Den store fysikkassistansetråden

Gebby · 25. mai 2011

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør her hvis du selv "vet" hvordan det fungerer? Tegningen din er en prinsipptegning av hvordan man kan lage elektrisk energi ut av varme. Jeg vet jo ikke hva slags fag læreren din brukte tegningen i, men du tar jo feil når du påstår at man trenger en anretning som "holder på trykket", hva enn det skulle bety.

vZ · 25. mai 2011

Hei!

Trenger hjelp med en oppgave. Jobber med Bohr's atommodell og oppgaven er slik:

Hvor mye energi frigjøres når atomet hopper fra E3 til E2?

Etot = E3 - E2 = -0,24x10^-18 - (-0,55x10^-18) = 0,31x10^-18 Joule

E = H x C / Landa

E - Energinivå

H - plancks konstant (6,63x10^-34)

C - Lysets hastighet (3,0x10^8)

Landa = 6,63x10^-34 x 3,0x10^8 / 0,31x10^-18 = 6,4x10^-7 m.

Når jeg regner siste regnestykke, blir svaret mitt 6,41x10^-34.

Gjør jeg noe feil?

EDIT: Løst. Trykket på feil på kalkulatur!

Endret 25. mai 2011 av vZ

ole_marius · 25. mai 2011

E = E₃- E₂

E = B ( -(1/3^2) -(- 1/2^2 )

B konstanten er 2,18*10^(18)

javanuben · 25. mai 2011

I mangel på hjelpetråd i elektronikk poster jeg denne her:

Når jeg skal finne Theveninmotstanden skal strømkilder erstattes med et brudd, mens spenningskilder skal "fjernes". Kan jeg da ignorere R6 fordi det ikke vil gå strøm igjennom den når spenningskilden blir fjernet? Eller må jeg likevel regne med R6 når jeg skal finne Theveninmotstanden? (Se figurene under)

OpAmp · 25. mai 2011

Du ser bort i fra R6 når du regner.

geir__hk · 25. mai 2011

Jeg vet jo ikke hva slags fag læreren din brukte tegningen i, men du tar jo feil når du påstår at man trenger en anretning som "holder på trykket", hva enn det skulle bety.

Om du mener jeg tar feil så bør du i det minste kunne begrunne det.

javanuben · 25. mai 2011

Takk for svar, Kam!

Jeg har to kretsoppgaver til som jeg håper noen kan hjelpe meg med:

1)

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få 35V her (jeg får 30V). Fint om noen kan fortelle meg hva jeg gjør galt.

Utregning (sløyfer benevningen):

Finner først strømmen:

$p><p>i_{x} = \frac{v_{x}}{10} = \frac{2}{30}v_{s}$

Mulig følgende er feil, men det virker logisk for meg:

$p><p>15 = 5 \cdot \frac{1}{10} v_{s} \Rightarrow v_{s} = 30V$

2)

Her trodde jeg at målet var å få tidskonstanten = RC så liten som mulig, men hvorfor skal vi da ikke gjøre C så liten som mulig?

OpAmp · 25. mai 2011

Jeg ville prøvd å løse den med maskestrøm jeg, men har ikke sjekka om det fører frem.

Blir i såfall en supermaske.

spilloholiker · 25. mai 2011

Kjernefysikkrelatert spørsmål:

Veier atomet mer enn de frie partiklene atomet er bygd opp av? In that case, hvorfor/hvorfor ikke?

F.eks.

Lithium består av:

3 protoner

3 nøytoner

3 elektroner.

Vil disse frie partiklene tilsammen veie mer enn lithium atomet? Hva er grunnen for dette?

javanuben · 26. mai 2011

Jeg ville prøvd å løse den med maskestrøm jeg, men har ikke sjekka om det fører frem.

Blir i såfall en supermaske.

Nå er faktisk ikke maskestrømmetoden pensum, så jeg vil gjerne se om jeg får løst den på en annen måte.

Men er antagelsen min riktig i utregningen over; $chart?cht=tx&chl= i_y = i_x + \frac{1}{2} i_x = \frac{3}{2} i_x$ ?

Henrik™ · 26. mai 2011

Kjernefysikkrelatert spørsmål:

Veier atomet mer enn de frie partiklene atomet er bygd opp av? In that case, hvorfor/hvorfor ikke?

F.eks.

Lithium består av:

3 protoner

3 nøytoner

3 elektroner.

Vil disse frie partiklene tilsammen veie mer enn lithium atomet? Hva er grunnen for dette?

Om atomet veier mer enn de frie partiklene kommer an på. I tilfellet med lithium, veier atomet mindre enn de frie partiklene. Det kommer av at det frigjøres energi når Lithium fusjoneres. Med feks. uran er det omvendt - der veier kjernen mer enn de frie partiklene. Så når uran fisjonerer, frigjøres det energi tilsvarende masseforskjellen.

Btw, vi ser her bort fra elektronene. de veier tusen ganger mindre enn protonene og nøytronene.

Ceburger · 26. mai 2011

Kjernefysikkrelatert spørsmål:

Veier atomet mer enn de frie partiklene atomet er bygd opp av? In that case, hvorfor/hvorfor ikke?

F.eks.

Lithium består av:

3 protoner

3 nøytoner

3 elektroner.

Vil disse frie partiklene tilsammen veie mer enn lithium atomet? Hva er grunnen for dette?

Om atomet veier mer enn de frie partiklene kommer an på. I tilfellet med lithium, veier atomet mindre enn de frie partiklene. Det kommer av at det frigjøres energi når Lithium fusjoneres. Med feks. uran er det omvendt - der veier kjernen mer enn de frie partiklene. Så når uran fisjonerer, frigjøres det energi tilsvarende masseforskjellen.

Btw, vi ser her bort fra elektronene. de veier tusen ganger mindre enn protonene og nøytronene.

Dette er feil (noe av det ).

Et bundet system av partikkler veier alltid mindre enn de frie partikklene. Med frie partikler mener jeg at protonene, nøytronene og elektronene er uendelig langt fra hverandre og ikke kan vekselvirke.

Grunnen til at sammensatte systemer veier mindre er fordi det "låst energi" i bindingen. Og energi kan relaters til masse ved den berømte ligningen E = mc**2 => m = E/c**2. Derfor må noe av massen til de frie partiklene "lånes" av det felles systemet for å holde det bundet. Dette er vertfall en fin måte å tenke på. I realiteten er det litt mer kompliser og har med energi som er lagret i felt, og hvor mye energi det koster eller blir vunnet på å sette sammen eller bryte op systemet.

Litt enkel matte som illustrer det

Massen til en atomkjerne med Z protoner og N nøytroner er gitt ved.

M(A,Z) = Z*mp + N*mn - B(A,Z)/c**2

Her er mp og mn proton og nøytron massene når de er frie.

B(A,Z) er bindingsenergien som er lagret i systemet, og c**2 er lyshastigheten i andre.

hviss man ser på masse differansen mellom frie partikler og bundet system er det

Z*mp + N*mn - M(A,Z)

Z*mp + N*mn - Z*mp - Z*mn + B(A,Z) / c**2 = B(A,Z) /c**2 > 0

alltid.

Grunnen til at fusjon fungerer fra lette -> tunge kjerner, mens fisjon fungerer fra tunge -> lette kjerner er at bindingsenergien B(A,Z) varier ulinært som funksjon av A. Og elementet Jern er det som has maksimal bindingsenergi. Det betyr i praksis at jern er "mest lettere" per nukleon A enn sine frie partikler. Derfor kan noen prosesser frigi energi ved spalting, mens andre ved sammensmelting. Uran veier mer enn fisjonsfragmentene (som er tunge atomkjerner), uran veier ikke mer enn de frie protonene og nøytronene. Alle kjernefysiske prossesser som frigir energi er grunnet differansene i bindingsnergien.

Mine formler og argumentasjon ser bortifra elektronene, men det samme gjelder for elektronene også. Men man pleier å se bortifra dem fordi de veier så lite iforhold til protonene og nøytronene.

(Ca en faktor 2000 i forsjell)

Endret 26. mai 2011 av Ceburger

OpAmp · 26. mai 2011

Nå er faktisk ikke maskestrømmetoden pensum, så jeg vil gjerne se om jeg får løst den på en annen måte.

Men er antagelsen min riktig i utregningen over; $chart?cht=tx&chl= i_y = i_x + \frac{1}{2} i_x = \frac{3}{2} i_x$ ?

Stemmer det

javanuben · 26. mai 2011

Da er jeg tom for ideer. Noen som ser hva jeg gjør galt på den? Og evt. noen som kan forklare meg den andre:

Her trodde jeg at målet var å få tidskonstanten = RC så liten som mulig, men hvorfor skal vi da ikke gjøre C så liten som mulig?

Yumekui · 26. mai 2011

Hvor mange (X, Y) posisjoner trenger jeg om jeg ønsker å finne verdier for v og g? Id est, ved hvor mange ulike vinkler må jeg undersøke posisjon X og Y relativ til utskytningspunkt for å kunne finne en verdi for v og g?

(Luftmotstand er det ikke, og v og g er konstante).

I så fall, hvordan går jeg frem for å finne verdier for v og g etter at jeg har et visst antall verdier for (X, Y) ved tilsvarende vinkler, med muligheten for at verdiene (X, Y) har en viss usikkerhet? (Elektroniske kalkulatorer som TI-nspire sliter med løsning av likningsett på vanlig måte om en ikke har sirlig nøyaktige verdier).

Forøvrig er formelen for utskytningsvinklene gitt ved fart, tyngdeakselerasjon, relativ posisjon X og relativ posisjon Y $c14d095c7d480ca398e25c01a53ed7be.png$

Verdiene for både vinkel og posisjoner kan ha små avvik, dog ikke store nok til at de gir et signifikant utslag annet enn problematikk ved hvordan jeg skal løse for g og v.

Endret 26. mai 2011 av Nyah

fomlen · 28. mai 2011

Hei, må levere en fysikkrapport, men har mistet notatene. Øvelse 4.201 i "Rom Stoff Tid": Plackkonstanten.

Noen som har en rapport om plackkonstanten?

Yumekui · 28. mai 2011

Hei, må levere en fysikkrapport, men har mistet notatene. Øvelse 4.201 i "Rom Stoff Tid": Plackkonstanten.

Noen som har en rapport om plackkonstanten?

Du kan få bølgelengde for hver av diodene i dioderekken med tilhørende målte spenning fra da jeg gjennomførte forsøket:

Bølgelengde (nanometer) -- Spenning (volt)

632 -- 0,3237

621 -- 0,3438

611 -- 0,373

590 -- 0,463

570 -- 0,548

565 -- 0,561

522 -- 0,727

430 -- 1,116

Du bør så lage en regresjonsgraf med frekvens (c/λ) på førsteaksen og spenning (volt) på andreaksen. Merk at bølgelengden i c/λ må være i meter og ikke nanometer.

Stigningstallet til grafen multiplisert med elementærladningen (1,6*10^(-19)) bør da bli tilnærmet planckkonstanten.

fomlen · 28. mai 2011

Fantastisk, tusen takk

Endret 28. mai 2011 av fomlen

Yumekui · 28. mai 2011

Hvorfor er dette en lovlig reaksjon?

Jeg forstår ikke hva som er bevart her.

masb · 28. mai 2011

Energien

Den store fysikkassistansetråden

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer