Den store fysikkassistansetråden

[hydrafucaz]

 

Regn med bevart energi.

 

hvordan gjør jeg det når jeg ikke har massen til bilen?

[hli]

 

Regn med bevart energi.

 

hvordan gjør jeg det når jeg ikke har massen til bilen?

Sett opp uttrykket, så vil du se at massen er irrelevant

[Kapli]

Kan noen lede meg i riktig retning?

 

En ladd bordtennisball henger i en tynn nylontråd mellom to store metallplater. Når spenningen mellom platene er 9,8 kV, henger ballen slik figuren viser. Ballen har masse 2,5g. Finn ladningen på ballen.

 

Endret 13. desember 2010 av Kapli

[Simen1]

Du har en rettvinklet trekant der. Komponenten av snortrekket Fy er kun et resultat av tyngden. Komponenten Fx er kun et resultat av et elektrostatiske feltet. Lengden av komponentene, ~120 cm og 6,5 cm viser størrelseforholdet mellom de to kreftene. Du bruker med andre ord snortrekkets tyngdekomponent til å regne ut den elektrostatiske kraften på ballen.

 

Platene er store. Det betyr at du kan betrakte det elektrostatiske feltet som uniformt. Du vet kraften og feltstyrken og da skal det være ganske rett frem å regne ut ladningen.

[Kapli]

Ok så jeg satt opp ligningen

q = mgd / U hvor q er ladningen, m er massen, g er 9.8, d er avstanden mellom platene og U er spenningen. Jeg fikk feil svar. Hva gjorde jeg galt?

[Simen1]

Massen ganger g er snordrag-komponenten Fy. Du må bytte ut m*g med snordrag-komponenten Fx. Den finner du ut i fra trekanten jeg skrev om. Du har hypotenus (1,2m) og en katet, k1 (6,5 cm) og da finner du den siste kateten, k2 med Pytagoras. Fy er proporsjonal med K2, mens Fx er proporsjonal med k1.

[Kapli]

Huff, jeg er helt ute av dette ahahaha

Med pytagoras fant jeg at k2 er like stor som hypotenusen, altså 1,2m. Fy er mg som er 0,025. Jeg tenkte hvis at jeg deler k2 med Fy og ganger k1 med det tallet så bør jeg få Fx. Jeg tok da dette tallet og satt det inn i den forrige ligningen, fikk fortsatt feil. Sikkert gjort noe utrolig dumt her, jeg er helt ute av det akkurat nå.

 

Edit: Fant ut at proposjonaliteten finner jeg ved å dele Fy med k1, deretter gange k1 med det tallet.

 

Tusen hjertelig

Endret 13. desember 2010 av Kapli

[ole_marius]

En kloss med masse 1kg glir på en friksjonsfri isflate med farten 5,39 m/s. Klossen gir over en islagt kul på isflaten. Vi betrakter kulen som en del av en sirkel med radius 3 meter. Høydeforskjellen mellom den horisontale flaten og toppen av kulen er 1,02 meter.

 

Regn ut kraften fra underlaget på klossen når den er på toppen av kulen.

 

Av hva jeg antyder skal man bruke energibevaringen E_k1=E_p+E_k2 for å finne farten på toppen av kulen.

meg V= 4,36 m/s på toppen av kulen

 

 

For ikke til å lage ordentlig koder for mattematikk,

 

 

Deretter bruker jeg;

 

ΣF=M

G-N= M* \frac{V²}{R}

N=M(g- \frac{V²}{R})

N= 3,47 N

 

Derimot skal svaret bli 6,79 N

 

Noen som ser hva jeg gjør feil?

 

 

 

 

Edit: Holder på å fikse kodeboksene...

Endret 15. desember 2010 av ole_marius

[Jaffe]

Du har regnet ut farten på toppen feil. Tastefeil?

[ole_marius]

Ja, nå ble det riktig..

 

Må bare beklage all den klussen med kodeboksene..

[Jaffe]

Ja, nå ble det riktig..

 

Må bare beklage all den klussen med kodeboksene..

 

Er en fin innføring i LaTex på forumet her.

[ole_marius]

Prøvde å følge den, skal sette meg inn i den senere. Akkurat nå må jeg bare få regnet meg igjennom et par kapitler til en juleprøve jeg har på fredag..

[Gjest]

Ytre krefter påvirker en gjenstand som beveger seg rettlinjet slik at farten y er tilnærmet gitt ved funksjonen y(x) = 200 * e^(0,25x), der y er målt i m(s og x er målt i sekunder. Finn momentanakselerasjonen når x = 3. Sammenlikn denne med gjennomsnittsakselerasjonen i tidsintervallet fra x1 = 2 til x2 = 4. Kommenter resultatet.

 

Vi har altså fartsfunksjonen. Tenkte jeg skulle derivere for å sette inn x, men står jo ikke hva e er for noe. I fasiten står det at y'(x) = 50 * e^(0,25x).

 

Jeg får at den deriverte er 50x * e^(-0,75x). Hva er gale?

 

 

EDIT: Denne oppgaven også:

 

En vinduspusser står i en kurv som henger på utsiden av en bygning. Kurven har massen 65 kg. Se bort fra massen av tauet. Vinduspusseren drar i tauet slik at kurven med vinduspusseren en kort tid får akselerasjonen 0,75 m/s^2 oppover. Hvor stor kraft drar vinduspusseren i tauet med?

 

Svaret her blir 0,43 kN, jeg får 0,86 kN. Hva går gale?

Endret 18. desember 2010 av Gjest

[Torbjørn T.]

e^x er eksponentialfunksjonen, og den deriverte av e^x er e^x.

 

Du har omtrent brukt regelen for derivering av ein variabel (x) opphøgd i ein konstant, medan eksponentialfunksjonen er ein konstant (e) opphøgd i ein variabel (x), og då gjeld ikkje den regelen.

Endret 18. desember 2010 av Torbjørn T.

[Shushi]

 

En vinduspusser står i en kurv som henger på utsiden av en bygning. Kurven har massen 65 kg. Se bort fra massen av tauet. Vinduspusseren drar i tauet slik at kurven med vinduspusseren en kort tid får akselerasjonen 0,75 m/s^2 oppover. Hvor stor kraft drar vinduspusseren i tauet med?

 

Svaret her blir 0,43 kN, jeg får 0,86 kN. Hva går gale?

 

all kraft har en mostatt rettet motkraft.. altså vinduspusseren må kun dra i tauet kun med halve styrken han egentlig skulle.

Endret 18. desember 2010 av Shushi

[Gjest]

Takker. Da ble det litt lettere å forstå.

 

Enda en oppgave: Et vassdrag får tilsig av vann fra et område på 3000 km^2. Vassdraget er utbygget med et elverk som utnytter en fallhøyde på 80m. Vi går ut fra at 25% av all nedbøren som faller i vassdragets nedslagsfelt, kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon. Hvor stor blir elverkets gjennomsnittseffekt når årsnedbøren er 900 mm?

 

Jeg tenker:

 

3000 * 10^3 m^2 * 0,9m = 2,7 * 10^6 m^3 = 2,7*10^6 kg vatn. Årsproduksjon av energi blir da mgh * 0,25 = (2,7*10^6)*9,81*80*0,25 = 5,2974 * 10^11. Deler så med 365 dager, 24 timer, 60 minutt og 60 sekund og får 16,8 kW. Svaret blir 16,8 MW.

 

Hva går gale?

[hli]

3000km^2=3000*(10^3m)^2=3000*10^6m^2

[Abnormaxie]

Heisann! Skulle gjerne hatt hjelp med en oppgave her, har prøve imorgen. Er om kraft og bevegelse.

 

En bordtennisball faller fra en høy bygning og når det vi kaller terminalfarten sin. Da er akselerasjonen lik null. Så tenker vi oss at vi kaster den samme ballen rett oppover med en fart som er større enn terminalfarten. I det øyeblikket ballen på veg oppover har fart lik terminalfarten, er verdien av akselerasjonen til ballen

1) 0

2) mindre enn g

3) lik g

4) større enn g

 

Jeg har fasitsvaret, vet ikke om dere vil ha det. Skjønner bare ikke hvorfor det er det som er rett.

 

På forhånd takk!

Endret 19. desember 2010 av SuperadreMalin

[Simen1]

I det første tilfellet der ballen har terminalfarten nedover så er massen ganger tyngdens aksellerasjon (nedover) lik kraften oppover fra luftmotstanden. Kraft = motkraft. I det motsatte tilfellet har ballen ved samme hastighet (som ikke lengre kan kalles terminalfart), også to krefter: m*a fra gravitasjonen rettet nedover og en kraft fra luftmotstanden fra den gitte hastigheten. Sistnevnte kraft vet vi fra første tilfelle er like stor som 1g*m, men denne gangen er den rettet nedover (i begge tilfeller mot fartsreninga). Dermed blir den totale aksellerasonen = 2g.

[Gjest]

Vi skal bestemme den spesifikke fordampningsvarmen for en væske. Væsken er i et kar som står på en vekt. I væsken er det et varmeelement som får væsken til å koke. Med vekten får vi målt hvor mye væske som fordamper under kokingen. Varmetapet er nokså stort i et slik forsøk. Når varmeelementet er innstilt på 40W, fordamper 1,5g/min. Når varmeelementet er innstilt på 75W, fordamper det 4g/min. Finn den spesifikke fordampningsvarmen for væsken sammen med varmetapseffekten.

 

Står helt fast. Kom forsåvidt frem til fordampningsvarmen for de to for seg selv, men vet ikke hvordan jeg skal sette dem sammen for å finne varmetapseffekt og den endelige fordampningsvarmen... Halvdags i morgen, om dere har noen idé så setter jeg stor pris på det.