Den store fysikkassistansetråden

[Abnormaxie]

I det første tilfellet der ballen har terminalfarten nedover så er massen ganger tyngdens aksellerasjon (nedover) lik kraften oppover fra luftmotstanden. Kraft = motkraft. I det motsatte tilfellet har ballen ved samme hastighet (som ikke lengre kan kalles terminalfart), også to krefter: m*a fra gravitasjonen rettet nedover og en kraft fra luftmotstanden fra den gitte hastigheten. Sistnevnte kraft vet vi fra første tilfelle er like stor som 1g*m, men denne gangen er den rettet nedover (i begge tilfeller mot fartsreninga). Dermed blir den totale aksellerasonen = 2g.

 

Tusen takk! Det ga mening.

[hoyre]

Hei!

 

Jeg forstår ikke helt en oppgave om interferensmønsteret til laserlys som går gjennom en dobbeltspalte. Oppgaven er som følger:

 

Vi sender laserlys gjennom en dobbeltspalte og får et interferensmønster på en skjerm et stykke unna. Hvordan forandrer interferensmønsteret seg på skjermen:

 

1 dersom vi øker bølgelengden

2 dersom vi øker spalteavstanden

3 dersom vi øker avstanden mellom dobbeltspalten og skjermen.

 

Fasiten er:

Avstanden fra det sentrale lysmaksimum til de andre maksimaene blir:

1-større, 2-mindre, 3-større.

 

Håper dere kan hjelpe meg litt slik at jeg forstår dette! På forhånd tusen takk!:-)

[OneWingedAngel]

Edit: feil.

Endret 22. desember 2010 av OneWingedAngel

[hoyre]

Hei!

 

Jeg forstår ikke helt en oppgave om interferensmønsteret til laserlys som går gjennom en dobbeltspalte. Oppgaven er som følger:

 

Vi sender laserlys gjennom en dobbeltspalte og får et interferensmønster på en skjerm et stykke unna. Hvordan forandrer interferensmønsteret seg på skjermen:

 

1 dersom vi øker bølgelengden

2 dersom vi øker spalteavstanden

3 dersom vi øker avstanden mellom dobbeltspalten og skjermen.

 

Fasiten er:

Avstanden fra det sentrale lysmaksimum til de andre maksimaene blir:

1-større, 2-mindre, 3-større.

 

Håper dere kan hjelpe meg litt slik at jeg forstår dette! På forhånd tusen takk!:-)

 

Er det noen som kan hjelpe meg med denne oppgaven?

[cuadro]

Se på lyset som bølger, og samtidig se på de punktene med lys på skjermen hvor det er lysmaksimum (hvor to bølgetopper møter hverandre).

 

Slik sett burde det være rimelig enkelt å forklare hendelse en og tre. Bruk litt tid for å se om du kan forklare hendelse to. Lag gjerne illustrasjonstegninger, det burde hjelpe deg godt på vei. Du kan for eksempel starte med å tegne en ring rundt et punkt. Tegn så en ring rundt et annet punkt, og trekk en linje mellom disse punktene. Lag så ringer utfor de andre ringene, hele tiden med samme avstand. Trekk så en vilkårlig linje parallelt med den du allerede har. Studer så kun feltet mellom de to linjene:

 

Punktene vil da representere spaltene, mens ringene representerer bølgetopper. Da representerer samtidig kryssing av ringene et lysmaksimum. Du burde kunne trekke rette linjer mellom disse lysmaksimumene helt frem til den andre linjen som naturlig representerer skjermen i forsøket. En geometrisk problemstilling som er ganske interessant her er spørsmålet om hvorfor det er rette linjer mellom krysningen av "ringene".

 

Du kan naturligvis også forklare det samme fenomenet bare ved å studere ligningen for lysmaksimum. Forsøk å øke spalteavstanden, radiusen og bølgelengden i ligningen.

Endret 24. desember 2010 av cuadro

[fomlen]

Vi akselererer en vogn med massen 8 kg over en strekning AB oppover et skråplan. Ved B slipper vi vogna. Vogna har da farten 6 m/s.

 

a. Hvor langt oppover skråplanet, regnet fra B, kan vogna nå når vi ser bort fra friksjon?

 

Jeg tenkte man kunne bruke v^2-v0^2=2as men får feil svar. kan noen hjelpe?

[sneipen92]

Vi akselererer en vogn med massen 8 kg over en strekning AB oppover et skråplan. Ved B slipper vi vogna. Vogna har da farten 6 m/s.

 

a. Hvor langt oppover skråplanet, regnet fra B, kan vogna nå når vi ser bort fra friksjon?

 

Jeg tenkte man kunne bruke v^2-v0^2=2as men får feil svar. kan noen hjelpe?

 

Får du feil svar? Hva er fasiten?

 

Synes det er rart at massen til vogna er oppgitt. For hvis vi ser bortifra friksjon er det bare gravitasjonen som vil gjøre at arbeid på vogna etter at du slipper den, og gravitasjonen vil få vogna til å akselerere med -9,81 m/s^2

 

v=0

Vo=6

a= -9,81

s=?

 

-Vo^2/2a = s

 

s= 1,83 m

 

Men hvis dette ikke stemmer så vet ikke jeg.

[Simen1]

En geometrisk problemstilling som er ganske interessant her er spørsmålet om hvorfor det er rette linjer mellom krysningen av "ringene".

Er de helt rette?

[fomlen]

Vi akselererer en vogn med massen 8 kg over en strekning AB oppover et skråplan. Ved B slipper vi vogna. Vogna har da farten 6 m/s.

 

a. Hvor langt oppover skråplanet, regnet fra B, kan vogna nå når vi ser bort fra friksjon?

 

Jeg tenkte man kunne bruke v^2-v0^2=2as men får feil svar. kan noen hjelpe?

 

Får du feil svar? Hva er fasiten?

 

Synes det er rart at massen til vogna er oppgitt. For hvis vi ser bortifra friksjon er det bare gravitasjonen som vil gjøre at arbeid på vogna etter at du slipper den, og gravitasjonen vil få vogna til å akselerere med -9,81 m/s^2

 

v=0

Vo=6

a= -9,81

s=?

 

-Vo^2/2a = s

 

s= 1,83 m

 

Men hvis dette ikke stemmer så vet ikke jeg.

 

Jepp, fikk samme svar, men fasiten sier 3,1m

[cuadro]

En geometrisk problemstilling som er ganske interessant her er spørsmålet om hvorfor det er rette linjer mellom krysningen av "ringene".

Er de helt rette?

 

Så lenge radiusen øker i riktig forhold, så skulle dette være tilfellet ja. Skal du bevise dette, dog, så er det ikke nok med en enkel illustrasjonsfigur.

 

Om ikke jeg overser noe her, og det var dette du antydet til?

Endret 26. desember 2010 av cuadro

[masb]

Vi akselererer en vogn med massen 8 kg over en strekning AB oppover et skråplan. Ved B slipper vi vogna. Vogna har da farten 6 m/s.

 

a. Hvor langt oppover skråplanet, regnet fra B, kan vogna nå når vi ser bort fra friksjon?

 

Jeg tenkte man kunne bruke v^2-v0^2=2as men får feil svar. kan noen hjelpe?

 

Får du feil svar? Hva er fasiten?

 

Synes det er rart at massen til vogna er oppgitt. For hvis vi ser bortifra friksjon er det bare gravitasjonen som vil gjøre at arbeid på vogna etter at du slipper den, og gravitasjonen vil få vogna til å akselerere med -9,81 m/s^2

 

v=0

Vo=6

a= -9,81

s=?

 

-Vo^2/2a = s

 

s= 1,83 m

 

Men hvis dette ikke stemmer så vet ikke jeg.

 

Jepp, fikk samme svar, men fasiten sier 3,1m

 

Det er avstanden fra B oppgaven spør om, ikke fra "bakken". Enkel trigonometri er alt som trengs tilslutt.

Endret 26. desember 2010 av masb

[sneipen92]

Det er avstanden fra B oppgaven spør om, ikke fra "bakken". Enkel trigonometri er alt som trengs tilslutt.

 

 

Kan du utdype litt? Ble interessert?

[Frittfram]

Vi akselererer en vogn med massen 8 kg over en strekning AB oppover et skråplan. Ved B slipper vi vogna. Vogna har da farten 6 m/s.

 

a. Hvor langt oppover skråplanet, regnet fra B, kan vogna nå når vi ser bort fra friksjon?

 

Jeg tenkte man kunne bruke v^2-v0^2=2as men får feil svar. kan noen hjelpe?

Er det ikke oppgitt noen vinkel på skråplanet?

[masb]

Den utregningen du gjør gir den vertikale avstanden fra B og til en horisontal linje fra sluttpunktet fordi energien er bevart. Det blir med andre ord som å kaste en ball loddrett opp i lufta. Altså blir denne avstanden en katet i en rett trekant med samme vinkler som skråplanet danner med bakken. Dermed kan vi bruke sinus-verdiene sammen med kateten og finne hypotenusen som blir avstanden fra B. Nå klarer du det nok selv

 

Edit: (Avstander er oppgitt)

Endret 26. desember 2010 av masb

[hoyre]

Hei! Jeg lurer på en fysikkoppgave:

 

Når bølger kommer inn mot en strand, blir farten mindre samtidig som bølgetoppene kommer nærmere hverandre. Forklar det.

 

På forhånd takk!

[fomlen]

Hei

 

Hvis noen lurte så fant jeg ut at akselerasjonen selfølgelig ikke er -9,81.

 

F=ma og F=Gp

 

a=Gp/m og da fikk jeg riktig svar

[Loff1]

 

Hvorfor vil ikke elektronene i ballongen bevege seg over til veggen?

[Simen1]

Ballong-gummi er et ikkeledende materiale. Ladningene vil "sitte fast" rundt om kring på ballongen og klarer ikke å bevege seg nærmere veggen selv om de føler trekkkraft. Det er derfor hele ballongen blir trukket mot veggen og den blir sittende fast der.

 

Hadde ballong-gummien vært ledende ville ballongen ramlet rett ned i det øyeblikket den traff veggen og ble utladet.

[Loff1]

Takk for svar. Men hvorfor vil den ikke feste seg til en vegg av metall?

[Simen1]

Vil den ikke? Jeg har aldri testet og kan ikke skjønne hvorfor den ikke ville festet seg til en metallvegg. Jeg tror noen andre må hjelpe deg videre der.