Den store fysikkassistansetråden

[Simen1]

Jeg synes det var litt tungvint forklart. Her er en kortere variant:

 

1. Du har R1, R2, R3. Regn ut totalmotstanden Rtot (parallellkobling)

2. Du har nå Rtot og Itot. Bruk ohms lov til å regne ut Utot.

3. Du har nå spenningen over motstandene. Bruk ohms lov til å regne ut strømmen i hver av motstandene.

[Zeph]

Greit nok. Eg forklarte korleis ein kjem fram til formelen for totalmotstand ved parallellkopling. Eg synest sjølv det er greit å kunne teorien bak ein sånn formel. Det kan bli lettare på oppgåver der det ikkje er like rett fram om du har ein peiling på kva du faktisk reknar på.

[Simen1]

Ok, sånn sett er det nok pedagogisk best. Jeg tok det for gitt at han var stødig i formelen for totalmotstand i en parallellkobling.

[Bakitafrasnikaren]

Hva er det som gjør at en gjenstand ser svart ut, og hva er det som gjør at en gjenstand ser hvit ut? Er det slik at dersom en gjenstand absorberer alle bølgelengder for alt synlig lys bortsett fra bølgelengden for blått lys, vil den da se blå ut for mitt øye? Og dersom en gjenstand absorberer absolutt alle bølgelengder for alt synlig lys, er den da svart? Og omvendt for hvit?

 

Jeg synes dette er dårlig forklart i fysikkboka mi. Kan noen hjelpe meg? Tusen takk for alle svar.

[Yumekui]

Hva er det som gjør at en gjenstand ser svart ut, og hva er det som gjør at en gjenstand ser hvit ut? Er det slik at dersom en gjenstand absorberer alle bølgelengder for alt synlig lys bortsett fra bølgelengden for blått lys, vil den da se blå ut for mitt øye? Og dersom en gjenstand absorberer absolutt alle bølgelengder for alt synlig lys, er den da svart? Og omvendt for hvit?

 

Jeg synes dette er dårlig forklart i fysikkboka mi. Kan noen hjelpe meg? Tusen takk for alle svar.

 

Fargen du observerer at noe har er de bølgelengdene som reflekteres (alts°a ikke absorberes) og treffer deg i øyet.

[Simen1]

Hvitt lys er ikke like mye av alle bølgelengder, men en vektet sammensetning som tilsvarer såkalt "black body radiation" fra en kilde med rundt 5500K om jeg husker riktig. Sollys etter filtrering av atmosfæren er i nærheten av denne definisjonen på hvit.

 

Sort er enkelt og greit fravær av lys i de synlige bølgelengdene.

 

Blått er svakere definert. Det er bare overvekt av "blå" bølgelengder og kan godt være iblandet andre bølgelengder, så lenge den blå delen dominerer. Fargeeksperter i maling/trykkeri-bransjene har nok nøyere definisjoner av blå og mange navn på ulike blåfarger.

 

Jeg har en bok om lys på jobb som jeg kan sjekke på mandag.

Endret 13. mai 2012 av Simen1

[sinnaelgen]

Det du ser som blå farge kan god være usynlig for andre arter.

En fugler vil ikke nødvendigvis oppfatte fargen på samme måte som oss

 

Det interessant er når man gjør en farge om til mono farger ( svart hvit )

da vil man se at det vi oppfatter som like sterke farger ( hvor kraftig de viker ) ikke nødvendigvis er det.

[MrUrge]

Sitter med en oppgave i Konstruksjon og design og forstår ikke hvor han får 75 gange kvadratroten av 2 fra. Hvis noen kunne forklart dette godt og tydelig hadde det vært fint. Takk

[Simen1]

Moment = kraft * arm.

Krafta er F

Armen er 300 + 75

Lengden på armen der krafta virker er avstanden mellom P og pila der F er tegnet inn. Se på de to målene på toppen, 150 og 300. P ligger midt på avstandsstykket merket 150.

[fiskercool]

Hei

 

Lurer på en liten ting: Så lenge trinsen har masse, vil det være forskjellig snor drag. Hadde trinsen vært tilnærmet masseløs, hadde snor draget vært lik, ikke sant?

 

Hvordan kan man bevise dette?

 

 

[Gjakmarrja]

Helt enkelt om konseptet "arbeid", i fysikk 1. Jeg irriterer meg over definisjonen. La oss si at en kran løfter en bil opp til 10m. Hastigheten er da 0 ved utgangspunktet og 0 på toppen. I følge setningen om kinetisk energi er da det samlede arbeide lik null. Med arbeid tenker jeg på brukt energi. Kranen har brukt energi på å løfte bilen opp og da virker det bare så lite intuitivt at arbeide da er null. Selvsagt kan jeg regne på den energien som er brukt på å løfte bilen, men det defineres uansett ikke som arbeid.

 

Vist en bil holder en konstant fart opp et fjell er det heller ikke gjort noen form for arbeid. Det høres bare så teit ut å si at vist farten er konstant har ikke motoren gjort et arbeid i det hele tatt. I så tilfelle vil det si at dette konseptet med arbeid bare brukes om kreftsummer som er større enn null? Noe jeg og syns er forvirrende. Det er jo eksempler i boken hvor det snakkes om arbeidet mennesker yter når de sleper en kasse. Sleper de den med konstant fart, har de ikke gjort noe arbeid. Sett at vi ser på kassen før den settes i bevegelse og etter den er kommet til ro igjen.

[stich_it]

snip

Du har glemt å ta høyde for potensiell energi vel

 

E_k=1/2 mv²

E_p=mgh

 

E _tot = E_p+E_k

[Gjakmarrja]

snip

Du har glemt å ta høyde for potensiell energi vel

 

E_k=1/2 mv²

E_p=mgh

 

E _tot = E_p+E_k

 

Denne heisekranen som løftet bilen, at det arbeidet den utførte var 0, var svaret på en kap test på lokus.no. Jeg kunne brukt setningen om mekanisk energi som går ut på nettopp å ta høyde for mek.en før og etter. Det gir nettopp arbeide utført av alle andre krefter enn tyngden. Spesifikt sier spørsmålet "En bil blir heist opp til en høyde på 10 m. Bilen er i ro både før og etter at den har blitt løftet opp. Massen til bilen er 900 kg. Arbeidet som blir utført på bilen under forflytningen er" nettopp 0.

 

Kommentaren sier følgende: "Tilbakemelding: Ifølge setningen om kinetisk energi, er det totale arbeidet lik null når den kinetiske energien til gjenstanden er den samme i start- og sluttposisjon."

 

Er det helt på jordet, haha på lokus.no?

[stich_it]

Sånn som jeg kjenner til akkurat dette så er det feil ja.

det fordi man har endret den potensielle energien vedå heise opp bilen og dermed endret på bilens energi mengde.

så det er riktig å si at ved 0 som start og slutt fart vil det ikke være kinetisk energi inn i bildet, men når man hendrer høyden på noe iforhold til nullpunktet vil man endre den potensielle energien.

som igjen vil si at den totale energien til bilen endres.

 

vel sånn som jeg husker det iallefall

[Zeph]

Helt enkelt om konseptet "arbeid", i fysikk 1. Jeg irriterer meg over definisjonen. La oss si at en kran løfter en bil opp til 10m. Hastigheten er da 0 ved utgangspunktet og 0 på toppen. I følge setningen om kinetisk energi er da det samlede arbeide lik null. Med arbeid tenker jeg på brukt energi. Kranen har brukt energi på å løfte bilen opp og da virker det bare så lite intuitivt at arbeide da er null. Selvsagt kan jeg regne på den energien som er brukt på å løfte bilen, men det defineres uansett ikke som arbeid.

Du blandar litt her. Summen av krefter er lik null fordi bilens akselerasjon er null. Det betyr ikkje at farten er null. Skal eit legeme røra på seg så må det ha fart i ein eller anna retning. I ditt tilfelle har bilen ein fart rett opp. At summen av krefter er null betyr ikkje at arbeidet er null.

 

Kinetisk energi er ein definisjon på energi, ikkje arbeid. Ein ball på 0,35kg som flyr i 25 m/s har ein kinetisk energi på 0,11kJ, men det er ikkje summen av eit arbeid, det er ein augeblikksenergi. Om du sparkar ein ball vil den få høg kinetisk energi i starten, men etter kvart vil luftmotstanden bremse den opp og den vil ha mindre kinetisk energi.

 

Skal du finne arbeid må du rekne på krefter utført over ein avstand. Som at kranen løftar bilen 10 meter opp. Då har du krefter som har jobba i ein retning over ein avstand. Då får du utført arbeid.

 

Akkurat som at potensiell energi er ein tilstand. Du utfører ikkje noko arbeid om du held ein ball i handa, men ballen har potensiell energi i forhold til eit nullnivå ved golvet. Om du slepp ballen vil den miste potensiell energi når høgda nærmar seg null og ballen vil samtidig få større fart sidan tyngdekreftene trekker den til seg. Ek + Ep = konstant, men det er som sagt ein definisjon på energinivået til eit legeme, ikkje arbeid som er utført.

 

Vist en bil holder en konstant fart opp et fjell er det heller ikke gjort noen form for arbeid. Det høres bare så teit ut å si at vist farten er konstant har ikke motoren gjort et arbeid i det hele tatt. I så tilfelle vil det si at dette konseptet med arbeid bare brukes om kreftsummer som er større enn null? Noe jeg og syns er forvirrende. Det er jo eksempler i boken hvor det snakkes om arbeidet mennesker yter når de sleper en kasse. Sleper de den med konstant fart, har de ikke gjort noe arbeid. Sett at vi ser på kassen før den settes i bevegelse og etter den er kommet til ro igjen.

Igjen blandar du begrep. Kinetisk energi E_k = ½mv². Det er formelen for kinetisk energi. Du kan og bruke W = Fs. F-en i den formelen er ikkje summen av krefter, det er kreftene kranen utøver på bilen. Når kranen løftar bilen utøver den ei kraft på den som får den til å flytte seg. Om farten er konstant er krafta lik 8829N (900*9,81). W = Fs = 8829*10 = 88 290J har krana utført.

 

Me kan sjekke med mekanisk energi og sjå svaret blir likt.

 

E_p0 = mgh = mg*0 = 0

Når bilen står på bakken har den null potensiell energi sidan eg har valt nullnivå der.

 

Kor mykje arbeid må krana utføre for å løfte den 10m?

 

Me har to krefter som verkar på bilen, kranen og gravitasjonskrafta.

F-G = 0

F = G

F = mg = 900*9,81 = 8829N

 

W_k = Fs = 8829*10 = 88 290J

Me fekk nøyaktig same svar.

 

Denne heisekranen som løftet bilen, at det arbeidet den utførte var 0, var svaret på en kap test på lokus.no. Jeg kunne brukt setningen om mekanisk energi som går ut på nettopp å ta høyde for mek.en før og etter. Det gir nettopp arbeide utført av alle andre krefter enn tyngden. Spesifikt sier spørsmålet "En bil blir heist opp til en høyde på 10 m. Bilen er i ro både før og etter at den har blitt løftet opp. Massen til bilen er 900 kg. Arbeidet som blir utført på bilen under forflytningen er" nettopp 0.

 

Kommentaren sier følgende: "Tilbakemelding: Ifølge setningen om kinetisk energi, er det totale arbeidet lik null når den kinetiske energien til gjenstanden er den samme i start- og sluttposisjon."

 

Er det helt på jordet, haha på lokus.no?

Du har jo sjølvsagt kinetisk energi under løftet. Farten er ikkje lik null, akselerasjonen er lik null. Før og etter løftet er den kinetiske energi lik null, men under løftet så får du kinetisk energi.

I dette tilfellet blir det uansett feil å bruke kinetisk energi.

[Gjakmarrja]

Snip

 

Takk for forklaringen!

 

Kan man på samme tid si at tyngden gjør et arbeid den og når bilen flyttes oppover på samme måte som friksjonen og luftmotstanden gjør et arbeid som er negativt i forhold til bevegelsesretningen til en bil som kjører bortover?

 

Vist en bil akselererer så er kraftsummen større enn null. Hvordan er det med denne kraftsummen sammenliknet med den faktiske kraften motoren yter og arbeid utført på bilen. Det er jo kraftsummen som fører til en endring i hastighet, om man trekker i fra kraftsummen i fra motorkraften så får man den kraften som brukes for å holde konstant fart. Når man i denne sammenheng snakker om arbeid utført av motoren snakker man da bare om kraftsummen (fratrekk for luftmotstand og friksjon) eller snakker man om den totale kraften motoren ytrer? Motoren yter jo en kraft som er større enn kraftsummen. Eller blir det avhengig av ordlyden i spørsmålet? Altså motoren gjør ikke noe arbeid per definisjon på bilen når den holder konstant fart, selv om den har et egetforbruk for å overkomme luftmotstand og friksjon. Slik at når spørsmålet stilles "arbeid utført av motoren på bilen", er det snakk om kraftsummen? For vist det ikke er en endring i hastighet er arbeid utført av motoren brukt på friksjonen og luftmotstanden, ikke på å endre bilens kinetiske energi.

Endret 17. mai 2012 av chills

[Zeph]

Kan man på samme tid si at tyngden gjør et arbeid den og når bilen flyttes oppover på samme måte som friksjonen og luftmotstanden gjør et arbeid som er negativt i forhold til bevegelsesretningen til en bil som kjører bortover?

Nei. Per definisjon gjer ikkje tyngdekrafta eit arbeid. Det står litt forklart her: http://no.wikipedia..../Arbeid_(fysikk)

Negativt arbeid betyr at legemet mister energi, eller at det gjer eit arbeid på omgjevnadane.

 

Arbeid er definert med at krafta går i same retning som vegen. Om du har ei kraft på skrå må du dekomponere den for å finne krafta som går i same retning som legemet.

Ei kraft som påverkar eit legeme i ein vinkel på 90º eller meir i forhold til retningen legemet flyttar seg utfører ikkje eit arbeid.

 

W=F*s*cos v

Når vinkelen er 90º eller meir vil du få cos v som er 0 eller negativ. Heilt til du kjem ned til 270º. Er vinkelen mellom 270 og 360º så verkar det ei kraft delvis i retning av den vegen legemet flyttar seg og det blir utført eit arbeid.

 

Vist en bil akselererer så er kraftsummen større enn null. Hvordan er det med denne kraftsummen sammenliknet med den faktiske kraften motoren yter og arbeid utført på bilen. Det er jo kraftsummen som fører til en endring i hastighet, om man trekker i fra kraftsummen i fra motorkraften så får man den kraften som brukes for å holde konstant fart. Når man i denne sammenheng snakker om arbeid utført av motoren snakker man da bare om kraftsummen (fratrekk for luftmotstand og friksjon) eller snakker man om den totale kraften motoren ytrer? Motoren yter jo et arbeid som er større enn kraftsummen. Eller blir det avhengig av ordlyden i spørsmålet? Altså motoren gjør ikke noe arbeid per definisjon på bilen når den holder konstant fart, selv om den har et egetforbruk for å overkomme luftmotstand og friksjon. Slik at når spørsmålet stilles "arbeid utført av motoren på bilen", er det snakk om kraftsummen? For vist det ikke er en endring i hastighet er arbeid utført av motoren brukt på friksjonen og luftmotstanden, ikke på å endre bilens kinetiske energi.

Ein bilmotor er lite effektiv. Eg hugsar ikkje heilt prosenten, men eg meiner det var nede i 20-30%. 20% av arbeidet som motoren utfører går med til å flytte bilen framover. Resten går vekk i friksjon, luftmotstand, varme og alt som bevegar seg inni ein bil. Dynamo, vifter, gir, osv.

 

Eller var det kanskje energien i drivstoffet som vart nytta 20%? Du har uansett tap.

 

Summen av krefter på ein bil seier berre noko om kva krefter motoren brukar på å flytte bilen. Du får ikkje med all den andre energien som i praksis er tap.

[Gjakmarrja]

En liten detalj angående massen til 1H, kalt protium og massen til et enkelt proton. Inkluderer ikke den massen av et enkelt elektron? Om jeg trekker i fra massen til et enkelt elektron i fra massen til den isotopen får jeg det som svarer til et proton. I en kjerne reaksjon hvor vi skal regne på dette i boka så er det skrevet i reaksjonslikningen at et proton er en del av resultatet på høyre side. Vekten som er oppgitt for protonet er for isotopen over. Oppgaven stemmer jo når jeg bruker det tallet i følge fasiten, men jeg syns ikke det er riktig oppstilt slik som det er. Et proton alene har ikke samme masse som protium pga elektronet. Er jeg på jordet?

[Zeph]

Korleis ser reaksjonen ut?

 

Eit enkelt proton og eit hydrogenatom har ikkje same masse nei.

[Gjakmarrja]

Korleis ser reaksjonen ut?

 

Eit enkelt proton og eit hydrogenatom har ikkje same masse nei.

 

 

Spesifikt teksten før oppgave b). Det er snakk om energien for å rive løs et proton fra en kjerne. Men massen de oppgir er for hydrogen. Vel er forskjellen liten, men fortsatt. Når de bruker notasjonen for proton i reaksjonen...

 

De gjør forøvrig samme greie når det er snakk om reaksjonslikninger hvor isotoper sender ut alfastråling. Der bruker de massen for helium og ikke massen for en alfapartikkel. Kjempe irriterende.