Den store fysikkassistansetråden

[Tensai]

Takker for oppklaringen og svarene.

 

Har et par spørsmål til angående definisjoner.

 

Det første går på ordet fotonenergi. Et foton er en energikvant, en viss porsjon av energi som beveger seg med lysets hastighet. Er da fotonenergi størrelsen på energikvantet? Er rimelig sikker på at dette er rett, men må bare passe på at definisjonene mine stemmer.

 

 

Det andre går på hva som er forskjellen på emisjonsspektret til molekyler og emisjonsspektret til atomer?

 

Boken sier at 2 atomige molekyler har vibrasjons- og rotasjonsenergi, og derfor blir emisjonsspektret forandret til tettebånd av emisjonslinjer og at slike spektre kalles båndspektre.

Ja vel? dette sier ingenting generelt om forskjellen mellom spektrene til atomer og molekyler. Noen som kan hjelpe meg her?

 

Er 99% sikker på at Ergo Fy1 boken er med vilje uklar slik at elevene skal kjøpe tilgang til nettstedet deres. Har enda ikke møtt noen som mener boken er dekkende til å svare på oppgavene inni den. Inkludert lærere.

[henrikrox]

Noen som har et tips å komme med angående utregning av tyngdekraften på et legeme når du har bare har fått oppgitt lengden på legemet?

 

Har bare holdt med legeme med masse før, får en oppgave der jeg skal utregne tyngdekraften på et legeme som har oppgitt 2 lengder, og ikke noe masse.

 

Her er forresten oppgaven

Beregn tyngdekrafta på en jernsylinder som har lengden 85,8 cm og 2,85 cm.

Endret 14. februar 2011 av henrikrox

[ole_marius]

Når jeg har en kule som henger under en trekloss for så å senke systemet i vann. Hvordan er fremgangsmetoden for å finne ut hvor mange prosent av klossen som er over vann?

 

Jeg har resonert meg fram til at summen av krefter ender og opp med denne ligningen, hva nå?

 

O_k+ O_t = G_k + G_t

 

[Kubjelle]

Noen som har et tips å komme med angående utregning av tyngdekraften på et legeme når du har bare har fått oppgitt lengden på legemet?

 

Har bare holdt med legeme med masse før, får en oppgave der jeg skal utregne tyngdekraften på et legeme som har oppgitt 2 lengder, og ikke noe masse.

 

Her er forresten oppgaven

Beregn tyngdekrafta på en jernsylinder som har lengden 85,8 cm og 2,85 cm.

Tipper du skal bruke massetettheten til jern.

 

ole_marius: hvor mye må klossen være senket ned i vann for at systemet skal være i likevekt?

 

Tensai:

 

Hvis jeg skal tippe så er det fordi at atom kun kan ha visse energinivåer. Altså elektron kan kun være i visse skal, som krever en eksakt energimengde. Det finnes ikke noe nivå i mellom to skall.

 

Men et molekyl vil kunne ha mange forskjellige energinivåer pga at den har flere frihetsgrader. Et to-atomig molekyl vil kunne rotere om x- og y-aksen (z-aksen blir sett på som neglisjerbar) og i tillegg vibrasjon mellom atomene(Som en fjær). Dette vil gi mange flere energinivåer. Men jeg har faktisk ikke hørt om at f.eks rotasjonsenergi kan gå over til elektromagnetiske bølger. Dessuten mener jeg å huske at selv et molekyl ikke har kontinuerlig energinivåer. Så det er noe som skurrer med forklaringen!

 

Dette er synsing. Men skal jeg tippe at noe av forklaringen ligger i dette. Aller helst burde noen som har peiling svare på dette.

Endret 14. februar 2011 av Kubjelle

[ole_marius]

[quoteole_marius: hvor mye må klossen være senket ned i vann for at systemet skal være i likevekt?

 

]

 

Ja

[Kubjelle]

Altså du vet at hele greia står i ro. Da må sum krefter være lik null. Hvilke krefter virker inn? Jo tyngdekraften og oppdrift. Oppdrift = V*p*g.

Der V=volum, p = massetetthet og g = gravitasjonskonstanten.

 

mg = V*p*g

[ole_marius]

Ulikt en enkel oppgave der det bare er en enhet kan jeg sette opp volumet som er under vann kontra den totale volumet. Dog i denne oppgaven har jeg en ekstra enhet, kulen, noe som medfører at jeg ikke vet hva jeg skal sette opp mot hva.

[Kubjelle]

Ok+ Ot = Gk + Gt

 

=>

 

Tot O = Gk + Gt

 

=>

 

Tot O = m1*g + m2*g

 

=>

 

V*p*g = m1*g + m2*g

 

=>

 

V(totalt) = (m1*g + m2*g)/p*g

 

=>

 

V(totalt) = V(kule) + V(nedsenket del av kloss)

 

V(nedsenket del av kloss) = V(totalt) - V(kule)

[ole_marius]

Har nå prøvd en stund av ditt forslag, dog tilsier det at massetettheten til kulen og klossen er det samme, noe det ikke er. My bad som ikke nevnte det

[Tensai]

 

Tensai:

 

Hvis jeg skal tippe så er det fordi at atom kun kan ha visse energinivåer. Altså elektron kan kun være i visse skal, som krever en eksakt energimengde. Det finnes ikke noe nivå i mellom to skall.

 

Men et molekyl vil kunne ha mange forskjellige energinivåer pga at den har flere frihetsgrader. Et to-atomig molekyl vil kunne rotere om x- og y-aksen (z-aksen blir sett på som neglisjerbar) og i tillegg vibrasjon mellom atomene(Som en fjær). Dette vil gi mange flere energinivåer. Men jeg har faktisk ikke hørt om at f.eks rotasjonsenergi kan gå over til elektromagnetiske bølger. Dessuten mener jeg å huske at selv et molekyl ikke har kontinuerlig energinivåer. Så det er noe som skurrer med forklaringen!

 

Takk for svar.

Fant en grei forklaring på wikipedia:

"As well as the electronic transitions discussed above, the energy of a molecule can also change via rotational, vibrational, and vibronic (combined vibrational and electronic) transitions. These energy transitions often lead to closely-spaced groups of many different spectral lines, known as spectral bands. Unresolved band spectra may appear as a spectral continuum."

 

Vil bare takke Ergo fysikk boken for at de gjorde det veldig klart at det jeg quotet over gjelder 2 atomige molekyl, når det faktisk kan brukes generelt om molekyler(selv om det sikkert er unntak). At denne feilen gjør det umulig å svare på et spørsmål direkte knyttet opp til den og en viktig del av pensum er jo også bare toppen av kransekaka.

 

Ergo fysikk, Aschehoug forlag, dere kan begge brenne. Pedagogisk lavmål, design og sideoppsett fra helvette i boken. Samtidig har dere nervene til å ta betalt for bruk av nettstedet deres...

 

Flott å måtte bruke mer tid på wikipedia o.l enn å lese i boka som forberedelse til prøver og for å få forståelse.

[sCuper]

Har ei oppgave her jeg lurer på:

Når vi sender lys med bølgelengde 330 nm gjennom natriumdamp, blir Na-atomer eksitert fra energinivå E₁ til E₄. Et slikt Na-atom kan avgi energien i tre steg: E₄ --> E₃, E₃ --> E₂ og E₂ --> E₁. Overgangen E₃ --> E₂ gir stråling med bølgelengde 1140 nm, og E₂ --> E₁ gir 589 nm. Hvilken bølgelengde gir overgangen E₄ --> E₃?

 

Svaret skal være 2196 nm. Hvordan er utregningen?

[Tensai]

Har ei oppgave her jeg lurer på:

Når vi sender lys med bølgelengde 330 nm gjennom natriumdamp, blir Na-atomer eksitert fra energinivå E₁ til E₄. Et slikt Na-atom kan avgi energien i tre steg: E₄ --> E₃, E₃ --> E₂ og E₂ --> E₁. Overgangen E₃ --> E₂ gir stråling med bølgelengde 1140 nm, og E₂ --> E₁ gir 589 nm. Hvilken bølgelengde gir overgangen E₄ --> E₃?

 

Svaret skal være 2196 nm. Hvordan er utregningen?

 

 

Regn først ut størrelsen på energikvantet som eksiterer fra 1->4

f = C * bølge lengde(330nm)

E = h * f

 

Så regner du ut størrelsen på energikvantet 3->2, deretter størrelsen på energi kvantet 2->1. Samme teknikk som jeg viste over.

 

Javel, da tar du 1->4 minus 3->2 minus 2->1. Husk å gjør om fortegn logisk, jeg ville bare regnet på 2->3 of 1->2 isteden for å få positive tall istedet for negative tall.

 

Nå står du igjen med energien for energispranget 4->3.

da bruker du f = E / h til å regne ut f.

 

Til slutt:

bølgelengde = f * C

Endret 14. februar 2011 av Tensai

[sCuper]

Har ei oppgave her jeg lurer på:

Når vi sender lys med bølgelengde 330 nm gjennom natriumdamp, blir Na-atomer eksitert fra energinivå E₁ til E₄. Et slikt Na-atom kan avgi energien i tre steg: E₄ --> E₃, E₃ --> E₂ og E₂ --> E₁. Overgangen E₃ --> E₂ gir stråling med bølgelengde 1140 nm, og E₂ --> E₁ gir 589 nm. Hvilken bølgelengde gir overgangen E₄ --> E₃?

 

Svaret skal være 2196 nm. Hvordan er utregningen?

 

 

Regn først ut størrelsen på energikvantet som eksiterer fra 1->4

f = C * bølge lengde(330nm)

E = h * f

 

Så regner du ut størrelsen på energikvantet 3->2, deretter størrelsen på energi kvantet 2->1. Samme teknikk som jeg viste over.

 

Javel, da tar du 1->4 minus 3->2 minus 2->1. Husk å gjør om fortegn logisk, jeg ville bare regnet på 2->3 of 1->2 isteden for å få positive tall istedet for negative tall.

 

Nå står du igjen med energien for energispranget 4->3.

da bruker du f = E / h til å regne ut f.

 

Til slutt:

bølgelengde = f * C

 

Oi, beklager, jeg glemte å si at jeg egentlig ikke skal vite at det blir 2196 nm og jeg har heller ikke fått oppgitt energiverdiene.

[Tensai]

Oi, beklager, jeg glemte å si at jeg egentlig ikke skal vite at det blir 2196 nm og jeg har heller ikke fått oppgitt energiverdiene.

 

Hva jeg skrev fungerer, prøv da vel!

 

Du får oppgitt 3 bølgelengder(1->4, 3->2, 2->1), ikke sant? Det er alt du trenger og det var de opplysningene jeg antok at vi hadde når jeg skisserte løsningen i posten over.

 

Husk at C og h er konstanter. Har man bølgelengde kan man alltid regne ut frekvens, har man frekvens kan man alltid regne ut energikvant.

 

Energikvant(E₁->E₄) - Energikvant(E₃->E₂) - Energikvant(_E2->E1) = Energikvant(E₄->E₃)

 

Har man energikvantet kan man regne ut frekvens, har man frekvens kan man regne ut bølgelengde. Voila du har bølgelengden til E₄->E₃

Endret 14. februar 2011 av Tensai

[sCuper]

Hva jeg skrev fungerer, prøv da vel!

 

Du får oppgitt 3 bølgelengder(1->4, 3->2, 2->1), ikke sant? Det er alt du trenger og det var de opplysningene jeg antok at vi hadde når jeg skisserte løsningen i posten over.

 

Husk at C og h er konstanter. Har man bølgelengde kan man alltid regne ut frekvens, har man frekvens kan man alltid regne ut energikvant.

 

Energikvant(E₁->E₄) - Energikvant(E₃->E₂) - Energikvant(_E2->E1) = Energikvant(E₄->E₃)

 

Har man energikvantet kan man regne ut frekvens, har man frekvens kan man regne ut bølgelengde. Voila du har bølgelengden til E₄->E₃

 

Er 330 nm bølgelengden for energikvanntet 1->4?

[Tensai]

Hva jeg skrev fungerer, prøv da vel!

 

Du får oppgitt 3 bølgelengder(1->4, 3->2, 2->1), ikke sant? Det er alt du trenger og det var de opplysningene jeg antok at vi hadde når jeg skisserte løsningen i posten over.

 

Husk at C og h er konstanter. Har man bølgelengde kan man alltid regne ut frekvens, har man frekvens kan man alltid regne ut energikvant.

 

Energikvant(E₁->E₄) - Energikvant(E₃->E₂) - Energikvant(_E2->E1) = Energikvant(E₄->E₃)

 

Har man energikvantet kan man regne ut frekvens, har man frekvens kan man regne ut bølgelengde. Voila du har bølgelengden til E₄->E₃

 

Er 330 nm bølgelengden for energikvanntet 1->4?

 

Jepp. Dette er den grunnleggende teorien for kapitlet.

 

Husk: lys er fotoner, fotoner er energikvanter. Hvert foton/energikvant har energi lik: E=h*f

Endret 14. februar 2011 av Tensai

[sCuper]

Så klart... føler meg litt dum nå. Får skylde på at jeg er forkjølt Tusen takk

[sCuper]

Tusen takk for hjelpen forresten!

[Kubjelle]

Har nå prøvd en stund av ditt forslag, dog tilsier det at massetettheten til kulen og klossen er det samme, noe det ikke er. My bad som ikke nevnte det

 

p = væskens massetethet

Endret 14. februar 2011 av Kubjelle

[Kapli]

OK så har en oppgave om fjærer osv husker ikke dette helt...

En ball henger i en fjær, ballen dras ned 20cm, skal finne ut farten i likevektstillingen.

Så jeg tenker 1/2kx² = 1/2mv², men er litt usikker på farten jeg da finner, tenker at den farten er den farten som ballen har akkurat når den blir sluppet..

Og neste oppgave spør etter å finne farten når ballen er 10cm fra likevektstillingen..

 

Any help appreciated