Den store fysikkassistansetråden

[HansiBanzi]

Hei

 

 

Trenger litt av deres ekspertise til å forklare meg en ting.

 

Bilde av problemet

 

Skal regne ut momentet i senteret av mutteren, når det er en kraft på 250N i handtaket, i retning som vist på bildet.

 

Jeg bruker formelen M=r x F

 

Når jeg skal regne ut x og y komponentene til F, lurer jeg på hvorfor man bruker vinkelen θ=255 grader, og ikke vinkelen på 15 grader?

 

Takker for svar

 

 

Mvh pistasj

 

Om man bruker 15 grader eller 255 grader er egentlig likegyldig så lenge man holder tunga rett i munnen med tanke på hva man definerer som positiv retning siden cos(15) = -sin(255) og sin(15) = -cos(255). Så vidt meg bekjent er det vanligst å prøve å holde seg til vinkler mellom 0 grader og 90 grader, men det er vel en smaks- og vanesak.

[Pozzolan]

Hei,

 

Sitter litt fast på en oppgave her, sikkert veldig logisk, men etter en lang vinter kjenner jeg at hodet ikke er helt med. I tillegg har ikke akademika klart å skaffe bøkene enda, så her sitter jeg og er fortvilet.

 

Oppgaven det gjelder er slik:

Det jeg her skal gjøre er å finne kreftene i AC og CD.

Har begynt med å dekomponere BC slik at jeg får BCx = 6,25kN og BCy = 5kN.

 

Men så stopper det opp da det i mitt hode blir to ukjente inn i bildet i en og samme retning.

Noen tips eller triks for å løse slike oppgaver? FAC skal forresten bli 7.02 kN om man regner riktig.

 

På forhånd takk!

[Bakitafrasnikaren]

 

Dersom lysbølger med en bestemt bølgelengde treffer to smale spalter som vist på bildet, og man får to bølgekilder, vil de to bølgene da være koherente, eller monokromatiske? Logikken min sier at de bør være monokromatiske, men fysikklæreren min tror jeg sa at de var koherente. Kan man si at de er begge deler? Koherente i lysmaksimumene, men monokromatiske ellers?

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Koherens

[Simen1]

De er i hvert fall monokromatiske. Det står faktisk i oppgaveteksten: "lysbølger med en bestemt bølgelengde". Det er samme frekvens før og etter spaltene, erg fortsatt monkromatisk.

 

Før spaltene er bølgene koherente, men etter spaltene går de ikke lengre parallelt i fase. Ergo ikke koherent.

[Pettersenper]

 

Trenger hjelp med oppgave c) her. Vet at tan vinkel = B_s/B_p

Men finner ikke riktig vinkel

 

Svaret er 19 µT

Endret 21. januar 2012 av Pettersenper

[H3N]

Hei,

 

Sitter litt fast på en oppgave her, sikkert veldig logisk, men etter en lang vinter kjenner jeg at hodet ikke er helt med. I tillegg har ikke akademika klart å skaffe bøkene enda, så her sitter jeg og er fortvilet.

 

Oppgaven det gjelder er slik:

Det jeg her skal gjøre er å finne kreftene i AC og CD.

Har begynt med å dekomponere BC slik at jeg får BCx = 6,25kN og BCy = 5kN.

 

Men så stopper det opp da det i mitt hode blir to ukjente inn i bildet i en og samme retning.

Noen tips eller triks for å løse slike oppgaver? FAC skal forresten bli 7.02 kN om man regner riktig.

 

På forhånd takk!

Først finn vinklene til AC og CD i forhold til y-aksen,

Cosinus av vinklene vil gi deg X komponenten av kraften som virker på AC og CD, Sinus gir deg y komponentene.

 

cos AC vinkel + cos CD vinkel = 5

sin AC vinkel + sin CD vinkel = 6.25

 

Vær oppmerksom angående retningen vinklene, ellers ender du opp med feil fortegn.

Klarer du resten?

Håper jeg forklarer noenlunde forstålig

Jeg fikk -4.91 for CD, som burde gi mening, fordi den blir klemt sammen mer enn trukket ut.

Endret 22. januar 2012 av H3N

[Thirdfoot]

-

Endret 22. januar 2012 av Thirdfoot

[Zeph]

Eit par spørsmål rundt atomfysikk og energitilstander eit atom kan ha.

 

1: Desse nivåene eller tilstandene det er snakk om, har dei noko med skallene til eit atom å gjere? K, L, M osv? Står ingenting i boka om nivåene faktisk er skallene eller om dei har noko med kvarandre å gjere.

 

2: Er det kun ytterelektronene som gjer desse hoppene? Det blir heile tida brukt hydrogen som eksempel og der har du berre eitt elektron. Kva med eit stoff som har 3 ytterelektron i det tredje skallet? Vil då alle tre elektronene skifte nivå om atomet får tre stykk foton med nok energi til å flytte dei?

[Simen1]

1. Det har med skallene å gjøre. Eksiterte elektroner hopper til høyere skall som ikke blir brukt i grunntilstanden.

 

2. Vanligvis valenselektronene, men også de andre kan eksiteres. Ett foton eksiterer bare ett elektron, men eventuell restenergi kan rase videre i form av fotoner og eksitere elektroner andre steder. Jeg tipper kan eksitere andre elektroner i samme atom/molekyl, men det er neppe noen regel om at det må gjøre det. Antagelig er sannsynligheten for det ganske liten. Dvs. at rest-fotonet sannsynligvis hopper videre til et annet atom og eksiterer et elektron der. Hvis det har energi nok.

[super0]

Hva er forskjellen på node og terminaler ? Det eneste jeg vet er at node er et punkt hvor 2 eller flere kretselementer møtes.

[bokstavkjeks]

Har en kule med masse m = 0,1 kg som henger i en stang med lengde l = 0,5 m. Kula roterer om en vertikal akse gjennom opphengningspunktet med rotasjonsperiode T. Har oppgitt formlene v = 2*pi*r/T, r = l*sin(theta), a = v^2/r og F = ma. Blir bedt om å finne vinkelen theta når T = 1s. Systemet er i likevekt, altså er summen av kreftene lik 0. Antar da at man bør bruke at sentripetalkraften og sentrifugalkraften er like og kan regne ut kraften som stanga utfører på kula utfra dette, men her stopper det.

[Crumpler]

Løst

Endret 26. januar 2012 av The Red Knight

[Zeph]

Kva er forskjellen på nuklidemasse m/u og masse per nukleon (m/A)/u.

 

I utgangspunktet ser det ut som nuklidemassen er masse per nukleon ganga med antal nukleon, men det går ikkje alltid opp.

 

For ²³⁵U blir det 235,04465 om eg multipliserer 235 med 1,00019, men nuklidemassen er 235,04392.

Endret 27. januar 2012 av Zeph

[maikenflowers]

Kva er forskjellen på nuklidemasse m/u og masse per nukleon (m/A)/u.

 

I utgangspunktet ser det ut som nuklidemassen er masse per nukleon ganga med antal nukleon, men det går ikkje alltid opp.

 

For ²³⁴U blir det 235,04465 om eg multipliserer 235 med 1,00019, men nuklidemassen er 235,04392.

 

Antagelsen din er korrekt. Husk på at heller ikke nuklidetabeller kan ta med uendelig mange sifre, så nuklidemassene og masse per nukleon er naturligvis avrundede verdier.

 

Forresten, når du har uran-234, må du multiplisere masse per nukleon med 234, ikke 235. Nuklidemassen for U-234 er for øvrig 234,04095, du har nok sett på U-235. Masse per nukleon for disse uranisotopene er for øvrig 1,00018 og 1,00019.

Endret 27. januar 2012 av maikenflowers

[Zeph]

Takk!

 

Det var U-235 eg såg på, men skreiv visst feil. I forhold til fasit i læreboka er det brukt tabellverdiar, då tar eg utgangspunkt i dei.

[martheee]

Har en oppgave jeg sitter litt fast på:

 

a) Det jeg tenker er at d*sinθ = (n-1/2)*λ siden det er bølgeminimum. θ vil vel være 90 grader siden R ligger på linje med P og Q?

d = 0,1 m.

Men er det noen måte jeg kan finne ut hvor langt unna R ligger? Eller trenger jeg ikke å finne det?

Går det an å gjøre:

n = 1 --> λ = d*sinθ / (n-1/2) = 0,20 m

n = 2 --> λ = 0,067 m

[Zeph]

Kva slags binding får ein på eit N₂O₄-molekyl? Korleis ser strukturen ut?

 

Fordelinga av elektrona gjekk ikkje heilt opp, så det er noko eg ikkje forstår her.

[Simen1]

Wikipedia og Wolfram alpha har noen illustrasjoner som viser både enkelt og dobbeltbindinger mellom N og O. Det virker som de doble og enkle bindingene kan bytte plass på samme måte som i benzen-ringer.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dinitrogen_tetroxide

http://www.wolframalpha.com/input/?i=N2O4

[sheherezade]

Man sier at trykket under vannflaten dobles for hver 10. meter nedover. Er det noen som vet om dette og vil gjelde for andre væsker?

[Simen1]

Man sier at trykket under vannflaten dobles for hver 10. meter nedover. Er det noen som vet om dette og vil gjelde for andre væsker?

Det er ikke riktig sitert. Trykket dobles bare de første 10 meterne. Trykket øker med ca 1 atmosfære for hver tiende meter. Ved overflaten er trykket som kjent ca 1 atmosfære. Ved 10 meters dyp er det 2 atmosfærers trykk, ved 20 meter er det 3, ved 30 meter er det 4 osv.

 

Uansett, dette henger sammen med egenvekta til vann. Andre væsker med samme egenvekt (1 kg/l) vil ha samme trykkøkning per tiende meter. Væsker som er lettere (f.eks olje) har noe lavere trykkøkning. Tyngre væsker vil ha større trykkøkning.