sheherezade Skrevet 6. januar 2012 Del Skrevet 6. januar 2012 Jeg er usikker på hvordan jeg skal gripe an denne oppgaven, så jeg hadde satt pris på eventuelle tips. Det dreier seg om ei kule som er hengt opp i ei snor, trekkes ut i vinkel og slippes. På sitt laveste punkt treffer kula en kasse som står på et bord. Oppgaven går på å regne ut det maksimale vinkelutslaget på snora(i forhold til loddlinja) når kula svinger tilbake etter å ha truffet kassen. Jeg kjenner massen til kula og kassen, farta til kula på sitt laveste punkt. I tillegg kjenner jeg snordraget og farten til kassen etter støtet, men det er vel neppe relevant i dette tilfellet. Lenke til kommentar
Henrik™ Skrevet 6. januar 2012 Del Skrevet 6. januar 2012 Farten til kassen trenger du, da du kan bruke den til å finne den kinetiske energien til kassen. Denne kinetiske energien må nemlig kassen ha fått av kulen. Hvor mye kinetisk energi kulen hadde før den traff kassen, er den samme som den potensielle energien den hadde før den ble sluppet (kassen står på null-nivået). Ta denne energien, trekk fra den kinetiske energien til kassen, og du har den totale energien til kulen etter støtet. Nå kan du beregne hvilken høyde kulen nå kan nå, og ved hjelp av geometri og trigonometri kan du finne vinkelen. Håper du skjønte dette, da jeg ikke har tid til å tegne det opp akkurat nå. Poenget er energibevarelse. Lenke til kommentar
El cartucho Skrevet 6. januar 2012 Del Skrevet 6. januar 2012 Jeg kjenner massen til kula og kassen, farta til kula på sitt laveste punkt. I tillegg kjenner jeg snordraget og farten til kassen etter støtet, men det er vel neppe relevant i dette tilfellet. Massene til kula og kassa, farten til kula i laveste punkt og farten til kassa (rett) etter støtet hjelper deg ganske mye:) Husker du bevaringsloven for bevegelsesmengde? Den samlede bevegelsmengden er lik før og etter et støt. Du kan bruke bevegelsesmengde til å finne farten til kula etter støtet, og da ser du kanskje hva du må gjøre videre? @Henrik: Jeg ville ikke brukt energiprinsippet fordi det ikke er noen opplysninger som indikererer at støtet er elastisk. Lenke til kommentar
sheherezade Skrevet 7. januar 2012 Del Skrevet 7. januar 2012 (endret) Skjønner. Tusen takk til begge to. Endret 7. januar 2012 av sheherezade Lenke til kommentar
zaqqoZeq Skrevet 8. januar 2012 Del Skrevet 8. januar 2012 Om et kasteapparat sender ut en kule med farten 4,17 m/s fra et bord med høyden 0,787 m og kula skal lande 2,31 m apparatet, hva vil da vinkelen kasteapparatet skyter med være? http://en.wikipedia.org/wiki/Trajectory_of_a_projectile#Angle_.CE.B8_required_to_hit_coordinate_.28x.2Cy.29 (finn koordinatet utifra på avstanden først) Får det ikke til å stemme når jeg går gjennom det og regner med Skal både y og g være negative? Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Er jeg fuckd hvis jeg tar fysikk i 2 klasse med kun P matte som bakrunn? Vil det være lurere og heller ta det i 3 etter ett år med S1 matte? Lenke til kommentar
Lycifero Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Det kommer nok helt an på hvor "lett" du tar matte og andre realfag. Personlig var det er stor fordel å ha hatt T-matte på VG1, da jeg ikke er av de som tar matte på strak arm, for å si det på den måten Men vil absolutt tro det er mulig å komme seg gjennom det, hvis du legger ned mye arbeid. Er vel spesielt derivasjon du vil få bruk for på FY1, i tillegg til litt algebra og likninger. Eventuelt kan du jo som du sier ta fysikk på VG3, etter et år med S-matte og mer lærdom innabords. Lenke til kommentar
Gnurk! Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Har et litt generelt spørsmål: hva nøyaktig er "strekkkraften i et tau/line/string etc" omtalt som T i min fysikk? Hva utarbeider jeg denne av og hvordan arbeider jeg me den? Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Det kommer nok helt an på hvor "lett" du tar matte og andre realfag. Personlig var det er stor fordel å ha hatt T-matte på VG1, da jeg ikke er av de som tar matte på strak arm, for å si det på den måten Men vil absolutt tro det er mulig å komme seg gjennom det, hvis du legger ned mye arbeid. Er vel spesielt derivasjon du vil få bruk for på FY1, i tillegg til litt algebra og likninger. Eventuelt kan du jo som du sier ta fysikk på VG3, etter et år med S-matte og mer lærdom innabords. Takk for svar, føler det går bra med matte,og tipper jeg ligger på 5 , men det er som sagt p matte. Begge realfag lærerne jeg snakket med var negative til dette, fysikk læreren sa han i år ikke hadde noen i klassen sin som hadde hatt p matte og var til og med usikker på om det var lov, noe han måtte spørre en annen lærer om. Lenke til kommentar
Lycifero Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Det kommer nok helt an på hvor "lett" du tar matte og andre realfag. Personlig var det er stor fordel å ha hatt T-matte på VG1, da jeg ikke er av de som tar matte på strak arm, for å si det på den måten Men vil absolutt tro det er mulig å komme seg gjennom det, hvis du legger ned mye arbeid. Er vel spesielt derivasjon du vil få bruk for på FY1, i tillegg til litt algebra og likninger. Eventuelt kan du jo som du sier ta fysikk på VG3, etter et år med S-matte og mer lærdom innabords. Takk for svar, føler det går bra med matte,og tipper jeg ligger på 5 , men det er som sagt p matte. Begge realfag lærerne jeg snakket med var negative til dette, fysikk læreren sa han i år ikke hadde noen i klassen sin som hadde hatt p matte og var til og med usikker på om det var lov, noe han måtte spørre en annen lærer om. Da ville jeg nok ha hørt på lærerne og ventet ett år til med å ta fysikk. Bedre at du får fin flyt på pensum, enn at du må bruke mye tid på å lære noe som som de andre kan fra før. Eneste problemet med å vente ett år er at du eventuelt må gå med de på kullet under deg Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 (endret) Takk for svar, er klar over det, men det som bekymrer meg er at hun ene bio læreren jeg snakket med ikke viste om det ville være mulig å ta fys 1 i 3 Endret 9. januar 2012 av TheNarsissist Lenke til kommentar
Lycifero Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Tror nok ikke du skal være redd for det. Jeg går FY1 nå, og har flere tredje klassinger i min fysikkgruppe. I den andre gruppa er det tilsvarende, i tillegg til personer som gikk ut av VGS for flere år siden men som nå tar opp faget. Kan slenge ved at dette er ved Østfold VGS, men tror nok du skal kunne ha denne muligheten over hele landet Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Aha, går på VGS i østfold jeg og. Men sitter og ser på blokkskjema 11-12 nå og fys 1 står desværre ikke der. Ser ut som at jeg må finne på noe lurt.... Aha, går på VGS i østfold jeg og. Men sitter og ser på blokkskjema 11-12 nå og fys 1 står desværre ikke der. Ser ut som at jeg må finne på noe lurt.... Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Vannet i flaska blir jo den temperaturen vannet i handduken holder ( så lenge den er fuktig ) . men når vannet som er igjen begynner å bli varmt på grunn av at det er lite fuktighet igjen øker temperaturen over det hele. Er det noen som kan forteller meg sammenhengen mellom vekt og kraft ( newton meter ) . Hvor mange KG utgjør 3,5 Nm ? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Netwonmeter er ikke kraft, det er dreimoment. Vekt oppgis i fysisk sammenheng i Newton, ikke i kilo, det du snakker om er masse. Spøsmålet ditt er i prinsippet ikke besvarbart med inndataene du oppgir, men jeg antar du mener hvor mange kilogram 3,4 newton utgir. Formelen er Kraft (Newton) = masse (kg), * akselerasjon (ms^2), i jordas gravitasjonsfelt er akselerasjonen omtrent 10 m/s^2. Mao kan man avrunde det til Kraft/10 = masse. AtW Lenke til kommentar
Musematta Skrevet 9. januar 2012 Del Skrevet 9. januar 2012 Vekt oppgis i fysisk sammenheng i Newton, ikke i kilo, det du snakker om er masse. AtW Nei, tyngd oppgis i fysisk sammenhen i Newton, ikkje i vekt, det du snakker om er eit apparat til å måle tyngd med. Dersom du fjernar baderomsvekta frå badet, blir badet eit vektlaus rom. (Veit eg eigentleg ikkje burde pirke, men kunne ikkje dy meg.) Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 10. januar 2012 Del Skrevet 10. januar 2012 (endret) Netwonmeter er ikke kraft, det er dreimoment. Vekt oppgis i fysisk sammenheng i Newton, ikke i kilo, det du snakker om er masse. Spøsmålet ditt er i prinsippet ikke besvarbart med inndataene du oppgir, men jeg antar du mener hvor mange kilogram 3,4 newton utgir. Formelen er Kraft (Newton) = masse (kg), * akselerasjon (ms^2), i jordas gravitasjonsfelt er akselerasjonen omtrent 10 m/s^2. Mao kan man avrunde det til Kraft/10 = masse. AtW Spørsmålet er hvor mange kilo kraften til 3,5 NM utgjør , feks ved å løfte et lodd ? Hvor tungt ville dette loddet være når det henger i ro mens man måler 3,5 Nm ? De er ganske tydelig an må omforme enkelte av spørmålet noen ganger før man får det svaret man er ute etter Endret 10. januar 2012 av den andre elgen Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 10. januar 2012 Del Skrevet 10. januar 2012 (endret) Som sagt, kraft har ikke enheten newtonmeter, det har enheten newton OG jeg har forklart deg akkurat hvordan du skal regne om fra kraft (newton) til masse (kg) AtW Nei, tyngd oppgis i fysisk sammenhen i Newton, ikkje i vekt, det du snakker om er eit apparat til å måle tyngd med. Dersom du fjernar baderomsvekta frå badet, blir badet eit vektlaus rom. (Veit eg eigentleg ikkje burde pirke, men kunne ikkje dy meg.) Stemmer, det er helt greit å pirke, det er viktig å være presis når man snakker om fysikk, AtW Endret 10. januar 2012 av ATWindsor Lenke til kommentar
Inge Rognmo Skrevet 10. januar 2012 Del Skrevet 10. januar 2012 (endret) Spørsmålet er hvor mange kilo kraften til 3,5 NM utgjør , feks ved å løfte et lodd ? Hvor tungt ville dette loddet være når det henger i ro mens man måler 3,5 Nm ? Det kommer helt an på hvor lang vektarmen er. Et dreiemoment på 3,5Nm tilsvarer 3,5N, som, omtrentlig (1kg=9,81N, på jorda, vel å merke), tilsvarer 0,35kg/350gram på enden av en 1m lang arm. Halverer du armen dobler du vekta/krafta, og omvendt. Dobler du armen får du altså samme moment med halvparten så mye kraft, eksempelvis med en kort arm kontra en dobbelt så lang latmannsarm, f.eks. ved tiltrekking av hjulmutre. Forlenger du latmannsarmen med et rør oppnår du enda høyere moment med samme kraft. Endret 10. januar 2012 av Inge Rognmo Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 10. januar 2012 Del Skrevet 10. januar 2012 Spørsmålet er hvor mange kilo kraften til 3,5 NM utgjør , feks ved å løfte et lodd ? Hvor tungt ville dette loddet være når det henger i ro mens man måler 3,5 Nm ? Det kommer helt an på hvor lang vektarmen er. Et dreiemoment på 3,5Nm tilsvarer 3,5N, som, omtrentlig (1kg=9,81N, på jorda, vel å merke), tilsvarer 0,35kg/350gram på enden av en 1m lang arm. Halverer du armen dobler du vekta/krafta, og omvendt. Dobler du armen får du altså samme moment med halvparten så mye kraft, eksempelvis med en kort arm kontra en dobbelt så lang latmannsarm, f.eks. ved tiltrekking av hjulmutre. Forlenger du latmannsarmen med et rør oppnår du enda høyere moment med samme kraft. jeg kan si det på enda en annen måte. Det er altså en skrumaskin som er oppgitt til gi 3,5 Nm Hvis jeg plaser en sylinder i akslingen , surre en tråd rundt og henger et lodd i den andre enden så vil den altså klare å løfte et lodd på ca 1 kG . hvis jeg forstår de riktig ? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå