Den store fysikkassistansetråden

[Kubjelle]

Noen som ser hvor jeg har gjort feil?

Du har regnet ut skjærspenning akkurat i punktet 0.025m opp fra nøytralaksen. Du skal ha resultantspenningen på hele AB-steget.

[cuadro]

Jeg har et spørsmål om Solen. Ved hjelp av Wiens forskyvnings lov kom jeg fram til at bølgelengden til Solas maksimale utstrålt effekt er på ca. 500 nm. I et sammenhengende spekter tilhører 500nm mellom grønn-gul fargen (ser ut som at grønn er dominerende). Vil det si at fargen på Sola er grønn? Er den ikke mer gul/oransje?

 

Forventes det, eller forventes det ikke at lys vil tape energi i hindringer som f.eks. jordens atmosfære (dvs. at bølgelengden øker)?

 

Jeg kan ikke huske at solen egentlig er grønn, dog

[sCuper]

Jeg har et spørsmål om Solen. Ved hjelp av Wiens forskyvnings lov kom jeg fram til at bølgelengden til Solas maksimale utstrålt effekt er på ca. 500 nm. I et sammenhengende spekter tilhører 500nm mellom grønn-gul fargen (ser ut som at grønn er dominerende). Vil det si at fargen på Sola er grønn? Er den ikke mer gul/oransje?

 

Forventes det, eller forventes det ikke at lys vil tape energi i hindringer som f.eks. jordens atmosfære (dvs. at bølgelengden øker)?

 

Jeg kan ikke huske at solen egentlig er grønn, dog

 

Vi hadde det oppe til diskusjon i fysikken en gang. Ja, solen lyser grønt, men det dersom du ser på planckkurven til sola vil du se at den lyser mye gult også. Og det vil i tillegg møte hindringer i atmosfæren. Om jeg husker helt rett.

[sCuper]

Hei! Har en oppgave jeg lurer på. Oppgaven er 9.28 fra Ergo FY1.

I strømkretsen (bildet) er spenningskildene U1=2,5 V og U2 = 3,0 V. Resistansen i motstandene er r1=0,30 ohm r2= 0,20 ohm ogg R = 12,0 ohm.

a) Sett uttrykket I = I1+I2 inn i de to andre likningene og vis at du da får

12,3 I1 + 12,0 I2 = 2,5

0,3 I1 - 0,2 I2 = -0,5.

 

Forstod ikke denne.

[Hanfrapubennedigata]

Har et reint teorispørsm¨l om ultralyd. Hva er det som avgjør hvilke bølger som blir sendt tilbake i grensene mellom vev? Eller hva er det som gjør at de blir reflektert der?

[Gjest]

1. Når ein kloss glir langs eit golv

a) minkar den totale energien til klossen

b) minkar den indre energien til klossen

c) aukar den indre potensielle energien til klossen

 

Hva er rett og hvorfor? Jeg tenker at a er rett, da farten vil minke grunnet friksjon og litt av varmen under friksjon går til omgivelsene. Men da vil også den indre potensielle energien til klossen øke, fordi når klossen blir varmere, vil da også vibrasjonene og rotasjonene i molekylene øke. Tror dog at oppgavene bare har 1 rett svaralternativ (Står ikke klargjort, øvelse til heildagsprøve), så ble plutselig litt vanskelig.

 

 

2. Den totale mekaniske energien til eit system er berre konstant

a) dersom det ikkje verkar friksjon eller luftmotstand på systemet

b) dersom det berre er tyngda som utfører arbeid på systemet

c) dersom det berre er tyngda som verkar på systemet

 

Hva er rett og hvorfor? Jeg tenkar her at c er rett, da en gjenstand som står i ro ikke vil få utført noe arbeid pga. tyngda, men tyngda virker fortsatt inn... Er dog veldig usikker...

 

 

I tillegg så er det jo også slik at i begge oppgavene er det 3 alternativ, der 2 er nokså like mens det tredje skiller seg ut. Er sjeldent dette "spesielle" alternativet, så det gjør meg mer usikker på spørsmål 1 da c virker mulig.

[henbruas]

Utførte et forsøk i elektrisitet på labben i forrige uke og sliter litt med å skjønne hvorfor resultatene ble slik de ble. Vi brukte en variabel spenningskilde og målte spenningen og strømstyrken først med en lyspære i kretsen og så med en blyant (altså grafitt). For lyspæren så vi at spenningen var proporsjonal med strømstyrken en stund, men jo nærmere vi kom den maksimale spenningen lyspæren tålte, jo høyere ble resistansen, altså økte strømstyrken mindre i forhold til spenningen, ikke sant? Min første tanke var at dette kunne ha noe med temperaturen i glødetråden å gjøre, siden atomene vibrerer raskere og elektronene dermed har mindre sjanse for å passere uhindret gjennom jo høyere temperaturen er (hvis man kan formulere det så simpelt).

 

Da skulle det kanskje logisk sett også være slik for blyanten, men her så vi motsatt resultat: Resistansen ble mindre og dermed økte strømstyrken mer i forhold til spenningen. Noen som har en forklaring eller et hint til hvorfor dette skjer? Hvis det er temperaturen som påvirker resistansen for lyspæren, hvorfor skjer i så fall ikke det samme for blyanten? Eller har ikke temperaturen noe med saken å gjøre i noen av tilfellene?

Endret 4. april 2011 av Henrik B

[Simen1]

Joda, temperaturen har mye med saken å gjøre, men antagelsen om at det som gjelder for wolfram også må gjelde for grafitt er gal. Ulike materialer har ulik sammenheng mellom motstand og temperatur. Generelt sett leder metaller mindre ved økt temperatur, mens metalloksider (isolatorer) leder mer ved økt temperatur. Jeg husket i utgangspunktet ikke hvordan grafitt oppfører seg så det er bra du kom med en påminnelse.

 

Karbon kan forresten opptre som metall ved ekstreme trykk og temperaturer og vil nok oppføre seg lignende andre metaller da. Men i form av grafitt og diamant oppfører det seg tydeligvis mer som isolator med tanke på motstand vs temperatur.

 

Årsaken til at metaller leder mindre ved økt temperatur er som du sier at atomene vil riste mer i gitteret sitt og dermed gjøre veien for elektronene vanskeligere. Antall gitterdefekter vil også øke ved økende temperatur. Det gir igjen økt motstand fordi elektronene vil møte stadig flere defekter som de må jobbe seg rundt for å komme videre.

 

Årsaken til at isolatorer leder mer ved økt temperatur er at de i utgangspunktet har hindringer mot elektronutvekslinger. Kinetisk energi vil øke som følge av økt temperatur og da vil elektronene få større statistisk sannsynlighet for å klare å overvinne barrierene i materialet. Altså lede bedre. Isolatorer isolerer altså dårligere ved økt temperatur, men de (metalloksider) blir aldri så gode ledere som metallene. (De smelter lenge før ledningsevnen blir sammenlignbar)

[duperjulie]

(Beklager hvis dette er postet feil, men fysikk var det nærmeste jeg kom)

 

Problemet angår likestrømsmaskin, nærmere bestemt shuntmaskin.

 

Jeg skal regne på en shuntmaskin, men har bare fått masse begreper og ting og tang, uten at det står noe sted hva dette er for noe. Så jeg lurer på om noen kan forklare meg hva følgende er:

 

- Magnetiseringsvikling

- Ankervikling

- Klemmespenning

- Børster

 

Noen som kan forklare meg hva det er?

Endret 5. april 2011 av duperjulie

[Funtazz]

Magnetiseringsviklingen er en viklingen som anses som "statoren" til en likestrømsmaskin.

Magnetiseringsviklingen får påtrykt en spenning -> klemmespenningen.

Ankerviklingen hører til rotoren, og for å få overført strømmen dit bruker man børster og en kommutator. Kommutatoren sørger for å endre strømretningen/polariteten gjennom rotoren for å få motoren til å gå rundt.

 

http://www.dorlingkindersley-uk.co.uk/static/clipart/uk/dk/sci_electricity/image_sci_elec025.jpg

 

En svært forenklet modell av en likestrømsmotor med permanentmagneter. I små motorer som i kjøkkenutstyr, verktøy, leker o.s.v. brukes det permanentmagnetmotorer, mens i større motorer brukes det elektromagneter(magnetiseringsvikling) istedet for.

[Tensai]

Astrofysikk spørsmål: I oppgaven får vi oppgitt navnet på stjernen(Capella), avstanden mellom jorda og stjernen(46 l.y.) og strålingsintensiteten til stjerna(19 *10^-8 W/m^2) og bølgelengden for energimaksimum for strålingen(508nm).

 

Vi skal finne temperaturen til stjerna, radien til stjerna og den utstrålte effekten til stjerna. Å finne temperaturen er bare å anvende en formel, men finner ingen måte å finne radie eller utstrålt effekt. Det virker som om man må vite radie for å finne utstrålt effekt, og man må vite utstrålt effekt for å finne radie.

 

Noen som kan hjelpe meg? Oppgaven er ikke markert som vanskelig i boka så jeg tror det rett og slett må være noe jeg overser.

Endret 11. april 2011 av Tensai

[Gebby]

Du har strålingsintensiteten og avstanden mellom jorda og stjerna -> strålingen brer seg jevnt utover i alle retninger, så det blir vel bare å gange strålingsintensiteten med 4(pi)r^2 ? (r =avstand mellom jord og stjerne)

[Kapli]

2 uker til tentamen i fysikk 2, tror jeg bør begynne å øve snart for å gjøre det bra

Har funnet løsningsforslag til V09 og H09, men ikke V10. Noen som har løsningsforslaget eller vet hvor jeg kan skaffe det? Setter også stor pris på all annen hjelp

[lappugle]

Hvordan er det man regner når man har oppgitt forholdstall i stedet for verdier?

Jeg har et par eksempler.

 

1.

To positive ioner A og B akselereres fra ro av samme spenning U. Hvilket ion får størst kinetisk energi? Hvilket får størst fart? Det er gitt at og

 

2.

To satellitter går i sirkelbane rundt jorden. Satellitt A har farten og avstanden fra jordens sentrum. Satellitt B har farten og avstand fra jordens sentrum. Hva er avstanden ? (Altså uttrykt i forhold til .)

 

Det er en generell metode/fremgangsmåte for slik regning jeg behøver. (Jeg har en aning av at det kanskje er noe ganske åpenbart jeg ikke forstår.)

[Alex Moran]

Du regner på akkurat samme måte, bare at du bruker symbolene i stedet for tall. Når du skal regne ut den kinetiske energien til B regner du ut dette

 

og for A:

 

Så kan du finne forholdet mellom dem.

Endret 13. april 2011 av Dr. Awesome

[lappugle]

Jeg har et kort spørsmål til:

En rektangulær ledersløyfe slippes ned igjennom et (større) rektangulært magnetfelt, som står vinkelrett på ledersløyfen.

Stemmer det at sløyfen vil akselerere fra den slippes til den nederste kanten kommer innenfor magnetfeltet, og at den derfra vil holde en konstant fart frem til hele sløyfen kommer innefor magnetfeltet? Hvorfor holder sløyfen i så fall konstant fart i den perioden? Det vil jo oppstå en induksjonsstrøm av sløyfens bevegelse i feltet, og den vil motvirke bevegelsen. For å gi konstant fart må vel kraften induksjonsmotstanden dytter sløyfen opp med være lik G?

Dette kommer av en deloppgave hvor spørsmålet lyder "Hvor lang tid vil strømsløyfen bevege seg med denne (3.1ms^-1) farten?" og der svaret baserer seg på nettopp det at farten er konstant i det intervallet.

[masb]

Det vil virke en kraft oppover hele tiden mens den faller inntil hele sløyfen er innenfor feltet, det samme gjelder når den er på vei ut. Husk Lenz regel: induksjonen vil hele tiden motvirke sin årsak. Når hele sløyfen er inne i feltet induseres det ingen ingen spenning, og følgelig virker det heller ingen ekstra kraft på sløyfen. Dette kommer av definisjonen av ems, nemlig den tidsderiverte av fluksen. Når hele sløyfen er innenfor feltet er det ingen endring i verken areal eller b-felt => ingen ems og ingen kraft.

[AnomymBruker123]

Hei. Jeg skal ta eksamen i Fysikk 2 i Juni som privatist. Noen som har gode råd/tips til eksamensforberedelse og generelt om eksamen?

På forhånd takk

[cuadro]

Prøv først og fremst å forstå hvorfor formlene er slik de er, fremfor hvordan de er. Hvorfor er det for eksempel slik at vi definerer nullpunktet i et gravitasjonelt felt uendelig langt borte fra masse-senteret? Hvilket formål gjør det at definisjonene er slik de er?

[Arriba]

Hei. Jeg skal ta eksamen i Fysikk 2 i Juni som privatist. Noen som har gode råd/tips til eksamensforberedelse og generelt om eksamen?

På forhånd takk

 

Regn gjennom eksamenssettene som ligger ute på udir.no. De gir en god indikasjon på hva slags oppgaver man får, i tillegg til at man venner seg til den litt særegne måten å regne flervalgsoppgavene på.