Den store fysikkassistansetråden

[Gebby]

Spørs vel helt om W og T er vektorer eller om de er størrelsene på kreftene. Spørs forsåvidt også på hvilken retning som er satt som positiv.

 

Hvis det er vektorer ville jeg svart C. Hvis ikke ville jeg svart D.

[spilloholiker]

En 10 liters bøtte med vann med høy temperatur står på bakkenivå. En annen bøtte med temperert vann (dvs lik temp til omgivelsen) befinner seg høyt over bakkenivå.

 

Diskuter påstanden: Bøtten (med vann) høyt over bakkenivå har større energikvalitet enn bøtten (med vann) på bakken.

 

 

 

Hva ville dere svart på en sånn oppgave?

 

Det er jo åpenbart at den som er høyt over bakken har høyere energikvalitet fordi den har mer mekanisk energi og mekanisk energi er høyverdig energi.

 

Men hva har temperatur med saken å gjøre? Er det bedre med høy temperatur siden molekylene da beveger seg raskere? Eller blir energien mindreverdig da fordi termisk energi er lavverdig?

[Gebby]

Bøtta med varmt vann har høyere indre energi enn den andre, og indre energi er lavverdig.

 

Bøtta over bakken har høyere potensiell energi / stillingsenergi, som er høyverdig.

 

Jeg regner med oppgaven vil at man skal påpeke at temperatur og bevegelse egentlig er det samme, sånn at man "skulle tro" at begge har like høy energikvalitet, men at bevegelse på makronivå er lettere å utnytte og dermed har høyere verdi.

[Simen1]

Det er en diskuter-oppgave så du skal ikke frem til noe svar, men drøfte ulike sider av saken. Noe du er godt i gang med.

 

Ellers så synes jeg hele konseptet med verdighet av energiformer er et knustig fenomen. Det handler først og fremst om virkningssgrad ved konvertering til andre energiformer, noe som vil variere med svært mange ulike faktorer. "verdigheten" er ikke avhengig av tilgjengelig mengde eller prisen på den i verdensmarkedet, hvor transporttabel energiformen er eller miljøperspektivet. Verdighetsnivået er etter min mening mer villedende enn en veiledende.

Endret 23. mai 2011 av Simen1

[spilloholiker]

Takk for svar.

 

 

 

 

Når en snøbrettkjører kjører ned en bakke, vil G (gravitasjon) og N (normalkraft) være like store? Hvis man ser bort i fra friksjon.

 

 

Jeg tenker at G vil være større enn N siden han beveger seg nedover? Men det kan også være at de er like store, og han beveger seg nedover fordi kreftene ikke er motsatt rettet. (G er rett ned, mens N vil være normalt med bakken)

[Alex Moran]

N er lik komponenten til G som står vinkelrett på fartsretningen, altså er G > N.

[Gebby]

Eksamen i elmag i morgen, også klarer jeg ikke enkle kretsoppgaver

 

Skal finne I. Hjelp please?

[Jaffe]

Finn totalresistansen til den nedre grenen i den "ytre" parallellkoblingen. Da kan du finne hvor mye strøm det går gjennom denne grenen. Deretter vet du at halvparten av denne strømmen må gå gjennom det avmerkede punktet.

 

EDIT: Da er vi to, forresten. Jeg er spent på hvordan eksamen blir. Det er såvidt jeg har forstått den første Mikkelsen lager i faget?

Endret 23. mai 2011 av Jaffe

[Gebby]

Aha, ser logikken nå ja. Takk!

 

Første han lager ja, så vet ikke helt hva jeg skal tolke av "Det er faglærer som utarbeider eksamensoppgaver, og hver lærer har sin stil. Ta dette ad notam når tidligere eksamensoppgaver regnes." som står på nettsiden. Føler jeg har grei kontroll på de Støveng har kokt sammen, så håper vel egentlig han bare lager en helt identisk

[spilloholiker]

En partikkel beveger seg fra langs en rett linje. Den starter fra ro og er påvirket av en kraftsum ∑F som varierer med veilengden s slik figuren viser.

 

Regn ut partikkelens kinetiske energi når den har beveget seg

 

a) s=2,0m FASITSVAR: 6,0 J

b) s=5,0m FASITSVAR: 18 J

c) s=6,0m FASITSVAR: 18 J

 

 

 

Dette skjønte jeg lite av. Jeg fikk riktig svar på a. Men på b) burde jo svaret blitt 20 J? siden W=F*s=4*5=20J

 

Og c)burde ifølge min metode blitt 0.

 

Halp????

Endret 23. mai 2011 av spilloholiker

[Jaffe]

Du tar ikke hensyn til at kraften forandrer seg. Du har allerede funnet ut at etter 2.0m har kraften gjort et arbeid på 3N * 2.0m = 6J. I b) spør de etter kinetisk energi etter 5.0m. Da vet du fra a) at kraften gjør et arbeid på 6J de første to meterene. Deretter er kraften 4N, og de neste 3.0m gjør den et arbeid 4N * 3.0m = 12J. Altså totalt arbeid 18J.

[spilloholiker]

Du tar ikke hensyn til at kraften forandrer seg. Du har allerede funnet ut at etter 2.0m har kraften gjort et arbeid på 3N * 2.0m = 6J. I b) spør de etter kinetisk energi etter 5.0m. Da vet du fra a) at kraften gjør et arbeid på 6J de første to meterene. Deretter er kraften 4N, og de neste 3.0m gjør den et arbeid 4N * 3.0m = 12J. Altså totalt arbeid 18J.

Oppklarte mye takk.

[spilloholiker]

På en tåkefylt dag kjører et ekspresstog med fart 108 km/h på en lang, rett strekning. Plutselig oppdager lokomotivføreren et godstog 300m lenger framme. Godstoget holder konstant fart 54 km/h i samme retning som ekspresstoget. Lokomotivføreren setter straks på bremsene som kan stanse ekspresstoget på 900m. Vi regner at akselerasjonen er konstant. Vis at togene ikke kolliderer. Finn den minste avstanden mellom togene. Gjør grafisk eller ved regning.

 

 

Jeg klarte å gjøre den grafisk, men har ingen anelse om hvordan den kan løses ved regning...

[Jaffe]

Du har fått oppgitt at bremsene er så sterke at de kan stanse toget på 900m hvis det kjører i 108km/h. Kjenner du en sammenheng/formel som binder sammen strekning, hastighet og akselerasjon? Når du har funnet akselerasjonen kan du finne hvor lang tid nedbremsingen tar. Da kan du også finne ut hvor langt godstoget har kjørt på samme tid, og sammenligne disse avstandene. Osv. osv. Har du noen ideer om hvordan du kan gå videre nå?

[AnomymBruker123]

Hei. Ikke direkte fysikk spørsmål, men fysikk dreier seg jo om å vri og vrenge på matteting Ser at det er aktive brukere inne her, og lurer på om dere kan hjelpe meg kjapt? Nærmer seg eksamen!

 

10 = (CH3COOH) / (CH3COO-) = ((0.020 mol + x * 0.500 mol/L) / 140 ml + x) / ((0.010 mol – x * 0.500 mol/L) / 140 mL + x)

 

Hvordan løser de denne med hensyn på X?

 

x skal bli 14.5

 

 

Takk for hjelp! ☺

[stjernen1991]

Utvid brøken med å gange inn 140+X i både teller og nevner. Da stryker du 140+X i nevner og teller. Deretter er det bare å "flytte" over nevner på andre siden av likhetstegnet. Løse med hensyn på X.

[geir__hk]

Jeg fikk fremsatt følgende forklaring på hvordan en dampmaskin (turbingenerator) fungerer. Se tegning.

 

Jeg protesterte på dette pga jeg mener det ikke kan oppstå vesentlig trykkforskjell på den ene siden av generatoren i forhold til den andre. Læreren jeg hadde på den tiden var ikke villig til å høre kritikken og var fast bestemt på at prinsippet er som vist på tegninga.

 

Jeg mener at man i tillegg til dette må ha en anretning som holder på trykket, slik at det kan oppstå en trykkforskjell ved generatoren.

[Gebby]

Trykkforskjellen kommer av forskjellen i høydenivået av vann på hver side av generatoren.

 

Vannet blir varmet opp på venstre side, damp-> kondenserer på høyre side fordi det er kaldere der, og dette fyller opp røret på høyresiden med vann. Aner ikke om det er sånn en virkelig generator vil bygges opp, men prinsippet er jo greit.

[Simen1]

Den generatoren skal vel egentlig byttes ut med en turbin (som i sin tur driver en generator). Turbinen skal vel også flyttes fra væskefasen og opp til gassfasen. I tillegg skal vel væske-returen pumpes tilbake inn i væskekammeret. Grunnen til at det trenger mye mindre energi enn turbinen omsetter er at væske er så veldig mye mindre volum enn dampen. Det er dermed ikke store volumene som skal pumpes tilbake. Tenk hydraulikk og stempler med ulikt trykkvirkende areal. Dampen og turbinen representerer det store stemplet med ~1600 ganger så stort areal som væskeledninga tilbake.

 

Bare korriger meg om dampturbin kunnskapene mine har rustet.

Endret 24. mai 2011 av Simen1

[geir__hk]

Den generatoren skal vel egentlig byttes ut med en turbin (som i sin tur driver en generator).

Ja. Tegninga er ikke hundre prosent korrekt. Ikke kan jeg de riktige symbolene for generator heller.

 

Turbinen skal vel også flyttes fra væskefasen og opp til gassfasen. I tillegg skal vel væske-returen pumpes tilbake inn i væskekammeret.

Jepp, det er rett. Nok en liten feil (rusten gammel lærdom)

 

Grunnen til at det trenger mye mindre energi enn turbinen omsetter er at væske er så veldig mye mindre volum enn dampen. Det er dermed ikke store volumene som skal pumpes tilbake. Tenk hydraulikk og stempler med ulikt trykkvirkende areal. Dampen og turbinen representerer det store stemplet med ~1600 ganger så stort areal som væskeledninga tilbake.

Jepp. Dette ble ikke nevnt av læreren. Han stod på sitt. Men dette er jo opplagt da. Pumpa står vel oftest på samme aksel som turbinen.

Søkte faktisk på nettet i forkant av forrige innlegg og fant en del tegninger og illustrasjoner, men ingen som nevnte noe om noe pumpe. Men som sagt, dette er ikke mitt fagfelt så jeg kan godt ha sett på et flytskjema (eller hva det kalles) men oversett dette pga jeg ikke vet hvordan pumpesymbolet skal se ut.

 

Bare korriger meg om dampturbin kunnskapene mine har rustet.

Har ikke noe å si på det