Den store fysikkassistansetråden

[Torbjørn T.]

Stemmer. Alternativt kunne du ganga med 2 i staden for å dele på ein halv. Til sist må du ta kvadratrota på begge sider for å finne t.

[cuadro]

Edit: For sen.

Endret 2. mai 2013 av cuadro

[lilepija]

Hvordan regne ut?

 

En bom AB med lengde L=6.0 m har massen m=100 kg. Bommen ligger an mot en stein i den ene lengden A. Et tau som danner vinkelen a= 60degree med bommen, er festet i punktet c som ligger L1 = 4.0 m fra A. Bommen er vannrett.

 

a, Regn ut kraften som tauet virker på bommen med.

Denne har jeg regnet ut:

a=ACsin60 = 4.0m*sin60 = 3,46 m

Snordraget blir: S= 100*6,0 / 3,46 = 173,4 N

Er dette rett?

 

b, Regn ut kraften fra steinen på bommen??

[-sebastian-]

Vi skal se på det som kalles dreiemoment. Tenk deg at du vurderer punkt C på bommen. Enheten for dreiemoment er Nm, og dermed må vi altså regne ut kraften F ganger distansen s fra hvor kraften virker til det punktet vi tenker at bommen vil rotere rundt.

 

Vi kan tenke oss at det virker tre krefter på bommen: Tyngdekraft, som vil tegnes akkurat i bommens sentrum, normalkraft fra steinen på bommen, og snordraget i tauet. Normalkraften vil virke på enden i punkt A. Siden vi vurderer bommen ut i fra punkt C kan vi overse snordraget foreløpig, ettersom .

 

Det vi så gjør er å se på hva det er som får bommen til å ville dreie rundt punkt C. Siden bommen ikke roterer, må nødvendigvis dreiemomentet med klokken være lik dreiemomentet mot klokken.

 

Dette gir oss likningen

 

 

(Dette vet vi ettersom steinen er 4 meter fra C, og midten av bommen er 1 meter fra C.)

 

Ser så lett att

 

 

 

 

Dette ble kanskje litt som å skyte spurv med kanon, men.

Endret 5. mai 2013 av -sebastian-

[lilepija]

Vi skal se på det som kalles dreiemoment. Tenk deg at du vurderer punkt C på bommen. Enheten for dreiemoment er Nm, og dermed må vi altså regne ut kraften F ganger distansen s fra hvor kraften virker til det punktet vi tenker at bommen vil rotere rundt.

 

Vi kan tenke oss at det virker tre krefter på bommen: Tyngdekraft, som vil tegnes akkurat i bommens sentrum, normalkraft fra steinen på bommen, og snordraget i tauet. Normalkraften vil virke på enden i punkt A. Siden vi vurderer bommen ut i fra punkt C kan vi overse snordraget foreløpig, ettersom .

 

Det vi så gjør er å se på hva det er som får bommen til å ville dreie rundt punkt C. Siden bommen ikke roterer, må nødvendigvis dreiemomentet med klokken være lik dreiemomentet mot klokken.

 

Dette gir oss likningen

 

 

(Dette vet vi ettersom steinen er 4 meter fra C, og midten av bommen er 1 meter fra C.)

 

Ser så lett att

 

 

 

 

Dette ble kanskje litt som å skyte spurv med kanon, men.

 

Skal man ta tenkte på dreiemoment på alle slike oppgaver?

Når det gjelder tau og bom?

 

Og hva mener du med at vi kan overse punktet c nå? Har det ingenting å si i fohold til kraften fra steinen?

For om vinkelen hadde vært eks. 40 degree, så har det ikke noe å si for kraften i det hele tatt?

Eller om bommen hadde eks. vent litt opp eller ned i punktet B?

[-sebastian-]

Ettersom snordraget virker i samme punkt som vi tenker oss at bommen vil dreie rundt, vil det ikke påføre noen som helst form for vridning. Fordi F * s = F * 0 som er null. Vinkelen på tauen har ikke noe å si for dette. Dersom bommen ikke hadde stått vannrett ville man blitt nødt til å inkludere sinus og cosinus for å finne ut dreiemomentet de ulike kreftene gir. Man lærer vel egentlig ikke slikt før på universitetet, men synes det er en elegant måte å gå løs på slike problemer. Det som er litt artig er at en kan velge å tenke at bommen blir dreid rundt hvilket som helst punkt på seg selv.

[lilepija]

Ettersom snordraget virker i samme punkt som vi tenker oss at bommen vil dreie rundt, vil det ikke påføre noen som helst form for vridning. Fordi F * s = F * 0 som er null. Vinkelen på tauen har ikke noe å si for dette. Dersom bommen ikke hadde stått vannrett ville man blitt nødt til å inkludere sinus og cosinus for å finne ut dreiemomentet de ulike kreftene gir. Man lærer vel egentlig ikke slikt før på universitetet, men synes det er en elegant måte å gå løs på slike problemer. Det som er litt artig er at en kan velge å tenke at bommen blir dreid rundt hvilket som helst punkt på seg selv.

 

Ok, jeg må se om jeg tenker rett. Tenker du på at bomen skal bli dreid rundt, men denne steinen stopper bommen fra å gå rundt, så dermed finner vi ut kreftene på den måten?

[-sebastian-]

Nettopp. Steinen presser på bommen, og vi får en kraft som vil dreie bommen motsatt vei av det tyngdekraften vil. Tenk deg at vi borer et hull gjennom C, og stikker gjennom en pinne som står på et feste. (Akkurat som en vippe.) Dersom steinen ikke hadde vært der, og vi hadde holdt bommen vannrett, ville bommen rotert om C når vi slapp den.

 

http://norleg.dk/sites/default/files/produktbilleder/le_20540_vippe_-_2.jpg

[lilepija]

Nettopp. Steinen presser på bommen, og vi får en kraft som vil dreie bommen motsatt vei av det tyngdekraften vil. Tenk deg at vi borer et hull gjennom C, og stikker gjennom en pinne som står på et feste. (Akkurat som en vippe.) Dersom steinen ikke hadde vært der, og vi hadde holdt bommen vannrett, ville bommen rotert om C når vi slapp den.

 

http://norleg.dk/sit...0_vippe_-_2.jpg

 

ok. det var en fin måte å se på det. Da forsto jeg det faktisk

Tusen takk :D

 

Ps. Kan man tenke slik om allt som støter i mot en vannrett gjennstand ?

[-sebastian-]

Du kan alltid tenke sånn ja. Men du må passe på dersom legemet ikke er vannrett, eller viss kreftene virker på en vinkel annet enn 90 grader. Her har jeg forsøkt å lage en liten tegning dersom objektet ikke er vannrett. Dette er en vanlig vippe, med en masse M1 og M2 i hver sin ende. Merk at dette gjelder når legemet ikke roterer.

 

endel unødige streker

Endret 5. mai 2013 av -sebastian-

[lilepija]

Du kan alltid tenke sånn ja. Men du må passe på dersom legemet ikke er vannrett, eller viss kreftene virker på en vinkel annet enn 90 grader. Her har jeg forsøkt å lage en liten tegning dersom objektet ikke er vannrett. Dette er en vanlig vippe, med en masse M1 og M2 i hver sin ende. Merk at dette gjelder når legemet ikke roterer.

 

endel unødige streker

 

Så denne siste gjelder om legmet ikke er vannrett? Altså den første du skrev er reglene for et vannrett legeme, og denne siste er om det er vinkel på den eller missforstår jeg?

 

eller er det slik at disse to reglene kan brukes til samme oppgave?

[-sebastian-]

Eneste forskjellen er at du må ta med sinus og cosinus til vinkelen fra vannlinjen.

[lilepija]

Aha... Da forsto jeg boka også litt bedre.

Tusen takk "fint som privatist å kunne diskutere litt fysikk med andre for å få litt annen forklaing"

[lilepija]

Hjernen klarer ikke å tenke seg til denne, sitter helt fast....

 

Ei kule med masse 0,20 kg er festet i ei tynn snor med lengde 1,20 m. Kula trekkes ut til siden slik at vikelutslaget for snora blir 45degree. Her slipper kula.

 

jeg har regnet ut at fasten til kula når det passerer det laveste punktet i svingebanen er: 4,85 m/s.

 

Men i oppgave b.

I det laveste punktet kolliderer kula med en kloss som ligger på et bord. Støtet er rett og sentralt. Treklossen har massen 0.40 kg. Klossen glir bortover på bordet og stanser etter 0,66 m. friksjonstallet mellom kloss og bordplate er 0,25.

 

Regn ut hvor stor fart klossen fikk etter støtet.

[FremtidigMedisinstudent]

Jeg skal ha fysikkprøve i ca. hele "FYSIKK 1, ERGO Aschehoug" i morgen. Hvordan burde jeg forberede meg? Har gjort alle oppgavene til hvert kapittel i løpet av skoleåret... Det er en 2-timers prøve uten teorispørsmål.

 

Temaene er som følger:

 

Kap 1: Fart, strekning, tid, akselerasjon, grafer, bevegelseslikningene.

 

Kap 2: Newtons lover, krefter og sammensatte systemer

 

Kap 3: Mekanisk energi, arbeid og effekt, friksjon

 

Kap 4: Termofysikk: trykk, temperatur, energi og varme

 

Kap 5: Bølger, lyd og lys: svingninger, refleksjon, interferens

 

Kap 6: Atomfysikk: Emisjon og absorpsjon

 

Kap 7: Kjernefysikk: bevaringslover, fisjon, fusjon

 

Kap 8: Astrofysikk: Strålingslovene, avstander i universet

 

Kap 9: Elektrisitet: ladning, strøm, spenning, resistans, koblinger

[-sebastian-]

Skal hele pensum dekkes i løpet av to timer?! Ganske umulig om ikke alt bare er flervalgsoppgaver, og fortsatt da blir det vanskelig. Flott at du har gjort alle oppgavene. Det som ellers er lurt, er å kunne formlene på absolutt rams. Se gjennom sammendragene etter hvert kapittel, og test deg selv om du kan formlene.

[FremtidigMedisinstudent]

Skal hele pensum dekkes i løpet av to timer?!

 

Stemmer det! Vi har ikke fått beskjed om noe "multiple-choice", så hvis det er tilfelle blir jeg lettet.

Vi har en lilla formelbok til disposisjon så vil ikke bruke altfor mye krefter på å pugge dem...

Tror jeg vil følge rådet ditt om å lese gjennom sammendragene, tusen takk!

[TurboTveit]

Skal ha en liten muntlig øving og trenger hjelp med å forklare disse oppgavene.

 

c) Eit lodd med tyngda G heng i kroken på ei skruefjør. Den andre enden av fjøraer festa i taket.Teikn figur som tydeleg viser kreftene på loddet. Skriv kva for nokre lekamar motkreftene verkar på.

d) Vis korleis vi ved hjelp av Newtons lover kan kome fram til at krafta på taket frå fjøra

har same verdien som G. Vi reknar fjøra som masselaus.

[Error]

Håper dere kan engelsk:

 

How do you solve this question?

Two trains are travelling at constant speeds on two parallel straight lines. The first, A, is travelling at 5 m/s, the second, B, at 2 m/s. An observer at the station observes both trains. At a given instant of time, a passenger in A, a passenger in B and the observer at the station are all aligned along a line normal to the motion of the trains. At that point, a passenger in A drops an ice cube from his drink which he is holding at a height of 1.4 m. Using Galilean relativity where will the ice cube land as far as each of the three observers is concerned?

 

Okay, so my go at this was:

Galilean transformation: x' = x - vt

 

t^2 = s/0.5a

t = (1.4/4.9)^1/2

t = 0.53s

 

A

x' = 1.4-0*0.53 = 1.4

x'-x = 0m

 

B

x' = 1.4-2*0.53 = 0.34

x'-x = 0.34-1.4 = -1.06m

 

C

x' = 1.4-5*0.53 = -1.25

x'-x = 2.65

 

Turns out I'm right for A and C, but not for B. B is supposed to be x = 1.59 m.

What am I doing wrong? Am I overcomplicating things?

[Janhaa]

v(B) = (5-2) m/s = 3 m/s

then

x(B) = v*t = 3*0,53 m