Den store fysikkassistansetråden

[nicho_meg]

Kan noen forklare kald fusjon?

 

Bullshit!

 

Kald fusjon er antagelig umulig fordi et viktig krav for at fusjon skal skje er stort fart i molekylene/atomene som skal fusjonere. Høg molekylfart => høg temperatur.

Hvis farten er for lav vil magnetkreftene støte vekk andre molekyler før de smelter sammen med kjernen og fusjonen vil aldri skje.

[stich_it]

Er det ikke kald fusjon han Andreas Rossi hevder å ha fått til?

[nicho_meg]

Er det ikke kald fusjon han Andreas Rossi hevder å ha fått til?

 

Jepp. Blir spennende å se om det bare er svada eller om han har løst energiproblemene for all overskuelig framtid.

[ATWindsor]

Neppe spesielt spennende, en fyr som tidligere er dømt for svindel har en mirakelmaskin uten noen god forklaring om hvordan den funker som liksom gjør kald fusjon? Svaret er allerede gitt, og om det det mot helt astronomiske odds skulle vise seg å funke, så får man høre det, og det er ikke noe vits å vente på eller følge med på før det.

 

AtW

[mariochelito]

 

Takk for hjelpe

[SirDrinkAlot]

 

Takk for hjelpe

Bruk Wiens forskyvningslov.

[herzeleid]

Ett spørsmål jeg har grublet en del på: sett at du har to beholdere, hver på en liter. Den ene er fylt med O og den andre med O2 (vet O ikke forekommer som gass men det er ikke relevant for selve spørsmålet). Vil massen i hver av beholderne bli den samme eller vil innholdet i O2 beholderen ha dobbelt så stor masse. Eller omformulert: vil ett molekyl med to like atomer ha dobbelt så stort volum som hvert av atomene alene? Prøvde å regne på det og endte med at molar masse i 1l O2 var dobbelt av i en teoretisk beholder med 1l O, hvis det er korrekt, kan noen forklare meg logikken bak dette?

[henbruas]

Gasser har et fast volum i forhold til antall partikler, 24,5 L/mol ved romtemperatur og standard trykk. Hvis du i teorien hadde en gass med O ville den med andre ord veid halvparten av et tilsvarende volum O2.

[Simen1]

kan noen forklare meg logikken bak dette?

Tenk på kondensert stoff (fast/flytende). Der ligger molekylene tett i tett. Øker man størrelsen på molekylene i strukturen, f.eks ved å legge til et ekstra atom, vil det øke volumet betydelig. F.eks fra flytende/fast O til O2. Det er nok ikke så lineært at man enkelt kan si at volumet må dobles, men dobling gir i hvert fall en viss pekepinn på hvilke størrelseforhold vi snakker om. For mer nøyaktig tall må man nok se nærmere på hvordan atomene stables i den faste strukturen eller gjøre noen målinger av hvordan slik væske oppfører seg ved ulike trykk og temperaturer. Men av pedagogiske årsaker kan vi godt si at en forstørring av molekylene fra O til O2 vil gi en dobling av volumet. Det er i hvert fall ganske lett å se for seg.

 

Tenk deg så at man fordamper dette materialet. Volumekspansjonen er enorm. F.eks har luft ca 1600 ganger større volum med 20 grader og 1 atm trykk enn i flytende form. Volumekspansjonen er omtrent den samme for andre gasser (ved samme trykk og temperatur.) Denne enorme volumekspansjonen skyldes at gjennomsnittsavstanden mellom molekylene øker dramatisk når stoffet blir til gass. Molekylene er frie og støter bare bordi hverandre ved tilfeldigheter. Volumet av gassen utgjøres i svært liten grad av størrelsen på selve molekylet (~1/1600 for luft) og i svært stor grad av tommrommet mellom molekylene. Øker man størrelsen på hvert molekyl f.eks fra O til O2 så har det svært liten betydning for volumet. Det er trykk og temperatur som (avstand mellom molekylene og fart) som betyr noe for volumet.

 

Når man regner på PV=nRT så betrakter man gassen som en idealgass. Det betyr at man neglisjerer størrelsen på selve molekylet. Denne tilnærmingen har sin svakhet når man komprimerer og/eller kjøler gassen så mye at molekylene ligger så nært hverandre at molekylenes volum utgjør en betydelig del av totalvolumet. Ofte er det nøyaktig nok å regne gasser som idealgass, men man skal være forsiktig når man regner på store trykk og nært kokepunktene til gassene.

Endret 18. april 2012 av Simen1

[herzeleid]

kan noen forklare meg logikken bak dette?

Tenk på kondensert stoff (fast/flytende). Der ligger molekylene tett i tett. Øker man størrelsen på molekylene i strukturen, f.eks ved å legge til et ekstra atom, vil det øke volumet betydelig. F.eks fra flytende/fast O til O2. Det er nok ikke så lineært at man enkelt kan si at volumet må dobles, men dobling gir i hvert fall en viss pekepinn på hvilke størrelseforhold vi snakker om. For mer nøyaktig tall må man nok se nærmere på hvordan atomene stables i den faste strukturen eller gjøre noen målinger av hvordan slik væske oppfører seg ved ulike trykk og temperaturer. Men av pedagogiske årsaker kan vi godt si at en forstørring av molekylene fra O til O2 vil gi en dobling av volumet. Det er i hvert fall ganske lett å se for seg.

 

Tenk deg så at man fordamper dette materialet. Volumekspansjonen er enorm. F.eks har luft ca 1600 ganger større volum med 20 grader og 1 atm trykk enn i flytende form. Volumekspansjonen er omtrent den samme for andre gasser (ved samme trykk og temperatur.) Denne enorme volumekspansjonen skyldes at gjennomsnittsavstanden mellom molekylene øker dramatisk når stoffet blir til gass. Molekylene er frie og støter bare bordi hverandre ved tilfeldigheter. Volumet av gassen utgjøres i svært liten grad av størrelsen på selve molekylet (~1/1600 for luft) og i svært stor grad av tommrommet mellom molekylene. Øker man størrelsen på hvert molekyl f.eks fra O til O2 så har det svært liten betydning for volumet. Det er trykk og temperatur som (avstand mellom molekylene og fart) som betyr noe for volumet.

 

Når man regner på PV=nRT så betrakter man gassen som en idealgass. Det betyr at man neglisjerer størrelsen på selve molekylet. Denne tilnærmingen har sin svakhet når man komprimerer og/eller kjøler gassen så mye at molekylene ligger så nært hverandre at molekylenes volum utgjør en betydelig del av totalvolumet. Ofte er det nøyaktig nok å regne gasser som idealgass, men man skal være forsiktig når man regner på store trykk og nært kokepunktene til gassene.

 

Så hvis jeg forstår deg riktig vil volumet i realiteten øke, tilnærmet dobles, når du legger til ett O atom, men volumet på molekylet i seg selv har såppas lite å si for massen i ett gitt volum gass at man for enkelhets skyld regner med at 1l O2 har dobbel masse av 1l O?

[Simen1]

Hvis du har 1 liter O gass og tryller alle molekylene til å bli O₂gass (ved 20 grader og 1 atm) så vil volumet forbli tilnærmet det samme som før, men massen ("vekta") dobles. Antall molekyler forblir det samme som før (samme n i ligninga PV=nRT). Man kan fint kalle frie enkeltatomer for molekyler.

[herzeleid]

Hvis du har 1 liter O gass og tryller alle molekylene til å bli O₂gass (ved 20 grader og 1 atm) så vil volumet forbli tilnærmet det samme som før, men massen ("vekta") dobles. Antall molekyler forblir det samme som før (samme n i ligninga PV=nRT). Man kan fint kalle frie enkeltatomer for molekyler.

 

Men slik jeg forstod deg var dette i hovedsak på grunn av bla. avstanden mellom molekylene i gassen som gjør volumet til molekylet mindre viktig. At gassen i samme volum vil ha dobbel masse, men molekylene vil ha bortimot dobbelt volum uten at dette påvirker masse per volum gass?

[Simen1]

Mulig vi prater forbi hverandre/misforstår her. Molekylene i O-gassen er enkeltatomer. Molekylene i O₂-gassen er to svært tettliggende atomer med dobbeltbinding. O₂-molekylene tar omtrent like lite plass som de frie O-atomene. Både O og O₂ tar godt under 0,1% av totalvolumet.Resten av volumet i gassen er bare rent tomrom uten masse.

 

Tenk på de frie O-atomene som tennisballer som spretter rundt i en gymsal og O2-atomene som parvis sammensmeltede tennisballer (dobbeltballer) som fyker rundt i den samme gymsalen. Tenk deg så at gymsalen er om bord i ISS så ikke tyngdekraften trekker alle ballene mot gulvet. Tennisballene er i seg selv bare en ørliten del av totalvolumet i gymsalen enten de er enkle eller doble. Tennisballene spretter veggimellom og treffer hverandre. Dette er omtrent sånn gasser oppfører seg.

Endret 18. april 2012 av Simen1

[herzeleid]

Mulig vi prater forbi hverandre/misforstår her. Molekylene i O-gassen er enkeltatomer. Molekylene i O₂-gassen er to svært tettliggende atomer med dobbeltbinding. O₂-molekylene tar omtrent like lite plass som de frie O-atomene. Både O og O₂ tar godt under 0,1% av totalvolumet.Resten av volumet i gassen er bare rent tomrom uten masse.

 

Tenk på de frie O-atomene som tennisballer som spretter rundt i en gymsal og O2-atomene som parvis sammensmeltede tennisballer (dobbeltballer) som fyker rundt i den samme gymsalen. Tenk deg så at gymsalen er om bord i ISS så ikke tyngdekraften trekker alle ballene mot gulvet. Tennisballene er i seg selv bare en ørliten del av totalvolumet i gymsalen enten de er enkle eller doble. Tennisballene spretter veggimellom og treffer hverandre. Dette er omtrent sånn gasser oppfører seg.

 

Er nok jeg som har litt tungt for det, lenge siden jeg regnet på disse tingene fast. Skal prøve å forklare hvordan jeg forstår, eventuelt missforstår deg

 

1: Ett O2 molekyl vil ha ca dobbelt så stort volum og masse som ett O molekyl?.

2: I en liter med hver av disse i gassform vil massen med O2 være dobbelt så stor fordi det vil være like mange O2 molekyler som O ?

3: Grunnen til at det kan være like mange molekyler, på tross av at O2 molekylet er større i volum enn O, er at de har så stor plass å boltre seg på og dermed har ikke volumet på hvert molekyl noe å si?

[Simen1]

1. Ja veldig omtrentlig, dersom du ser på volumet av molekylet alene og ikke tomrommet mellom de.

2. Ja

3. Ja

 

[herzeleid]

1. Ja veldig omtrentlig, dersom du ser på volumet av molekylet alene og ikke tomrommet mellom de.

2. Ja

3. Ja

 

 

Takk skal du ha. Da fikk jeg klart opp i noe jeg har stusset på en stund

[zaqqoZeq]

Rett meg om det er feil, men det er dette som er den riktige måten å vise at S = mg + m(v^2/r)?

(Snordraget nederst i en sirkelbevegelse uten konstant fart)

 

 

Sum(F) = ma der a = v^2/r

Sum(F) = m(v^2/r)

S - G = m(v^2/r)

S = G + m(v^2/r)

S = mg + m(v^2/r)

[sheherezade]

Kan noen hjelpe meg med bølgelengder. Det gjelder spektralserier for hydrogenatom under temaet atomfysikk.

Jeg skal regne ut en bølgelengde i Lyman serien ved hjelp av formelen hvor n>m og R= 1,096*10^7 m^-1

 

Jeg skal gå fra nivå n=2 til m=1:

 

 

Plotter jeg dette inn i kalkulatoren ender jeg opp med 8220000. Svaret skal være 122nm, så hvor har jeg gjort feil?

[Janhaa]

_{du har finni (1/lambda) = 8220000}

 

_{lambda = 1/8220000}

[Dipol]