Den store fysikkassistansetråden

[V_B]

Hei. Sitter å regner litt på frekvensen til et foton som blir emittert fra et hydrogen-atom som går fra energitilstand n=3 til n=2.

 

Gjør følgende utregning:

 

Ef = E3 - E2

 

hf = E3 - E2

 

f = E3 - E2/h

 

f = (-0,242aJ -(-0,545aJ)) / (6,63*10^-34Js) = 4,57*10^32Hz

 

Fasiten vil ha svaret = 4,57*10^14Hz.

 

Kan noen forklare meg hva jeg gjør galt? Måten jeg skriver det inn på kalkulator er helt lik den jeg skriver her.

 

Jeg hadde også likt å vite hva aJ står for? Vet at J står for joule, men a`en skjønner jeg lite av.

 

På forhånd takk

Endret 19. april 2011 av Vegpeg

[masb]

a står for atto = 10^-18. Forklarer nok feilen din

[V_B]

Tusen takk! Nå ble det et helt annet svar

[ole_marius]

Nå sitter jeg med en fysikkoppgave om statikk, oppgaven er å finne snordraget. Det jeg lurer på er selve dekomponeringen hvorav jeg for G'ene til å bli cosinus og snordraget til å bli sinus. I fasiten så skal det være omvendt, kan noen se på oppgaven og lage en hjelpetegning slik at jeg kan se hvorfor?

 

[ole_marius]

Har funnet snordraget, som forøvrig ble 1982N. Dog det jeg ikke forstår nå er dekomponeringen når man skal finne kraften K som virker fra punkt A.

 

Det jeg vet er å bruke pytagoras på summen av kreftene i x og y rettningene, og her henger det seg opp.

 

Kreftene i X retning (for kraften K)

 

K_x = S

K_Y = G₁ + G₂

 

Hvorfor skal kraften S ikke dekomponeres til X-rettningen, og hvorfor skal man på Y rettningen ikke ta G₁ + G₂ - S_y Hvorav G-kreftene ikke er dekomponert..?

 

Ser at Boka også gjør dette, selvsagt uten å forklare hvorfor..

[Henrik™]

Du skal finne kreftene som virker på selve stangen? Det virker tre krefter:

• Tyngdekraften, som virker i Y-retning
  
• En kraft i B, som virker både i X og Y-retning
  
• En kraft i A, som virker både i X og Y-retning. Det er denne du er ute etter.
  

X-komponenten til kraften K blir kraften S, som er snordraget fra snoren som går bort til C. Y-komponenten blir tyngden til stanga pluss tyngden til kula, som tilsvarer snordraget ned til kula.

 

Grunnen til at S ikke er dekomponert i X-retning, er at den allerede er i X-retning. Du trenger ikke dekomponere den. Og kraften S_y som du opperere med skal ikke være med.

[chrmcd]

Sitter med en oppgave som tar for seg kastebevegelse, men det har stoppet helt opp etter at jeg kom til c) oppgaven. Noen som har noen god tips til hva jeg kan gjøre for å få løst denne oppgaven?

Endret 28. april 2011 av chrmcd

[cuadro]

Lag et utrykk for hvor lenge ballen er i luften, basert på en utslagskraft K.

 

Lag så et utrykk for hvor fort ballen går, basert på den samme utslagskraften K.

 

Sett sammen disse utrykkene. Ettersom distanse er det samme som produktet av gjennomsnittshastighet og tid, har du nå et fungerende utrykk for distansen S basert på utslagskraften K.

[spilloholiker]

Hvordan er det med spenning i parallellkoblinger?

 

Er spenningen alltid den samme i alle grenene som deltar i parallellkoblingen eller blir det forskjellig spenning hvis grenene har forskjellige resistanser?

 

Og hvordan måler man spenningen i hver gren hvis de har forskjellige resistanser da?

 

 

Et eksempel (Bilde):

*Alle boksene er motstander

Vil R uansett være 2 volt, uavhengig av størrelsen på resistansen i de to grenene? Men fordi den andre grenen er 2 volt.

 

Og hvis man skal måle den totale spenningen i kretsen, hvorfor adderer vi ikke sammen spenningen over alle motstandene? (4+9+2+2). Hvorfor tar man bare spenningen i den ene grenen i parallellkoblingen (4+9+2).

 

Hadde vært greit med litt forklaing rundt dette

Endret 30. april 2011 av spilloholiker

[cuadro]

Definisjonen på en parallellkobling er en kobling av elektriske komponenter ved siden av hverandre i en krets slik at spenningen over alle komponentene er lik.

 

Resistanse måles heller ikke i volt, så det ser ut til at du har en del begrepsforvirring ute å går. Jeg vil anbefale deg å lese litt mer om de forskjellige begrepene.

Endret 30. april 2011 av cuadro

[spilloholiker]

Definisjonen på en parallellkobling er en kobling av elektriske komponenter ved siden av hverandre i en krets slik at spenningen over alle komponentene er lik.

 

Resistanse måles heller ikke i volt, så det ser ut til at du har en del begrepsforvirring ute å går. Jeg vil anbefale deg å lese litt mer om de forskjellige begrepene.

Jeg vet at resistanse ikke måles i volt. Det er spenningen jeg har oppgitt på tegningen, resistansen er ukjent på alle motstandene.

 

Jeg gadd bare ikke tegne på et voltmeter for hver enkelt motstand

Endret 30. april 2011 av spilloholiker

[spilloholiker]

Det jeg spør om er hvordan spenning regnes ut i en parallellkobling.

 

For å måle resistans er det 1/R = 1/R₁+1/R₂...+ 1/R_n

For strøm gjelder I = I₁+I₂...+ I_n

 

Er det noe liknende for å regne ut spenningen i en parallellkobling?

[Henrik™]

Regne ut spenningen i en parallellkobling? Her har du muligens misforstått. Spenningsfallet, som det egentlig heter, er det samme uansett hvor mange parallellkoblinger du har. Dersom du har to motstander koblet i parallell, er det samme spenningsfall over begge. Dersom du nå kobler en tredje motstand i parallell med disse tre, er spenningsfallet fortsatt det samme. Det er det samme uansett om du måler over en av motstandene, eller over hele parallellkoblingen.

 

Men dersom du nå seriekobler en ny motstand inn i en av parallellkoblingene, og måler spenningsfallet over denne ene motstanden, blir det noe annet.

[hoyre]

Hei!

 

Jeg skjønte ikke denne oppgaven:

 

Tre motstander er koplet til en spenningskilde som har en konstant polspenning på 12,0 V slik figuren viser. Regn ut spenningen mellom A og B når bryteren S er

a) åpen b) lukket

 

Fasit: a)8,0 V og b) 3,4 V

 

Endret 1. mai 2011 av hoyre

[Simen1]

Når bryteren er åpen så kan du se helt bort i fra motstanden på 4 ohm. Den henger med ene siden i "løse lufta" og dermed går det ikke strøm gjennom den. Da består kretsen i praksis kun av de to motstandene på 8 og 16 ohm i seriekobling = 24 ohm. Motstanden på 16 ohm står for 2/3 av motstanden i seriekretsen og da ligger også 2/3 av spenningen over den. 12,0V * 2/3 = 8,00 Volt. Eller den litt mer pedagogiske brøken: 12,0V * 16/24 = 8,00 V.

 

Når bryteren er lukket får du en parallellkobling mellom motstandene 16 og 4 ohm. Resultantmotstanden av de to blir 3,2 ohm. Denne resultanten står i seriekobling med motstanden på 8 ohm. Totalmotstanden i kretsen er 8+3,2 = 11,2 ohm. Spenningen over resultanten blir 12 V * 3,2 ohm / 11,2 ohm = 3,43 Volt.

 

Du kan også gå veien om å regne strømmen gjennom totalkretsen og dermed motstanden på 8 ohm. Da kan du regne ut spenningen over den. Den resterende spenningen må nødvendigvis ligge mellom punkt A og B.

Endret 1. mai 2011 av Simen1

[hoyre]

Når bryteren er åpen så kan du se helt bort i fra motstanden på 4 ohm. Den henger med ene siden i "løse lufta" og dermed går det ikke strøm gjennom den. Da består kretsen i praksis kun av de to motstandene på 8 og 16 ohm i seriekobling = 24 ohm. Motstanden på 16 ohm står for 2/3 av motstanden i seriekretsen og da ligger også 2/3 av spenningen over den. 12,0V * 2/3 = 8,00 Volt. Eller den litt mer pedagogiske brøken: 12,0V * 16/24 = 8,00 V.

 

Når bryteren er lukket får du en parallellkobling mellom motstandene 16 og 4 ohm. Resultantmotstanden av de to blir 3,2 ohm. Denne resultanten står i seriekobling med motstanden på 8 ohm. Totalmotstanden i kretsen er 8+3,2 = 11,2 ohm. Spenningen over resultanten blir 12 V * 3,2 ohm / 11,2 ohm = 3,43 Volt.

 

Du kan også gå veien om å regne strømmen gjennom totalkretsen og dermed motstanden på 8 ohm. Da kan du regne ut spenningen over den. Den resterende spenningen må nødvendigvis ligge mellom punkt A og B.

 

Tusen takk:)

[hoyre]

Hei!

 

Jeg sliter veldig med denne oppgaven:

 

Kretsen nedenfor består av en spenningskilde med konstant polspenning og tre like lamper. Så kobler vi en vanlig ledning mellom punktene a og b.

 

a) Hva skjer med lysstyrken fra lampe 3? forklar (Fasit: null)

b)Vil strømmen i kretsen minke, være den samme eller øke? forklar (fasit: øke)

c)Hva skjer med lystyrken fra lampene 1 og 2? forklar (fasit: øke)

d) Vil spenningen over lampe 1 minke, være den samme eller øke? forklar (fasit: øke)

e)Vil energioverføringen i kretsen, altså den samlede utstrålingen fra lampene, bli mindre, den samme eller øke? forklar (fasit: øke)

 

[Simen1]

a. Strømmen tar korteste vei (antar null motstand i ledningen a-b). Dermed går den ikke via lampe 3 i det hele tatt (null spenning over lampe 3 og dermed null lys). All strømmen går via ledninga a-b.

 

b. Strømmen øker fordi man reduserer den totale motstanden i kretsen. Hvis alle lampene har samme motstand x så reduseres seriekoblingen fra 3x ohm til 2x ohm. Dermed øker strømmen 50% (forutsatt samme motstand i alle lampene).

 

c. økt strømstyrke i kretsen (og dermed hver av lampene) gir økt lysstyrke.

 

d. økt strømstyrke gjennom en motstand (lampe) gir økt spenning over motstanden (lampa)

 

e. spenningen i den totale kretsen er den samme som før, men strømstyrken har økt. Siden energioverføringen (effekt i watt) er spenning ganger strøm så vil energioverføringen øke.

[hoyre]

a. Strømmen tar korteste vei (antar null motstand i ledningen a-b). Dermed går den ikke via lampe 3 i det hele tatt (null spenning over lampe 3 og dermed null lys). All strømmen går via ledninga a-b.

 

b. Strømmen øker fordi man reduserer den totale motstanden i kretsen. Hvis alle lampene har samme motstand x så reduseres seriekoblingen fra 3x ohm til 2x ohm. Dermed øker strømmen 50% (forutsatt samme motstand i alle lampene).

 

c. økt strømstyrke i kretsen (og dermed hver av lampene) gir økt lysstyrke.

 

d. økt strømstyrke gjennom en motstand (lampe) gir økt spenning over motstanden (lampa)

 

e. spenningen i den totale kretsen er den samme som før, men strømstyrken har økt. Siden energioverføringen (effekt i watt) er spenning ganger strøm så vil energioverføringen øke.

 

Tusen takk igjen!

[hoyre]

Hei!

 

Sliter med denne:

 

Finn spenningen mellom punktene A og B i kretsen på tegningen nedenfor.

Fasit: 4,0 V, parallelt med 8 ohm-motstanden, 2,7 ohm.

 

Endret 1. mai 2011 av hoyre