Den store fysikkassistansetråden

[Loff1]

Det skal nok være ΔE_k = W_{summen av kreftene}.

 

ΔE_k viser altså til endring i kinetisk energi.

Endret 4. mars 2012 av Loff1

[maikenflowers]

Hei

Får oppgitt at E_k= W_{summen av kreftene}, betyr dette at et objekt med konstant fart IKKE har kinetisk energi? Dette kan jo ikke stemme, men det som forvirrer meg er at W_{summen av kreftene} må være lik 0*s*cos a (Sum F * s * cos a), siden kreftene som virker på et legeme i konstant fart er lik 0 (Newtons 1. lov).

 

Hva gjør jeg feil?

 

Vi har at E_k= W_{summen av kreftene}, ikke E_k= summen av kreftene. W_{summen av kreftene} betyr arbeidet summen av kreftene gjør. Og dersom et legeme har konstant fart, endrer ikke den kinetiske energien seg (en må huske på at det er ΔE_k, ikke bare E_k).

[Pyls]

Takk for svar! Etter litt nøyere gjennomlesning ser jeg at boken sier denne formelen er kun gitt om "legemet starter med startfart 0", synes egentlig det hadde vært like greit å bare skrive ΔE_k istedenfor å gjøre selve formelen enklere, men ok.

[KaDust]

Hvordan kan man finne ut om noe har mulighet til å yte stor nok kraft til å holde noe på plass? Okey dårlig forklart. Kan gi et eksempel på en oppgave.

 

I en demning under vann er det et hull, hvordan kan jeg finne ut om en person kan yte nok kraft til å holde over dette hullet slik at ikke noe vann vil renne ut?

 

Og kan noen forklare meg regelen om at trykket under vannoverflaten dobler for hver 10m ned?

[fiskercool]

Hei

 

Kunne trengt litt veiledning, og forklaring hvordan man kommer fram til følgende vektorligning som er vist på bilde 2.

 

 

 

Bilde 1:

 

Bilde 2:

 

 

 

 

 

Takker for hjelp

Endret 5. mars 2012 av pistasj

[nicho_meg]

Hvordan kan man finne ut om noe har mulighet til å yte stor nok kraft til å holde noe på plass? Okey dårlig forklart. Kan gi et eksempel på en oppgave.

 

I en demning under vann er det et hull, hvordan kan jeg finne ut om en person kan yte nok kraft til å holde over dette hullet slik at ikke noe vann vil renne ut?

 

Og kan noen forklare meg regelen om at trykket under vannoverflaten dobler for hver 10m ned?

 

Newtons 1.- og 2. lov: Summen av kreftene = m*a. Dersom summen av kreftene er null vil gjenstanden ikke akselerere (dvs. fortsette å stå stille i ditt tilfelle)

Trykk er gitt som kraft per areal. tar du trykk ganger areal får du kraften vannet gir deg i hånda og dermed kraften du må bruke.

 

 

Endringen i trykket er gitt av massetetthet*meter*tyngdeakselerasjonen. Ein meter vann tilsvarer ca. 1 tidel av en atmosfære (1*9.81*1000/101300(1atm)=0.0968...)

Dermed ser man at 10 meter vann vil doble trykket.

 

Se forøvrig denne: Bernouille.

[Gjakmarrja]

Kjapt spørsmål om en stein som synker.

 

Kreftene som virker på steinen er gravitasjonen og oppdriften. Er oppdriften konstant? Eller er trykket en variabel? Er dette sammenliknbart med fall i luften? Altså er det et øyeblikk med akselerasjon hvor steinen når en maks hastighet på vei mot bunnen? Oppgaven var bare sånn grubleoppgave. Det er ikke noe matte i oppgaven.

[nicho_meg]

Kjapt spørsmål om en stein som synker.

 

Kreftene som virker på steinen er gravitasjonen og oppdriften. Er oppdriften konstant? Eller er trykket en variabel? Er dette sammenliknbart med fall i luften? Altså er det et øyeblikk med akselerasjon hvor steinen når en maks hastighet på vei mot bunnen? Oppgaven var bare sånn grubleoppgave. Det er ikke noe matte i oppgaven.

 

Er variabelt pga. trykket som vil øke massetettheten til vannet og dermed vil vekten av det fortrengte volumet øke. Følgelig vil oppdriften øke fordi det fortrengte volumet er avhengig av volumet til legemet i vann. Du kan selv prøve å få noe til å flyte noen cm/m under vannflaten.

 

Ver klar over at det er andre regler for legemer som ikke er helt under vann.

[Simen1]

Oppdriften er kun et resultat av tyngdekraft kombinert med tetthetsforskjell. Så i den grad trykket påvirker tettheten så påvirker den også oppdriften.

 

Et objekt med (positiv eller negativ) oppdrift og som slippes med 0 utgangshastighet vil øke hastigheten inntil objektet når så stor luftmotstand/vannmotstand/etc at kraften fra denne (N) tilsvarer oppdriften (N). Da er kraft lik motkraft og objektet vil ikke akselerere mer. Praktiske eksempler kan være terminalhastigheten til en fallskjermhopper eller terminalhastigheten til en stein som synker i vann eller terminalhastigheten til en heliumballong som stiger. Eller en ubåt som skal stige i vannmassene.

[Blabla1]

YO!

 

Jeg sitter fast på en oppgave der jeg skal finne gjennomsnittelig Effekt/P gjennom en strekning på 1m. Det er en kule med masse 0.02 kg som skytes igjennom et rør på 1 meter(dette er da løpet på en rifle). Den kinetiske energien på kula er 1200 J.

 

Altsa: K=1200, m=0.02kg, X=1m

 

Jeg regnet meg frem til at farten var 346,4m/s og at kraften F var 2400N.

 

Dermed tenkte jeg at Effekt P = F*v og fikk 831 KW. Dette viste seg å være feil og det skulle bli 208 KW, som viser seg å være nøyaktig 1/4 av mitt svar. Er jeg på helt ville veier? Kan det være at jeg blander gjennomsnittelig P med konstant P?

 

En pekepinn her hadde vært supert.

Endret 5. mars 2012 av Zonked223

[Wubble]

Du får nok feil svar fordi P=Fv kun gjelder når v er konstant. Siden kula akselererer gjennom løpet kan du ikke bruke den formelen. Om du finner tiden kula bruker gjennom løpet vha en av bevegelseslikningene kan du bruke at P=E/t.

[Blabla1]

Du får nok feil svar fordi P=Fv kun gjelder når v er konstant. Siden kula akselererer gjennom løpet kan du ikke bruke den formelen. Om du finner tiden kula bruker gjennom løpet vha en av bevegelseslikningene kan du bruke at P=E/t.

 

 

Takk skal du ha. Det funka jo fint

[bas]

Et spørsmål på noe jeg i utgangspunktet trodde var grei skuring, og så begynner jeg å tenke (sikkert alt for kompliset som vanlig) og begynner å tvile.

 

I vedlagt tegning kan man si det f.eks er en karusell man ser ovenfra med to stolper som går oppover (firkantene). Jeg ønsker å sette denne karusellen i bevegelse (rotasjon mot klokka om det røde punktet) og trer en stang i mellom som kraftarm og bruker stolpene som mothold/låsing.

 

Hvordan blir egentlig momentregnskapet her? Er det så enkelt at armen blir regnet fra der hvor stanga hviler/toucher mot den øverste stolpen (firkanten)?

 

Endret 6. mars 2012 av bas

[Pyls]

Lurer på om jeg har gjort rett på en oppgave. Teksten lyder omtrent slik:

Du har et lodd i en snor, som pendler mellom de to punktene A og B (på hver sin side av kulebanen). Kom fram til en likning for sluttfarten uttrykt med høyden til loddet i de to stillingene.

 

Er det da riktig å skrive at V₂=sqrt(2g(h₁-h₂)? Eller kan dette kortest enda mer ned? Føler noe er feil..

Har tatt utgangspunkt i bevaringsloven for mekanisk energi.

Endret 6. mars 2012 av Pyls

[T.O.E]

Hei!

 

Jeg sliter med å forstå et tankeeksperiment innen for relativitet som vi lærer i fysikken for tiden.

 

Tankeeksperimentet går ut på at to personer sitter på toppen av hvert sitt tog som kjører rett forbi hverandre i motsatt retning i en hastighet av 0.9c (c=lysets hastighet). De to personene vil slå hverandre ned fra toget.

 

Men det er her jeg føler jeg treffer et paradoks: I følge relativitetsteorien, så vil person A observere at person B beveger seg saktere enn seg selv (for å ikke bryte lysets hastiget), og det samme gjelder persons B forhold til A. Det vil betyr at ettersom person A syntes person B beveger seg veldig sakte, så kan han lett bøye seg vekk fra slaget hans, og foreta en et klart treff på person B. Det vil da resultere i at person A slår person B av toget, mens person A sitter igjen med seieren.

 

Paradoksen er at det gjelder for begge personene; person A vil vinne over person B fra sitt ståsted, men person B vil vinne over person A fra hans ståsted. Det betyr som jeg da har forstått at begge vinner og begge taper. Begge blir slått, og ingen blir slått. Begge slår og ingen slår.

 

Men problemet er jo at dette er feil; det skal ikke være noen slike paradokser i relativitetsteorien, så jeg må ha tenkt noe feil i mitt tankeeksperiment. Men jeg klarer ikke å finne ut hvor feilen min er, kan dere hjelpe meg?

[fiskercool]

Hei

 

Kunne trengt litt veiledning, og forklaring hvordan man kommer fram til følgende vektorligning som er vist på bilde 2.

 

 

 

Bilde 1:

 

Bilde 2:

 

 

 

 

 

Takker for hjelp

 

bump

[VSPZ]

Hei. Jeg lurer på om noen vet hvordan man regner den totale tidforskyvningen på en sattelittklokke i forhold til jorden når man skal ta hensyn til både gravitasjonen på sattelitten og farten til sattelitten. Har funnet ut at tidforskyvningen på grunn av gravitasjonen er 45,6 x 10^-6 sek (GPS-klokken øker) per døgn, og pga farten er den 7,2 x 10^-6 sek per døgn (GPS-klokken minker). Er det bare å summere dem for å finne den totale tidforskyvningen, eller er det mer komplisert?

 

Oppgaven finner man her: http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=satellittklokken%20totalt%20forandre%20seg&source=web&cd=1&sqi=2&ved=0CCIQFjAA&url=https%3A%2F%2Fdl.dropbox.com%2Fs%2Fui4xr23gjl1ese3%2FTerminproeve_Vaaren_2009-asc-forslag.doc%3Fdl%3D1&ei=k1BbT_irBs3E4gT9kNHMDw&usg=AFQjCNGfDR-AqbjGGu0qnc5DF3W2N0Ej2w. (Det er oppgave 5)

 

På forhånd takk

Endret 11. mars 2012 av ikkenerd33

[sheherezade]

Jeg holder på med en oppgave i kinetisk gassteori, men jeg er usikker på om jeg gjør om formelen på riktig måte.

Det er en deloppgave av et større stykke. Oppgaven før gikk på å regne ut farten til Heliumatomene i en gass, og spørsmålet nå er hvor høy temperaturen i gassen måtte ha vært hvis atomene skulle hatt dobbelt så stor fart.

 

Jeg har brukt formel for kinetisk energi for hvert enkelt molekyl: 1/2m_Heliumv²=3/2kT

 

Min tanke var da å løse formelen for T, men jeg er usikker på hvordan. Noe sier meg at T=(1/2*m_Helium*v²)/(3/2kT)ikke blir riktig. I tillegg får man da v^2 midt inne i formelen...

Kan noen hjelpe?

[Janhaa]

hva med

 

 

osv...

[sheherezade]

Det ordnet seg med gassoppgaven, men nå sitter jeg fast på en oppgave om elektrisitet...

 

En krets er en seriekopling av et batteri med spenning U=12V, en lyspære R1 med resistans=2,0 ohm og en parallellkopling. Parallellkoplingen består av to greiner. I den ene greina er resistans R2=4ohm, i den andre greina er en regulerbar resistans R3.

 

Vi stiller inn R3 slik at strømmen gjennom lyspæra er 5,0A. Vis at spenningen over parallellkoplingen da blir 2,0V.

 

Normalt sett ville jeg brukt Ohms lov her, men i og med at jeg ikke vet resistansen i R3 så kan jeg ikke regne ut resistansen i parallellkoplingen og hovedstrømmen i kretsen.

 

Er det andre måter jeg kan gjøre dette på?