Den store fysikkassistansetråden

[clfever]

 

Strømmene i greinledningene a, b, og c i strømkretsen er helt like. Ampermeteret viser

Hva viser de andre ampermetrene?

 

Sliter med oppgaven over.

Endret 8. mars 2009 av YNWA8

[2bb1]

Hvis A(3) viser 0,3 A, så vil det jo si at det går 0,3 A gjennom greinledning c.

 

Og hvor mye strøm går det da gjennom greinledning a og b, når strømmene i både a, b og c skal være lik?

[clfever]

Skal se på oppgaven over senere

 

Jo, jeg har lenge lurt på hva som er meningen med absolutt- og relativusikkerhet? Og feilprosent. Hvordan jeg jeg kommentere det?

[2bb1]

Det pisset der husket jeg at jeg fikk feil på da jeg hadde prøve i det (absolutt og relativ usikkerhet). Så for meg at det ikke var viktig. Så der kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.

 

Ang. din forrige oppgave: jeg kan hjelpe deg mer med oppgaven, men tenkte å bare si litt til og begynne med for å se om du klarte resten selv.

[Ninyë]

Hei! Står fast på en oppgave (B-4.2) om gravitasjon i Fysikk 2. Noen som kan hjelpe? (:

 

"Et romskip befinner seg i gravitasjonsfeltene fra jorda og fra månen"

 

a) På sentrallinjen mellom jordsenteret og månesenteret passerer romskipet et punkt der det har akselerasjonen nul. Rakettmotorene er ikke i gang. Hvor langt fra jord senteret ligger dette punket?

 

b) Romskipet fortsetter mot månen, bremser ned og 'parkerer' for en tid i en sirkulær bane om månen med radius 1,85 '10^6 m. Hvilken omløpstid har romskipet om månen? (se bortifra grav.kraft. fra jorda).

[Frexxia]

Hei! Står fast på en oppgave (B-4.2) om gravitasjon i Fysikk 2. Noen som kan hjelpe? (:

 

"Et romskip befinner seg i gravitasjonsfeltene fra jorda og fra månen"

 

a) På sentrallinjen mellom jordsenteret og månesenteret passerer romskipet et punkt der det har akselerasjonen nul. Rakettmotorene er ikke i gang. Hvor langt fra jord senteret ligger dette punket?

 

b) Romskipet fortsetter mot månen, bremser ned og 'parkerer' for en tid i en sirkulær bane om månen med radius 1,85 '10^6 m. Hvilken omløpstid har romskipet om månen? (se bortifra grav.kraft. fra jorda).

a) Når summen av kreftene på romskipet fra jorda og fra fra månen på romskipet er lik 0 (Newtons første lov). Sett kraftuttrykkene fra jorda og fra månen lik hverandre, sett r lik avstand til jorda og (3,84*10^8 m - r) som avstanden fra månen. 3,84*10^8 er månenes middelavstand til jorda. Da skal du få kun én ukjent, avstanden r til jordsenteret.

 

b) Bruk F=ma, hvor hvor T er omløpstiden til romskipet

 

edit: skriveleif i første setning

Endret 10. mars 2009 av Frexxia

[Ninyë]

Hei! Står fast på en oppgave (B-4.2) om gravitasjon i Fysikk 2. Noen som kan hjelpe? (:

 

"Et romskip befinner seg i gravitasjonsfeltene fra jorda og fra månen"

 

a) På sentrallinjen mellom jordsenteret og månesenteret passerer romskipet et punkt der det har akselerasjonen nul. Rakettmotorene er ikke i gang. Hvor langt fra jord senteret ligger dette punket?

 

b) Romskipet fortsetter mot månen, bremser ned og 'parkerer' for en tid i en sirkulær bane om månen med radius 1,85 '10^6 m. Hvilken omløpstid har romskipet om månen? (se bortifra grav.kraft. fra jorda).

a) Når summen av kreftene på romskipet fra jorda og fra fra månen på romskipet er lik 0 (Newtons første lov). Sett kraftuttrykkene fra jorda og fra månen lik hverandre, sett r lik avstand til jorda og (3,84*10^8 m - r) som avstanden fra månen. 3,84*10^8 er månenes middelavstand til jorda. Da skal du få kun én ukjent, avstanden r til jordsenteret.

 

b) Bruk F=ma, hvor hvor T er omløpstiden til romskipet

 

edit: skriveleif i første setning

 

Hm, jeg får r til å bli -1,89*10^11 og det stemmer ikke i det hele tatt! Hvor har jeg gjort feil? (og jeg som synes det var så god forklaring):

mas-jord = mas-måne

5.97*10^24*9,81*3.84^8 = 7,35*10^22 * 1,62 *(3.84*10^8 - r)

2,25*10^34 = 4,57*10^31 - 1,19*10^23 *r

[Frexxia]

Kaller jordmassen J, månemassen Ma, avstanden fra månen til jorda a og avstanden fra jorda til romskipet r.

Den første løsningen må forkastes fordi r>a, svaret er derfor

[Ballus]

Batteriet i et vanlig armbåndsur kan levere 170 mAh ved 1,5 V. Finn effekten uret trenger når du antar at batteriet varer i ett år før det går tomt.

 

Gi svaret i watt og i joule pr. døgn.

 

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal gå fram her?

[GeO]

Batteriet i et vanlig armbåndsur kan levere 170 mAh ved 1,5 V. Finn effekten uret trenger når du antar at batteriet varer i ett år før det går tomt.

 

Gi svaret i watt og i joule pr. døgn.

 

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal gå fram her?

Du har at q = I·t, der q er ladning (gitt: 170 mAh = 170·0,001·3600 As) og t er tid (gitt: ett år = 365·24·3600 s). Da kan du finne strømmen I. Effekten blir P = I·V, der V er spenningen (gitt: 1,5 V). Sett inn tall og regn ut

 

W er J/s, og det er 24·3600 s i ett døgn.

[gor]

Noen som kan hjelpe meg med den her oppgaven?

Trenger den til Imorgen

 

 

[Imaginary]

Oppgave a): Her har vi energibevarelse. Siden de er koblet i system (og er like tunge), må de også ha like stor kinetisk energi.

 

Oppgave b): Nesten helt samme som i a), men nå må også rotasjonsenergien til trinsa tas med. Som du ser av svaret nedenfor, blir farten mindre enn i a), noe den bør bli fordi en del energi forsvinner i trinsa. Treghetsmomentet antas kjent.

 

Oppdatering: Den potensielle energien som frigjøres fra kloss B bidrar både til kinetisk energi for begge klossene og økt potensiell energi på kloss A (samt rotasjonsenergi i trinsa i oppgave b)).

Endret 12. mars 2009 av Fredrikern

[gor]

^Takk for hjelpen

[aspic]

Kva bok er det du bruker gor?

 

Eg antar at dette er fysikk på universitetsnivå, og på side 307 i boka "Physics for Scientists and Engineers" (av Tipler og Mosca) er det eit heftig bra eksempel på noko liknande.

[gor]

^ Young and Freedman

Sears and Zemansky's

University Physics

[Jotun]

Nok av eksempler i den boka du bruker også. Gode er de også

[clfever]

Hei!

Er strømmen I bevart i den ytre krets, stemmer det? Stemmer det at elektronene er alltid bevart men energien til elektronene mister energi? I så fall hvorfor er da strømmen i den ytre krets bevart?

Endret 14. mars 2009 av YNWA8

[clfever]

Ingen her som kan bekrefte det, eller?

[clfever]

Hvorfor er det slik at komponenter som er koblet i serie, så er strømmen gjennom en av komponene den samme som i resten av kretsen? Hva om to av komponene er koblet i parallell?

 

Jeg gjentar spørsmålet mitt igjen: Er det slik at strømmen er bevart i den ytre krets?

 

Takker for svar.

[Jotun]

Hvorfor er det slik at komponenter som er koblet i serie, så er strømmen gjennom en av komponene den samme som i resten av kretsen?

 

 

Fordi: strømmen velger minste motstandsvei. Og når man har seriekobling har strømmen kun en vei å gå. Ergo er strømmen den samme gjennom alle komponentene...

 

 

 

Du stiller noen veldig rare spm...