Den store fysikkassistansetråden

[Frexxia]

b)

utfører ikke noe arbeid da den står vinkelrett på fartsretningen.

 

Mot bevegelsen og fra bevegelsen betyr det samme :=)

Endret 5. mars 2009 av cyclo
unødvendig quote

[2bb1]

b) Del F opp i en X-komponent og en Y-komponent. Bruk deretter sinus/cosinus til å finne X- og Y-komponenten. For å finne disse trenger du en vinkel og størrelsen på F (du har fått oppgitt begge).

 

c) Klarer ikke helt å lese tekste, men er det 10 m? W(arbeid) = F*s*cos(vinkelen).

 

d) Nei, friksjonskraften går motsatt vei av bevegelsen. Det er jo denne kassen som evt. vil stanse kassen om X-komponenten av F blir for liten.

[clfever]

Hei, Jeg sliter med oppgave b) og c).

På oppgave d) så står det at friksjonskraften er rettet mot bevegelsen, er den ikke rettet fra bevegelsen?

b)

utfører ikke noe arbeid da den står vinkelrett på fartsretningen.

 

Mot bevegelsen og fra bevegelsen betyr det samme :=)

 

Hmmm, det hadde vært fint med tegning her

[2bb1]

YNWA8: Prøv å se hvilke vinkler og verdier han har brukt i regnestykkene sine. X-komponenten er den komponenten av F som går i X-retning (vannrett). Y-komponenten er komponenten av F i vertikal retning.

[clfever]

Jo jeg forstod det nå, takk. Men oppgave c), hvorfor er vinkelen mellom kraftretningen og fartsretningen for lik 35 grader? Er den ikke lik 0? For jeg ser ut i fra regnestykkene at du ganget kraftkomponenten med strekningen 10m. Er bare litt usikker her.

[2bb1]

F(x) er ikke lik 600N. F(x) = 600*cos(35) = 491,5 N.

 

W(x) = F(x)*s = 491,5*10 = 4915 J = 4,92 kJ.

[clfever]

Det skjønner jeg jo. Men da ville jo i så fall ?

Endret 4. mars 2009 av YNWA8

[Frexxia]

Jo jeg forstod det nå, takk. Men oppgave c), hvorfor er vinkelen mellom kraftretningen og fartsretningen for slik at vi kan droppe å ta den med. Det at jeg har tatt med stammer fra at jeg jeg brukte og vinkelen, istedenfor å sette inn verdien for jeg fant tidligere. Om man velger å gjøre det ene eller det andre har egentlig ikke noe å si.

 

Jeg kunne like godt regnet det slik:

gjør ikke noe arbeid fordi den står vinkelrett på fartsretningen

Endret 4. mars 2009 av Frexxia

[clfever]

Ok, jeg tror jeg har forstått det. Takk

[2bb1]

Y-komponenten er ikke stor nok til å overvinne tyngden til legemet (noe vi vet siden den ikke beveger seg opp fra bakken). Derfor vil arbeidet i Y-retning være lik 0. Kraften i Y-retning derimot er eksisterende, men den er altså ikke stor nok til å utføre et arbeid.

[clfever]

 

Figuren over viser en seriekrets med en spenningskilde , to lamper og , motor M og en motstandstråd R. Motstandstråden og Lampe er koblet i parallell. Spenningsmåler/voltmeter i kretsen viser at polspenningen er , at spenningen over motstandstråden er , og at spenningen over motren er . Hva er spenningen over de to lampene.

 

Er det slik at i en parallellkobling har alle greinene samme spenning, betyr det da at lampen i parallellkoblingen har samme spenning over seg som motstandstråden? Altså . Er den spenningen over hele parallellkoblingen lik 10V eller 5V? Er usikker her.

Endret 6. mars 2009 av YNWA8

[2bb1]

Spenningen U i parallellkoblingen er lik for motstanden og lampen ja.

U(L2) = 5V

U® = 5V

U(m) = 8V

U(L1) = 24-5-8 = 11V

 

Som du ser har jeg bare trekt fra 5V fra parallellkoblingen. Dette fordi parallellkoblingen KUN tar 5V av hovedspenningen, om jeg husker korrekt. Så selv om det er 5V over hver av elementene i parallellkoblingen, så vil altså parallellkoblingen til sammen ikke trekke mer enn nettopp 5V.

 

Husker ikke alt fra elektronikkdelen av andreårs-fysikken, men synes det er kjempekjekt, så spør i vei.

Endret 6. mars 2009 av 2bb1

[clfever]

Hehe, takk for hjelpen

[clfever]

 

Hei igjen!

Jeg sliter ikke med oppgavene over, men å forstå hvorfor det er slik.

I oppgave 11.11 viser en strømkrets der L er en lampe og M en motor. Er Ampermeteret lik da de er i samme ledning?

Ifølge Kirchoffs 1.lov som sier at summen av alle strømmene inn i et forgreningspunkt er lik alle strømmene ut fra et forgreningspunkt. Betyr det da at elektriske strømmen til til er lik summen av ?

 

11.12

Hvilke betingelser bør jeg vite for å løse oppgaven?

[2bb1]

Var veldig vanskelig å tyde hva som sto på oppg. 11.11, men forutsatt av at jeg har sett riktig:

 

A(4) = 0,5 A

A(3) = 0,35 A

 

Du ser at all strømmen i kretsen går først gjennom A(1). Det vil si at dette er totalstrøm i kretsen. Hvor går denne strømmen videre? Jo, til A(4) og A(3). Så for å finne ut hvor mye strøm som går gjennom A(1), og som igjen vil si hvor mye strøm som er i kretsen totalt, er det bare å plusse sammen A(4) og A(3).

 

A(1) = 0,5 + 0,35 = 0,85 A.

 

 

På oppg. 11.12:

For at L(3) skal være den eneste som lyser, må det være den eneste lampen som inngår i en kontinuerlig krets. Da må nr. 2 og 4 være lukket, og nr. 1 og 3 åpen.

 

Lukket = går strøm gjennom.

Åpen = går ikke strøm gjennom.

Endret 8. mars 2009 av 2bb1

[clfever]

11.11

Min feil: P Har forøvrig lastet opp et nytt bilde som er tydeligere. Hvis jeg nå tenker riktig så er strømretningen definert fra plus pol til minus pol? Betyr ikke det da at all strømmen i kreten går først gjennom A(2) = A(4) og A(3)? Og det er som du har sagt totalstrømmen i kretsen i følge kirchoffs første lov? Kirchhoffs første lov sier at all strømmen inn mot et forgreningspunkt er lik all strøm ut fra et forgreningspunt.

 

A(1) = A(2) + A(3) = 0,5A + 0,35A = 0,85A.

 

Grunnen til at Ampermeteren 4 og 3 har samme verdi er fordi de er i samme kretsgrein?

 

 

11.12

Så strømmen vil altså gå igjennom Lampen hvis bryteren 3 og 1 er åpen og bryteren 2 og 4 lukket? Hvis bryteren er åpen vil det altså ikke gå strøm igjennom henholdvis ?

 

Tusen takk for hjelpen

[2bb1]

11.11:

Strømmen går vel fra minus til pluss ...? PS: Fysikalst strøm og "klassisk" strøm går motsatt vei, så her må jeg nesten få vite hva som står i boken din (da jeg ikke husker hvilken vei det gikk i "klassisk" elektrisitet ).

 

Fra A(4) til A(2) så er det ingen "sideveier" hvor strøm kan "forsvinne". Derfor vil strømverdien i A(4) være lik den i A(2).

 

11.12:

Såfremt det går strøm gjennom 2 og 4 vil lampe L(3) alltid lyse, uavhengig om 1 og 2 er lukket eller ei. Men for at bare L(3) skal lyse, så må du altså sørge for at de andre lampene ikke inngår i en lukket krets.

[GeO]

11.11:

Strømmen går vel fra minus til pluss ...? PS: Fysikalst strøm og "klassisk" strøm går motsatt vei, så her må jeg nesten få vite hva som står i boken din (da jeg ikke husker hvilken vei det gikk i "klassisk" elektrisitet ).

Strømretningen er fra pluss til minus, per definisjon. Det som egentlig skjer er som du antyder at (negative) elektroner går fra minus til pluss, men det tilsvarer jo at positive ladninger går fra pluss til minus, så det er egentlig ingen problemer med å definere det slik.

[2bb1]

Okok.

 

YNWA8: På 11.11 så er hovedstrømmen lik A(2)+A(3) slik du sier, ja - som blir 0,85 A.

[aspic]

Eg slit litt med trykk, oppdrift og potensiell energi:

 

En ball med masse m = 0.20 kg og radius r = 0.15 m har høyden z over ei vannflate. Tettheten til vann er 1000 kg / m³, og tyngdens akselerasjon er 9.81 m/s². La nullpunktet for ballens potensielle energi U være vannflata, altså U(z = 0) = 0. Plott ballens potensielle energi som funksjon av høyden z i intervallet z = -2.00m (dvs. under vann) til z = 10.0 m. (Neglisjer komplikasjoner med delvis neddykket ball, dvs. for –r < z < r).

 

Uttrykket for potensiell energi når ballen er over vatnet er jo relativt trivielt, men det er uttrykket for energien når ballen er under vatnet eg slit med. Eg har jo alle formlane trur eg, men får aldri noko "logisk"-uttrykk, med noko lunde normale verdiar.