clfever Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Takk Fredriksen Jeg brukte Arbeid-energi-setningen som tydeligvis gjaldt for biler som kjørte i rettlinjet vei Steinen her blir jo kastet opp og har dermed både kinetisk og potensiell energi. Men på oppgave b) og c) mener jeg at jeg har gjort det riktig, hva er galt? Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Du er ikke konsekvent med høydens nullreferanse. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 (endret) Fredriksen, hvis du ser på bildet så er det oppgitt h=0 og v=0. Det betyr vel at steinen verken har kinetiske og potensiell energi? Og på oppgave c) står det at farten 2,5m fra utgangspunktet, er utgangspunktet i det steinen blir sluppet fra kastet? Ellers takk for hjelpen med oppgave b) a), forstod dem godt Endret 13. februar 2009 av YNWA8 Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Jeg tolket utgangspunktet som høyden i det objektet lettet fra hånden. Oppgaveformuleringen var litt uklar, skal være enig i det. Nullreferanse for potensiell energi kan du velge hvor som helst, - det er forandringen i potensiell energi som er av betydning. Anbefaler deg å alltid tegne opp hvis du er usikker. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 (endret) Ein sylinder (I = 1/2*mR2) ruller langs eit horisontalt gulv med fart v. Arbeidet det kreves for å stoppe sylinderen er: Så kjem det 4 svaralternativ. Då tenkjer eg at arbeidet er gitt ved endring i kinetisk energi. Her endrar jo kinetisk energi seg frå Ek til 0 (når sylindaren stoppar å rulle). Opphaveleg har sylinderen kinetisk energi Ek = 1/2mv2, samt "rotasjonsenergi"? Difor tar eg berre å reknar ut rotasjonsenergien og til den kinetiske energien? Dette gir riktig svar, men tenkjer eg riktig? Endret 15. februar 2009 av aspic Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Ved rein rulling har sylinderen både rotasjonsenergi og translasjonsenergi, ja. Lenke til kommentar
clfever Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Takk Fredriksen. Hei, jeg har lenge lurt på hva som er meningen med å sette nullreferanse for Ep? Er det slik at etter at du har satt opp nullreferanse, så har legemet kun Ek i det punktet hvor vi definerte nullreferanse. Men hva om f.eks en stein beveget seg over eller under nullpunktet for Ep? Fredriksen, de utregningene foretok, så antar jeg at du ikke har definert nullpunkt for Ep. Det du derimot har gjort er å finne ut den totale energien til objektet i toppunktet (oppgave b)) ved å sette den lik mg(Hkasthøyde + h). For så å kvitte seg med h (se din tidligere post post:P). Den høyden vi fant var kasthøyden, ikke den totale høyden, right? Liker å forstå ting Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Det gir bare mening å snakke om forskjell i potensiell energi. Valget av nullreferanse har ingenting å si, fordi vi snakker om forskjellen i potensiell energi mellom to punkter. Men, et godt valg av nullreferanse kan spare oss for mye regnearbeid, selv om svaret ville blitt det samme uansett. Et eksempel i gravitasjonsfelt: Tenk deg at du står i 43. etasje (A) i et høyt hus og skal opp til 46. etasje (B). La oss først velge nullreferanse ved bakken. Potensiell energi i A blir da 43 (alle etasjer like høye og antar konstant masse og gravitasjonskonstant), og tilsvarende 46 i B. Forskjellen må være lik 3. Så velger vi referanse i for eksempel etasje 32. Potensiell energi i A blir da 43-32 = 11, og i B lik 46-32 = 14. Forskjellen er fortsatt 3, og det er dette som er essensielt. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Eg treng litt hjelp på ei lita oppgåve her: Tregleiksmomentet for ei tynn stang med masse m og lengde L om ein transversal akse gjennom den eine enden er mL2/3. Tregleiksmomentet for ei slik stang om ein transversal akse gjennom stanga i avstand L/3 frå den eine enden er? Hmhm.. Lenke til kommentar
Imaginary Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 (endret) Bruk parallellakseteoremet (Steiners sats): I = Icm + md2 = (1/12)mL2 + m(L/6)2 = (1/9)mL2 der d er avstanden fra massesenteret. Leste litt fort. Massesenteret er selvfølgelig midt på stangen, og et treghetsmoment gjennom en transversal akse i punktet (1/2)L er I = (1/3)m(L/2)2 = (1/12)mL2. Avstanden d må derfor være (1/2)L-(1/3)L = (1/6)L. Endret 15. februar 2009 av Fredrikern Lenke til kommentar
aspic Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Ja, var noko slikt eg byrja også, men svaret er: I = 1/9 * mL2 =/ Lenke til kommentar
Deneb Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 (endret) Skyter inn raskt med ett lite spørsmål som gjelder elektriske felt og felstyrke. Oppgaven går som følger: To små metallkuer er plassert i punktene A og B og har samme positive ladning, 8nC. Avstanden mellom kulesentrene er 5 cm Hva er feltstyrken midt mellom kulene? Resonnerte meg frem til at kraften fra hver av kulene var den samme midt imellom kulene, men motsatt rettet, derfor er feltstyrken også 0 Hva er feltstyrken i et punkt C som ligger 1 cm over punktet A? (Denne var grei) Samme spørsmål som i a og b. Ladningen i A har samme ladning som før, mens ladningen i B nå har motsatt like stor ladning. Her får jeg problemer Endret 15. februar 2009 av slux Lenke til kommentar
clfever Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 (endret) Bruk definisjonen av temperatur til å forklare at den dobbelte temperaturen av 23 celsiusgrader ikke er 46 celsiusgrader, men 319 celsiusgrader. Sliter med oppgaven over. Temperatur og indre energi henger jo sammen? Betyr det da at for å doble temperaturen, må du også doble indre energien til systemet? Er litt usikker her Endret 16. februar 2009 av YNWA8 Lenke til kommentar
Jaffe Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 23 celsiusgrader svarer til en absolutttemperatur på 296K. Den dobbelte temperaturen blir da 592K, som er lik 319 celsiusgrader. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 Det er vel berre å bruke denne formelen? K = °C + 273,15 Nice, 2late :< Lenke til kommentar
clfever Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 9.13 a) Forklar hvilke endringer som skjer med den indre energien til en gass som kondenserer? b) Hvorfor må vi tilføre varme for å smelte is når temperaturen likevel ikke stiger? Er det noen her som kan hjelpe meg med å besvare dem? Lenke til kommentar
clfever Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 (endret) 9.13 a) Når en gass kondenserer, avgir gassen den samme energimengden som den ble tilført da kokende vann gikk over til vanndamp. b) Grunnen til at temperaturen ikke stiger er fordi varmekilden som tilfører varme for å smelte is ikke er tilstrekkelig nok for å bryte alle bindingene mellom molekylene i isen på en gang. Den avgir altså en viss varme per tid. Etter at vannmolekylene er brutt løs, øker temperaturen. Er det riktig besvart på oppgavene? Endret 16. februar 2009 av YNWA8 Lenke til kommentar
Heatsink Skrevet 16. februar 2009 Del Skrevet 16. februar 2009 Nå er det en stund siden jeg har drevet med akkurat det temaet YNWA8, men svaret ditt på a er i hvertfall ikke riktig. Hvor i oppgaven stod det noe om kokende vann? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå