Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan kan man finne ut om noe har mulighet til å yte stor nok kraft til å holde noe på plass? Okey dårlig forklart. Kan gi et eksempel på en oppgave.

 

I en demning under vann er det et hull, hvordan kan jeg finne ut om en person kan yte nok kraft til å holde over dette hullet slik at ikke noe vann vil renne ut?

 

Og kan noen forklare meg regelen om at trykket under vannoverflaten dobler for hver 10m ned?

 

Newtons 1.- og 2. lov: Summen av kreftene = m*a. Dersom summen av kreftene er null vil gjenstanden ikke akselerere (dvs. fortsette å stå stille i ditt tilfelle)

Trykk er gitt som kraft per areal. tar du trykk ganger areal får du kraften vannet gir deg i hånda og dermed kraften du må bruke.

 

 

Endringen i trykket er gitt av massetetthet*meter*tyngdeakselerasjonen. Ein meter vann tilsvarer ca. 1 tidel av en atmosfære (1*9.81*1000/101300(1atm)=0.0968...)

Dermed ser man at 10 meter vann vil doble trykket.

 

Se forøvrig denne: Bernouille.

Kraften som må brukes har jeg allerede regnet ut, men hvordan veit jeg om det er realistisk å utøve denne kraften eller ikke?

 

Ellers takk for svar. :)

Lenke til kommentar

 

Kraften som må brukes har jeg allerede regnet ut, men hvordan veit jeg om det er realistisk å utøve denne kraften eller ikke?

 

Du kan regne det om til hvor mange kilo det vil tilsvare å løfte, men det beste er nok eit google- eller wikipediasøk for å finne realistiske størrelser.

Å løfte 50kg krever nesten 500N. (9.81*50)

 

Hvor stor ble kraften i ditt regnestykke?

Lenke til kommentar

Hei

 

Har et spørsmål jeg håpet noen kunne svare på.

 

Vi har uttrykket Vinkelakselerasjon=tangentiell akselerasjon delt på radius. Denne tangentiell akselerasjonen er det den samme som ay i ligning 5 vist i bildene under?

 

Oppgave tekst:

 

En sylinder med masse M1 = 2.0 kg (jevn massefordeling) og radius R = 0.20 m

er plassert på et horisontalt bord.

Til sentrum av sylinderaksen (i midten av sylinderen) er festet en tynn, masseløs, indre trommel

med radius R/2 = 0.10 m.

Rundt denne indre trommelen er vindet opp og festet en masseløs snor

som går videre over en masseløs trinse ned til et lodd med masse M2 = 1.0 kg.

Dette loddet er festet i enden av snoren.

Se fig 4.1.

 

Vi antar først (spørsmål a, b og c) at friksjonen mellom bordet og sylinderen

er tilstrekkelig til at sylinderen ruller uten å gli.

Merk at når sylinderen ruller uten å gli, så ruller sylinderen mot høyre

ved å rulle snoren inn på trommelen i stedet for å rulle snoren ut av trommelen.

 

Tyngdeakselerasjonen settes i denne oppgaven til g = 9.81 m/s2.

 

imag0062k.th.jpg

 

imag0060e.th.jpg

Lenke til kommentar

Hei. Jeg lurer på om noen kan definere ordet partikkelenergi for meg? Hvis jeg får vite at en beta-partikkel blir sendt ut med en maksimal partikkelenergi på 0,5 MeV, kan jeg da sette dette som en maksimal teoretisk kinetisk energi?

Lenke til kommentar

Hei lurer på noen fysikk oppgaver :-)

 

1. Den samlede energiutsrålingen fra Sola per sekund er ca. 4 * 1026 W.

a) Hvor mye masse mister sola i løpet av ett år på grunn av denne utstrålingen?

b) Finn massetapet i løpet av en milliard år når vi regner at utstrålingseffekten er konstant. Hvor stor del av hele sol massen forvinner på denne måten?

 

2. Siden solen ble en stjerne på hovedserien har solas radius økt med 6% , og overflatetemperaturen har økt med 300 K. Om lag hvor mye har den totale utstrålte effekten økt i denne perioden?

Håper noen kan hjelpe meg :-)

Lenke til kommentar

Jeg har fått oppgitt farten c og frekvensen f til en lysbølge med beskjed om å regne ut bølgens periode(svingetid). Finnes det noen formler for periode/svingetid hvor man bruker fart og frekvens?

 

(Jeg skal regne ut bølgelengden i en senere oppgave, så jeg kan ikke ta utgangspunkt i c=bølgelengde(lamda)/periode(T))

Lenke til kommentar
Hvilken formel kan benyttes for å regne ut hvor lenge en liter juice/vann (+20 grader) bør ligge i fryseren (konstant -20 grader) for å få en temperatur på 4 grader?

Det finnes ingen enkel formel. Temperaturen i fryseren er ikke konstant, særlig ikke rundt nylig innlagte varme gjenstander. Ellers så spiller aerodynamikken i fryseren en rolle, samt fluidmekanikken i juicen. Fryserens effekt, mengde ising på kjøleelementene, vekt og termiske egenskaper til de andre varene i fryseren osv.

 

Kort og greit: Mål tempen før du legger inn juicen. Ta den ut etter nøyaktig 30 minutter og mål med termometeret igjen. Ekstrapoler temperaturfallet frem til +4 grader. Volia. Mye enklere enn ren teori. :)

Lenke til kommentar

Kan noen hjelpe meg med en oppgave om lydbølger:

"Fra to høyttalere kommer det lydbølger som er i fase og har samme bølgelengde. Lars er til å begynne med like langt fra begge høyttalerne, men ikke på linjen mellom høyttalerne.

Lars flytter seg parallellt med forbindelseslinjen mellom høyttalerne til han hører tredje ordens forsterkning. Avstanden til høyttalerne er nå hhv. 3,0 og 2,4m. Forklar at bølgelengden til lydbølgene nå er 0,2m."

 

Hvordan skal jeg gå fram her?

Endret av sheherezade
Lenke til kommentar

Et fly kræsjer i en fjellvegg med marsjhastigheten 657 km/t. Lengden av flyet er 34,4 meter. Anta at bakerste del av halepartiets hastighet bremses ned jevnt (samme G) over en avstand på 34,4 meter til det når 0 km/t. Hvor store G-krefter utsettes det for? Og hvor lenge? Hva blir svarene dersom bakerste mulige oppholdssted er midt på flyets lengde?

 

Hvor stor G-kraft er det største noen har overlevd?

Redigert: Jeg har funnet noen svar. 50G gir stor risiko for død eller alvorlig skade. I følge yahoo ansvares er 178 G det høyeste et menneske noen gang har overlevd.

 

Hensikten med regnestykket er å finne ut om det har vært en teoretisk mulighet for å overleve selve kræsjen.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Kan noen hjelpe meg med en oppgave om lydbølger: "Fra to høyttalere kommer det lydbølger som er i fase og har samme bølgelengde. Lars er til å begynne med like langt fra begge høyttalerne, men ikke på linjen mellom høyttalerne. Lars flytter seg parallellt med forbindelseslinjen mellom høyttalerne til han hører tredje ordens forsterkning. Avstanden til høyttalerne er nå hhv. 3,0 og 2,4m. Forklar at bølgelengden til lydbølgene nå er 0,2m." Hvordan skal jeg gå fram her?

 

Da må du bruke vilkåret for forsterkning og utslokking:

S2P-S1P=nλ

 

Her er S2P=3,0 m, S1P=2,4 m og n=3. Da bør det gå greit å løse den :)

Endret av maikenflowers
Lenke til kommentar
Hvilken formel kan benyttes for å regne ut hvor lenge en liter juice/vann (+20 grader) bør ligge i fryseren (konstant -20 grader) for å få en temperatur på 4 grader?

Det finnes ingen enkel formel. Temperaturen i fryseren er ikke konstant, særlig ikke rundt nylig innlagte varme gjenstander. Ellers så spiller aerodynamikken i fryseren en rolle, samt fluidmekanikken i juicen. Fryserens effekt, mengde ising på kjøleelementene, vekt og termiske egenskaper til de andre varene i fryseren osv.

 

Kort og greit: Mål tempen før du legger inn juicen. Ta den ut etter nøyaktig 30 minutter og mål med termometeret igjen. Ekstrapoler temperaturfallet frem til +4 grader. Volia. Mye enklere enn ren teori. :)

 

Påstår du at temperaturfallet til en væske er lineær?

Lenke til kommentar

Nei, jeg aner ikke hvor du tar det fra. Hvis det er ekstrapoleringa du tenker på så er det nok lineært nok til at man får et godt nok estimat for praktisk bruk.

 

Så, er poenget å få et svar med millisekunders nøyaktighet så er er det beste svaret at man mangler alt for mange parametere til å kunne regne det ut. Hvis poenget derimot er mer av praktisk interesse så vil min foreslåtte praktiske metode holde godt nok for de fleste.

 

PS. Er det ingen som tar regnestykket med Herculesen?

Lenke til kommentar

PS. Er det ingen som tar regnestykket med Herculesen?

Vi kan vel bruke formelen: as2=V2 - Vo2 så siden sluttffarten er 0 kan vi fjerne ett ledd og det er a vi vil ha alene.

da blir det vel a=V2/s2 som vil gi en gjennomsnittlig akselerasjon til null.

så er det vel slik at man da bruker det tallet delt på akselerasjonen til 1g som er (ca) 9.81 m/s2

du ender opp med ca 50g da vis det blir riktig og jeg foretok utregningene riktig istad.

 

(182.777m/s2 / 34.4 m *2) / 9.81 m/s2 = 49,49

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...