Den store fysikkassistansetråden

[justinvernon]

Tror jeg gjorde en liten feil med omregningen av farten; 88km/t er jo 24.4444 m/s--

Du stryker V^2, og sitter da igjen med

-V0^2 = -2as

”ganger med -1 på begge sider”

V0^2=2as

Flytter over 2a

V0^2 / 2a = S

Setter inn verdiene

24.444^2 / 2*250 = S

S= 1.195, som oppgis som 1.2 m med gjeldende siffer..

[henrikrox]

Tusen takk skal du ha, ble litt klarere nå

 

Eneste jeg lurer på er hvorfor man ganger med -1 på begge sider på formelen, samtidig hvorfor man fjerner V^2. har ikke boka her nå så har det ikke helt i hodet.

 

Tror jeg prøver å gjøre det vanskelig enn det der, fordi jeg drev å surret med at det er en negativ deakselerasjon, og begynte å surre med

(-24,444)^2 men det blir jo i grunn det samme, men helt sikkert feil. Skal ikke være lett.

[justinvernon]

Tusen takk skal du ha, ble litt klarere nå

 

Eneste jeg lurer på er hvorfor man ganger med -1 på begge sider på formelen, samtidig hvorfor man fjerner V^2. har ikke boka her nå så har det ikke helt i hodet.

 

Tror jeg prøver å gjøre det vanskelig enn det der, fordi jeg drev å surret med at det er en negativ deakselerasjon, og begynte å surre med

(-24,444)^2 men det blir jo i grunn det samme, men helt sikkert feil. Skal ikke være lett.

Jeg ganged med -1 rett og slett fordi jeg synes det er lettere å drive med positive tall, og siden det er en likning kan man jo gange/dele med det samme på begge sider... V^2 fjerner man fordi da bevegelsen er ferdig er farten 0. og V er farten på slutten av bevegelsen

[Henrik C]

Nå er det ikke helt riktig det du sier der, for ligningen er .

Det står ikke -2as, så enten kan man gange med -1 der du har gjort det (og da få -2as) eller så kan man regne det ut direkte, og da få

[henrikrox]

Takker henrik og selvfølgelig justin, ser ikke ut som jeg var på bærtur når jeg sa i fortigepost at jeg holdt på med -(24,4)^2.

 

Men jeg er mye mer med nå, og holder på med noen andre eksempler her nå, ser ut til å funke bra, vet ikke vi hva jeg skulel gjort uten dette forumet, takk kjempe masse til dere begge.

[justinvernon]

Nå er det ikke helt riktig det du sier der, for ligningen er .

Det står ikke -2as, så enten kan man gange med -1 der du har gjort det (og da få -2as) eller så kan man regne det ut direkte, og da få

Stemmer, begynner å bli lenge siden jeg hadde fysikk nå ^^

Edit: det jeg tenkte var at a er negativ hvis man velger positiv fartsretning i samme retning som bilen kjører, men var jo allikevel feil det jeg gjorde.

Endret 11. januar 2011 av justinvernon

[Altobelli]

Har et par spørsmål angående adiabatiske prosesser (tror jeg): Gassen fra en sprayboks kjennes kald. Er dette en adiabatisk prosess? En prosess som skjer så raskt at det ikke blir tid til varmeutveksling med omgivelsene

 

Hvorfor blir en sykkelpumpe varm når du holder foran åpningen og trykker inn stempelet?Har dette noe med at det utføres et arbeid på sykkelpumpen eller er jeg helt på jordet?

[cuadro]

Hva mener du en adiabatisk prosess er? Forsøker du å forklare årsaken til hvorfor noe føles kaldt, eller i motsatt tilfelle varmt? Det at noe føles kaldt ut, implisifiserer faktisk en varmeutveksling.

 

Til det andre: Hva er temperatur? Temperatur kan gis utifra den indre kinetiske energien til et lukket system. F.eks. blir temperaturen til et basseng, som et lukket system, bestemt av bevegelsen til vannmolekylene. Om et basseng er varmere enn et annet, bestemmes da om det er mer bevegelse. Dette er helt analogt til når du presser på stempelet på en lukket pumpe, og ja, det er fordi du ved å bruke kraft tilfører energi til systemet.

[ispep]

Hei, sitter å funderer på dette..

 

Dersom en ball på 1kg blir kastet mot en vegg med farten 1m/s, betyr det at den har kinetisk energi på (1/2)(1kg)(1m/s)^2 = 0.5J, før kollisjonen.

 

Vi antar at det er et uelastisk støt mellom ballen og veggen, og ballen mister derfor noe av sin kinetiske energi, og veggen får økt indre energi.

 

Ifølge formellen: Endring i indre energi = Q (summen av varme tilført) + W(arbeid som er utført på systemet), har ballen utført arbeid på veggen(?), fordi veggen har fått økt indre energi, og varme har ikke blitt tilført.

 

Men ifølge formellen W = F*s, derrimot, så har det ikke blitt gjort noe arbeid på veggen fordi s = 0 (veggen flytter seg ikke).

 

Noen som kan forklare?

[masb]

Hei, sitter å funderer på dette..

 

Dersom en ball på 1kg blir kastet mot en vegg med farten 1m/s, betyr det at den har kinetisk energi på (1/2)(1kg)(1m/s)^2 = 0.5J, før kollisjonen.

 

Vi antar at det er et uelastisk støt mellom ballen og veggen, og ballen mister derfor noe av sin kinetiske energi, og veggen får økt indre energi.

 

Ifølge formellen: Endring i indre energi = Q (summen av varme tilført) + W(arbeid som er utført på systemet), har ballen utført arbeid på veggen(?), fordi veggen har fått økt indre energi, og varme har ikke blitt tilført.

 

Men ifølge formellen W = F*s, derrimot, så har det ikke blitt gjort noe arbeid på veggen fordi s = 0 (veggen flytter seg ikke).

 

Noen som kan forklare?

 

Det er en minimal endring i veggen, kan jeg tenke meg. Ballen virker med en kraft på veggen fordi veggen virker med en kraft på ballen. Newtons 3. Er ikke verre

[Altobelli]

tusen takk, cuadro

 

Ja, jeg prøver å forklare hvorfor sprayen fra sprayboksen føles kald når du sprayer den på noe. (f.eks på fingeren). Men hvordan kan det skyldes varmeutveksling?

[cuadro]

Varmeutveksling går "alltid" i retning fra varmt til kaldt. Dette er svært forenklet, men det fungerer veldig fint til å illustrere ditt eksempel:

 

Følelsen av at noe er "kaldt" er nettopp det at det skjer en varmeutveksling med din kropp og det som her utgjør omgivelsene (spray-gassen), der kroppen har en høyere temperatur enn spray-gassen.

 

Det interessante her, er at temperaturen er en tilstand, mens varme og kulde er begreper som beskriver noe relativt til noe annet. Hadde din hånd vært nedfrosset, rundt -10grader celsius, ville likevel hånden vært varm og spray-gassen kald da denne (ofte) har en temperatur på rundt -60grader celsius.

 

Også kulde er varmeutveksling.

Endret 12. januar 2011 av cuadro

[ape i båt]

TRIP: Transformation Induced Plasticity

TWIP: Twinning Induced Plasticity

SBIP: Shear Band Induced Plasticity

 

Kan noen av disse effektene, som er vanlige i stål, også finne sted i keramer?

[Kubjelle]

Keramer er et ikke-duktilt materiale. Nå er jeg ikke kjent med de begrepene du nevner, men et ikke-duktilt materiale vil ikke kunne ha en plastisk deformasjon fordi materialet er så sprøtt.

[Altobelli]

En gass har temperaturen 2 celsius. Til hvilken temperatur må vi varme opp gassen for å få fordoblet gjennomsnittsfarten til molekylene?

[hockey500]

0.5mv^2 = (3/2)kT <-- forhold mellom kinetisk energi og temperatur. prøv å ta utgangspunkt i den.

[hoyre]

Hei! Jeg sitter med en oppgave med Balmerserien, der jeg skal finne den største frekvensen i denne serien. I fasit er svaret 822 THz. Dette klarte jeg å regne ut slik:

 

Den største frekvensen f_maks i Balmerserien kommer fra

overgangen n=∞ til n=2. Det gir ved Bohrs 2. postulat:

E∞-E2=hf_maks ⇒ f_maks= (E∞-E₂)/h

=822THz

Den største frekvensen i Balmerserien er altså 822THz.

 

Men jeg skjønner ikke hvordan vi kan si at E_n=0. Jeg trodde Balmerserien gikk til maksimum det sjette energinivået, og ikke at n kan gå til uendelig. Den største frekvensen i Balmerserien ville da blitt 731 THz hvis vi sa at E_n=6.

 

Håper noen kan forklare meg dette!:-)

Endret 15. januar 2011 av hoyre

[Simen1]

TRIP: Transformation Induced Plasticity

TWIP: Twinning Induced Plasticity

SBIP: Shear Band Induced Plasticity

 

Kan noen av disse effektene, som er vanlige i stål, også finne sted i keramer?

Keramer er et ikke-duktilt materiale. Nå er jeg ikke kjent med de begrepene du nevner, men et ikke-duktilt materiale vil ikke kunne ha en plastisk deformasjon fordi materialet er så sprøtt.

Keramer brukes ofte til høytemperaturanveldelser som f.eks byggemateriale og isolasjonsmateriale i diverse industrielle ovner. Ved høye temperaturer deformeres keramer plastisk. Så vidt jeg klarer å resonere skjer ikke de to sistnevnte, TWIP og SBIP i keramer. Men deformasjon ved korngrenser vil skje av samme grunner som i metaller. Det vil si at keramer har også korn og korngrenser som har en sammensetning lavere smeltepunkt enn midten av kornene. Man kan altså få plastisk flyt langs korngrensene. I enkelte kjemiske miljøer vil omgivelsesstoffene (CO, jern, zirkonium etc) trenge inn i keramet langs korngrensene og senke keramets mykgjøringstemperatur betraktelig. Jo høyere temperatur jo vanskeligere blir det å finne passende keramer. Mykgjøringstemperaturen er den temperaturen keramet siger en viss lengde i en standardisert test.

 

Ta dette med en klype salt. Hukommelsen fra faget keramiske materialer er en smule rusten.

Endret 15. januar 2011 av Simen1

[Kubjelle]

Keramer brukes ofte til høytemperaturanveldelser som f.eks byggemateriale og isolasjonsmateriale i diverse industrielle ovner. Ved høye temperaturer deformeres keramer plastisk. Så vidt jeg klarer å resonere skjer ikke de to sistnevnte, TWIP og SBIP i keramer. Men deformasjon ved korngrenser vil skje av samme grunner som i metaller. Det vil si at keramer har også korn og korngrenser som har en sammensetning lavere smeltepunkt enn midten av kornene. Man kan altså få plastisk flyt langs korngrensene. I enkelte kjemiske miljøer vil omgivelsesstoffene (CO, jern, zirkonium etc) trenge inn i keramet langs korngrensene og senke keramets mykgjøringstemperatur betraktelig. Jo høyere temperatur jo vanskeligere blir det å finne passende keramer. Mykgjøringstemperaturen er den temperaturen keramet siger en viss lengde i en standardisert test.

 

Ta dette med en klype salt. Hukommelsen fra faget keramiske materialer er en smule rusten.

Bra at du rettet meg gitt! Jeg har egentlig ingen(veldig liten) kjennskap til keramer, så burde egentlig være forsiktig med å uttale meg.

 

Søkte litt på internett og fant denne interessante artikkelen. Klikky. Det viser seg at "Strontium Titanate" er plastisk deformable() ved romtemperatur.

[henrikrox]

Sliter med lekse på slutten av Bevegelse 1 på ingeniør forkurset.

 

Oppgave 1-5 gikk greit.

 

Men sliter altså med oppgave 6

 

Et Cessna 152, et toseters treningsfly, trenger 230 m for å ta av. Det tar av med hastighet 100 km/h.

Flyet fortsetter så med konstant hastighet langs en rettlinjet bane slik at det akkurat går klar av en

kraftlinje 15,0 m over bakken. Kraftlinja er 425 m fra flyets startsted på rullebanen.

 

a) Hvor stor akselerasjon har flyet på rullebanen?

b) Hvilken vinkel danner flyets bane med horisontalplanet etter at flyet har tatt av?

c) Hvor raskt stiger flyet (i m/s)?

d) Hvor lang tid tar det fra flyet starter på rullebanen til det passerer kraftlinja?

 

 

Oppgave a)

100 km/h * 1000 / 3600 = 27,78 m/s, vet at startfart er 0 m/s, og at sluttfart er 27,78 m/s. strekning (s) = 230m

 

bruker formel v^2 -v1^2 = 2 * a * s, stryker startfart og får (27,78)^2 = 2 * a * s. Vi vet ikke a, men setter 2 * s under brøkstrek og får

(27,78)^2 / 2 * 230 = 771,72 / 460 = 1,68 m/s^2

 

Dette riktig?

 

Oppgave b + c + d

Vet ikke hva jeg skal gjøre, håper på hjelp, satt lenge i dag og prøvde

 

Her er forresten fasit på a+b+c+d

 

 

6 a) 1,68 m/s^2

b) 4,4°

c) 2,13 m/s

d) 23,6 s

Endret 17. januar 2011 av henrikrox