåten og vannet er ca. 0,1714, og antar vi at flåtens vekt er homogent fordelt (noe oppgaven legger opp til), så vil vi forvente at en like stor andel av flåten vil befinne seg senket ned i vannet (dette er det vanlig å bevise senere ved hjelp av Newtons lover). Du kan eventuelt oppgi svaret i prosent, om du vil.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Du må arbeide med massetettheten. Det er vanlig å oppgi denne i kilogram per kubikkdecimeter, siden vannets massetetthet da er (normalt) 1kg/dm^3. Men vi kan jobbe med kilogram per kubikkmeter også, siden begge målene er i dette.

 

Vannets massetetthet har vi på formen 1000kg/m^3, mens vi har flåtens massetetthet på formen 120kg/0,7m^3. Her må vi altså gjøre en enkel regneoperasjon:

 

m^{3}

 

Nå har vi begge massetetthetene på riktig form. Når vi så skal finne ut hvor mye flåten synker ned i vannet, spør vi oss hva forholdet mellom massetettheten av en enhet vann og massetettheten av en enhet av samme størrelsen av materialet er.

 

m^{3}} = 0,1714

 

Vi har da funnet ut at forholdet mellom flåten og vannet er ca. 0,1714, og antar vi at flåtens vekt er homogent fordelt (noe oppgaven legger opp til), så vil vi forvente at en like stor andel av flåten vil befinne seg senket ned i vannet (dette er det vanlig å bevise senere ved hjelp av Newtons lover). Du kan eventuelt oppgi svaret i prosent, om du vil.

 

Når du skrev det opp, så ser jeg det klart. Tusen takk for hjelpen :D

Lenke til kommentar

Trenger litt hjelp her fra dere kloke hoder :)

 

Tar opp igjen NAT1001 fordi jeg sov litt på vgs og har eksamen på tirsdag. Her satser jeg på 6 fordi stoffet er ganske lett og oppgaven jeg har fått ganske enkel. Jeg skal forklare hvordan en varmepumpe fungerer.

 

Her er det jo som kjent 3 fysiske lover. Den ene er "Trykk-temperatur-loven". Jeg forstår at en gass vil få høyere temperatur jo høyere trykket er og omvendt.

Det jeg sliter med er å binde dette opp mot et eksempel. Synes ikke eksempelet med neglelakkfjerner i boka er noe bra eksempel.

 

Kan man bruke gasshorn som eksempel? Jeg mener å huske at den blir iskald etterhvert når man fløyter med den. Dette vil jo være for at trykket blir lavt inne i beholderen? Eller er jeg helt på bærtur nå?

I mitt hode vil jo gassen i en sprayflaske ha en høyere temp. fordi trykket er høyere inni der. Først når gassen forlater dysa stiger temperaturen på gassen - fordi gassen ikke har samme trykket.

 

Hjelp meg å forstår og finn et godt eksempel på dette.

Lenke til kommentar

Det er høyere trykk på gassen inni sprayflasken, enn utenfor. Derfor kjøles gassen ned på vei ut av flasken. Er det en tung gass, så kunne du eventuelt illustrert det du er ute etter, ved å snu sprayflasken opp ned (øke trykket på gassen inne i flasken - øke den relative trykkforskjellen), og registrere at gassen som kommer ut er enda kaldere.

 

Et vanlig eksempel er sykkelpumpen. Når du drar den ut frigjøres det mer plass i pumpen, trykket synker og luften inni kjøles ned. I det du presser den sammen igjen, møtes veggene, trykket øker, og luften inni varmes opp igjen. Denne forandringen kan du kjenne på utsiden av pumpen ved å holde rundt den mens du pumper.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...