Den store fysikkassistansetråden

[Gjest Slettet-85b0hXDF]

Når gamle tver viser sånne svarte og hvite prikker når de ikke får signal, hva er grunnen? I oppgaven står det gammastråling over så det må være noe med gammastråling å gjøre. Håper noen kan svare med på hvorfor det kommer svarte og hvite prikker akkurat.

[Aleks855]

Når gamle tver viser sånne svarte og hvite prikker når de ikke får signal, hva er grunnen? I oppgaven står det gammastråling over så det må være noe med gammastråling å gjøre. Håper noen kan svare med på hvorfor det kommer svarte og hvite prikker akkurat.

 

Dette hører vel heller til i tråden her: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=779072

 

Men kan si så mye som at det ER farger. Det er bare det at fargene vises i så kort tid at de blandes sammen av øynene og netthinna di. Og når man blander alle farger (lysmessig) så får man hvitt.

 

Sort kommer på de punktene der du ikke ser noen farger over små tidsintervaller.

[Holland]

Kan noen hjelpe meg å friske opp gamle fysikkunskaper? Det gjelder å regne ut resultantkraften i et plant kraftsystem. Jeg husker at det dreier seg om å regne ut kreftene i x og y retning, også ta kvadratroten av disse opphøyd i andre, men jeg tror det skjærer seg i valg av fortegn så jeg hadde satt pris på om noen kunne ta en titt siden jeg nå ikke lenger ser skogen for bare trær.

 

Figuren ligger her: http://tinypic.com/r/2psrllz/6 . Ovenfra og ned så er kreftene F1=24,9kn, F2=12,7kn og F3=21kN. Vinklene ovenfra og ned er 56,4 grader, 15,3 grader og 40,6 grader.

 

Slik tenker jeg:

 

Rx= 24,9*cos56,4°+12,7*cos15,3°+21*cos55,9° = 37,8kN

 

Ry= 24,9*sin56,4°-12,7*sin15,3°-21*sin55,9°= noe sånt som -7.15*10^-4, og det er jo åpenbart ikke riktig. Men skal det ikke være minus på de kreftene som virker under den horisontale x-aksen(i den forstand at y-verdiene vil være negative når man kommer under x-aksen...?)

[Simen1]

Når gamle tver viser sånne svarte og hvite prikker når de ikke får signal, hva er grunnen? I oppgaven står det gammastråling over så det må være noe med gammastråling å gjøre. Håper noen kan svare med på hvorfor det kommer svarte og hvite prikker akkurat.

Gamle tv-er hadde vel innebygget automatisk justerbar signalforsterker. Når signalet var sterkt var det lite støy og ikke noe problem. Når signalet ble svakere ble det forsterket desto mer og da kom bakgrunnstøyen tydeligere frem. Når det ikke var noe som helst signal så ble signalet forsterket ennå kraftigere så støyen kom ennå mer frem. Antagelig ble auto-forsterkeren styrt av sterkeste "signal". Derfor hele spennet mellom full intensitet og sort.

 

Støyen som påvirker tv-bildet er den man finner på samme frekvens som tv-signalet sendes på. Altså radiosignaler ofte med noen få hundre MHz frekvenser. Gamma har helt andre frekvenser og dermed ingen direkte virkning på tv-støyen. Årsaken til radiostøy vet jeg ikke, men kan tenke meg til at ioner i ionosfæren og solvind har noe med saken å gjøre.

[Katrinese]

Noen som kan svare meg på denne oppgaven? Er desverre på engelsk, men kan oversette dersom det er ønskelig;)

 

"Calculate the acceleration and maximum range in a jump in case of a frog. Maximum vartical hight= 0,28m, distance of acceleration=0,068m and gravitational constant(g)=9,81m/s^2"

 

Eventuelt bare fortelle meg hvilke formler jeg burde bruke?

 

 

Ingen som kan hjelpe?

[Lami]

Hei!

 

Kunne noen hjulpet meg med oppgave B) her?:

 

Det er ingen vits å bare gi meg en ligning eller noe, for jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal løse den generelt.

[Simen1]

I A regnet du ut antall fusjonsprosesser som må til hvert sekund: 9,07*10³⁷

Du vet også at i hver fusjonsprosess forbrukes 4 hydrogenatomer. Da er det egentlig bare å gange disse tallene for å få antall hydrogenatomer.

 

Fra kjemien vet du at du kan regne om fra antall atomer til antall mol, ved å bruke avogadros tall 6,022*10²³.

 

Nå som du har antall mol så ganger du bare opp med atomvekta (molvekta) til hydrogenatomet, 1,008 så får du ut svaret i gram. Del på 1000 (trekk fra 3 i eksponenten) så får du svaret i kg.

 

I C skal du bruke E=mc² for å regne ut massetapet m.

Endret 27. januar 2013 av Simen1

[Lami]

Ahhh tusen takk!

Jeg skjønte det nesten. Synes spørsmålet i oppgaven var vanskelig å forstå :/

 

Men i C. Jeg fikk i masse i B ca 6x10^20 kg forresten etter jeg delte på 1000.

Så m i E=mc^2 er 6x10^20 og c blir ... 3.0x10^-8 eller? :/

Så hvis jeg ganger massen før jeg gjorde om til kg, så blir det masse(ikke gjort om til kg)*3.0x10^8?

Endret 27. januar 2013 av Lami

[oleihov]

Hei

 

OPPGAVE 7.326

 

 

Har litt problemer med denne oppgaven. For å finne akserelasjonen må jeg bruke formelen a=v^2/r

Problemet er at jeg ikke finner farten, noen som har tips?

 

Farten blir 31,2 m/s siden jeg vet fra fasiten at akserelasjonen er 3900 km/s^2

Endret 28. januar 2013 av oleface

[Torbjørn T.]

v = s/t. Kva er omkrinsen til ein sirkel?

[fomlen]

Hei skal tegne horisontale krefter på en sprinter. Noe mer enn luftmotstand? Burde jeg tegne en kraft fra bakken på sprinteren i motsatt retning av luftmotstanden?

[nicho_meg]

Hei skal tegne horisontale krefter på en sprinter. Noe mer enn luftmotstand? Burde jeg tegne en kraft fra bakken på sprinteren i motsatt retning av luftmotstanden?

 

Tenk etter... Hvis det kun er luftmotstand, hvilken vei ville sprinteren beveget seg?

Når en går/løper virker faktisk friksjonen fra bakken begge veier etter hvor i steget du er. Tenk bare på hvordan en kan skli på isen. (Mangel på friksjon.)

[benski2011]

en stein med vekt 300g blir kastet rett opp med startfart 6,6 m/s. hvor høyt kommer steinen?

jeg har prøvd flere formeler innen mekanikk og har enda ikke funnet svaret. hadde det vært mulig og få et utdypende svar på oppgaven også? vil gjerne vite hva som gikk galt..

[Simen1]

Benytt ligningene for konstant aksellerasjon. Vekta er irrelevant. Du har både startfart, sluttfart, der steinen snur (0) og aksellerasjonen (1 G). Da finner du tida ut fra .

 

 

Sett tida og de andre variablene inn i

Endret 30. januar 2013 av Simen1

[Lami]

Bølger, lyd og lys:

 

"Dønninger ruller med 4,5 sekunders mellomrom inn mot en strand. Avstanden mellom dønningene er 12m. Finn bølgefarten."

 

Av en eller annen grunn så har jeg fått nesten riktig svar (2,7m/s) når jeg fant T (periode - 0,375) og tok f (frekvens) = 1/T som ble 2.66.

Men er dette riktig?

 

Formelen for fart er bølgelengde/T eller frekvens * bølgelengde.

Bølgelengden er forresten 1,9m.

 

Takker for all hjelp!

Endret 30. januar 2013 av Lami

[Potetmann]

Ja, det er riktig. Fasiten har bare rundet av.

 

Grunnen til at fasiten har rundet av til to siffre i svaret er fordi opplysningene som ble gitt inneholder to siffre. Som en tommelfingerregel skal man alltid runde av svaret til så mange siffer som den opplysningen med minst antall gjeldene siffer har.

[oOleE]

Noen som orker å hjelpe meg med en oppgave fra Fysikk 2?

 

her er oppgaven:

 

i a) sier fasit at nordpolen på kompassnålen vil dreie seg mot høyre når strømmen går fra venstre mot høyre gjennom strømspolen. Ved bruk av høyrehåndsregelen må jo da vektor Bs har retning fra høyre mot venstre? Sørpolen blir da til høyre og nordpolen til venstre? Men hvorfor sier fasit da at den dreier mot høyre? Er det slik at polene blir forskjøvet mot sin motpart (nord på kompass mot sør inne i spole), eller er det slik at magnetfeltet tvinger polene i motsatt vei av det de ville ha vært?

 

oppgave b) er veldig grei, trenger ingen hjelp der

 

c) (vektor) Bp har vel ingen vannrett komponent? skjønner ikke helt. Fasit sier: tan phi = Bs/Bp som gir Bp = 19 mikro T. ( Bs = 23 mikro T = 2.3*10^-5)

Endret 2. februar 2013 av oOleE

[rosticar]

Jeg holder på med kjernefysikk og skal regne ut massesvinn ved omdanning av et nøytron til proton og elektron.

 

Det jeg lurer på er om jeg skal bruke massen til et proton + elektron eller massen til et hydrogen-atom.

 

Hvilken burde jeg bruke og hva er eventuelt forskjellen?

 

Takker for all hjelp

Endret 3. februar 2013 av laustr

[Simen1]

Jeg kommer på to forskjeller:

- Massen til et hydrogenatom som du finner i fysiske tabeller regnes ut fra den isotopsammensetninga som er normalt å finne her på jorda. Dvs, hvis jeg husker rett rundt 6% deuterium og noen promille tritium. Dette blir altså feil tall for ditt bruk.

- Hydrogenatomet har noe bindingsenergi til elektronet som utgjør en uhyre liten del av massen. Dette er så små tall at det neppe påvirker regnestykket.

Endret 3. februar 2013 av Simen1

[rosticar]

Jeg kommer på to forskjeller:

- Massen til et hydrogenatom som du finner i fysiske tabeller regnes ut fra den isotopsammensetninga som er normalt å finne her på jorda. Dvs, hvis jeg husker rett rundt 6% deuterium og noen promille tritium. Dette blir altså feil tall for ditt bruk.

- Hydrogenatomet har noe bindingsenergi til elektronet som utgjør en uhyre liten del av massen. Dette er så små tall at det neppe påvirker regnestykket.

 

- Når det gjelder det første så er det H1 jeg går ut ifra og ikke noe gjennomsnitt av de andre isotopene.

 

- Så forskjellen i massen til de to individuelle partiklene og massen til H1 er at noe av massen (til protonet og elektronet) har gått over til bindingsenergi? (retorisk)

 

Takk for svar