Den store fysikkassistansetråden

[JarlG]

Hei!

 

Har prøve i stråling i morgen, og bokas forklaring i sammenheng med emisjonspekter, er faktisk ikke (for meg, da) adekvat til å besvare sitt eget spørsmål;

 

"Diskuter hvordan vi kan se alle linjene samtidig når vi vet at linjene oppstår når det ene elektronet hopper til et lavere nivå"

Er det en direkte relasjon mellom: emisjon og antall linjer? Altså, ett eksitert elektron produserer én linje i emisjonspekteret? Jeg tenker da at kanskje et elektron, i emisjonprosessen, hopper innom flere energinivåer på veien ned til "ground level" og emiterer derfor totalt flere fotoner -> flere linjer ifra én emisjonprosess. Eller hopper kanskje elektronet alltid helt ned til "ground level" med én gang, og antall linjer blir derfor proporsjonalt med antall eksiterte elektroner (hvis vi ser bort ifra flere fotoner med samme bølgelengde)? I så fall ville svaret være at prosessene skjer så fort at vi ikke kan skille tidsrommene. Men så vet ikke jeg om dette er tilfellet.

Enkelt: kan vi få flere linjer i et emisjonspekter, med bare ett eksitert elektron?

Takk!

[Simen1]

Væske er et medium som har lettere for å absorbere varme, ergo vil du oppleve at saus eller fyll er varmere enn deig.

 

Dette gjelder spesielt om du varmer maten i mikrobølge-ovn. Kan du forklare hvorfor?

Mikrobølgeovner varmer bare opp vannmolekylene i maten, tror jeg.

Akkurat! Eller, mer eller mindre.

 

Mikrobølgeovnen sender nettopp ut mikrobølger for å varme opp maten. Mikrobølger er ikke så ufattelig høy energi at den varmer opp faste stoffer som kjeramikk, stein eller metall. Derimot kan mikrobølgene fint varme opp lette væsker som vann, melk, saus osv. Det er noe samme prinsippet som foregår når du plasserer mat i en stekeovn: Her er det dog stekeovnen selv som varmer seg opp, og alt inni vil til slutt bli varmet opp (dette vil forresten også skje i en mikrobølgeovn, det tar bare ufattelig lang tid). Det er likevel fortsatt slik at lettere væsker som vann, melk, saus osv blir varmet først opp!

Beklager, men ressonementet er på bærtur.

 

Mikrobølger har en frekvens (2,45 GHz om jeg husker riktig) som er tunet for å treffe resonansfrekvensen til vannmolekylet H2O. Oksygen og hydrogen er forbundet med hverandee med en viss "fjærkraft". Det gjør at de har en egenresonans. Egenresonansen ligger på 2,45 GHz. Dette får vannet til å ta i mot mer av strålingen (EM-vibrasjonene) enn andre stoffer. Det betyr ikke at andre stoffer over hodet ikke lar seg varme i mikrobølgeovnen, men at det tar lengre tid. Fett har noen plasser i molekylet samme resonansfrekvens som vann. Det gjør at fett også varmes ganske effektivt i mikrobølgeovn.

 

Stein og keramikk har ganske annerledes molekyler og tar dermed ikke i mot strålingen på samme måte. De blir transparente eller reflekterende for mikrobølger med den frekvensen.

 

Vann har høyere varmekapasitet enn stein og keramikk. Varmeledningsevnen er ikke helt sammenlignbar på grunn av omrøring i vannet og null omrøring i stein. Is har derimot en ganske sammenlignbar varmeledningsevne som stein og keramikk.

 

Ressonementet ditt med vann, melk og saus holder ikke stikk. Det har ingenting å gjøre med at disse er flytende. Grunnen er at de inneholder mye vann. Prøv med en agurk eller tomat så skal du se.

[Kubjelle]

Beklager, men ressonementet er på bærtur.

 

Mikrobølger har en frekvens (2,45 GHz om jeg husker riktig) som er tunet for å treffe resonansfrekvensen til vannmolekylet H2O. Oksygen og hydrogen er forbundet med hverandee med en viss "fjærkraft". Det gjør at de har en egenresonans. Egenresonansen ligger på 2,45 GHz. Dette får vannet til å ta i mot mer av strålingen (EM-vibrasjonene) enn andre stoffer. Det betyr ikke at andre stoffer over hodet ikke lar seg varme i mikrobølgeovnen, men at det tar lengre tid. Fett har noen plasser i molekylet samme resonansfrekvens som vann. Det gjør at fett også varmes ganske effektivt i mikrobølgeovn.

 

Stein og keramikk har ganske annerledes molekyler og tar dermed ikke i mot strålingen på samme måte. De blir transparente eller reflekterende for mikrobølger med den frekvensen.

 

Vann har høyere varmekapasitet enn stein og keramikk. Varmeledningsevnen er ikke helt sammenlignbar på grunn av omrøring i vannet og null omrøring i stein. Is har derimot en ganske sammenlignbar varmeledningsevne som stein og keramikk.

 

Ressonementet ditt med vann, melk og saus holder ikke stikk. Det har ingenting å gjøre med at disse er flytende. Grunnen er at de inneholder mye vann. Prøv med en agurk eller tomat så skal du se.

Beklager, men du er på bærtur.

 

Det har ingenting med resonansfrekvens å gjøre. Måten en mikrobølgeovn fungerer er at det oppstår et varierende elektrisk felt. (Fra mikrobølgene) Dette vil få polare molekyler til å få et moment, da også kinetisk energi som blir overført til varme. Kort forklart.

 

Det som bestemmer om hvor godt et stoff varmes opp i mikrobølgeovnen er om det har polare molekyler og om disse er frie til å rotere. Har de ikke polaritet vil de ikke få et moment og det vil ikke bli noen økning i temperatur. Selvfølgelig spiller varmekapasitet og termisk konduktivitet, men det er ganske intuitivt.

 

Les her om du er mer interessert.

[Stine_K]

Hei!

Vi har et prosjekt på skolen om termofysikk der vi skal "finne ut" feks hvorfor båter flyter, hvorfor man kan gå på glødende kull osv. Temaet er ganske fritt, så lenge det handler om Termofysikk og ikke er for vanskelig for Fysikk 1 elever. Er det noen som har forslag til noen litt morsomme ting vi kan finne ut?

[Imaginary]

Hva med å finne ut hvordan et kjøleskap virker?

[Arriba]

Hei!

 

Har prøve i stråling i morgen, og bokas forklaring i sammenheng med emisjonspekter, er faktisk ikke (for meg, da) adekvat til å besvare sitt eget spørsmål;

 

"Diskuter hvordan vi kan se alle linjene samtidig når vi vet at linjene oppstår når det ene elektronet hopper til et lavere nivå"

Er det en direkte relasjon mellom: emisjon og antall linjer? Altså, ett eksitert elektron produserer én linje i emisjonspekteret? Jeg tenker da at kanskje et elektron, i emisjonprosessen, hopper innom flere energinivåer på veien ned til "ground level" og emiterer derfor totalt flere fotoner -> flere linjer ifra én emisjonprosess. Eller hopper kanskje elektronet alltid helt ned til "ground level" med én gang, og antall linjer blir derfor proporsjonalt med antall eksiterte elektroner (hvis vi ser bort ifra flere fotoner med samme bølgelengde)? I så fall ville svaret være at prosessene skjer så fort at vi ikke kan skille tidsrommene. Men så vet ikke jeg om dette er tilfellet.

Enkelt: kan vi få flere linjer i et emisjonspekter, med bare ett eksitert elektron?

Takk!

 

 

Ja, du kan få emitert flere fotoner fra ett eksitert elektron. Det kan skje ved at et elektron, hvis grunnivå er i E1, feks blir eksitert til E4 og deretter går innom E2 på vei tilbake. Du vil imidlertid aldri få et kontinuerlig spekter basert på et grunnstoff, derav hvert enkelt grunstoffs emisjonsspekter.

[JarlG]

Hei!

 

Har prøve i stråling i morgen, og bokas forklaring i sammenheng med emisjonspekter, er faktisk ikke (for meg, da) adekvat til å besvare sitt eget spørsmål;

 

"Diskuter hvordan vi kan se alle linjene samtidig når vi vet at linjene oppstår når det ene elektronet hopper til et lavere nivå"

 

Er det en direkte relasjon mellom: emisjon og antall linjer? Altså, ett eksitert elektron produserer én linje i emisjonspekteret? Jeg tenker da at kanskje et elektron, i emisjonprosessen, hopper innom flere energinivåer på veien ned til "ground level" og emiterer derfor totalt flere fotoner -> flere linjer ifra én emisjonprosess. Eller hopper kanskje elektronet alltid helt ned til "ground level" med én gang, og antall linjer blir derfor proporsjonalt med antall eksiterte elektroner (hvis vi ser bort ifra flere fotoner med samme bølgelengde)? I så fall ville svaret være at prosessene skjer så fort at vi ikke kan skille tidsrommene. Men så vet ikke jeg om dette er tilfellet.

Enkelt: kan vi få flere linjer i et emisjonspekter, med bare ett eksitert elektron?

Takk!

 

 

Ja, du kan få emitert flere fotoner fra ett eksitert elektron. Det kan skje ved at et elektron, hvis grunnivå er i E1, feks blir eksitert til E4 og deretter går innom E2 på vei tilbake. Du vil imidlertid aldri få et kontinuerlig spekter basert på et grunnstoff, derav hvert enkelt grunstoffs emisjonsspekter.

 

Takk for svar! Latterlig at boka ikke nevner dette, og antyder heller at "det skjer så fort".

[cuadro]

Nå må dere gi dere, Kubjelle og Simen1, ingen er på bærtur og dere har nettopp kun valgt ulike dybder å se stoffet på.

 

Når man besvarer et spørsmål som er skolerelatert så kan det være godt å tenke på en pedagogisk hensikt. Det er forresten en tendens at svært mange væsker har egenressonans nært den til rent vann. Vann som vanlig blir tappet fra springen er heller ikke rent vann, ei heller det i agurken. Ingen av disse har en egenressonans lik den du nevner, men tett opp i den. Det samme har også plasma, smeltet stearin, smeltet glykogen - og mange andre sukkerarter og slektninger av de - samt en drøss syrer og baser (smeltet, men selvfølgelig også i blanding med vann).

 

Det gjelder å presentere stoffet på den måten det har størst relevans, eller å introdusere det i den rekkefølgen det har størst betydning eller er mest gjenkjennelig. Å si at vi her da stort sett snakker om væsker er overhodet ikke galt. Årsaken er først og fremst stoffets form.

Endret 8. desember 2010 av cuadro

[masb]

Ekvipotensialflater?

[Frexxia]

Ekvipotensialflater?

Skal dette være et spørsmål?

 

En ekvipotensialflate er en flate med konstant potensial.

[masb]

Og mens du er i gang: Hvordan vil du definere elektrisk potensiale? og hvordan kommer en frem til at potensialforskjell = spenning?

[Frexxia]

Det elektriske potensialet er definert slik at . Svaret på det andre spørsmålet er at det er bare to navn for samme sak.

[Imaginary]

Potensialforskjell blir vel som oftest benyttet når det er snakk om felter, mens spenning er mer brukt som begrep i kretser, men det betyr altså det samme.

[Kubjelle]

Nå må dere gi dere, Kubjelle og Simen1, ingen er på bærtur og dere har nettopp kun valgt ulike dybder å se stoffet på.

 

Når man besvarer et spørsmål som er skolerelatert så kan det være godt å tenke på en pedagogisk hensikt. Det er forresten en tendens at svært mange væsker har egenressonans nært den til rent vann. Vann som vanlig blir tappet fra springen er heller ikke rent vann, ei heller det i agurken. Ingen av disse har en egenressonans lik den du nevner, men tett opp i den. Det samme har også plasma, smeltet stearin, smeltet glykogen - og mange andre sukkerarter og slektninger av de - samt en drøss syrer og baser (smeltet, men selvfølgelig også i blanding med vann).

 

Det gjelder å presentere stoffet på den måten det har størst relevans, eller å introdusere det i den rekkefølgen det har størst betydning eller er mest gjenkjennelig. Å si at vi her da stort sett snakker om væsker er overhodet ikke galt. Årsaken er først og fremst stoffets form.

Sorry borry, du er faktisk helt på bærtur.

 

Det er ikke ulike dybder å se stoffet på. Forklaringene er faktisk fundamentalt forskjellige. Det har ingenting med hvordan frekvensen til vannmolekylet vibrerer den er faktisk mye høyere enn 2.45 GHz(20GHz). 2.45GHz er ikke valgt av på grunn av at man trenger akkurat den frekvensen, alt som skal til er et vekslende elektrisk felt.

 

Jeg er av den oppfatning at det som er rett er det som er mest pedagogisk! Forøvrig er jeg enig at jeg kan være mer pedagogisk, men det blir for omfattende å gå veldig nøye inn i stoffet, derfor linker jeg ofte til kilder hvis folk lurer på noe mer. Evt. så får de spørre hvis det er noe de ikke skjønner.

 

http://www.howeverythingworks.org/page1.php?QNum=1456

 

Edit: Ser at det har sneket seg inn en feil, frekvensen til bølgene brukt i en mikrobølgeovn er 2.45GHz IKKE 4.5GHz

Endret 9. desember 2010 av Kubjelle

[cuadro]

Jeg er av den oppfatning at det som er rett er det som er mest pedagogisk!

 

For mitt eget omsyn er jeg helt enig med deg! Det triste er å stadig bli statistisk motbevist på dette. Ellers er det alltid en god ting å vise kilder, ja.

 

Det er ikke ulike dybder å se stoffet på. Forklaringene er faktisk fundamentalt forskjellige. Det har ingenting med hvordan frekvensen til vannmolekylet vibrerer den er faktisk mye høyere enn 4.5 GHz(20GHz). 4.5GHz er ikke valgt av på grunn av at man trenger akkurat den frekvensen, alt som skal til er et vekslende elektrisk felt.

 

Å si at det har ingenting med frekvensen å gjøre blir nok litt galt. Helt sant, så trenger man ikke resonnans, men det er "alltid" hjelp i det. Å si at alt som trengs er et vekslende elektrisk felt er nok desverre like upresist som å si at alt som trengs er mikrobølger - som var slik vi begynte. Skal vi gå mer i dybden, så burde vi forklare det allmenne utifra fagstoffet, eller i det minste forklare hvorfor det allmenne er galt.

Endret 9. desember 2010 av cuadro

[Kubjelle]

Vil faktisk si at det er rett å si at egenfrekvens har ingenting å gjøre med det hvordan en microbølgeovn fungerer. Hva er det som er interessant å vite? Konseptet bak hvordan mikrobølgeovner fungerer? Som støttes opp av pensumlitteratur, industri og vitenskap? Eller obskure vitenskapelige fenomen som kanskje bidrar i neglisjerbar grad?

 

Å si at alt som trengs er et vekslende elektrisk felt er nok desverre like upresist som å si at alt som trengs er mikrobølger - som var slik vi begynte.

Syns ikke dette er rettferdig kritikk. Tanken bak setningen som du refererer til var å poengetere at frekvensen ikke var valgt spesielt fordi gir resonans i vannmolekylene, eneste grunnen er at elektromagnetisk stråling gir et varierende elektrisk felt. Noe jeg mente jeg fikk fram. Dessuten har jeg tideligere i tråden forklart (kort) om hva konseptet går ut på og linket til wikipedia for mer informasjon.

 

Skal vi gå mer i dybden, så burde vi forklare det allmenne utifra fagstoffet, eller i det minste forklare hvorfor det allmenne er galt.

Og mener du at jeg ikke har gjort det?

[hydrafucaz]

hei, har en vg3 oppgave jeg sliter litt med her som sikkert er null stress for dere!

 

den går slik:

en bil har farten 10m/s i det den kjører over en bakketopp. akkurat der går den plutselig tom for bensin. på den andre siden av et lite dalføre er det imidlertid en bensinstasjon. du finner flere opplysninger på figuren. (så er det en tegning av dalføret, bilen står op en 10m høy topp og bensinstasjonen står på en 15m høy topp)

selvom du selvsagt ikke kan det ip raksis, kan du nå se bort fra all friksjon.

 

med hvilken fart ruller bilen inn på bensinstasjonen?

Endret 12. desember 2010 av hydrafucaz

[galskab]

Hva synes dere om pendel-fysikk regnearket mitt?

 

https://spreadsheets.google.com/ccc?key=0Av6hVDuUcED5dHU3TF9ra1FYSWZPdWpmNHZzaGRpWVE&authkey=COiBopkD&hl=en#gid=0

[Merk.]

hei, har en vg3 oppgave jeg sliter litt med her som sikkert er null stress for dere!

 

den går slik:

en bil har farten 10m/s i det den kjører over en bakketopp. akkurat der går den plutselig tom for bensin. på den andre siden av et lite dalføre er det imidlertid en bensinstasjon. du finner flere opplysninger på figuren. (så er det en tegning av dalføret, bilen står op en 10m høy topp og bensinstasjonen står på en 15m høy topp)

selvom du selvsagt ikke kan det ip raksis, kan du nå se bort fra all friksjon.

 

med hvilken fart ruller bilen inn på bensinstasjonen?

 

Regn med bevart energi.

[Frexxia]

Hva synes dere om pendel-fysikk regnearket mitt?

 

https://spreadsheets...pkD&hl=en#gid=0

Vekt er ikke målt i kilogram, og en bør spesifisere at det er snakk om tilsynelatende vekt i et akselerert referansesystem (I bunnen av banen).