Den store fysikkassistansetråden

[Simen1]

Begge deler er like riktig.

 

PS. Desimalskilletegnet er komma, ikke punktum.

[metyo]

Noen som vet en bra dokumentar/video om generell relativitetsteori?

[Martindani]

Har en oppgave jeg sliter litt med i Fysikk 1. SIkkert ganske enkelt for de fleste av dere. Har to klosser som beveger seg mot hverandre med samme fart, også skal jeg finne hastigheten til klossene etter at de støter sammen (elastisk støt). Kloss A har en masse på 1 kg mens kloss B har en masse på 2 kg. Absoluttverdien av hastigheten er vA = vB = 3,0m/s.

[metyo]

Bruk at den kinetiske energien er bevart.

[Henrik™]

Da får du en ligning, men to ukjente. Du må nok til med bevaring av bevegelsesmengde også, så vidt jeg kan se. Kan ikke huske at vi hadde det i fysikk 1.

[metyo]

Ok, jeg har lest oppgaven litt for fort. Jeg trodde at klossene henger sammen etter støtet. Dette her er en typisk fysikk 2 oppgave og jeg tror ikke jeg vet hvordan det skal løses med kun fysikk 1 kunnskaper. Men hvis du er kjent med bevegelsesmengde så finnes det et sammenheng som gjelder for elastiske støt. Både bevegelsesmengde og den kinetiske energien er bevart. Da gjelder sammenhengen:

 

og

 

Hvor representerer farten til klossen etter støtet. Da har du 2 likninger for å finne de to ukjente.

 

og

 

og

 

Var det forståelig?

[Alex T.]

I solceller vil man få en pn-overgang mellom n- og p-halvlederen fordi elektroner fra n-plata vil fylle opp elektronhull i p-plata. Etter det vil det danne seg et elektrisk felt. Når et foton med nok energi slår løs et elektron fra p-plata, går det over til n-plata. Det er sterkt forenklet, men er forståelig for meg så langt. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke kan gå tilbake hvis nok elektroner går tilbake til n-plata? Vil ikke n-plata da bli positiv? Hvorfor trenger man en ytre krets? Takk for et detaljert svar!

[minotir]

Står fast på den siste oppgaven på fysikkinnleveringa mi.

Klarer ikke å finne noe i læreboka som tilsier noe som gir meg svar på dette.

Kan noen hjelpe meg?

[Gjest Bruker-239845]

Synlig lys har frekvenser fra 400 THz til 750 THz.

 

Hvor stort energikvant svarer til 400 THz og hvilken farge har lys med denne frekvensen?

 

Energikvanten har jeg regnet ut.

 

Hvordan finner jeg fargen på lyset?

 

Jeg trodde det var bare å lese av det elektroniske spekteret for synlig lys:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Linear_visible_spectrum.svg

 

Da vil 400 THz gi blått lys, men fasiten svarer rødt.

 

På forhånd takk.

[Potetmann]

Står fast på den siste oppgaven på fysikkinnleveringa mi.

Klarer ikke å finne noe i læreboka som tilsier noe som gir meg svar på dette.

Kan noen hjelpe meg?

Dekomponer tyngden og bruk trigonometri

 

Synlig lys har frekvenser fra 400 THz til 750 THz.

Hvor stort energikvant svarer til 400 THz og hvilken farge har lys med denne frekvensen?

Energikvanten har jeg regnet ut.

Hvordan finner jeg fargen på lyset?

Jeg trodde det var bare å lese av det elektroniske spekteret for synlig lys:

http://en.wikipedia....le_spectrum.svg

Da vil 400 THz gi blått lys, men fasiten svarer rødt.

På forhånd takk.

Spekteret viser hvilke bølgelengder de ulike fargene tilsvarer, ikke energi. Bruk c=f*bølgelengde. Da skal du få 750 nm som tilsvarer rød.

[Henrik™]

I den wikipedia artikkelen er det bølgelengden som er oppgitt i nanometer. Du har brukt frekvensene.

Hvis vi inverterer frekvensen og ganger med lyshastigheten, får vi 750 nm, altså rødt lys.

 

EDIT: litt treig

Endret 7. april 2013 av Henrik™

[Gjest Bruker-239845]

Hjertelig takk begge to! Gikk litt fort i svingene her, men den nye utregningen ble korrekt!

[maikenflowers]

Lurer på b) i denne oppgaven:

 

En 7,5 cm lang metallstav henger i en fjær. Metallstaven er vannrett og vinkelrett på feltlinjene i et vannrett magnetfelt med feltstyrke 0,32 T. Endepunktene på staven er koblet med resistansfrie ledninger til en spenningskilde med konstant polspenning på 1,0 V.

 

 

a) Et ampermeter viser at strømmen gjennomstaven er 1,40 A når den henger i ro. Hvor stor er resistansen i metallstaven? Denne er grei.

 

b) Vi setter metallstaven i loddrette svingninger og boserverer at strømmen en stund pendler mellom ytterverdiene 1,38 A og 1,42 A. Hva er den største farten metallstaven har i svingebevegelsen?

Sliter med oppgave b, ser ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å finne løsningen. Noen forslag?

[minotir]

På oppgave b er svaret så enkelt som: -784N?

 

Brukte formelen: G1+F+G2=0

 

edit: glemte vedlegget...... -_-

Endret 8. april 2013 av minotir

[Gjest Bruker-239845]

Heisann,

 

Jeg trenger hjelp til å forstå et forsøk. Har brukt litt tid på det, men er ikke 100% sikker og med eksamen på lørdag trenger jeg egentlig tiden på resten av pensum.

 

Forsøket lyder som følger:

 

 

Vi skal se nærmere på Newtons 3. lov og studere de kreftene som virker mellom et lodd og en brevvekt.

 

Vi henger et lodd med masse 0,200 kg i en kraftmåler og senker loddet ned mot en brevvekt. Når loddet kommer i kontakt med brevvekten, senker vi kraftmåleren enda et stykke ned slik at utslaget på kraftmåler blir litt mindre.

 

 

I denne stillingen av kraftmåleren med lodd leser vi av utslaget S på kraftmåleren og utslaget Mv på brevvekta. Brevvekta virker med kraften N på loddet, mens loddet virker med kraften N* på brevvekta.

 

1. Ta utgangspunkt i kreftene som virker på loddet for å regne ut kraften N.

2. Sett g = 9,81 m/s^2 og regn ut kraften N*.

3. Sammenlign N og N*. Hva finner du?

4. Formuler Newtons 3. lov. Er Newtons 3. lov blitt bekreftet ved målingene dine?

5. Kan vi ved målinger som dette bevise Newtons 3. lov?

 

Læreren sa at vi kunne droppe punkt to og vi kunne lese av direkte på kraftmåleren i gram og droppe omregning til Newton. Noen kommentarer på det?

 

 

Vi leste av utslaget S på kraftmåleren = 75 g og Mv = 125 g.

 

Fra Newtons 1. lov vet vi at summen av alle kreftene som virker på en gjenstand er null når gjenstanden er i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.

 

 

Vi velger positiv retning oppover. Da blir S + N - G = 0

 

Da får vi N = G - S <--> 200 g - 75 g = 125 g

 

 

Dette var alt læreren gjorde.

 

Det er vel spørsmål 1. jeg egentlig er litt i tvil om.

Hva slags krefter er det som virker her? Vi har G som er tyngden fra loddet, 0,200 kg eller 1,96 N.

 

Og så er det N. Dette er vel normalkraften fra brevvekten som virker på loddet. Denne finner vi fra formelen læreren viste.

 

 

Og så er det S. Er dette trekkraften fra kraftmåleren eller snordraget?

 

Men er det bare disse kreftene som virker her? Hva med motkrefter? Blir ikke de inkludert i regnestykket?

 

 

Og er formålet med forsøket å vise at regnestykket med vektorkreftene gir det samme som avlesningen av vekten?

 

Vekten viser vel N* som er motkraften til N.

 

Har vi med dette verifisert Netwons 1. og 3. lov

 

På forhånd takk!

Endret 9. april 2013 av Bruker-239845

[RunarL]

Hei,

 

Holder på en med en liten oppgave.

 

Jeg skal finne ut hvor mye watt en varmtvannsbereder bruker på å varme opp 285 liter vann fra 5 grader til 75, og 20 grader til 75.

 

Da har jeg gjort følgende;

 

1. (285*4,18*70)/3600 = 23,16kWh.

2. (285*4,18*55)/3600 = 18,2kWh.

 

Har da brukt kWh=(Q*Cj*∆t)/T

 

Jeg er usikker på om T skal være en time som standard i slike spørsmål.

 

Er dette rett?

[Kj3tll]

Heija

 

Emnet er Elektrisitet

Boken vi bruker heter Ergo 1

 

oppgave 9.01

a) En metallkule har ladningen +4,8*10^-10 C. Kulen har underskudd av elektroner.

Hvor stort er underskuddet?

 

Er det ikke slik at vi tar elektronladningen (-1,60*10^-19 C) og trekker fra 4,8*10^-10 ?

Det blir da 3,2*10^-9

 

Ble forvirra her.. fasiten sier: 3,0*10^-9 C..

 

B) Metallkula får så tillført 5 milliarder elektroner (5,0*10⁹). Hvor stor blir ladningen på kula da? Er kula nå positiv eller negativt ladd?

 

Her viser fasiten at svaret er -3,2*10^-9 C

 

takker og bukkar visst nokon svarer kvikt Ellers tenker jeg å gå på leksehjelpen på skolen i morgen og bli klokere i fysikken

Endret 10. april 2013 av Magikarpxx1337

[cuadro]

Magikarpxx1337: Kan vi være enige om at "underskuddet" av elektroner, er det samme som "overskuddet" av protoner? Isåfall, la x være dette "overskuddet". Det er x antall protoner som gir ladningen til kulen, eller;

x * -(-1,60*10^-(19) C) = 4,8*10^(-10)C.

 

Løs ligningen for x, og du har svaret ditt.

 

På neste oppgave får du tilført en ladning. Denne ladningen er lik 5,0*10^(9) ganget med elektronladningen (y), eller;

y = 4,8*10^(-10)C + (5,0*10^9)*(-1,60*10^(-19) C)

[Need44speed]

[Need44speed]

noen som vet?