Den store fysikkassistansetråden

[Gjest]

http://gyazo.com/b86...3fe99491f1be2cf

 

Setter inn på kalkulator (Setter inn de ekte verdiene, ikke slik de står oppført i tabellen, altså 5,0 * 10^14 Hz istedet for 5,0) og får den lineære grafen 5,95E-34 * x - 2,285E-19. Hva gjør jeg så videre? Oppgaver som dette er nemlig skremmelig aktuelle på eksamen i morgen...

 

EDIT: Kan forsåvidt legge til at b går greit, da frigjøringsenergien er hvor den kinetiske energien er lik 0. I oppgave a tenker jeg at E = hf = Ek + W men vet ikke i hvor stor grad dette er rett, og vet ikke hva jeg skal gjøre videre. Anyone?

Endret 29. mai 2012 av Gjest

[OneWingedAngel]

Du har en lineær funksjon på formen y=ax+b. Ser du at funksjonen ligner veldig på likningen for fotoelektrisk effekt? Løsrivningsarbeidet W blir konstantleddet b, og y(x) er lik Ek(f). Ek = hf - W. Med andre ord blir stigningstallet a lik planckkonstanten h, altså 5.95E-34 Js i dette tilfellet.

[KarlToresen]

Det stemmer ikke. Det aller meste av vannmassene hviler på bunnen av karet. (Hvis antagelsen din om at all vekta av vannet hviler på åpningen hadde vært lett ville du kunnet løfte tanken rett etter åpning av pluggen, like lett som om tanken var tom. Det går selvsagt ikke, ergo er antagelsen feil.

 

Men mer til hvordan du finner ut trykket: Trykket er (nesten*) bare avhengig av dybden/høyden i tanken (der pluggen står), tettheten til væska og tyngdekraften. Formel:

 

P=rho*g*h, der rho = tettheten, g= tyngdekraften og h=høyden

 

NB. Husk å bruke benevninger gjennom hele regnestykket så du ser at utregningen blir riktig.

 

Eksempel:

P = 1000 kg/m3 * 9,81 m/s2 * 2m = 19620 kg/m3 * m/s2 * 2m = 19620 kg/m/s2. Benevningen er det samme som trykkenheten Pascal. 100 000 Pascal = ca 1 bar. 2 meter dybde gir altså et trykk på ca 0,2 bar.

 

En huskeregel som kan brukes blant annet i forbindelse med havdyp er at trykket øker med 1 bar per 10 meter dybde.

 

* Jeg skriver nesten fordi det egentlig forutsetter stillestående vann. I ditt tilfelle har det neppe noe nevneverdig å si på utregninga. Hadde åpninga vært mye større, f.eks halve diameteren av tanken, ville det spilt en større rolle.

 

Ps. legg merke til at etter hvert som nivået i tanken faller så faller også trykket. Det gjør igjen at vannet strømmer saktere. Tanken vil altså tømmes stadig saktere.

 

Takk for svar, men for å bruke samme formel som jeg brukte, må jeg da finne ut hvor mye vann som er direkte over åpningen?

 

Altså Volumet er: A*h= (2,5cm^2*pi/10000)=1,96*10-3m^2. Volumet= 1,96*10^-3m^2*2m= 3,93*10^-3m^3

 

som igjen =3,93dm^3=3,93L

 

F= 3,93kg*9,81ms^2=38,5N

P=F/A P=38,5N/1,96*10^-3m^2=19643Pa

 

19643/100000= 0,196 bar =0,2 bar.

 

Synes også det er veldig rart at ikke trykket blir større enn 0,2 bar da det var en slange koblet til som sprutet med fullt vanntrykk i ca 1 min og jeg klarte knapt å holde den. Har brukt vannslange fra brannbil, og var som å holde en slik. Skal si at ifra der jeg stod med slangen i hånden og bort til der det landet var det fort mer enn 10m.

 

Igjen takk for svar

Endret 29. mai 2012 av h1ry

[Gjest]

Du har en lineær funksjon på formen y=ax+b. Ser du at funksjonen ligner veldig på likningen for fotoelektrisk effekt? Løsrivningsarbeidet W blir konstantleddet b, og y(x) er lik Ek(f). Ek = hf - W. Med andre ord blir stigningstallet a lik planckkonstanten h, altså 5.95E-34 Js i dette tilfellet.

Takker. Ser dette nå. I en slik oppgave gjelder det altså å forsøke å finne en ligning som minner om det en har fremstilt, for så å se hva verdiene er? Slik jeg forstår det iallefall.

[OneWingedAngel]

Takker. Ser dette nå. I en slik oppgave gjelder det altså å forsøke å finne en ligning som minner om det en har fremstilt, for så å se hva verdiene er? Slik jeg forstår det iallefall.

 

Det er vel det de legger opp til, antar jeg. Håper virkelig ikke at det blir noe verre enn det i morgen.

[sinnaelgen]

Jeg tenker på kjemisk bindingsenergi. Som f.eks arbeidsherding av metaller som gir økt antall defekter i krystallstrukturen. Disse defektene er egentlig lagre av kjemisk energi. Tilsvarende for ting som knuser og får økt overflate. Men også opparbeidede indre spenninger lagrer energi. Her kan man se for seg fronten på en bil som har kollidert. Får man kuttet vraket i småbiter senere så vil mange av spenningene rette seg ut. Puslespillbitene vil ikke passe godt sammen igjen.

 

Kan du ta denne forklaringen en gang til ?

Den siste delen henger ikke sammen med resten.

 

Nå noe blir knust så er mekanisk energi som er årsaken.

trykker man sammen en springfjør så er det mekanistisk energi som er lagret , hel til man utløser fjæren.

[Simen1]

Takk for svar, men for å bruke samme formel som jeg brukte, må jeg da finne ut hvor mye vann som er direkte over åpningen?

Det stemmer.

 

Som et lite apropos så vil du få samme svar om du tar hele vannets vekt og deler på hele arealet av bunnen. (Regnestykket er bare enkelt dersom beholderen er en stående sylinder eller andre former med loddrette sider og flat bunn)

 

Synes også det er veldig rart at ikke trykket blir større enn 0,2 bar da det var en slange koblet til som sprutet med fullt vanntrykk i ca 1 min og jeg klarte knapt å holde den. Har brukt vannslange fra brannbil, og var som å holde en slik. Skal si at ifra der jeg stod med slangen i hånden og bort til der det landet var det fort mer enn 10m.

Det hørtes mye ut med 10m av bare 0,2 bar. Har du en skisse over strålens vinkel, vannrette lengde og fallhøyde? I så fall kan vi fort finne ut om det var et helt annet trykk. Kan det ha vært overtrykk i lufta over vannflata?

[oOleE]

Hai guize. Trenger litt hjelp i Fysikk 1 angående Elektrisitet. Det er den siste prøven jeg skal ha i år og den vil fastslå karakteren min i faget. Hvis noen kunne ha hjulpet meg med denne oppgaven, ville det vært veldig bra.

 

 

 

(Klikk på bildet for å få det større)

 

Fasit sier: Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

I1=2,0A , I2= 3,0A , I3= -1,0A (dvs går motsatt vei av pilen på tegningen)

Endret 30. mai 2012 av oOleE

[Simen1]

Dette er to kretser. Tenk på de som individuelle.

 

Krets A: 9V-kilde og motstandene på 6 og 3 ohm

Krets B: 6V-kilde og motstandene på 3 og 1 ohm

 

Regn ut spenningene og strømmene i kretsene hver for seg og tegn de inn i kretsdiagrammene A og B. Til slutt slår du sammen kretsdiagrammene slik at det ser ut sånn som på tegningen. Resultat-strømmen gjennom motstanden på 3 ohm blir den største minus den minste strømmen, i samme retning som den største. (Hadde man snudd en av spenningskildene måtte du summert strømmene siden de går i samme retning.)

[oOleE]

Skjønner det fortsatt faen ikke....

I krets A blir Resultanresistansen = 6ohm + 3ohm = 9ohm

I= 9V/9ohm = 1A

 

I krets B blir det 3ohm + 1ohm= 4ohm

I=6V/4ohm = 1.5A

 

Ifg. Kirchoffs første lov, vet vi jo at I1 = I2 + I3 og vi kan dermed lage uttrykk for strømmene. Men jeg klarer ikke å forstå sammenhengen her .... : ((

(Og dette er jo litt flaut, fordi jeg ligger å vipper mellom 5 og 6 i faget..)

[Mys1]

Litt off-topic, men hva syntes dere om fysikkeksamen i dag? Syntes den var vanskelig, og fikk dårlig tid.!

[Fanboi]

hvilken konstruksjon vil være mest utsatt for spenningskonsentrasjoner?

[stich_it]

Mys1 hadde ikke fysikkeksamen idag, hadde modul 9 mekatronikk styring og måleteknikk.

 

Fanboi

Konstruksjon A er mest utsatt, er på grunn av de skarpe overgangene.

[Fanboi]

Mys1 hadde ikke fysikkeksamen idag, hadde modul 9 mekatronikk styring og måleteknikk.

 

Fanboi

Konstruksjon A er mest utsatt, er på grunn av de skarpe overgangene.

gjettet det, men er det ikke noe mer spesifikt man kan si? har tegninger hvor spenningsfordelingen vises for en del kjervtyper men ikke akkurat den i figur B, men tenkte at de kan jo ikke bli mer konsentrert av at du får en større flate heller

[kakemonster7]

Hei. Sitter og leser til eksamen i biofysikk. Håper noen her kan hjelpe meg med å forstå denne oppgaven.

The osmotic pressure (“pi”) of the blood plasma necessary to induce absorption of water from interstitium (outside) to the capillary bed under circumstances shown on the picture (vedlagt) has to be

a. Less than 20 mmHg

b. Between -1 and 20 mmHg

c. Equal to 21 mmHg

d. Greater than 21 mmHg

 

Hvis det på bildet er for uklart, så står det altså følgende:

 

Utenfor:

P_h = -1 mmHg

"pi" = 0 mmHg

 

Inni:

P_h = 20 mmHg

"Pi" = ? mmHg

[stich_it]

gjettet det, men er det ikke noe mer spesifikt man kan si? har tegninger hvor spenningsfordelingen vises for en del kjervtyper men ikke akkurat den i figur B, men tenkte at de kan jo ikke bli mer konsentrert av at du får en større flate heller

Som jeg har blitt forklart av læreren i DAK så er det sånn at når man har en skarp overgang så samles kreftene der, "alle" kreftene treffer likt på samme punkt, når man runder av eller graderer en overgang så sprer man belastning ut over et området og dermed gjør konstruksjonen sikrere.

[Awesomist]

Sliter litt med en oppgave, og hadde vært fint om noen kunne løst den

 

I en halvleder av silisium er energigapet mellom valensbåndet og ledningsbåndet 1,12 eV.

 

Sammenlikn energigapet med den gjennomsnittlige kinetiske energien til atomene i en gass ved romtemperatur (20 C). (Dette gir riktig størrelsesorden for den termiske energien til atomene i halvlederen.)

[cuadro]

 

Hei. Sitter og leser til eksamen i biofysikk. Håper noen her kan hjelpe meg med å forstå denne oppgaven.

The osmotic pressure (“pi”) of the blood plasma necessary to induce absorption of water from interstitium (outside) to the capillary bed under circumstances shown on the picture (vedlagt) has to be

a. Less than 20 mmHg

b. Between -1 and 20 mmHg

c. Equal to 21 mmHg

d. Greater than 21 mmHg

Hvis det på bildet er for uklart, så står det altså følgende:

Utenfor:

P_h = -1 mmHg

"pi" = 0 mmHg

Inni:

P_h = 20 mmHg

"Pi" = ? mmHg

 

Jeg driver ikke med legevitenskap, desverre, så du får forsøke å translere termene over til "ekte" fysikk

 

Er din P_h en term for vannpotensiale (water potentioal)? Jeg mistenker at løsningen ligger i å se på nettoverdiene du har, der P_h beskriver den siden av den permeable membranens egenskap til å holde på vannpartikler, der osmotisk press i kontrast beskriver ens sides egenskap til å "presse ut" i.e. ved ekvilibrium holde løsningen stabil.

 

Dersom mine antakelser holder, så blir det da klart at det osmotiske presset på innsiden må være mindre enn 20 mmHg.

 

Jeg stusser litt på min egen tolkning, fordi det da egentlig er romm for at løsningen kan være alt mindre enn 21mmHg, og ikke 20mmHg, da den ytre løsningen likevel gir et netto mindre enn null. Om "capillary bed" er ment som selve membran-veggen, så kan svaret være akkurat 21mmHg, da dette gir en netto null for hele systemet. Her må du som selv jobber med

fagterminologien gjøre din tolkning.

 

Edit: Det kan kanskje se ut som at jeg har snudd det hele på hodet. Er det osmotiske presset ens sides egenskap til å holde/-trekke til vannpartikler? Isåfall får jeg at svaret må være større enn 21mmHg. Ser du hvordan jeg tenker?

Endret 2. juni 2012 av cuadro

[Bordplate]

Trenger hjelp til en kosmologi-oppgave:

 

"Forskere har påvist at observasjonene av den kosmiske bakgrunnstrålingen passer eksakt til en planck-kurve for et svart legeme med temperaturen 2,725K. Beregne topppunktet til kurven (Lambda topp).

Endret 3. juni 2012 av Bordplate

[zeldaboi]

Står nå ovenfor en vippeprøve mellom 5 og 6 i fysikk. det skal ligne en 48 timersmodell bare vi fikk litt ekstra tid. Oppgaven jeg har fått er i termofysikk. Oppgaven på framføringen er den samme som det eneste kompetansemålet i fysikk 1: Gjengi og drøft kalitativt termofysikkens første og andre lov.

Hva kan jeg fortelle om her, en mulig problemstilling? Litt merkelig oppgave, har ikke hatt muntlig framføring i fysikk før, men heller muntlige prøver. Skal man knytte fysikken til det som skjer i hverdagen også eller?

De andre delene av denne vippeprøven klarer jeg å utføre eksemplarisk.

 

Står nå ovenfor en vippeprøve mellom 5 og 6 i fysikk. det skal ligne en 48 timersmodell bare vi fikk litt ekstra tid. Oppgaven jeg har fått er i termofysikk. Oppgaven på framføringen er den samme som det eneste kompetansemålet i fysikk 1: Gjengi og drøft kalitativt termofysikkens første og andre lov.

Hva kan jeg fortelle om her, en mulig problemstilling? Litt merkelig oppgave, har ikke hatt muntlig framføring i fysikk før, men heller muntlige prøver. Skal man knytte fysikken til det som skjer i hverdagen også eller?

De andre delene av denne vippeprøven klarer jeg å utføre eksemplarisk.