Den store fysikkassistansetråden

[Fanboi]

skal finne ut om et fagverk er statisk bestemt, og betingelsen/formelen kom jeg frem til at er 2k=s+r , altså 2*knutepunkt = staver + reaksjoner

lurer bare på hvordan jeg finner antall reaksjoner? har jo fasiten på denne oppgaven men skal kunne bruke det på eksamen og da. oppgaven ser sånn her ut http://imageshack.us/photo/my-images/827/opg2.jpg/

noen som har peil?

[Makri]

Trenger hjelp med en fysikkoppgave. Den lyder så her:

En kule har massen 10 g og ladningen -2,0*10^-7 C og henger i en lett, tynn tråd. Denne kulen blir plassert i et homogenisk, elektrisk felt mellom to loddrette plater. Her blir den hengende i ro med en vinkel på 20 grader mellom snora og loddlinjen. Regn ut feltstyrken. Jeg har virkelig ikke peiling. Skal ha prøve senere på dagen, og sliter virkelig med denne.

[Han Far]

Tegn hvordan kula henger, og tegn opp komponentkreftene. Du kan lett regne ut tyngdekraften på kula, og ved hjelp av tangens finner du kraften fra det elektriske feltet. Elektrisk kraft / gravitasjonskraft = tan(20 grader)

 

Når du har kraften F, plugger du bare det inn i F = qE og løser for E.

 

Er det en grei forklaring?

[Makri]

Tror det, blir det da:

tan(20)*(0,018 kg * 9,81 m/s^2)= 0,064

0,064/0,08=0,8 som er svaret?

[Han Far]

Tror det, blir det da:

tan(20)*(0,018 kg * 9,81 m/s^2)= 0,064 N

0,064/0,08=0,8 som er svaret?

 

Første linje er bra, men husk enhet. Andre linje er feil. Du må dele på ladningen til kula, altså 2.0*10^-7 C. Du får altså

 

0.064 N / 2.0*10^-7 C = 321 349 N/C = 321 kN/C

 

Jeg ser ikke hvor du fikk 0.08 fra, den skal egentlig ikke være der. Det er forresten viktig at du regner med enheter. Det er kjedelig, men det blir mye lettere for både deg selv og andre å skjønne hva du holder på med når du bruker dem. Uten enheter er fysikk bare matematikk, med enheter har det en betydning.

Endret 14. desember 2011 av Han Far

[Makri]

Ok, tusen takk. rotet inn 0,08 der fordi det kom fra en annen oppgave som er lik, men har med mål mellom platene. Tok med den av en eller annen grunn...

[masb]

Alltid begynn med tegning i fysikken. Gjør alt mye enklere

[Fanboi]

ingen tanker om statisk bestemthet?

[prohunter]

At det er statisk bestemt betyr bare at du ikke har flere ukjente krefter enn du kan løse med ligningene F_x=0 , F_y=0 , M=0

Fast innspent: Tre reaksjoner.

Fastlager: To reaksjoner.

Glidelager: Én reaksjon.

Se læreverk for andre typer opplagre.

 

I oppgaven skal du bare kontrollere at fagverket er statisk bestemt, du har jo egentlig allerede vist det i den første deloppgaven siden du klarte å løse den på vanlig måte.

[Fanboi]

fant ingenting ala oversikt om sånt i læreboken, idiotisk med amerikanske bøker, russisk foreleser og norske prøver.. får prøve å google litt. takk hunter:)

[US4]

Hey, kunne trengt litt hjelp til en oppgave fra en gammel prøve i F2. Vi har en liten prins som bor på en asteroide, hvor massen M=6,3*10^14 kg, og radius r=4 km. Han kaster en stein rett opp i luften med farten v_0=3,4 m/s. Hva blir den største høyden over bakken?

[wilsnow]

Sliter med følgende oppgave

 

En pendel består av metallkule med massen 10kg som henger i en vektløs snor på 1 meter. Til og begynne med holder vi kula i ro og slik at snora er horisontal og stram. Så slipper vi kula

 

a) Tegn kreftene som virker på kula. (noen som kan si noe om antall så klarer jeg og tegne selv

b) Hvilket arbeid utfører snordraget på denne bevegelsen? ( ettersom avstanden mellom kula og snorfeset er konstant hele tiden går jeg ut i fra at snordraget er 0?)

C)Hvor stor fart har kula i det øyeblikket den paserer det lavest punktet i banen. (her er jeg tom for ideer)

 

mvh

[Zeph]

a) Snordrag og tyngdekrafta.

 

b) Sidan snordraget står normalt på bevegelsen (sirkel), vil den ikkje utføre arbeid før kula er nått botn.

 

c) Ep = Ek

 

mgh = ½mv²

gh = ½v²

v² = 2gh

 

Du må anta at det ikkje verkar luftmotstand på kula.

[wilsnow]

takker

[Simen1]

En liten egenprodusert oppgave, jeg tenkte dere kunne få gruble på. Forholdsvis enkelt, men kanskje litt interessant?

 

En person bestemmer seg for å legge varmekabler i oppkjørselen og smelte all snø og is som kommer i løpet av vinteren. Oppkjørselen er 4x8 meter og det kommer 500 mm nedbør som snø i løpet av vintersesongen. Bare 30% av varmen kommer til nytte i form av smelting selv om det er en snøsensor som slår av varmekabelen når det ikke er snø der. De restende 70% er varmetap. Temperaturen kan antas å være 0 grader på snøen som smeltes og 0 grader på vannet som dreneres bort. kWh-prisen er 50 øre. Smeltevarmen til is finner dere i tabeller/google. Hva blir strømregningen per sesong for varmekablene?

Endret 14. desember 2011 av Simen1

[Han Far]

En liten egenprodusert oppgave, jeg tenkte dere kunne få gruble på. Forholdsvis enkelt, men kanskje litt interessant?

 

En person bestemmer seg for å legge varmekabler i oppkjørselen og smelte all snø og is som kommer i løpet av vinteren. Oppkjørselen er 4x8 meter og det kommer 500 mm nedbør som snø i løpet av vintersesongen. Bare 30% av varmen kommer til nytte i form av smelting selv om det er en snøsensor som slår av varmekabelen når det ikke er snø der. De restende 70% er varmetap. Temperaturen kan antas å være 0 grader på snøen som smeltes og 0 grader på vannet som dreneres bort. kWh-prisen er 50 øre. Smeltevarmen til is finner dere i tabeller/google. Hva blir strømregningen per sesong for varmekablene?

 

500 mm * 4m * 8m = 16m³

 

Antar altså 16 tonn snø som skal smeltes. Smeltevarmen for is er 334 kJ/kg, så vi trenger intet mindre enn 4.85 GJ = 1347 kWh

 

1347 kWh/0.3 * 0.5 kr/kWh = 2245 kr

 

Mesteparten av utgiften er nok å legge varmekabler.

[Simen1]

Takk for hjelpen/slavearbeidet. Jeg trengte det som sammenligningsgrunnlag for to andre varmeteknikker:

- Den ene minner litt om luft/vann varmepumpe og vannbåren varme.

- Den andre er basert på solfanger + vannbåren varme.

 

De to andre teknikkene trenger nok mindre kraft, men som du sier, investeringskostnaden blir nok ganske høy. Likevel kan det vise seg å bli prisgunstig sammenlignet med investering i snøfreser + drivstoff og vedlikehold. Eller sammenlignet med ørten kjipe timer med manuell måkking + påfølgende dusj og sofatid.

 

Men la meg presisere: Det er bare tankeeksperimenter.

Endret 15. desember 2011 av Simen1

[Han Far]

Lang hageslange fylt med frostvæske, en eller annen varmekilde og en pumpe?

[martheee]

http://home.online.no/~taninfo/undervisning/fysikk/2fy/2fy_testoppgaver/termofysikk.pdf

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre oppgave 2. Noen som kunne tenkte seg å forklare?

 

Edit: Har ikke lært noen formel for det, men kom på at en oppgave i oppgavesamlingen nevnte formelen W_gass=pΔV, så da tror jeg at jeg skal få den til!

Endret 15. desember 2011 av AnneMarthee

[Simen1]

Lang hageslange fylt med frostvæske, en eller annen varmekilde og en pumpe?

Ja, det må være frostvæske i systemet, men ikke nødvendigvis hageslange.

 

Varmekilden kan være solfanger eller bare en varmeutveksler mot luft. Det krever plussgrader og virker dermed bare noen dager nå og da i løpet av vinteren. Det kan likevel tine bort sålen av is som hoper seg opp. En slags aksellerert naturlig tining. Et annet tankeeksperiment er å putte en varmepumpe i mellom. Jo lavere temperaturdifferansen er jo mer effektiv blir en varmepumpe. Ved +1 'C i lufta og -1 i bakken tror jeg effektiviteten kan komme opp mot 10x. (luft/luft varmepumper i hus er litt mindre effektive enn luft/vann, likevel kan de komme opp mot ca 6,3x ved 13 'C temperaturdifferanse mellom ute og inne. En varmepumpe for snøtining vil altså være gunstig i kyststrøk der temperaturen ofte er rundt null om vinteren. Det er også da det snør mest og føret er glattest. Er det vesentlig kaldere vil behovet for smelting reduseres kraftig så det er neppe noen stor ulempe om systemet slår seg av når temperaturen, effektivitetsgraden og COP-faktoren synker.

Endret 15. desember 2011 av Simen1