Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Det hadde ikkje gjort noko forskjell om du hadde skjønt korleis tex-tagen fungerer, ettersom den ikkje fungerer for tida.

 

Ser rett ut, berre å løyse for V0, får du feil svar?

 

 

Du har helt rett. Det er jeg som gjorde en idiotisk regnefeil(har altfor mange av dem). Takk for at du sjekket ligningen , ellers hadde jeg ikke prøvd den samme kombinasjonen igjen.

Endret av Zonked223
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan noen hjelpe meg igang med denne oppgaven?

 

Oppgave 2

En kloss med masse 1,0 kg kan gli friksjonsfritt på et skråplan. Skråplanet danner vinkelen 30° med horisontalplanet, og lengden av skråplanet er 3,0 m. Vi slipper klossen fra toppen av skråplanet.

 

a) Regn ut farten til klossen når den er kommet til enden av skråplanet. Bruk energibetraktninger.

 

b) Regn ut klossens kinetiske og potensielle energi når den har glidd 1,8 m nedover skråplanet.

c) Hva er farten til klossen der?

 

 

det jeg har gjort sålangt på a er og finne høydeforskjellen h = sin 30 * S = 1,5m

 

finner så Epotensiell = m * g * h = 14,7N

 

men skjønner ikke hvordan jeg skal komme fram til V(farten) ? hva menes egentlig med bruk energibetraktninger?

Lenke til kommentar

b) Regn ut klossens kinetiske og potensielle energi når den har glidd 1,8 m nedover skråplanet.

 

Etter 1,8m har den brukt opp ein del av den potensielle energien, dette er blitt omgjort til kinetisk energi. Rekn ut potensiell energi når klossen er 1,2 meter frå botn av skråplanet. Trekk denne energien frå den potensielle energien på toppen. Du står igjen med kinetisk energi 1,8m ned på skråplanet sidan Ek+Ep = konstant.

 

Kinetisk energi blir energien klossen har på grunn av farten og den du har igjen av potensiell energi er energien som gjenstår ned skråplanet.

Lenke til kommentar
Etter 1,8m har den brukt opp ein del av den potensielle energien, dette er blitt omgjort til kinetisk energi. Rekn ut den kinetiske energien og trekk den frå den potensielle energien klossen hadde på toppen.
Korleis finn du den kinetiske energien? Du må vel rekne ut høgda for å finne den potensielle energien fyrst, og den kinetiske energien etter det.
Lenke til kommentar

Jaja, han må sjølvsagt finne høgdeforskjellen frå 3 til 1,2m med trigonometri som blir satt inn i mgh.

Eg hadde litt brain fart på sist innlegg...

 

1=3m

2=1,2m

3=0m

 

Ek1 = 0 - Kinetisk energi når klossen er i ro er null.

Ep1 = mgh1 = 1*9,81*1,5 - Potensiell energi på toppen.

 

Ek2 = Ep1-Ep2 - Kinetisk energi etter 1,8 meter på skråplanet er lik potensiell energi på toppen minus potensiell energi på 1,2 meter frå botn av skråplanet.

 

Ek3 = Ep1 = 1*9,81*1,5 - Kinetisk energi i botn er lik potensiell energi på topp.

 

All energi som var potensiell energi er gått over til kinetisk energi i botn. Rekn først ut energifordelinga ved 1,8m, deretter kan du putte det inn i Ek2 = ½mv² og løyse med hensyn til v.

Lenke til kommentar

Tomgangsspenning er spenningen uten last. F.eks når du måler spenningen på et batteri som ikke er koblet til noe.

 

Kobler man til noe så vil intern motstand i batteriet gi en lavere spenning på polene. Da måler man ikke tomgangsspenning, men spenning med last.

 

Tilsvarende er det for stikkontakter. Uten last vil man måle tomgangspspenning. Med last vil man måle en lavere spenning på grunn av spenningstap i ledningsnett, trafo etc. Spenningstapet oppstår først når det går strøm i kretsen. Uten strøm blir det ingen tap i ledningsnett, trafo, spenningskildens interne motstand osv.

 

Tomgangsspenning sier altså noe om spenningskildens interne spenning, før interne og eksterne spenningstap er tatt med.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Tomgangsspenning er spenningen uten last. F.eks når du måler spenningen på et batteri som ikke er koblet til noe.

 

Kobler man til noe så vil intern motstand i batteriet gi en lavere spenning på polene. Da måler man ikke tomgangsspenning, men spenning med last.

 

Tilsvarende er det for stikkontakter. Uten last vil man måle tomgangspspenning. Med last vil man måle en lavere spenning på grunn av spenningstap i ledningsnett, trafo etc. Spenningstapet oppstår først når det går strøm i kretsen. Uten strøm blir det ingen tap i ledningsnett, trafo, spenningskildens interne motstand osv.

 

Tomgangsspenning sier altså noe om spenningskildens interne spenning, før interne og eksterne spenningstap er tatt med.

 

Oki, det da skjønte jeg det! Tusen takk :D:cool:

Lenke til kommentar

Hei! Hadde fysikkprøve i dag, og stusser litt på en oppgave mange slet med...

Jeg mener jeg fikk den til da, men er usikker på om jeg har gjort det rett.

 

Oppgaven var noe sånt som:

a) Hvilket partikkel er X, og sett på det som mangler i likningen.

1107225.jpeg

 

- Her tror jeg det er 4/2 He og 1/0 n + energi

 

b) Regn ut hvor mye energi det blir frigjort i reaksjonen

 

c) Vi har 1kg av disse hydrogenisotopene, der det er like mange av hver. Hvor mye energi vil vi få hvis vi klarer å utnytte all energien fra alle atomene?

Lenke til kommentar

Kunne noen forklart meg denne oppgaven?

 

Handler om totalrefleksjon, syns ikke kapitlet i boken forklarer det spesielt bra.

 

Oppgaven:

Et Laboratorium skal finne brytningsindeksen for en ukjent væske. En laserstråle blir sendt inn i væsken, opp mot grenseflaten mot luft. Forskerne finner ut at grensevinkelen for totalrefleksjon er 37* (grader).

Hva er brytningsindeksen for væsken?

 

Bruker da Snells lov på generell form og får dette:

 

n1 * sin a1 = n2 * sin a2

 

n1 = (1*sin 90)/sin 37

 

n1= 1.66

 

Vil det da si at lyset ikke blir totalreflektert ved vinkler som er mindre enn 37 grader? Og hvorfor sier man sin 1*sin90?

Blir strålen totalreflektert siden luft har mindre brytningsindeks enn væsken? :hmm:

Lenke til kommentar

Hei! Hadde fysikkprøve i dag, og stusser litt på en oppgave mange slet med...

Jeg mener jeg fikk den til da, men er usikker på om jeg har gjort det rett.

 

Oppgaven var noe sånt som:

a) Hvilket partikkel er X, og sett på det som mangler i likningen.

1107225.jpeg

 

- Her tror jeg det er 4/2 He og 1/0 n + energi

 

b) Regn ut hvor mye energi det blir frigjort i reaksjonen

 

c) Vi har 1kg av disse hydrogenisotopene, der det er like mange av hver. Hvor mye energi vil vi få hvis vi klarer å utnytte all energien fra alle atomene?

 

a) Correcto.

b) Regn ut massesvinnet. Sjekk hva nuklidemassen til nuklidene, og finn endringen i massen. Bruk så Einsteins berømte formel: E=mc^2

c) Du vet at det er like mange av deuterium som tritium, og massen av dem til sammen er 1 kg. Dersom jeg kaller massene til deuterium og tritium for henholdsvis m og n, kan jeg sette opp et uttrykk som gir meg antall atomer, x:

 

xm+xn=1 kg

x(m+n)=1 kg

x=1 kg/(m+n)

 

Dette multipliserer du så med svaret i b). Husk at du må gjøre om nuklidemassene fra u til kg! Får håpe du gjorde riktig på prøven, da :)

Lenke til kommentar

Hei lurer bare på om dette er riktig, fikk litt drøyt svar så blei litt i tvil.

 

konstand akselrasjon 9,81m/s2

v0=10m/s

T=10s

 

formlen er jo:

 

v0*t+1/2*a*t

 

(10*10)+(0,5*9,81*10)^2=2505.9m

 

det kan vel ikke stemme p[ bare 10 sekunder, men i den andre hånd er jo akselrasjonen konstan, så ble litt i tvil, har prøvd om og om ogjen.

 

sluttfart:

v0+a*t

 

10m/s+(9,81m/s2*10s)=108,1m/s

 

gjennomsnittsfart:

0.5*(v0+v)

0,5*(10m/s+108,1m/s)=59,05m/s

Endret av bapeape
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...