Den store fysikkassistansetråden

[Simen1]

Du trenger en formel for sammenhengen mellom starthastighet, slutthastighet, aksellerasjon og strekning. Slutthastigheten (toppen av banen) er null så den kan sløyfes. Formelen du er ute etter er:

 

s = v²/(2a)

 

Sett inn tall for v og a så finner du strekningen s.

 

Jeg får 5 000 km.

 

Gjør benevningskontroll for å se at du gjør riktig. (m/s)²/(m/s²) = m

Endret 8. februar 2011 av Simen1

[cuadro]

En kule blir skutt vertikalt opp fra jordoverflaten med startsfarten 10km/s. Hvor høyt vil kula komme når vi ser bort fra luftmotstanden?

 

Tenkte at Ek = Ep men får feil svar. Fasit: 2,5 * 10^7

 

Du skal kunne bruke din ligning helt fint.

 

1/2(mv^2) = mgh

 

mv^2= 2mgh

 

h = v^2/(2g)

 

---------------

 

Studerer du nøye, vil du se at dette er akkurat den samme løsningen som Simen1 har gitt.

[Kubjelle]

Formelen er rett, men akselerasjonen/gravitasjonen er ikke konstant den vil avta desto lenger opp kula er. Derfor går også kula lengre opp. Jeg vil tippe at du må at du må integrere over Newtons gravitasjonslov, der øvre grense er den ukjente høyden x. Også få et uttrykk som du setter inn i formelen.

Endret 8. februar 2011 av Kubjelle

[Simen1]

Tja, det er teknisk riktig Kubjelle, men med tanke på at luftmotstanden sløyfes så er det nok et idealisert regnestykke som man ser bort i fra mange viktige faktorer, som blant annet avtagende gravitasjon.

[jostein013]

Trenger litt hjelp med en oppgave, eller noen hint til hvordan jeg skal gå fram.

 

En terning av tre med tetthet 600 kg/m³ har sidekant 5,0 cm. Under terningen er det festet en homogen aluminiumskule med volum 20 cm³ i en tynn tråd. Kule og terning legges i vann. Regn ut hvor mange prosent av terningen som er over vannflaten når systemet (kule og terning) er i ro.

 

Vi har hatt lignende oppgaver, men da bare med ett objekt i vannet. Hvordan skal jeg finne ut hvor mange prosent av bare terningen som er i vann?

[Simen1]

Jostein: Det er bare å regne som normalt.

 

1. Finn termingens vekt og volum

2. Finn kulas tetthet i tabell og regn ut vekta (volumet har du)

3. Finn totalt volum for kule + terning

4. Finn total vekt for kule + terning

5. Finn ut i fra 3 og 4 hvor mye av totalvolumet som stikker over vannflata

6. Del volumet over vannflata på terningens volum.

7. Gjør om til prosent.

Endret 8. februar 2011 av Simen1

[Kubjelle]

Tja, det er teknisk riktig Kubjelle, men med tanke på at luftmotstanden sløyfes så er det nok et idealisert regnestykke som man ser bort i fra mange viktige faktorer, som blant annet avtagende gravitasjon.

Så hvorfor sier fasiten 2.5 * 10^7? Som er 5 ganger så stort som svaret du fikk?

Med tanke på at unnslipningshastigheten er 11,2 km/s så tviler jeg på at den avtagende gravitasjonskraften er neglisjerbar.

[maXini]

Hei!

 

Er to ting jeg lurer på.

 

1. Når passer Bohrs atommodell, og når passer den ikke?

2. Hva er forskjellen mellom emisjonsspektret fra molekyler og emosjonsspektret fra atomer?

[cuadro]

Tja, det er teknisk riktig Kubjelle, men med tanke på at luftmotstanden sløyfes så er det nok et idealisert regnestykke som man ser bort i fra mange viktige faktorer, som blant annet avtagende gravitasjon.

Så hvorfor sier fasiten 2.5 * 10^7? Som er 5 ganger så stort som svaret du fikk?

Med tanke på at unnslipningshastigheten er 11,2 km/s så tviler jeg på at den avtagende gravitasjonskraften er neglisjerbar.

 

Du har nok helt rett. Jeg tok meg aldri tid til å lese hvilke størrelser vi hadde med å gjøre. Jeg antok simpelthen at endringen i gravitasjonsfelt var like neglisjerbar som luftmotstanden (du kan sjeldent kun utelukke den ene).

 

Da får vi heller at h = v^2/(2g), der g er en funksjon gitt ved: g = F/m = GM/r^2, r = h+K, der K er jordradien.

[masb]

Hei!

 

Er to ting jeg lurer på.

 

1. Når passer Bohrs atommodell, og når passer den ikke?

2. Hva er forskjellen mellom emisjonsspektret fra molekyler og emosjonsspektret fra atomer?

 

Bohrs atommodell gjelder bare for hydrogen-atomet som er det aller enkleste atomet.

Endret 9. februar 2011 av masb

[maXini]

Hei!

 

Er to ting jeg lurer på.

 

1. Når passer Bohrs atommodell, og når passer den ikke?

2. Hva er forskjellen mellom emisjonsspektret fra molekyler og emosjonsspektret fra atomer?

 

Bohrs atommodell gjelder bare for hydrogen-atomet som er det aller enkleste atomet.

 

Takk

Et annet spørsmål:

 

Hvor stor fart må et fritt elektron ha hvis det skal ha stor nok kinetisk energi til å ionisere et hydrogenatom som er i grunntilstanden?

[masb]

 

Hvor stor fart må et fritt elektron ha hvis det skal ha stor nok kinetisk energi til å ionisere et hydrogenatom som er i grunntilstanden?

 

Den energien som skal til for å dytte elektronet helt ut av atomet.

[masb]

 

Hvor stor fart må et fritt elektron ha hvis det skal ha stor nok kinetisk energi til å ionisere et hydrogenatom som er i grunntilstanden?

 

Den energien som skal til for å dytte elektronet helt ut av atomet.

 

 

Hvor stor fart må et fritt elektron ha hvis det skal ha stor nok kinetisk energi til å ionisere et hydrogenatom som er i grunntilstanden?

 

Den energien som skal til for å dytte elektronet helt ut av atomet.

[hoyre]

Skjønner ikke helt dette energiregnskapet i kjernefysikk:

 

²³⁴₉₀Th (pil) ²³⁴₉₁Pa + ⁰_-1e

+antinøytrino+energi

 

Fullfør energiregnskapet. Nuklidemassene er m_Th234=234,04359 u og m_Pa234=234,04330 u. Eletronmassen er 0,000548579909 u. Massen til antinøytrinoet ser vi bort fra.

 

Jeg vet ut i fra bevaringslovene at antall partikler må være det samme på begge sider. Det blir det siden elektronet er negativt ladet. Men hvis jeg trekker massen på venstre side fra høyresiden, så blir den negativ. Hvordan kan det være mulig når energi avgis på høyreisden (masse er jo energi!). Logisk vil det jo da være at tallet skal være positivt. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil.

 

Fasitsvar: 2,9*10^-4 J

 

På forhånd takk!

[Simen1]

Men hvis jeg trekker massen på venstre side fra høyresiden, så blir den negativ.

Omvendt. Du skal ta m(venstre) - m(høyre) = positivt tall

[Tensai]

I et lukket glassrør med H-atomer i grunntilstanden sendes det elektroner gjennom gassen slik at den begynner å lyse.

 

Hvordan kan vi være sikre på at elektronene må ha eksitert hydrogenatomer minst til energinivå 6?

 

 

Et hopp fra grunntilstanden til nivå 6 gir ut elektromagnetisk stråling med bølge lengde 93,8Nm, med andre ord ikke synlig lys. Hvordan kan vi da være sikre på at den eksiteres minst til nivå 6?

 

Noen som kan gi meg en god teoretisk forklaring på hvordan vi kan være sikre på dette?

Endret 11. februar 2011 av Tensai

[masb]

Fordi alle hopp innenfor nivå 6 gir et foton med bølgelengde som gir synlig lys

[Tensai]

Fordi alle hopp innenfor nivå 6 gir et foton med bølgelengde som gir synlig lys

 

Et hopp fra grunntilstanden til nivå 6 og tilbake gir som sagt ikke synlig lys.

 

6->2, 6->3, 6->4 og 6->5 gir alle synlig lys, men i oppgaven står det klart "NÅR elektronene eksiterer fra Grunntilstand til minimum nivå 6."

 

Det er dette jeg ikke skjønner. Når et elektron eksiterer fra nivå 1->6, da sender det jo ut et foton med energien lik 6->1 når det hopper tilbake til grunntilstanden. det kan ikke sende ut 2 foton, f.eks 6->2 og 2->1?

 

Hvis det kan sende ut 2 foton, da skjønner jeg oppgaven, men er fast bestemt på at jeg leste i boka at det bare kan sende ut et foton med lik energi som energien det tok å eksitere elektronet.

Endret 11. februar 2011 av Tensai

[masb]

Så vidt jeg kan huske kan den sende ut flere fotoner på vei tilbake til grunntilstanden, og energisummen av disse fallene er til sammen lik den energimengden atomet ble tilført i utgangspunktet.

[Kubjelle]

Det kan det.

 

Dessuten blir fotonet sendt ut når elektronet de-eksiterer.